Gå til innhold
Hundesonen.no

Pubertet eller har jeg et problem?


Lizzie

Recommended Posts

Lotta er nå blitt ti måneder og jeg vet at dette kan være en "trøblete" periode. Problemet er at Lotta fortsatt lekebiter, særlig på sønnen vår og andre barn. Hun kan også gjøre det på oss når hun er oppspilt. Helt fra hun kom i hus åtte uker gammel har vi vært obs på bitehemming; vi har klynket, snudd ryggen til og tatt time - out. Problemet har vel vært at åtteåringen vår ikke har vært så flink til å følge dette. Lotta har alltid bitt etter sokkene hans, og jeg forstår at det er vanskelig å stå rolig i ro med ryggen til når en krokodille biter seg fast i sokkene! Som oftest må jeg fjerne henne eller rope høyt nei for at hun slipper. Dette hjelper i ca. 10 sekunder.... :rolleyes:

Hun er snart voksen og bør vite at hun ikke skal bruke tennene; vi har i allefall gjort vårt beste for å lære henne dette. Noen som har noen gode råd?

En annen ting som vi har jobbet med hele tiden er stjeling. Hun forsyner seg med akkurat det hun vil ha av sko, sokker, leker osv. Jeg har aldri løpt etter henne eller gjort noe stort nummer ut av dette. I begynnelsen erstattet jeg tingene med hennes leker, nå sier jeg nei og slipp, da slipper hun. Jeg er ganske sikker på at hun vet at mors tøfler er hellige, allikevel tar hun de så fort hun får sjansen :wub:

Merker at jeg er litt lei nå, synes jeg ser liten fremgang på mange områder.

Må ellers si at hun er en utrolig glad og herlig hund, men bitingen begynner å bli et problem.

Håper noen har noe fornuftig å dele med meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Biter hun så det gjør vondt, eller er det bare liksombiting? Pippin liksombiter når vi lekeslåss, men det er ikke noe problem for oss. Hvis Lotta biter så det gjør vondt er det nok på høy tid å sette inn en storoffensiv. Når jeg sier NEI! så hundeørene flagrer, så stopper Pippin opp med det gale han gjør. Poenget er å være 100% konsekvent, og ikke la det være noen som helst tvil om hva du mener om biting. Åtteåringen signaliserer vel temmelig tydelig han også, hva han mener om å bli bitt. Jeg synes det er litt rart at det ikke virker hvis dere sier tydelig fra og er konsekvent...

Stjeling og stjeling er to forskjellige ting her i huset. Pippin har sluttet for lenge siden å stjele slikt som han vil ha men vet at han ikke får (mat fra kjøkkenbenken etc), derimot kan han stjele sko, skjerf og slikt som han vet skaper lek og spetakkel! Jeg bryr meg rett og slett ikke så mye om det! Sko og andre ting som jeg ikke vil at han skal bite i har jeg plassert sånn at han ikke får tak i det, men tøflene mine bærer preg av at vi er noen store unger, både Pippin og jeg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig viktig at sønnen din og hans venner forstår alvoret i å være rolige rundt hunden og at de gjør det dere vet er riktig, for å få slutt på bitingen!

Fibi var livredd barn da vi fikk henne, og min elleveåring har gjort en kjempejobb for å hjelpe henne til å kunne omgås både henne og venninnene hennes uten hopping og biting og annen truende tulleatferd. Hun var "offeret" i familien, noe de yngste ofte blir!

Jeg vet ikke nok om deres hund, eller deres sønns atferd rundt hunden til å si noe sikkert, men grensen mellom lekebiting og skremmende/vond biting, er ikke alltid lett å definere. Derfor: Ingen biting!

Ingen herjing eller styring med eller rundt hunden fra barna, heller. Det er feil å korrigere hunden for atferd som man legger opp til selv.

Jeg har ingen problemer med å irrettesette ungene hos oss, hvis de på noen som helst måte setter Fibis tålmodighet på prøve (eller min :D ). Det er heller ikke lov¨å "trene" bare for å vise seg for vennene sine! Hunden er et levende vesen og skal behandles med respekt som alle vi andre i familien!

Må føye på litt.

Dette er til din sønn på åtte:

Kan du gå barbeint inne en stund, så de fristende sokkene ikke er der? Det er ganske gøy for hunden at du skriker og løper og vifter med armene (for noe av dette gjør du kanskje når hun biter?), så selvom mamma kjefter på hunden, er det ganske fristende å gjøre det igjen. Hunder er ganske dumme (eller ikke så kloke), så de finner ofte på litt teite ting for å få oppmerksomhet.

Akkurat som med barn, er det viktig at hunden får oppmerksomhet, men helst når den gjør lure ting, ikke sant? Derfor er det fint hvis du kan trene litt lydighet med henne som "sitt" og "dekk" og kontakt (gi henne en godbit når hun ser på deg) og sånne ting.

Det er også viktig å trene mye ro og det er kjempelett. Da kan du jo bare sitte og klappe henne og rose henne for å være rolig, mens du ser på TV!

Det er mange her på hundesonen som er kjempeflinke med hunder, så det er bare å spørre om lure ting man kan gjøre, så er det sikkert noen som svarer!

Lykke til :P .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom til å tenke på en ting til når det gjelder tøysete hundetenåringer: Passe mye mosjon og hjernetrim gjør det ofte lettere. Unghunder som kjeder seg kan finne på å være vrange bare for å få litt action! Dette tipset fikk jeg da Pippin var i den vanskeligste alderen. Da begynte vi å gå litt mer utfordrende turer, gjennom skog og mark og ned i fjæra, la inn lek og trening. Det ble slutt på å daffe den samme ruta gjennom villastrøket her hver dag. Jeg vet ikke om det var det som gjorde det, men jeg synes puberteten gikk ganske pent for seg her i huset!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann og takk for svar :D

I etterkant av dette innlegget har jeg begynt på kurs og har dermed fått litt svar derfra også.

Instruktøren mener at Lotta rett og slett er FOR glad og entusiastisk. Dvs. når åtteåringen kommer

inn i samme rom som henne så blir hun så glad at hun nærmest mister kontrollen over seg selv. Hun hopper

og biter av glede og oppspilthet. Hun må dermed lære å kontrollere gleden sin, både med hjelp fra oss

men og med hjelp av tid og modenhet (heldigvis). Vi herjer ikke med Lotta inne. Hun leker alene eller vi leker rolig/trener. Dette fordi vi har ønsket en hund som skal være rolig inne.

Føler meg litt bedre nå, det er jo ikke så ille å ha en hund som er alt for lykkelig glad heller da ;)

Ida; åtteåringen skal få lese innlegget ditt i dag, det synes han nok er stas så takk for det!

Heidi; tror nok jeg skal kapitulere i forhold til stjelingen ja...Vi får heller jobbe mer med apportering sånn at hun i det minste kommer til meg med alt tyvegodset ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...