Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som bor i Drammen eller i nærheten


TineSimbaNana

Recommended Posts

Jeg har vel vært innom hvert eneste kontor i distriktet på et tidspunkt men jeg har brukt åssiden, abc og drammen dyreklinikk mest.Av de tre var jeg mest fornøyd med åssiden på slutten.Men jeg trivdes veldig godt på abc i begynnelsen, Samuelsen var alltid kjempegrei med gronnisen min og lot meg tilmed operere ut tre tenner på han på avbetaling. Jeg oppdaget ikke at han hadde tre knuste og råtne tenner før jeg hadde hatt han i tre måneder (omplasseringshund) fordi jeg ikke fikk åpnet munnen hans før.I følge samuelsen så hadde han sannsynligvis gått med nerven åpen i mange år og han ble så opprørt på hundens vegne at han gladelig hadde gjort det gratis.(Så mye for vetrinærattesten fra omplasseringsbyrået :rolleyes: )Men samuelsen er nå sjelden på klinikken, han driver mest med hest, men hvis man er så heldig å får han så er man i trygge hender etter min erfaring.De andre der får ikke holde på med mine dyr.

Etter diverse erfaringer i de senere år velger jeg heller å dra til AlternatiVet i lysaker nå. Jeg har opplevd hvor utilstrekkelig tilbudet fra "vanlige" dyrleger er og hvor lite de faktisk oppdager.I tillegg har jeg møtt svært liten forståelse og kunnskap når jeg har kommet med en hund som trengte mer -på alle måter- enn en helt vanlig pasient. Jeg har blitt ekstremt sær på dyrleger og jeg har ikke den tiltroen til de som jeg en gang hadde. Om jeg så bare skal vaksinere pelsen så drar jeg heller inn til Lysaker og det kommer jeg til å fortsette med selv når jeg flytter enda lengre unna til sommeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber i samme bygning som ABC, så har brukt dem. Har *bank i bordet* ikke gjort annet enn å vaksinere hunden min hittil. Men i det siste har jeg sett mye rart som har fått meg til å bytte veterinær. Flere ganger har det løpt forskremte og stressede hunder løs på parkeringsplassen og veiene rundt. De har kanyler hengende, haltende ben og 2-3 dyrepleiere løpende desperat etter. De jager hunden rundt og stresser den opp så det er vondt å se på. Hvordan i all verden de klarer å "miste" hundene ut på parkeringsplassen så de nesten blir påkjørt av biler er meg ett under. Det er faktisk sjelden de lutfter hundene med bånd når de skal ut og tisse. Hundene gjemmer seg under biler og det er et sirkus uten like før de klarer å få tredd et bånd rundt halsen og dratt den stakkars hunden inn i igjen. Aldri i livet om jeg hadde overlatt min syke hund (eller katt) i deres hender etter å ha sett det jeg har sett. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg husker ikke helt hva det heter der, men det ligger rett bak CC! :P

Brakerøya dyreklinikk el no :P ??

vi bruker også denne :P

Jeg jobber i samme bygning som ABC, så har brukt dem. Har *bank i bordet* ikke gjort annet enn å vaksinere hunden min hittil. Men i det siste har jeg sett mye rart som har fått meg til å bytte veterinær. Flere ganger har det løpt forskremte og stressede hunder løs på parkeringsplassen og veiene rundt. De har kanyler hengende, haltende ben og 2-3 dyrepleiere løpende desperat etter. De jager hunden rundt og stresser den opp så det er vondt å se på. Hvordan i all verden de klarer å "miste" hundene ut på parkeringsplassen så de nesten blir påkjørt av biler er meg ett under. Det er faktisk sjelden de lutfter hundene med bånd når de skal ut og tisse. Hundene gjemmer seg under biler og det er et sirkus uten like før de klarer å få tredd et bånd rundt halsen og dratt den stakkars hunden inn i igjen. Aldri i livet om jeg hadde overlatt min syke hund (eller katt) i deres hender etter å ha sett det jeg har sett. :P

Abc dyreklinikk? jeg liker meg ikke der. Da simba var der sto han med halen mellom beina og var kjempe redd. og de sa til meg herremin så redd hund du har da.

Også skulle de sjekke hva simba hadde ved munnen så sa de bare det her er ingenting. Så sa jeg jammen han er jo hoven jo. ååå er han det, ja det er han vist :wub:

og da gadd de å sjekke det :P

Trives heller ikke på åssiden heller jeg da..

