Gå til innhold
Hundesonen.no

schafer


dorab01

Recommended Posts

Hei alle sammen

Nå har jeg tror jeg kanskje funnet min neste rase. Det står vel fortsatt mellom rottweiler schafer eller dobermann men nå vil jeg spørre om schafer.

Man hører så mye dårlig om schaferen hva er sant og hva ikke...

Jeg vil ha den ene og alene som brukshund og ønsker å konkurere. HVilken kennel avler kun på bruks?? Jeg ønsker heler ikke den standard schafer fargen kan godt være grå eller svart og ikke den typiske bananryggen men en bruks schafer finnes det?

Og en annen ting jeg ikke forstår hvordan kan hd være så utbrett hos schafer når alle kenneler jeg har sett på har hat stammtavler hvor alle var hd a hvordan er det mulig?

Eller er det bare overdrevet med hd hos schafer?

Håper på ordentlige seriøse svar :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei alle sammen

Nå har jeg tror jeg kanskje funnet min neste rase. Det står vel fortsatt mellom rottweiler schafer eller dobermann men nå vil jeg spørre om schafer.

Man hører så mye dårlig om schaferen hva er sant og hva ikke...

Jeg vil ha den ene og alene som brukshund og ønsker å konkurere. HVilken kennel avler kun på bruks?? Jeg ønsker heler ikke den standard schafer fargen kan godt være grå eller svart og ikke den typiske bananryggen men en bruks schafer finnes det?

Og en annen ting jeg ikke forstår hvordan kan hd være så utbrett hos schafer når alle kenneler jeg har sett på har hat stammtavler hvor alle var hd a hvordan er det mulig?

Eller er det bare overdrevet med hd hos schafer?

Håper på ordentlige seriøse svar :P

ja det er mye negativt snakk om schäfer... men det er bedre at du skriver noen stikkord om hva du har hørt og så kan vi ta det der i fra. ;)

Beste rådet jeg kan gi deg er å sjekke Svenske kenneler, der skal være mange bra innen bruks. Om du vil så kan jeg prøve å få noen linker til deg, men det kan tidligst bli på søndag.

Noe av grunnen til at du "bare" finner gode HD resultater er at de dårlige ikke blir opplyst...

Mener at det er et medlem på sonen som har bruks schäfer men kommer ikke på nicket...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg vet ikke hva du har hørt om schæferen som er så negativt. Men grunnen til mye negativt er at mange eiere har schæfer på feil grunnlag. En schæfer MÅ brukes og MÅ sosialiseres MASSE!

Den er avlet til å gå rett på og skremme(bjeffe) , altså den har fra arven og grunnen av ett litt dårlig språk og trenger da masse positive opplevelser med hunder som er rolige og trygge på seg selv og ikke er "narvestad" hunder. Det mange schæfereiere også ikke tenker over eller legger merke til er at det er jo en gjeterhund og kan fort gjete/drive med snikjakt. Noe som er lite sjarmerende når neste punkt da ofte er å gå/hoppe rett på og bjeffe.

Schæferen her hun er nå i den herlige alder av snart 2år og er noen ganger litt usikker på seg selv samtidig som hun eier verden og har mye meninger om ting. Hun kan om dagen yppe på seg gråstein. Og bare det å se hvordan tollergutten min på 7år takler henne er helt fantastisk. Han later rett og slett som om han ikke ser henne, viker med blikket og går. Hun roer seg da temmelig fort. Hadde han vært annerledes og satt henne på plass gang på gang tør jeg ikke tenke på hvordan hun hadde vært.

Altså det jeg ofte ser blant schæfere er at de har fått alt for lite sosialisering og er understimulerte, noe som fører til usikkerhet og stress og igjen fører til det mange kaller en aggressiv schæfer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vet i alle fall at det er en kennel i moss som avler bruks schæfer, marhes fiona eller hva den heter :)

har i allefall nydelige hunder :)

men sverige har også mye bra sånn som ricco sier :)

schæfer er en herlig rase , all negativiteten den har fått, er så absolutt ikke fortjent...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei alle sammen

Nå har jeg tror jeg kanskje funnet min neste rase. Det står vel fortsatt mellom rottweiler schafer eller dobermann men nå vil jeg spørre om schafer.

Man hører så mye dårlig om schaferen hva er sant og hva ikke...

Jeg vil ha den ene og alene som brukshund og ønsker å konkurere. HVilken kennel avler kun på bruks?? Jeg ønsker heler ikke den standard schafer fargen kan godt være grå eller svart og ikke den typiske bananryggen men en bruks schafer finnes det?

Og en annen ting jeg ikke forstår hvordan kan hd være så utbrett hos schafer når alle kenneler jeg har sett på har hat stammtavler hvor alle var hd a hvordan er det mulig?

Eller er det bare overdrevet med hd hos schafer?

