Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppvåkning etter narkose


Vala

Recommended Posts

Ja, jeg er kanskje littegrann hønemor her. Men Sofus har vært i narkose idag, og er mega sløv. Tidligere trodde jeg at han hadde sovnet helt inn på sofaen, måtte riste øynene opp på ham! Har snakket med veterinær (en super sådann) og hun har beroliget meg. Men dog, jeg er uansett hysterisk av vane og er dermed meget stresset!

Han fikk "gass narkose" i motsetning til "dop-narkose", hihi.. jeg vet ikke helt forskjellen bortsett fra at med gass varianten, så skal de våkne kjapt til. Bortsett fra Sofus da, han har såpass lite fett å gå på så dermed tar det lengre tid. Men jeg er som sagt uansett stresset nå..

Har fått beskjed om å lufte ham en gang i timen (for å få blodomløpet igang) og prøve å få aktivisert ham litt inne... Det siste er utrolig vanskelig. Han prøver å stikke av for å få lagt seg til å sove nemlig... Dessuten, back to småbarnslivet, jeg må vekke ham i løpet av natten også.. Dette skal bli en heftig natt! Lurer på om jeg rett og slett skal gå rundt eller noe (altså, ikke sove..).

Nei, dette var slettes ikke en morsom opplevelse. Bortsett fra utrolig bra med en slik oppfølging av en vet da!

Håper dere kan berolige meg enda mer! Eller ikke, like greit å få vite alt dere vet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fibi var sløv i et døgn og snål i ett til etter narkosen, da hun ble HD røntget. Men hun fikk jo sånn oppvåkningssprøyte og sjanglet ut i bilen selv. Fikk ikke noe beskjed om å vekke eller aktivisere henne, så hun sov til neste dag, bortsett fra en tissetur i hagen. Hun var helt fjern og rar hele dagen etter også, så noe trening (hvis det er det dyrlegen mente med aktivisering) hadde vært rimelig bortkastet. Tror nok hunder reagerer veldig forskjellig på narkose. Det vil helst gå bra! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund har vært i narkose flere ganger. Da fikk hun sprøyte og sovna inn. Vi lot henne ligg et varmt sted, med pledd på, og så gjorde hunden som den ville. Hunden prøvde å stå og sånn innimellom, men vanglet bare så mye at hun for det meste bare sov. Så vi lar henne bare sove, og når hun har bidd sterk nok så går vi en tissetur ut. (husket første gangen hun var i narkose, så fikk vi tilfeldig besøk av noen, og hun ble så glad at hun tvang seg opp og vanglet bortover gulvet mens hun tisset. huff, stakkars lita. ikke så lett. Så er jo anbefalt at det er rolig for hunden)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fibi var sløv i et døgn og snål i ett til etter narkosen, da hun ble HD røntget. Men hun fikk jo sånn oppvåkningssprøyte og sjanglet ut i bilen selv. Fikk ikke noe beskjed om å vekke eller aktivisere henne, så hun sov til neste dag, bortsett fra en tissetur i hagen. Hun var helt fjern og rar hele dagen etter også, så noe trening (hvis det er det dyrlegen mente med aktivisering) hadde vært rimelig bortkastet. Tror nok hunder reagerer veldig forskjellig på narkose. Det vil helst gå bra! :(

Hehe, nei, hun mener ikke noe trening. Mer litt aktivisering slik at han ikke sovner helt inn igjen. Men nå har jeg "plaget" vet enda en gang, og blitt beroliget enda en gang. Jeg lovet til og med å ta meg et glass rødvin eller noe, slik at jeg slapper litt mer av (antatt virkning..). Men Sofus er jo litt mer kvikk, men altså, jeg er jo en hønemor.

Dette er jo helt forskjellig enn hva jeg er vant med fra tidligere katter og nåværende. De kviknet mye kjappere til! Men, men.. vi er alle forskjellig.

Min hund har vært i narkose flere ganger. Da fikk hun sprøyte og sovna inn. Vi lot henne ligg et varmt sted, med pledd på, og så gjorde hunden som den ville. Hunden prøvde å stå og sånn innimellom, men vanglet bare så mye at hun for det meste bare sov. Så vi lar henne bare sove, og når hun har bidd sterk nok så går vi en tissetur ut. (husket første gangen hun var i narkose, så fikk vi tilfeldig besøk av noen, og hun ble så glad at hun tvang seg opp og vanglet bortover gulvet mens hun tisset. huff, stakkars lita. ikke så lett. Så er jo anbefalt at det er rolig for hunden)

Uff, stakkars liten! Ja, der har heldigvis Sofus kontroll (hittil da iaf, bank i bordet). Så alt kommer ut når vi er utendørs, men bare tissing da. Eh, forresten, er det slik at hunder også kan bli "hard i magen" av narkose? Burde jeg gi ham noe lettfordøyelig mat eller? (jada, jeg hørte dere nok, joda, fullstendig hønemor, hehe..)

*Endret av moderator Nina, dobbelpost*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff - det er synd på dem når de er sånn... Men jeg fikk rådet å IKKE gi dem noe mat - når jeg kom hjem med TO dopede småjenter her i januar. Dette fordi at selv om de var relativt oppegående, så var det usikkert om "alt funket" skikkelig inni magen/tarmer for en tid fremover.

Begge mine fikk oppvåkningssprøyte, og den ene var tilnærmet normal etter et par-tre timer. Den andre tisset på seg i bilen hjem, og kunne knapt gå resten av kvelden. Var helt normal dagen etter - heldigvis.

Så ingen tvil om at de reagerer forskjellig!