Han mannen som jobber der er ekkel :unsure: Han satt lixsom å snakket om sine baller og penisen sin da han skulle forklare meg noe om kastrering :P ekkelt :P

Men liker de damene der da :P

*Endret av moderator Nina, dobbelpost*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker selv bare Drammen Dyreklinikk, mest pga at jeg jobber der dette året, men også fordi jeg vet at de har det størtse tilbudet når det gjelder behandling av syke dyr. og kommer nok ikke til å bytte noen gang. vet nå også rutinene de følger og hverdan de blir fulgt opp. Drammen dyreklinikk får tilsendt mange pasienter, fra både eiker, åssiden og abc, for er opr de ikke tar på de andre klinikkene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et par negative opplevelser fra Drammen dyreklinikk.Den ene er helt utilgivelig: ei dum dyrlege tøs der presterte å begynne å bøye og tøye på tispa mi som skulle avlives pga forkalkninger fordi hun mente hun var for ung til å dø og jeg ga opp for fort.Jeg måtte be henne være så snill å slutte å plage henne den siste dagen (hun hylte av smerte) og å se for ******* å lese journalen. Ja, hun var ung, men hun klarte ikke å gå, vi hadde prøvd alt og det var 2 dyrleger der nede som hadde på det sterkeste anbefalt meg å la henne slippe 2 dager tidligere. Dumme kjærringa ble en smule spak etter å ha pratet med en av de andre dyrlegene men hun hade ikke skam nok til å si unnskyld.Jeg tror aldri jeg har vært så nære å klappe til et menneske i mitt liv... Den damen har jeg aldri sett der før eller siden, men jeg har pratet med andre som har støtt på henne. Sosiale antenner er visst ikke hennes sterke side, noe som fordåvidt er greit, men man plager ikke et dyr som skal dø unødvendig..

Den andre var når en av de eldre mannlige dyrlegene der (man får sjelden samme dyrlege 2 ganger har jeg merket) klarte å vrenge i tor seg en lang tirade om hvor gal min vettskremte tollervalp var (ja han var gal, men allikevel) samtidig som han tok tak i kjaken hans, stirret han morskt inn i øynene og kjeftet. Det fikk ikke dyrlege mannen lov til av meg og jeg har ikke vært der siden.

Samtidig vet jeg at det er mange som er fornøyde med den klinikken, men for meg blir de for uproffe, upersonlige og rotete. Og så har de det alltid altfor travelt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et par negative opplevelser fra Drammen dyreklinikk.Den ene er helt utilgivelig: ei dum dyrlege tøs der presterte å begynne å bøye og tøye på tispa mi som skulle avlives pga forkalkninger fordi hun mente hun var for ung til å dø og jeg ga opp for fort.Jeg måtte be henne være så snill å slutte å plage henne den siste dagen (hun hylte av smerte) og å se for ******* å lese journalen. Ja, hun var ung, men hun klarte ikke å gå, vi hadde prøvd alt og det var 2 dyrleger der nede som hadde på det sterkeste anbefalt meg å la henne slippe 2 dager tidligere. Dumme kjærringa ble en smule spak etter å ha pratet med en av de andre dyrlegene men hun hade ikke skam nok til å si unnskyld.Jeg tror aldri jeg har vært så nære å klappe til et menneske i mitt liv... Den damen har jeg aldri sett der før eller siden, men jeg har pratet med andre som har støtt på henne. Sosiale antenner er visst ikke hennes sterke side, noe som fordåvidt er greit, men man plager ikke et dyr som skal dø unødvendig..

Den andre var når en av de eldre mannlige dyrlegene der (man får sjelden samme dyrlege 2 ganger har jeg merket) klarte å vrenge i tor seg en lang tirade om hvor gal min vettskremte tollervalp var (ja han var gal, men allikevel) samtidig som han tok tak i kjaken hans, stirret han morskt inn i øynene og kjeftet. Det fikk ikke dyrlege mannen lov til av meg og jeg har ikke vært der siden.

Samtidig vet jeg at det er mange som er fornøyde med den klinikken, men for meg blir de for uproffe, upersonlige og rotete. Og så har de det alltid altfor travelt...

Han eldre mannen ? var det han med hvitt hår??

Jeg har hatt ei ung dame som er veeeldig hyggelig og en eldre mann .. ikke han med hvitt hår.. har hørt han er ekkel <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...