Håper på ordentlige seriøse svar :)

Det er jo lov å avle på hunder med HD (svak grad) og det sier seg selv at selv om en avler på godkjente hunder så vil en aldri oppnå en HD-fri statestikk så lenge man benytter hunder med HD i avl. Likevel er det ikke HD jeg ville bekymret meg mest for da flere og flere oppdrettere bruker HD-frie hunder i sitt oppdrett. Schäferne plages mye av hud- og sjelettlidelser også, så skal du kjøpe hund så forhør deg nøye når det gjelder hundenes sykdomsbilde både med oppdretter og oppdretters valpejøpere for å danne deg et reelt bilde. Du bør også få vite litt om foreldrenes søsken.

Schäfere som avles for bruks er jo generelt sunnere og mer kompakt bygget enn utstillingsschäferen så sikkert lurt av deg å satse på en sånn.

Disse kennlene driver med oppdrett av bruksschäfer:

Kennel Brandfjellet - http://www.brandfjellet.com/

Kennel Vargfjell - http://www.vargfjell.net/

Kennel XO - http://www.kennelxo.com/index2.htm

Kennel Oddvarg - http://www.oddvarg.no/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo lov å avle på hunder med HD (svak grad) og det sier seg selv at selv om en avler på godkjente hunder så vil en aldri oppnå en HD-fri statestikk så lenge man benytter hunder med HD i avl. Likevel er det ikke HD jeg ville bekymret meg mest for da flere og flere oppdrettere bruker HD-frie hunder i sitt oppdrett. Schäferne plages mye av hud- og sjelettlidelser også, så skal du kjøpe hund så forhør deg nøye når det gjelder hundenes sykdomsbilde både med oppdretter og oppdretters valpejøpere for å danne deg et reelt bilde. Du bør også få vite litt om foreldrenes søsken.

Schäfere som avles for bruks er jo generelt sunnere og mer kompakt bygget enn utstillingsschäferen så sikkert lurt av deg å satse på en sånn.

Disse kennlene driver med oppdrett av bruksschäfer:

Kennel Brandfjellet - http://www.brandfjellet.com/

Kennel Vargfjell - http://www.vargfjell.net/

Kennel XO - http://www.kennelxo.com/index2.htm

Kennel Oddvarg - http://www.oddvarg.no/

Hei takk for svar alle sammen.

Jeg ønsker egentlig mest hund fra norge da jeg tror jeg kommer til å trenge en del hjelp og veiledning da jeg aldri har hat noe annet en små utstillings hunder (noe jeg kommer til å fortsette med) men ønsker meg en hund jeg virkelig kan jobbe med. om dere skjønner hva jeg mener :)

Er det noen av de overnevnte kenneler du anbefaler spesielt?

Er det noe man må være obs på når det gjelder mentralitet? Er det mye aggresivitet usikkerhet på gang hos schafer?

Dumt spørsmål kanskje men er de langhårete mer utsatt for sykdommer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du bare har erfaring fra små hunder, betyr det at du heller ikke har vært borti brukshundarbeid tidligere - men gjerne VIL begynne med det? Det høres ikke ut som du vet så mye om schäfer, siden du drar igang dette med farge og rygg <_<

Jeg tror kanskje at en bruksschäfer av det kaliber kan bli mer hund enn du kanskje trenger, og at du skulle begynne i det noe mer realistiske, med en hund som ikke er en renavlet brukshund men på mer kombinasjonslinjer. Lotti, som vel er inne også, tror jeg kjenner ganske bra til denne typen schäfere.

For det er både óg på bruksschäfer også; de er simpelthen noe helt annet enn en "vanlig" schäfer. Disse hundene er født til å jobbe - og jobbe MYE. Det holder ikke med litt trening iblant, de er arbeidsjern som kan jobbe hele dagen, hver dag, uka gjennom - hvis de fikk anledning. Ikke alle av dem er like bra på å koble ut, det er litt opp til hva oppdretterne klarer å balansere.

De gode av dem ER virkelig gode, men de gode oppdretterne vil antagelig helst selge til eiere med erfaring og som realistisk vet hva det virkelig innebærer - så hundene kan fortsette å prestere. I uerfarne hender kan det gå veldig galt; har sett begge deler da jeg trente med litt forskjellige miljøer før.

Og de mer kombinerte linjene holder mer enn nok til en med ambisjoner om å begynne å trene, det er både redningshunder og gode brukshunder blant dem også. De er kanskje hakket mindre... intense; noen av bruksschäferne ligger mer over mot malinois iblant, og det ER mye mer enn en fersk hundefører trenger. For din hund blir samtidig en læremester for deg også, det er viktig å huske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du bare har erfaring fra små hunder, betyr det at du heller ikke har vært borti brukshundarbeid tidligere - men gjerne VIL begynne med det? Det høres ikke ut som du vet så mye om schäfer, siden du drar igang dette med farge og rygg <_<

Jeg tror kanskje at en bruksschäfer av det kaliber kan bli mer hund enn du kanskje trenger, og at du skulle begynne i det noe mer realistiske, med en hund som ikke er en renavlet brukshund men på mer kombinasjonslinjer. Lotti, som vel er inne også, tror jeg kjenner ganske bra til denne typen schäfere.