Men, trøst deg med at i morgen er han sikkert helt "fit for fight" igjen!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har ikke erfaring med hund og narkose, men detblir vel omtrent det samme som hos mennesker. Mennesker skal helst ikke spise så mye samme kvelden, i såfall noe lettfordøyelig. Det siste som "våkner" av narkosen er mage-tarm systemet og man bør ikke spise så mye. Man kan drikke mye. Det er vanlig å bli slått ut av narkosen ett døgns tid. Viktig å prøve å bevege på bena for å unngå blodpropp og at kroppen dovner bort, og det hjelper for å få i gang magen igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille vovs har vært dårlig i flere dager etter bedøvelse på torsdag.

Han har hatt skikkelig diare, og er kjempeslapp.

Her går det i kokt ris for å få systemet i balanse igjen.

Jeg er også hønemor, og ringte veterinæren senere på kvelden på torsdag, OG fredag morgen når jeg så hvor dårlig han var.

Men alle hunder reagerer forskjellig.

Fikk beskjed om at Rocky var ung, hadde lite fett, godt blodomløp (?), og at han dermed antagelig bare reagerte kraftig på narkosen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svar! Sofus er skikkelig i farten i dag, d.v.s. ikke med krage da, han blir skikkelig ynkelig når den er på. Ber om oppmerksomhet. Men så fort den er av (når vi går på tur, ellers er han for kjapp for meg), så er det som om han ikke har vært operert ;-) Lille sleipingen, hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe elstegutten min var gretten som fy og vile være alene i 2-3 timer etter han vokna opp etter narkosen , likte ikke folk og knurra mot de når vi gikk hjem , men etter en god natt søvn var det til det gode gammle igjen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe elstegutten min var gretten som fy og vile være alene i 2-3 timer etter han vokna opp etter narkosen , likte ikke folk og knurra mot de når vi gikk hjem , men etter en god natt søvn var det til det gode gammle igjen

Hehe, sikkert ikke særlig merkelig. Jeg antar at verden ser litt anderledes ut for dem umiddelbart etter at de våkner opp fra narkosen. Kanskje rare farger, eller dobbeltsyn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har motsatt erfaring med gass-anestesi, når LiLi har fått det har hun våknet med en gang nesten, men når hun har fått sprøyte tar det laaang tid. Er nok individuelt :D

Hehe, altså visstnok så er det den vanligste reaksjonen som LiLi fikk. Men siden Sofus ikke har noe særlig fett i forhold til kroppsvekten(mindre enn hva han burde ha), så har det ikke gått like kjapt ut av kroppen som det da ville gjort på LiLi. Det var sånn noenlunde den forklaringen jeg fikk (bortsett fra at jeg sikkert roter litt til med gjenfortellingen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper, en blanding med ok fett, fikk vanlig narkose. Når han ikke fikk oppvåkningssprøyten, gikk det ca et døgn før han var mer eller mindre vanlig. Fikk han antisedasjon, tok det litt kortere tid, men han var sløv den dagen han hadde fått narkosen. Dagen etterpå var han normal. Skjønner godt at du er bekymret, er jo ikke hver dag man ser de så sløve.. heldigvis.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper, en blanding med ok fett, fikk vanlig narkose. Når han ikke fikk oppvåkningssprøyten, gikk det ca et døgn før han var mer eller mindre vanlig. Fikk han antisedasjon, tok det litt kortere tid, men han var sløv den dagen han hadde fått narkosen. Dagen etterpå var han normal. Skjønner godt at du er bekymret, er jo ikke hver dag man ser de så sløve.. heldigvis.. ;)

Hehe, ja, du sier noe. Når en er vant til at pelsen klatrer på veggene, såå skal det gjerne ikke mye til før "hønemor" titter frem i oss ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe - Tror nok at hunden din har en "normal" reaksjon på narkosen. "Normal" fordi at alle dyr reagerer forskjellig (mennesker også, forresten). Zarten her spratt opp etter antisedasjon når han ble operert før påske, gikk fint ut av klinikken og hoppet inn i bilen selv, "rasa" en runde i hagen når vi kom hjem, spratt opp i sofaen og slokna som et lys! Med nesa godt planta i sofaputa.. Og der sov han til kvelden, da drakk han litt, var ute en tur og tissa, før han velta over i senga og sov til morran ;)

Har også sett både katter og hunder våkne av narkose og være drit sure! Ikke veldig hyggelig, for man veit jo at de ikke er helt seg selv.. Kan vel sammenlignes med det å være full? Ei katte jeg hadde, var så grinete etter sterilisering at jeg ikke fikk tatt på henne bodyen, så hun sperra jeg inne på badet og håpa på at hun var blidere dagen etter.. Det var hun ikke.. hehe - Hun hadde i tillegg klart å rive av seg plasteret før hun klatra opp på langskapet, og selvsagt klart å herje såpass at hun blødde, så det var blod på gulv og skap og alt.. Da var jeg sikker på at hun hadde klart å få opp stingene og at alt av tarmer og innvoller ville ligge på utsiden, men heldigvis var alle stingene og kroppsdelene der de skulle.. Og hun var en smule mer håndterbar enn kvelden før, så jeg fikk tvunget på henne bodyen (though love, heter det vel? hehe) før vi dro til veterinærern igjen for å forsikre oss om at alt var greit.. ;)

Har vært i narkose ett par ganger sjøl, første gangen brukte jeg lang tid på å våkne, men når jeg først var oppe, holdt jeg meg våken resten av dagen. Andre gangen våkna jeg kjapt, kom meg hjem og sov det neste døgnet på sofaen.. Så det er nok forskjell fra gang til gang på dyr også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...