Gå til innhold
Hundesonen.no

Pubertet eller har jeg et problem?


Lizzie

Recommended Posts

Lotta er nå blitt ti måneder og jeg vet at dette kan være en "trøblete" periode. Problemet er at Lotta fortsatt lekebiter, særlig på sønnen vår og andre barn. Hun kan også gjøre det på oss når hun er oppspilt. Helt fra hun kom i hus åtte uker gammel har vi vært obs på bitehemming; vi har klynket, snudd ryggen til og tatt time - out. Problemet har vel vært at åtteåringen vår ikke har vært så flink til å følge dette. Lotta har alltid bitt etter sokkene hans, og jeg forstår at det er vanskelig å stå rolig i ro med ryggen til når en krokodille biter seg fast i sokkene! Som oftest må jeg fjerne henne eller rope høyt nei for at hun slipper. Dette hjelper i ca. 10 sekunder.... :rolleyes:

Hun er snart voksen og bør vite at hun ikke skal bruke tennene; vi har i allefall gjort vårt beste for å lære henne dette. Noen som har noen gode råd?

En annen ting som vi har jobbet med hele tiden er stjeling. Hun forsyner seg med akkurat det hun vil ha av sko, sokker, leker osv. Jeg har aldri løpt etter henne eller gjort noe stort nummer ut av dette. I begynnelsen erstattet jeg tingene med hennes leker, nå sier jeg nei og slipp, da slipper hun. Jeg er ganske sikker på at hun vet at mors tøfler er hellige, allikevel tar hun de så fort hun får sjansen :wub:

Merker at jeg er litt lei nå, synes jeg ser liten fremgang på mange områder.

Må ellers si at hun er en utrolig glad og herlig hund, men bitingen begynner å bli et problem.

Håper noen har noe fornuftig å dele med meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Biter hun så det gjør vondt, eller er det bare liksombiting? Pippin liksombiter når vi lekeslåss, men det er ikke noe problem for oss. Hvis Lotta biter så det gjør vondt er det nok på høy tid å sette inn en storoffensiv. Når jeg sier NEI! så hundeørene flagrer, så stopper Pippin opp med det gale han gjør. Poenget er å være 100% konsekvent, og ikke la det være noen som helst tvil om hva du mener om biting. Åtteåringen signaliserer vel temmelig tydelig han også, hva han mener om å bli bitt. Jeg synes det er litt rart at det ikke virker hvis dere sier tydelig fra og er konsekvent...

Stjeling og stjeling er to forskjellige ting her i huset. Pippin har sluttet for lenge siden å stjele slikt som han vil ha men vet at han ikke får (mat fra kjøkkenbenken etc), derimot kan han stjele sko, skjerf og slikt som han vet skaper lek og spetakkel! Jeg bryr meg rett og slett ikke så mye om det! Sko og andre ting som jeg ikke vil at han skal bite i har jeg plassert sånn at han ikke får tak i det, men tøflene mine bærer preg av at vi er noen store unger, både Pippin og jeg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig viktig at sønnen din og hans venner forstår alvoret i å være rolige rundt hunden og at de gjør det dere vet er riktig, for å få slutt på bitingen!

Fibi var livredd barn da vi fikk henne, og min elleveåring har gjort en kjempejobb for å hjelpe henne til å kunne omgås både henne og venninnene hennes uten hopping og biting og annen truende tulleatferd. Hun var "offeret" i familien, noe de yngste ofte blir!

Jeg vet ikke nok om deres hund, eller deres sønns atferd rundt hunden til å si noe sikkert, men grensen mellom lekebiting og skremmende/vond biting, er ikke alltid lett å definere. Derfor: Ingen biting!

Ingen herjing eller styring med eller rundt hunden fra barna, heller. Det er feil å korrigere hunden for atferd som man legger opp til selv.

Jeg har ingen problemer med å irrettesette ungene hos oss, hvis de på noen som helst måte setter Fibis tålmodighet på prøve (eller min :D ). Det er heller ikke lov¨å "trene" bare for å vise seg for vennene sine! Hunden er et levende vesen og skal behandles med respekt som alle vi andre i familien!

Må føye på litt.

Dette er til din sønn på åtte:

Kan du gå barbeint inne en stund, så de fristende sokkene ikke er der? Det er ganske gøy for hunden at du skriker og løper og vifter med armene (for noe av dette gjør du kanskje når hun biter?), så selvom mamma kjefter på hunden, er det ganske fristende å gjøre det igjen. Hunder er ganske dumme (eller ikke så kloke), så de finner ofte på litt teite ting for å få oppmerksomhet.

Akkurat som med barn, er det viktig at hunden får oppmerksomhet, men helst når den gjør lure ting, ikke sant? Derfor er det fint hvis du kan trene litt lydighet med henne som "sitt" og "dekk" og kontakt (gi henne en godbit når hun ser på deg) og sånne ting.

Det er også viktig å trene mye ro og det er kjempelett. Da kan du jo bare sitte og klappe henne og rose henne for å være rolig, mens du ser på TV!

Det er mange her på hundesonen som er kjempeflinke med hunder, så det er bare å spørre om lure ting man kan gjøre, så er det sikkert noen som svarer!

Lykke til :P .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom til å tenke på en ting til når det gjelder tøysete hundetenåringer: Passe mye mosjon og hjernetrim gjør det ofte lettere. Unghunder som kjeder seg kan finne på å være vrange bare for å få litt action! Dette tipset fikk jeg da Pippin var i den vanskeligste alderen. Da begynte vi å gå litt mer utfordrende turer, gjennom skog og mark og ned i fjæra, la inn lek og trening. Det ble slutt på å daffe den samme ruta gjennom villastrøket her hver dag. Jeg vet ikke om det var det som gjorde det, men jeg synes puberteten gikk ganske pent for seg her i huset!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann og takk for svar :D

I etterkant av dette innlegget har jeg begynt på kurs og har dermed fått litt svar derfra også.

Instruktøren mener at Lotta rett og slett er FOR glad og entusiastisk. Dvs. når åtteåringen kommer

inn i samme rom som henne så blir hun så glad at hun nærmest mister kontrollen over seg selv. Hun hopper

og biter av glede og oppspilthet. Hun må dermed lære å kontrollere gleden sin, både med hjelp fra oss

men og med hjelp av tid og modenhet (heldigvis). Vi herjer ikke med Lotta inne. Hun leker alene eller vi leker rolig/trener. Dette fordi vi har ønsket en hund som skal være rolig inne.

Føler meg litt bedre nå, det er jo ikke så ille å ha en hund som er alt for lykkelig glad heller da ;)

Ida; åtteåringen skal få lese innlegget ditt i dag, det synes han nok er stas så takk for det!

Heidi; tror nok jeg skal kapitulere i forhold til stjelingen ja...Vi får heller jobbe mer med apportering sånn at hun i det minste kommer til meg med alt tyvegodset ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...