For det er både óg på bruksschäfer også; de er simpelthen noe helt annet enn en "vanlig" schäfer. Disse hundene er født til å jobbe - og jobbe MYE. Det holder ikke med litt trening iblant, de er arbeidsjern som kan jobbe hele dagen, hver dag, uka gjennom - hvis de fikk anledning. Ikke alle av dem er like bra på å koble ut, det er litt opp til hva oppdretterne klarer å balansere.

De gode av dem ER virkelig gode, men de gode oppdretterne vil antagelig helst selge til eiere med erfaring og som realistisk vet hva det virkelig innebærer - så hundene kan fortsette å prestere. I uerfarne hender kan det gå veldig galt; har sett begge deler da jeg trente med litt forskjellige miljøer før.

Og de mer kombinerte linjene holder mer enn nok til en med ambisjoner om å begynne å trene, det er både redningshunder og gode brukshunder blant dem også. De er kanskje hakket mindre... intense; noen av bruksschäferne ligger mer over mot malinois iblant, og det ER mye mer enn en fersk hundefører trenger. For din hund blir samtidig en læremester for deg også, det er viktig å huske.

Jeg har mye erfarning fra hund. Er vokst opp med boxere og har til dags dato to yorkshire terriere. Mannen min er jo her han også og han er/var oppdretter av både Ko og sarplaninac.

Energie er for meg et must da jeg elsker å gå tur i skogen og begge hundene mine er med på AKTIVE flere timers turer! og vi flytter på gård. Jeg skjønner hva du mener men jeg synes at ryggen til utstillings schafere er noen ganger helt forferdelig har sett noen skikkelige stygge eksemplarer. Og ja du har rett jeg har generelt ikke noe erfaring fra schafer men det betyr ikke at jeg ikke kan ha muligeheten å takle en bruks schafer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det temmelig stor forskjell på å ha vokst opp med store hunder, og å ta en schäfer av reine brukslinjer i hus. Så lenge du har null erfaring med å TRENE slike hunder (eller trene bruksoverhodet ???), ville jeg - som Akela sier - startet litt "mindre", med en hund som ikke har så mye i seg som en bruksavlet schäfer. En "normal" schäfer har sannsynligvis mer enn nok sprut og fart i seg til å fungere til ditt bruk. Eller tror du virkelig ikke at en utstillingsschäfer greier å være med på flere timers turer ???

Jeg trener med en del schäfereiere jeg - og noen av disse hundene er såkalt utstillingsavlet - men de har da mer enn nok i seg til å konkurrere høyt i klassene i bruks. Jeg ser også at de er litt enklere å håndtere enn de mer "heite" hundene - selv for erfarne eiere... eller kanskje er det nettopp FORDI eieren er erfaren at vedkommende har valgt hunder med litt mindre "sprut" - fordi h*n vet at det er mer enn nok med en normal hund ?

At din mann har erfaring med KO og sarplaninac har i grunnen ganske lite relevans synes jeg - det er to vidt forskjellige raser i forhold til en schäfer. De har en helt annen psyke og adferd enn en schäfer.

Ut fra det jeg har lest du har skrevet tidligere, så tror jeg du ikke bare tar deg vann over hodet - men et helt hav - dersom du begir deg inn på bruksschäfersida...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode bruksoppdrettere vil antagelig le av deg... og i hvert fall ikke selge deg hund... dersom du begynner å snakke om hvor stygg ryggen SER UT. Gode bruksoppdrettere gir nok blanke f... i hvordan hunden SER UT, så lenge den virker.

Bruksschäfere kan se ut i "alle retninger", farge er det SISTE man spør etter - en GOD HUND er en god hund mentalt som også har god helse. Noen av dem kan ha masse vinklinger, noen kan ha en relativt normalt utseende schäferrygg, andre kan se ut som en form for litt stor elghund.... og det spiller NULL rolle. Fargen spiller også null rolle; er den svart eller grå eller grønn - så lenge den er en god brukshund, vil det være hovedpoenget. At du er opptatt av UTSEENDET på ryggen, og ikke hvordan ryggen fungerer, sier meg nok om at du ikke vet tilstrekkelig om bruksschäfere til å kunne eie en :)

Det er IKKE for å nedvurdere din generelle hundekunnskap, men mer å si at du ikke vet nok om bruksschäfer til å vite om du EGENTLIG vil ha en...

