Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppvåkning etter narkose


Vala

Recommended Posts

Skrevet

Ja, jeg er kanskje littegrann hønemor her. Men Sofus har vært i narkose idag, og er mega sløv. Tidligere trodde jeg at han hadde sovnet helt inn på sofaen, måtte riste øynene opp på ham! Har snakket med veterinær (en super sådann) og hun har beroliget meg. Men dog, jeg er uansett hysterisk av vane og er dermed meget stresset!

Han fikk "gass narkose" i motsetning til "dop-narkose", hihi.. jeg vet ikke helt forskjellen bortsett fra at med gass varianten, så skal de våkne kjapt til. Bortsett fra Sofus da, han har såpass lite fett å gå på så dermed tar det lengre tid. Men jeg er som sagt uansett stresset nå..

Har fått beskjed om å lufte ham en gang i timen (for å få blodomløpet igang) og prøve å få aktivisert ham litt inne... Det siste er utrolig vanskelig. Han prøver å stikke av for å få lagt seg til å sove nemlig... Dessuten, back to småbarnslivet, jeg må vekke ham i løpet av natten også.. Dette skal bli en heftig natt! Lurer på om jeg rett og slett skal gå rundt eller noe (altså, ikke sove..).

Nei, dette var slettes ikke en morsom opplevelse. Bortsett fra utrolig bra med en slik oppfølging av en vet da!

Håper dere kan berolige meg enda mer! Eller ikke, like greit å få vite alt dere vet!

Skrevet

Fibi var sløv i et døgn og snål i ett til etter narkosen, da hun ble HD røntget. Men hun fikk jo sånn oppvåkningssprøyte og sjanglet ut i bilen selv. Fikk ikke noe beskjed om å vekke eller aktivisere henne, så hun sov til neste dag, bortsett fra en tissetur i hagen. Hun var helt fjern og rar hele dagen etter også, så noe trening (hvis det er det dyrlegen mente med aktivisering) hadde vært rimelig bortkastet. Tror nok hunder reagerer veldig forskjellig på narkose. Det vil helst gå bra! :(

Skrevet

Min hund har vært i narkose flere ganger. Da fikk hun sprøyte og sovna inn. Vi lot henne ligg et varmt sted, med pledd på, og så gjorde hunden som den ville. Hunden prøvde å stå og sånn innimellom, men vanglet bare så mye at hun for det meste bare sov. Så vi lar henne bare sove, og når hun har bidd sterk nok så går vi en tissetur ut. (husket første gangen hun var i narkose, så fikk vi tilfeldig besøk av noen, og hun ble så glad at hun tvang seg opp og vanglet bortover gulvet mens hun tisset. huff, stakkars lita. ikke så lett. Så er jo anbefalt at det er rolig for hunden)

Skrevet

Fibi var sløv i et døgn og snål i ett til etter narkosen, da hun ble HD røntget. Men hun fikk jo sånn oppvåkningssprøyte og sjanglet ut i bilen selv. Fikk ikke noe beskjed om å vekke eller aktivisere henne, så hun sov til neste dag, bortsett fra en tissetur i hagen. Hun var helt fjern og rar hele dagen etter også, så noe trening (hvis det er det dyrlegen mente med aktivisering) hadde vært rimelig bortkastet. Tror nok hunder reagerer veldig forskjellig på narkose. Det vil helst gå bra! :(

Hehe, nei, hun mener ikke noe trening. Mer litt aktivisering slik at han ikke sovner helt inn igjen. Men nå har jeg "plaget" vet enda en gang, og blitt beroliget enda en gang. Jeg lovet til og med å ta meg et glass rødvin eller noe, slik at jeg slapper litt mer av (antatt virkning..). Men Sofus er jo litt mer kvikk, men altså, jeg er jo en hønemor.

Dette er jo helt forskjellig enn hva jeg er vant med fra tidligere katter og nåværende. De kviknet mye kjappere til! Men, men.. vi er alle forskjellig.

