Gå til innhold
Hundesonen.no

HJELP !


nette90

Recommended Posts

Jeg har skaffet meg en dalmantiner, skal hente den om en uke. Men nå begynner stefaren min å prate piss... Han sier att dalmantineren blir fort hissig og da må vi avlive den. Han sa også det att hvis hunden knurra en gang til han så skulle han skyte den..! hva skal jeg gjøre!!! jeg har lixom ønsket meg egen dalmantiner i over ti år! også får jeg bare høre sånnt piss om den! Er det sant!? blir de fort hissige?? De som vet mye, kan ittje de sende på mail om åssen dalmantineren er!? må vite det...

:):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatinere blir ikke fortere hissig enn andre hunder.

Dalmatinere er kjent for å være godmodige og bra familiehunder.

Men kan være litt for aktive for de fleste..

Men er egentligt ingenting negativt å si om en dalmatiner.

Utenom at døvhet kan forekomme..

Så tror ikke det blir noe problem med en Dalmatiner.. :)

Har en far som er litt lignende stefaren din. (han liker ikke hunden min)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Dalmanitneren er en nokså egenrådig og bestemt hund, men den er verken hissig eller aggressiv:) det går nok bra skal du se! lykke til og gratulerer med valp! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmanitneren er en nokså egenrådig og bestemt hund, men den er verken hissig eller aggressiv:) det går nok bra skal du se! lykke til og gratulerer med valp! :)

Fleste hunder e egenrådige.. Så vil ikje sei at den hunden e annerledes en andre hunder.. Men er en bra familie hund så lenge den får nok mosjon.

:) Men Gratulerer med ny valp ja.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det heter dalmatiner, ikke dalmantiner :)

En rase som er kjempeflott familiehund, men ganske aktiv. Viktig å stimulere den både fysisk og mentalt, slik at du slipper å få en stresset hund. Den har lett for å få kløe og flass, men det finnes masse produkter du kan tilsette i maten eller rett i pelsen slik at du holder dette i sjakk! Lykke til med valp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en som hadde en ulykke med en dalmatiner her inne og det skjedde det faren din sa .... (avlivinga, ikke skytinga!!)

Det er litt dumt - hadde lyst på en sånn som liten, men det var jo på grunn av 101 dalmatinere :roll:

Tanta til mora mi har en ... så søt, da =D> :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en som hadde en ulykke med en dalmatiner her inne og det skjedde det faren din sa .... (avlivinga, ikke skytinga!!)

Det er litt dumt - hadde lyst på en sånn som liten, men det var jo på grunn av 101 dalmatinere :roll:  

Tanta til mora mi har en ... så søt, da =D>  :)

De motte jo ikke avlive den pga aggresivitet..

Den var bare mer krevende enn det hadde trodd også skulle de

flytte til en leilighet.. (som ikke egner seg til en dalmatiner)

Også klarte de ikke finne nytt hjem til den innen de flyttet.

Eller snakker vi om to forskjellige ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De motte jo ikke avlive den pga aggresivitet..

Den var bare mer krevende enn det hadde trodd også skulle de

flytte til en leilighet.. (som ikke egner seg til en dalmatiner)

Også klarte de ikke finne nytt hjem til den innen de flyttet.

Eller snakker vi om to forskjellige ting?

Nei, ikke aggresivitet, men aktivitet og for mye tid - ja, vi snakker om det samme :):wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skulle si min mening her, uten og tråkke noen på tæerne. Så mener jeg at hvis din stefar har den holdning til hunden før i endda har fått den, synes jeg egentlig ikke dere skulle skaffe dere hund. Når man venterpå og få en ny valp i huset, burde man gå og glede seg og tænke på alle de positive ting som den skal lære og så videre. Men det inntrykket får jeg ikke her. For meg lyder det som om din stefar ikke har lyst på hund.

Ville ventet med og få hund til du er flyttet hjemmefra, så du ikke hele tiden skal gå og tænke på hva din stefar nå synes..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatinere er ikke hissige av deg. Men det trenger MASSE aktivitet! Både mentalt og fysisk!

De er ganske "vimsete" av seg og ikke akkurat verdens beste hunder og lære opp til forskjellige ting.

Men aggressive er de ikke. Men de kan være litt voldsomme.

Men hvorfor i all VERDEN skaffer du deg hund når stefaren din går med slike tanker? Hvis ikke familien din er 100% innstillt på å få hund så vil det aldri gå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burde du ikke lese om rasen og finne ut hvordan den er (være mye hos oppdretter, eller møte andre med denne rasen) før du skaffer deg den!

For meg så virker det som om du ikke kan så alt for mye om rasen og hvordan de oppfører seg...... Noe man må være ganske sikker på før hunden kommer i hus!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...