Det er "eliten" av schäferne mentalt sett, og som med all avl kan det gå for langt i en eller annen retning. Du kan få hunder med masse vakt, med et tonn byttedrift som du må styre med nennsom hund, du kan få hunder som vil finne på de utroligste ting dersom de ikke får JOBBE (nå snakker jeg ikke om TURgåing) en stund hver dag, siden alle ikke har så god av og på-knapp, eller hunder som ikke nødvendigvis er særlig enkle eller hyggelige i forhold til andre hunder. Når selv ferske politihundeførere tidvis sliter med hunden de har skaffet seg, fordi det er såpass annerledes... ja, da bør man vite NØYAKTIG hva man går til.

Og så er jeg generelt imot at man skaffer seg hund FØR man begynner med aktiviteten. Å skaffe seg reinspikka brukscchäfer FØR man har igangsatt et liv med brukstrening... det er å begynne i feil ende. Begynn heller å jobb med noe mer moderat, se om ikke det holder - godt avlede hunder av kombinerte eller moderate utstillingslinjer er FLOTTE hunder det også, dersom de kommer fra gode oppdrettere. Gir det mersmak, så kan du drive det langt på vei - og så heller ta neste skritt med neste hund. Ser du at lange turer er mer det du trives med, så vil det også holde for en slik hund - mens en bruksavlet hund vil kunne bli riktig så frustrert. Hvis du har flaks/uflaks...

Det finnes gode og dårlige oppdrettere av alt, inklusive bruksschäfer - og de kan også legge ulik vekt på ulike egenskaper. Gode bruksschäfere kan fint fungere som familiehunder, være hyggelige og trygge og suverent avbalanserte og ta livet med ro unntatt når det gjelder - men du kan OGSÅ risikere å få de hvor egenskapene ikke har falt helt ut på samme måte, som har for mye vakt eller mye skarphet (man balanserer, ikke sant) og de kan være mareritt i feil hender.

Du kan risikere å få en hund som ikke bare vil bjeffe når det kommer folk til gårds, men som egenhendig vil påta seg det hele og fulle ansvar for å kjeppjage enhver "inntrenger", om mulig med makt og tenner - dersom den kjeder seg litt, eller du ikke ser hvor landet ligger hen; dette er ekstremutgavene.

Og DET må du innse, det handler ikke om "energi" - men om mentale egenskaper som gjør mange av disse hundene fullt istand til å skarptrenes, til å utfordre digre mannfolk, til å ha en brennende interesse for å spore og jobbe i TIMER midt i solsteika. Den intensiteten holder det neppe med litt boxer- og yorkerfaring for å håndtere, og der ser du jo hvordan Siri - som antagelig har noe av samme treningserfaring med slike hunder - mener det samme som meg.

Hvorfor sjekker du ikke heller ut GJETENDE schäfere, siden du flytter på gård? Der finnes det jo noen som jobber litt med i Tyskland? Det vil kanskje være minst like spennende i den sammenhengen, og enklere å få til dersom du blir å jobbe alene med hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei takk for svar alle sammen.

Jeg ønsker egentlig mest hund fra norge da jeg tror jeg kommer til å trenge en del hjelp og veiledning da jeg aldri har hat noe annet en små utstillings hunder (noe jeg kommer til å fortsette med) men ønsker meg en hund jeg virkelig kan jobbe med. om dere skjønner hva jeg mener :)

Er det noen av de overnevnte kenneler du anbefaler spesielt?

Er det noe man må være obs på når det gjelder mentralitet? Er det mye aggresivitet usikkerhet på gang hos schafer?

Dumt spørsmål kanskje men er de langhårete mer utsatt for sykdommer?

Har ikke så mye erfaring med bruksschäfer, og som mange her skriver så kan det jo være lurt å begynne med noe litt mildere enn en renavlet bruksschäfer hvis du skjønner hva jeg mener :) Vanlig schäfer kan bli meget gode brukshunder og de er lett å jobbe med. Når det gjelder sykdom så er det min erfaring at mindre og litt lettere hunder er mindre plaget av skjelettlidelser (hofteleddsdysplasi, artrose, prolaps osv.) enn de store og litt kraftige.

Husk også at bare en testikkel er utbredt blant hannhunder, dette gjør jo ikke så mye hvis hunden ikke skal avles på, men husk at hunden kan utvikle kreft i buken etter tid (hvor den andre testikkelen ligger).

For å slippe unna skjelettplager kan det være veldig lurt å tenke arv og miljø; se an foreldrene til valpen hvis du vil unngå bananrygg. Du kan jo evt. lete litt etter oppdrettere som avler hunder av den "gamle" schäfertypen. Ellers er det lurt å gi valpen skikkelig oppfølging når det gjelder fôring og mosjon. Husk at det er svært viktig å ikke gi for mye av noen av delene under valpens vekstperiode. Valpen bør heller være litt for tynn enn litt for tykk. Valpen skal kun ha miljøtrening og sosialisering det første leveåret, trene på å gå pent i bånd, litt grunntrening, lek osv. er mer enn nok mosjon for en valp. Snakk med forskjellige oppdrettere, men først og fremst rådfør deg med en erfaren vetrinær. Det er mitt råd :P

Hudlidelser er jo også et typisk "schäferproblem", så her er det lurt å kartlegge sykdomsbilde til valpenes slektninger.