Min hund har vært i narkose flere ganger. Da fikk hun sprøyte og sovna inn. Vi lot henne ligg et varmt sted, med pledd på, og så gjorde hunden som den ville. Hunden prøvde å stå og sånn innimellom, men vanglet bare så mye at hun for det meste bare sov. Så vi lar henne bare sove, og når hun har bidd sterk nok så går vi en tissetur ut. (husket første gangen hun var i narkose, så fikk vi tilfeldig besøk av noen, og hun ble så glad at hun tvang seg opp og vanglet bortover gulvet mens hun tisset. huff, stakkars lita. ikke så lett. Så er jo anbefalt at det er rolig for hunden)

Uff, stakkars liten! Ja, der har heldigvis Sofus kontroll (hittil da iaf, bank i bordet). Så alt kommer ut når vi er utendørs, men bare tissing da. Eh, forresten, er det slik at hunder også kan bli "hard i magen" av narkose? Burde jeg gi ham noe lettfordøyelig mat eller? (jada, jeg hørte dere nok, joda, fullstendig hønemor, hehe..)

*Endret av moderator Nina, dobbelpost*

Skrevet

Har ikke hørt noe om foring etter narkose, borstett fra at noen hunder kan bli litt dårlige, kanskje kaste opp. Så du kan jo prøve å fore et måltid om kvelden og se om hunden vil ha. hvis ikke er det bare å vente til neste morgen. Det kommer seg nok. :(

Skrevet

Huff - det er synd på dem når de er sånn... Men jeg fikk rådet å IKKE gi dem noe mat - når jeg kom hjem med TO dopede småjenter her i januar. Dette fordi at selv om de var relativt oppegående, så var det usikkert om "alt funket" skikkelig inni magen/tarmer for en tid fremover.

Begge mine fikk oppvåkningssprøyte, og den ene var tilnærmet normal etter et par-tre timer. Den andre tisset på seg i bilen hjem, og kunne knapt gå resten av kvelden. Var helt normal dagen etter - heldigvis.

Så ingen tvil om at de reagerer forskjellig!

Men, trøst deg med at i morgen er han sikkert helt "fit for fight" igjen!

Susanne

Skrevet

har ikke erfaring med hund og narkose, men detblir vel omtrent det samme som hos mennesker. Mennesker skal helst ikke spise så mye samme kvelden, i såfall noe lettfordøyelig. Det siste som "våkner" av narkosen er mage-tarm systemet og man bør ikke spise så mye. Man kan drikke mye. Det er vanlig å bli slått ut av narkosen ett døgns tid. Viktig å prøve å bevege på bena for å unngå blodpropp og at kroppen dovner bort, og det hjelper for å få i gang magen igjen.

Skrevet

Lille vovs har vært dårlig i flere dager etter bedøvelse på torsdag.

Han har hatt skikkelig diare, og er kjempeslapp.

Her går det i kokt ris for å få systemet i balanse igjen.

Jeg er også hønemor, og ringte veterinæren senere på kvelden på torsdag, OG fredag morgen når jeg så hvor dårlig han var.

Men alle hunder reagerer forskjellig.

Fikk beskjed om at Rocky var ung, hadde lite fett, godt blodomløp (?), og at han dermed antagelig bare reagerte kraftig på narkosen.

Skrevet

Tusen takk for alle svar! Sofus er skikkelig i farten i dag, d.v.s. ikke med krage da, han blir skikkelig ynkelig når den er på. Ber om oppmerksomhet. Men så fort den er av (når vi går på tur, ellers er han for kjapp for meg), så er det som om han ikke har vært operert ;-) Lille sleipingen, hehe...

Skrevet

hehe elstegutten min var gretten som fy og vile være alene i 2-3 timer etter han vokna opp etter narkosen , likte ikke folk og knurra mot de når vi gikk hjem , men etter en god natt søvn var det til det gode gammle igjen

Skrevet

hehe elstegutten min var gretten som fy og vile være alene i 2-3 timer etter han vokna opp etter narkosen , likte ikke folk og knurra mot de når vi gikk hjem , men etter en god natt søvn var det til det gode gammle igjen

Hehe, sikkert ikke særlig merkelig. Jeg antar at verden ser litt anderledes ut for dem umiddelbart etter at de våkner opp fra narkosen. Kanskje rare farger, eller dobbeltsyn?

