Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpe biting


42526282028292

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en valp som er snart 6 måneder. jeg har fått hun til å slutte å bite meg men hun biter alle andre. når jeg har gjester biter hun dem i hendene og i buksa når dem går. det er veldig plagsomt for de.

Hvordan få hun til å slutte med det? hun hører ikke på meg når jeg sier i fra og ingen av gjestene vill snakke strengt til hun.

Skrevet

Jeg er av den oppfatning av at det ikke hjelper å snakke strengt til en valp/unghund som biter. Det som hjelper meg i sånne situasjoner er at jeg ber gjestene overse hunden totalt. Ikke gi den det grann oppmerksomhet, gjerne snu seg vekk og vise at de ikke er interessert. Da slutter hun med en gang, for dette var det jammen lite underholdning i. En annen ting er jo at du kan sysselsette hunden mens du har gjester ved å gi den noe å tygge på eller noe å leke med, eventuelt sette den ute litt. Hvis ikke noe av dette fungerer kan du for eks. binde hunden inne, eller ha den inne på et rom til den roer seg ned. Men som sagt tror jeg ikke streng stemme fra besøkende vil ha noen effekt på den type problemer. Jeg har alltid innbilt meg at hvis man først driver med korrigering er du/familien de eneste som kan irettesette hunden. Vet ikke hvorvidt dette stemmer eller ikke, men.

Skrevet

Dette hørtes kjent ut :D. Vi kjørte vel en slags nulltoleranse på biting. Det vil si at var vi på tur når hun begynte å hoppe og bite, tråkket vi på båndet, slik at hopping ble umulig. Samtidig snudde vi oss litt vekk, slik at sosial forsterkning ble eliminert. Når ro var etablert, dvs, hun snudde litt på hodet, eller viste andre dempende signaler gikk vi videre som om ingenting var hendt. Innimellom måtte vi tråkke på båndet for annet hvert skritt, men det ble jo bare en ganske kjedelig tur for hunden. Jeg har god tid, jeg.... Inne så brukte vi mye rotrening. Bandt henne i et bordbein, eller la henne i buret. Helt stille, ikke noe kjefting, eller trøsting for den del. Når ro var etablert, ble hun løsnet. Hun roet seg veldig fort på denne måten. Vi fjernet også alle "stress" leker og hadde i en periode bare tyggebein og "intelligensleker" tilgjengelig. Vi trente mye ro ved å klappe henne på brystkassen o.a. samt ferdigheter som å sitte før hun ble hilst på, når vi kom hjem. Alt som på en måte kunne få henne til å "ta av", har vi trent til å bli rolige, behagelige situasjoner for alle parter. Jeg ville nok hindret henne å bite folk som skal gå og trent henne i å sitte (dvs forsterke atferden å sitte) slik at det ble mer atraktivt for henne å sitte pent når noen skal gå, enn å bite dem B) .

Vår hund hadde nok vært utsatt for diverse straffeprosedyrer og utilsiktede forsterkningsskjema da vi overtok henne, så forsøk på ulike "nei" og "fy" strategier fyrte bare oppunder bitingen hennes. Det som har vært og er utrolig effektivt er derimot å lære henne positive alternativer, som selvfølgelig får både ros og godbiter til å strømme over henne.

Jeg tror det meste av det hundene våre finner på er sosialt forsterket og all oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet, så på den måten kan det hende vi forsterker atferd vi egentlig ønsker å fjerne. Ved å ikke gi uønsket atferd oppmerksomhet (dvs ignorere den), straffer vi på den måten at vi ikke formidler forsterker på atferden, men vi påfører heller ikke et onde (som f.eks høy sint stemme, eller fysisk ubehag).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...