Når det gjelder mentalitet så er det veldig varierende. Vi har hatt seks schäfere hos oss i løpet av kort tid og bare en av disse var avlsdyktig, det var også bare denne ene som var aggressiv, mens de andre som av en eller annen grunn ikke kunne avles på var bare helt herlige. Be om å få se foreldrene til valpen, i det minste må du få se hvordan moren fungerer sammen med valpene. Er moren i strengeste laget med valpene ville jeg styrt unna. Alt for mange tenker på at hundene skal se fine ut og fungere i en familie og alt for få husker på at hunden må også lære seg å enten leve med ellre i det miste tolere andre hunder. Ikke alle schäferhunder klarer dette fordi mange oppdrettere har feil fokus.

Langhårsschäfere er ikke mer utsatt for sykdom nei.

Men husk at det er ikke bare schäferhund som er utsatt for sykdom, svært mange raser plages av ulike arvelige sykdommer. Vet om en som skaffet seg en spesiell hunderase for det skulle visst være den sunneste rasen i følge alle statestikker. Det hele endte med at hunden ble avlivet 9 mndr gammel med sterk HD og omfattende hudplager.

Bruksavlede schäfere er nok generelt sunnere, men som sagt så har jeg lite erfaring med disse. Ville anbefalt deg og ringt til flere oppdrettere og forhørt meg litt, og er det sånn at de ler av deg så ville jeg ikke ansett dem som profesjonelle nok.

Vil også bare si en ting til og det er at jeg skjønner utrolig godt hva du mener med stygge tilfeller av schäferrygg for det har jeg sett og. Det er jo faktisk snakk om hunder som ikke klarer å gå ordentlig med beina stående ut i alle retninger og vinkler. Det ser ikke bra ut og hundene lider <_<

Har du fortsatt planer om schäfer ville jeg anbefalt deg å lese denne boken:

http://www.boktunet.no/?aid=9400263&did=9632440

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke så mye erfaring med bruksschäfer, og som mange her skriver så kan det jo være lurt å begynne med noe litt mildere enn en renavlet bruksschäfer hvis du skjønner hva jeg mener :angry: Vanlig schäfer og malinois kan bli meget gode brukshunder og de er lett å jobbe med.

Stusset litt over at du nevnte malinois som en "enklere" utgave av schäferen. Min erfaring tilsier at malinoisen blant de andre belgerne er som bruskschäferen blant de andre schäferne: eliten.

Til trådstarter: Det sier seg jo selv at de som er (best) egnet til å eie slike hunder, det er de som allerede i mange år har drevet AKTIVT med bruks, og vet AKKURAT hva de gjør. Ikke de som skal prøve ut bruks for å se om det er noe de trives med, og derfor vil ha bruksschäfer. Den vanlige kombischäferen er MER ENN NOK arbeidsjern for en som ikke har allverdens erfaring med rasen fra før. Vi sier jo ikke dette fordi vi vil deg vondt, eller fordi vi ikke ønsker at du skal få deg en dyktig brukshund, men fordi det er så utrolig stor fallhøyde med en hund som kun er avlet for å være arbeidsnarkoman. Og kanskje spesielt med disse rasene, fordi du ofte kan få en god porsjon skarphet, vokting og uønsket adferd ift samme kjønn. Hvorfor kan du ikke heller lete etter en kennel som har bruksresultater å vise til, men som har hunder som kan få en hviledag innimellom uten å fly på veggen (eller på postmannen)? Sannsynligheten er stor for at det vil være en mye bedre kombinasjon.

Når det gjelder din erfaring med boxer og din manns erfaring med KO osv., kan dette nesten ikke sammenlignes. Bruksschäferen er så ekstremt INTENS, den er på HELE tiden. Jeg lover deg, du vil få mer enn nok energi med en hund fra kombilinjer. Jeg har vokst opp med en sånn, og hun ble brukt til lange ukesturer med kløv, spor og søk, lydighet og vaktarbeid.

Forresten så er det jo sånn at mange av de mest seriøse brukskennelene ikke selger valper uten at kjøper har referanser fra andre valpekjøpere av de.. Og det er jo en grunn til dette=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stusset litt over at du nevnte malinois som en "enklere" utgave av schäferen. Min erfaring tilsier at malinoisen blant de andre belgerne er som bruskschäferen blant de andre schäferne: eliten.