Skrevet

Jeg har motsatt erfaring med gass-anestesi, når LiLi har fått det har hun våknet med en gang nesten, men når hun har fått sprøyte tar det laaang tid. Er nok individuelt :D

Skrevet

Jeg har motsatt erfaring med gass-anestesi, når LiLi har fått det har hun våknet med en gang nesten, men når hun har fått sprøyte tar det laaang tid. Er nok individuelt :D

Hehe, altså visstnok så er det den vanligste reaksjonen som LiLi fikk. Men siden Sofus ikke har noe særlig fett i forhold til kroppsvekten(mindre enn hva han burde ha), så har det ikke gått like kjapt ut av kroppen som det da ville gjort på LiLi. Det var sånn noenlunde den forklaringen jeg fikk (bortsett fra at jeg sikkert roter litt til med gjenfortellingen).

Skrevet

Casper, en blanding med ok fett, fikk vanlig narkose. Når han ikke fikk oppvåkningssprøyten, gikk det ca et døgn før han var mer eller mindre vanlig. Fikk han antisedasjon, tok det litt kortere tid, men han var sløv den dagen han hadde fått narkosen. Dagen etterpå var han normal. Skjønner godt at du er bekymret, er jo ikke hver dag man ser de så sløve.. heldigvis.. ;)

Skrevet

Casper, en blanding med ok fett, fikk vanlig narkose. Når han ikke fikk oppvåkningssprøyten, gikk det ca et døgn før han var mer eller mindre vanlig. Fikk han antisedasjon, tok det litt kortere tid, men han var sløv den dagen han hadde fått narkosen. Dagen etterpå var han normal. Skjønner godt at du er bekymret, er jo ikke hver dag man ser de så sløve.. heldigvis.. ;)

Hehe, ja, du sier noe. Når en er vant til at pelsen klatrer på veggene, såå skal det gjerne ikke mye til før "hønemor" titter frem i oss ;)

Skrevet

hehe - Tror nok at hunden din har en "normal" reaksjon på narkosen. "Normal" fordi at alle dyr reagerer forskjellig (mennesker også, forresten). Zarten her spratt opp etter antisedasjon når han ble operert før påske, gikk fint ut av klinikken og hoppet inn i bilen selv, "rasa" en runde i hagen når vi kom hjem, spratt opp i sofaen og slokna som et lys! Med nesa godt planta i sofaputa.. Og der sov han til kvelden, da drakk han litt, var ute en tur og tissa, før han velta over i senga og sov til morran ;)

Har også sett både katter og hunder våkne av narkose og være drit sure! Ikke veldig hyggelig, for man veit jo at de ikke er helt seg selv.. Kan vel sammenlignes med det å være full? Ei katte jeg hadde, var så grinete etter sterilisering at jeg ikke fikk tatt på henne bodyen, så hun sperra jeg inne på badet og håpa på at hun var blidere dagen etter.. Det var hun ikke.. hehe - Hun hadde i tillegg klart å rive av seg plasteret før hun klatra opp på langskapet, og selvsagt klart å herje såpass at hun blødde, så det var blod på gulv og skap og alt.. Da var jeg sikker på at hun hadde klart å få opp stingene og at alt av tarmer og innvoller ville ligge på utsiden, men heldigvis var alle stingene og kroppsdelene der de skulle.. Og hun var en smule mer håndterbar enn kvelden før, så jeg fikk tvunget på henne bodyen (though love, heter det vel? hehe) før vi dro til veterinærern igjen for å forsikre oss om at alt var greit.. ;)

Har vært i narkose ett par ganger sjøl, første gangen brukte jeg lang tid på å våkne, men når jeg først var oppe, holdt jeg meg våken resten av dagen. Andre gangen våkna jeg kjapt, kom meg hjem og sov det neste døgnet på sofaen.. Så det er nok forskjell fra gang til gang på dyr også ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...