Gå til innhold
Hundesonen.no

HJELP !


nette90

Recommended Posts

Jeg har skaffet meg en dalmantiner, skal hente den om en uke. Men nå begynner stefaren min å prate piss... Han sier att dalmantineren blir fort hissig og da må vi avlive den. Han sa også det att hvis hunden knurra en gang til han så skulle han skyte den..! hva skal jeg gjøre!!! jeg har lixom ønsket meg egen dalmantiner i over ti år! også får jeg bare høre sånnt piss om den! Er det sant!? blir de fort hissige?? De som vet mye, kan ittje de sende på mail om åssen dalmantineren er!? må vite det...

:):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatinere blir ikke fortere hissig enn andre hunder.

Dalmatinere er kjent for å være godmodige og bra familiehunder.

Men kan være litt for aktive for de fleste..

Men er egentligt ingenting negativt å si om en dalmatiner.

Utenom at døvhet kan forekomme..

Så tror ikke det blir noe problem med en Dalmatiner.. :)

Har en far som er litt lignende stefaren din. (han liker ikke hunden min)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Dalmanitneren er en nokså egenrådig og bestemt hund, men den er verken hissig eller aggressiv:) det går nok bra skal du se! lykke til og gratulerer med valp! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmanitneren er en nokså egenrådig og bestemt hund, men den er verken hissig eller aggressiv:) det går nok bra skal du se! lykke til og gratulerer med valp! :)

Fleste hunder e egenrådige.. Så vil ikje sei at den hunden e annerledes en andre hunder.. Men er en bra familie hund så lenge den får nok mosjon.

:) Men Gratulerer med ny valp ja.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det heter dalmatiner, ikke dalmantiner :)

En rase som er kjempeflott familiehund, men ganske aktiv. Viktig å stimulere den både fysisk og mentalt, slik at du slipper å få en stresset hund. Den har lett for å få kløe og flass, men det finnes masse produkter du kan tilsette i maten eller rett i pelsen slik at du holder dette i sjakk! Lykke til med valp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en som hadde en ulykke med en dalmatiner her inne og det skjedde det faren din sa .... (avlivinga, ikke skytinga!!)

Det er litt dumt - hadde lyst på en sånn som liten, men det var jo på grunn av 101 dalmatinere :roll:

Tanta til mora mi har en ... så søt, da =D> :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en som hadde en ulykke med en dalmatiner her inne og det skjedde det faren din sa .... (avlivinga, ikke skytinga!!)

Det er litt dumt - hadde lyst på en sånn som liten, men det var jo på grunn av 101 dalmatinere :roll:  

Tanta til mora mi har en ... så søt, da =D>  :)

De motte jo ikke avlive den pga aggresivitet..

Den var bare mer krevende enn det hadde trodd også skulle de

flytte til en leilighet.. (som ikke egner seg til en dalmatiner)

Også klarte de ikke finne nytt hjem til den innen de flyttet.

Eller snakker vi om to forskjellige ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De motte jo ikke avlive den pga aggresivitet..

Den var bare mer krevende enn det hadde trodd også skulle de

flytte til en leilighet.. (som ikke egner seg til en dalmatiner)

Også klarte de ikke finne nytt hjem til den innen de flyttet.

Eller snakker vi om to forskjellige ting?

Nei, ikke aggresivitet, men aktivitet og for mye tid - ja, vi snakker om det samme :):wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skulle si min mening her, uten og tråkke noen på tæerne. Så mener jeg at hvis din stefar har den holdning til hunden før i endda har fått den, synes jeg egentlig ikke dere skulle skaffe dere hund. Når man venterpå og få en ny valp i huset, burde man gå og glede seg og tænke på alle de positive ting som den skal lære og så videre. Men det inntrykket får jeg ikke her. For meg lyder det som om din stefar ikke har lyst på hund.

Ville ventet med og få hund til du er flyttet hjemmefra, så du ikke hele tiden skal gå og tænke på hva din stefar nå synes..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatinere er ikke hissige av deg. Men det trenger MASSE aktivitet! Både mentalt og fysisk!

De er ganske "vimsete" av seg og ikke akkurat verdens beste hunder og lære opp til forskjellige ting.

Men aggressive er de ikke. Men de kan være litt voldsomme.

Men hvorfor i all VERDEN skaffer du deg hund når stefaren din går med slike tanker? Hvis ikke familien din er 100% innstillt på å få hund så vil det aldri gå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burde du ikke lese om rasen og finne ut hvordan den er (være mye hos oppdretter, eller møte andre med denne rasen) før du skaffer deg den!

For meg så virker det som om du ikke kan så alt for mye om rasen og hvordan de oppfører seg...... Noe man må være ganske sikker på før hunden kommer i hus!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...