Til trådstarter: Det sier seg jo selv at de som er (best) egnet til å eie slike hunder, det er de som allerede i mange år har drevet AKTIVT med bruks, og vet AKKURAT hva de gjør. Ikke de som skal prøve ut bruks for å se om det er noe de trives med, og derfor vil ha bruksschäfer. Den vanlige kombischäferen er MER ENN NOK arbeidsjern for en som ikke har allverdens erfaring med rasen fra før. Vi sier jo ikke dette fordi vi vil deg vondt, eller fordi vi ikke ønsker at du skal få deg en dyktig brukshund, men fordi det er så utrolig stor fallhøyde med en hund som kun er avlet for å være arbeidsnarkoman. Og kanskje spesielt med disse rasene, fordi du ofte kan få en god porsjon skarphet, vokting og uønsket adferd ift samme kjønn. Hvorfor kan du ikke heller lete etter en kennel som har bruksresultater å vise til, men som har hunder som kan få en hviledag innimellom uten å fly på veggen (eller på postmannen)? Sannsynligheten er stor for at det vil være en mye bedre kombinasjon.

Når det gjelder din erfaring med boxer og din manns erfaring med KO osv., kan dette nesten ikke sammenlignes. Bruksschäferen er så ekstremt INTENS, den er på HELE tiden. Jeg lover deg, du vil få mer enn nok energi med en hund fra kombilinjer. Jeg har vokst opp med en sånn, og hun ble brukt til lange ukesturer med kløv, spor og søk, lydighet og vaktarbeid.

Forresten så er det jo sånn at mange av de mest seriøse brukskennelene ikke selger valper uten at kjøper har referanser fra andre valpekjøpere av de.. Og det er jo en grunn til dette=)

Jo da er enig med dere der egntlig men jeg ønsket en kennel som jeg kunne kontakte alerede nå og være med kanskje ha en hund på foravtale da dette er noe jeg har ønsket hele livet har ønsket en hund jeg kan drive ipo/rik med. Har til nå aldri fått lov til dette da min man sa forbud til alle hunderaser i leiligheten vår som er større en 5 kilo. Men nå som vi skall flytte har jeg fått lov. Må si at mannen min drev med ipo og bruks på sine sarplaninac som er ypperlig til dette formålet. Dere sier at at ikke de er lik schaferen men har noen av dere noen gang sett en slik hund? Eller sett den jobbe?

Men selvfølgelig finner jeg en kennel jeg liker så er det liksom det samme om det er en reinspikra bruks kennel eller en som har bruks og utstilings linjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stusset litt over at du nevnte malinois som en "enklere" utgave av schäferen. Min erfaring tilsier at malinoisen blant de andre belgerne er som bruskschäferen blant de andre schäferne: eliten...

Mener ikke at malinois er en enklere utgave av en schäfer, men jeg vil påstå at at en malinois fra utstillingslinjer (ikke rene brukslinjer) kan være mildere enn en renavlet bruksschäfer :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DoraB; det er DU som skal trene hunden. Hva din mann gjør eller ikke gjør betyr mindre, erfaring smitter ikke over <_<

Såvidt jeg kan lese av en annen tråd, så har du slitt med å få YORKSHIRETERRIEREN din, som du har løs, til å la være å løpe etter og bjeffe på mennene på veddeløpsbanen som erter den? Føler du deg helt ærlig kompetent til å hanskes en real hund - og kanskje du burde sørge for å gå gradene litt først? Jobbe med hundene du har, lære å beherske dem, ha dem lydige etc, FØR du tar på deg en oppgave som selv dyktigere hundefolk oppdager kan være for hard?

Emilie; du er på jordet når det gjelder malinois... punktum. Eller så har du noen underlige forestillinger om bruksschäfere. Faktisk har endel schäferfolk som hoppet av schäfer og prøvde seg med malinois hoppet tilbake igjen.

Jaja, nå gidder jeg ikke si mer. Så får noen kanskje velge hvem de velger å høre på rådene til. Og, for å si det rett ut, så kan de blinde lede de døve eller noe sånt noe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emilie; du er på jordet når det gjelder malinois... punktum. Eller så har du noen underlige forestillinger om bruksschäfere. Faktisk har endel schäferfolk som hoppet av schäfer og prøvde seg med malinois hoppet tilbake igjen.

Jaja, nå gidder jeg ikke si mer. Så får noen kanskje velge hvem de velger å høre på rådene til. Og, for å si det rett ut, så kan de blinde lede de døve eller noe sånt noe..

Jeg har i hvert fall skjønt en ting, og det er at du er den som vet best om alt her inne på forumet. Og hva mener du med mine underlige forestillinger om bruksschäfer, har da virkelig ikke lagt ut om min erfaring med dem...Og hva det gjelder malinos så siterer jeg bare andre jeg kjenner som har denne hunderasen, skal ikke påstå at det nødvendigvis stemmer. Jeg prøver faktisk så godt jeg kan å svare på spørsmålet til trådstarter og komme med noen konstruktive forslag og egne erfaringer (som i følge deg ikke har noe med virkeligheten å gjøre)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DoraB; det er DU som skal trene hunden. Hva din mann gjør eller ikke gjør betyr mindre, erfaring smitter ikke over <_<

Såvidt jeg kan lese av en annen tråd, så har du slitt med å få YORKSHIRETERRIEREN din, som du har løs, til å la være å løpe etter og bjeffe på mennene på veddeløpsbanen som erter den? Føler du deg helt ærlig kompetent til å hanskes en real hund - og kanskje du burde sørge for å gå gradene litt først? Jobbe med hundene du har, lære å beherske dem, ha dem lydige etc, FØR du tar på deg en oppgave som selv dyktigere hundefolk oppdager kan være for hard?

Emilie; du er på jordet når det gjelder malinois... punktum. Eller så har du noen underlige forestillinger om bruksschäfere. Faktisk har endel schäferfolk som hoppet av schäfer og prøvde seg med malinois hoppet tilbake igjen.

Jaja, nå gidder jeg ikke si mer. Så får noen kanskje velge hvem de velger å høre på rådene til. Og, for å si det rett ut, så kan de blinde lede de døve eller noe sånt noe..

Jepp hun gjør det og nei jeg har ingenting imot at hunden min bjeffer på alkoholiserte menn som prøver å erte henne. Og jeg må si at denne tråden var på rasisme mot mennesker. Og jeg har aldri sagt at det er kun jeg som kommer til å trene henne! Dette blir mest han sin hund som jeg også ønsker å være med på. Jeg kan egentlig ikke fortså hvorfor du skriver så krasse meldinger til meg når jeg er her for å søke hjelp. Jeg synes du burde ta deg en tur innom hjemmet mit og se hvordan hundene mine er oppdratt før du tror at jeg er helt ukompatibel hundeier. Og bare så det er sagt så har jeg tatt bronsemerke med den ene tispen min og dette er en tispe som kun har utstillings linjer og aldri ble brukt til noe annet en utstilling og hun hadde vert veldig flink til bruks også om ikke det hadde vert for at hun veier 2 kilo :angry:

Ps. Bare for en hund er liten betyr det ikke at den ikke krever mye! For york er en velditg krevende men det er ingen som tar det på alvor pga. størelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DoraB; det er DU som skal trene hunden. Hva din mann gjør eller ikke gjør betyr mindre, erfaring smitter ikke over <_<

Såvidt jeg kan lese av en annen tråd, så har du slitt med å få YORKSHIRETERRIEREN din, som du har løs, til å la være å løpe etter og bjeffe på mennene på veddeløpsbanen som erter den? Føler du deg helt ærlig kompetent til å hanskes en real hund - og kanskje du burde sørge for å gå gradene litt først? Jobbe med hundene du har, lære å beherske dem, ha dem lydige etc, FØR du tar på deg en oppgave som selv dyktigere hundefolk oppdager kan være for hard?

Emilie; du er på jordet når det gjelder malinois... punktum. Eller så har du noen underlige forestillinger om bruksschäfere. Faktisk har endel schäferfolk som hoppet av schäfer og prøvde seg med malinois hoppet tilbake igjen.

Jaja, nå gidder jeg ikke si mer. Så får noen kanskje velge hvem de velger å høre på rådene til. Og, for å si det rett ut, så kan de blinde lede de døve eller noe sånt noe..

He, he Akela - her gjelder det "to pick your battles" (og ikke bruke krefter på tapte saker :angry: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp hun gjør det og nei jeg har ingenting imot at hunden min bjeffer på alkoholiserte menn som prøver å erte henne.

Jeg hadde hatt MASSE imot det, sånne ting får ikke Chicka lov til, hun skal ikke bry seg bare gå videre.

Tenk når du får en stor hund og om den holder på med sånt, da vil en Scafer få enda mer dårlig rykte fordi du lar den gjøre det.

Og for meg så spiller det ingen rolle hvem som erter hun, alkoholikere, barn eller voksne, vi går bare videre.

(regner med at det de gutta gjør er å boffe til hun osv?? det burde hun tåle uten å lage lyd tilbake.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en såkalt reinspikka bruksschäfer, og han kunne like godt blitt en godslig familiehund som en konkurranse og redningshund. Det er enkelte kenneler som avler på mer alvorlige hunder enn andre, typisk de som sikter seg inn på IPO/RIK, men det finnes oppdrettere som heller vil ha hunder uten skärpe (hva man kaller dette på norsk må gudene vite) og som vil få frem hunder som kan brukes til alt.

Flere av bruksschäferene jeg har sett er mer trent til sin oppførsel enn at de absolutt er nødt til å bli krevende hunder. De er fyrt opp på kamplek og jakt og man har fremelsket nettopp de egenskapene som man har bruk for i sin sport eller tjeneste.

Dersom man skal kjøpe schäfer så er research viktig, viktig viktig! Man må se på kombinasjonene som blir gjort og hva slags egenskaper som ligger der og hvilken intensjon oppdretter har med nettopp denne kombinasjonen.

Jeg er hellig overbevist om at en god schäfer kan brukes til, og bli, alt! De krever fornuftig eierskap, men det er fåtallet av de hundene jeg har møtt som jeg har oppfattet som spesielt krevende som individer. Det går fint an å finne schäfere som er snille og vennlige, og som har avknapp, men som alikevel har mer enn nok potensiale til å drive med hundesport.

Litt på sidelinjen har jeg også lyst til å kommentere malle som rase. Ikke nok med at det er (etter mitt skjønn) svært vanskelig å finne bra maller, men de er det jeg vil kalle krevende hunder. De er førbare og trenbare, ja, men du skal jo ha de resten av døgnet også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hatt MASSE imot det, sånne ting får ikke Chicka lov til, hun skal ikke bry seg bare gå videre.

Tenk når du får en stor hund og om den holder på med sånt, da vil en Scafer få enda mer dårlig rykte fordi du lar den gjøre det.

Og for meg så spiller det ingen rolle hvem som erter hun, alkoholikere, barn eller voksne, vi går bare videre.

(regner med at det de gutta gjør er å boffe til hun osv?? det burde hun tåle uten å lage lyd tilbake.)

He he hei renate (å skitt glemte å svare på pm en din! Unskyld..)

Nå må det sies at den ene hunden min altså lilly er virkelig en ekstrem utgave av yorkshire terrier har lurt lenge på om ikke hun har adhd! Har vert hos oppdretteren min med henne og hun sa at lilly er den mest ekstrem hyperaktive yorken hun har sett. Og den eneste yorken jeg har sett som oppfører seg sånn er helbroren hennes. Så hun har noen problemer hun sliter med og jeg jobber med saken for hare livet. Nå har hun faktisk sluttet å bjeffe på naboene. Og nei de prøver ikke å bjeffe til henne de prøver å løfte henne og klappe henne selv om jeg sier nei og da blir hun livredd og begynner å bjeffe. Må sies at hun er veldig redd menn som lukter alkohol da jeg bodde i samme hus med en alkoholiker og for å si det mildt så tror jeg ikke lilly skjønte noe av den oppførselen og ble veldig redd. Så jo vi jobber med det men set er ikke alt jeg kan fikse heller da det ligger i naturen hennes å være sånn fikk sett det da jeg møtte broren hennes som var akkurat likedann! Og det må sies at hun er veldig verbal og bjeffete hjemme også hun prater veldig mye uten at jeg synes det er noe galt i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he hei renate (å skitt glemte å svare på pm en din! Unskyld..)

Nå må det sies at den ene hunden min altså lilly er virkelig en ekstrem utgave av yorkshire terrier har lurt lenge på om ikke hun har adhd! Har vert hos oppdretteren min med henne og hun sa at lilly er den mest ekstrem hyperaktive yorken hun har sett. Og den eneste yorken jeg har sett som oppfører seg sånn er helbroren hennes. Så hun har noen problemer hun sliter med og jeg jobber med saken for hare livet. Nå har hun faktisk sluttet å bjeffe på naboene. Og nei de prøver ikke å bjeffe til henne de prøver å løfte henne og klappe henne selv om jeg sier nei og da blir hun livredd og begynner å bjeffe. Må sies at hun er veldig redd menn som lukter alkohol da jeg bodde i samme hus med en alkoholiker og for å si det mildt så tror jeg ikke lilly skjønte noe av den oppførselen og ble veldig redd. Så jo vi jobber med det men set er ikke alt jeg kan fikse heller da det ligger i naturen hennes å være sånn fikk sett det da jeg møtte broren hennes som var akkurat likedann! Og det må sies at hun er veldig verbal og bjeffete hjemme også hun prater veldig mye uten at jeg synes det er noe galt i det.

Jeg skjønner deg godt for de gutta kan være :angry: :lol: noen ganger...

Hi hi ekstremt hyperaktiv yorkie..da har du jobben, viste ikke at hun var det, da blir alt litt anderledes. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner deg godt for de gutta kan være :angry: :lol: noen ganger...

Hi hi ekstremt hyperaktiv yorkie..da har du jobben, viste ikke at hun var det, da blir alt litt anderledes. :D

HI hi ja det er vel det tenk deg vi har vert i stallen hele dagen går tur i skogen på ettermiddagen og så kommer hun hjem ikke dødsliten som andre hunder hadde vert etter å ha løpt hele dagen for det er det hun gjør sitter ikke rolig et minutt i stallen en gang, så kommer hun frem med ballen og skall leke, leker ikke jeg med henne leker hun med seg selv og nekter å roe seg! En gang ble hun så sliten etter en tur på stranden at hun måtte bli bært hjem for hun datt sammen mitt på veien og nektet å gå videre! Det er ikke normalt det! Men den andre yorken min er akkurat som den skall være rolig og fin og balansert ikke hyper :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...