Gå til innhold
Hundesonen.no

Å selge valp til ungdom- hva mener dere om dette?


Aya

Recommended Posts

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Hvis ikke jeg husker helt feil fra alle timene mine med forbrukerkjøpslover og lignende, kan man selge til en under 18 år (Umyndig), men en som er umyndig, kan ikke stifte gjeld (avbetaling o.l) og vergen kan kreve kjøpet opphevet dersom hensynet til den mindreårige krever det.

Husker ikke paragrafene, men skal sjekke det.

Her er en

Her er det som er skrevet om lover til nå :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør andre oppdrettere om de ville solgt hund til en 16 åring alene da. :icon_redface:

Jeg har jo hund på för nå eller hva? Rart at jeg klarer meg egentlig... Bare et år eldre(17) Og klarer meg helt fint... Hybel, skole og jobb... Og fortsatt to bikjer som jeg drar på utstillinger, kurs og lignendes på... Ja, pappa kjører meg rundt på utstillinger og kurs.. Pga at han intereserer seg også, men det er vanligvis også så langt som han strekker seg... Og ja... Jeg har fortsatt et sosialt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får et inntrykk her jeg sitter at det virker som om du, Vicky tror at ungdom i alderen 16-20 år som er i fast jobb, bor for seg selv og klarer seg helt fint, likevel er i en mer "risikabel" økonomisk situasjon enn en på 30 som er i samme situasjon..?

Samtidig får jeg inntrykk av at du tror at en person i denne aldersgruppen som jobber heltid har mindre tid (eller er mindre i stand til å gi hunden nok tid) enn en person i samme situasjon som er 30..

Nå ser det ut til at flere her på forumet har fått kjøpt sine hunder i en alder av 16-20 år uten innblanding av foreldre, mens ingen oppdrettere ser ut til å ville si noe fra eller til i denne tråden. Det taler vel for seg eller? Det er tydeligvis ikke helt uvanlig at ungdom i alderen 16-20 år får kjøpt hund uten at foreldrene er innblandet.

En ting til: barnevernet er da vel ikke involvert i alle tilfeller der en ungdom i alderen 16-18 flytter hjemmefra, så hva de synes om saken spiller vel mindre rolle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg får et inntrykk her jeg sitter at det virker som om du, Vicky tror at ungdom i alderen 16-20 år som er i fast jobb, bor for seg selv og klarer seg helt fint, likevel er i en mer "risikabel" økonomisk situasjon enn en på 30 som er i samme situasjon..?

Samtidig får jeg inntrykk av at du tror at en person i denne aldersgruppen som jobber heltid har mindre tid (eller er mindre i stand til å gi hunden nok tid) enn en person i samme situasjon som er 30..

Nå ser det ut til at flere her på forumet har fått kjøpt sine hunder i en alder av 16-20 år uten innblanding av foreldre, mens ingen oppdrettere ser ut til å ville si noe fra eller til i denne tråden. Det taler vel for seg eller? Det er tydeligvis ikke helt uvanlig at ungdom i alderen 16-20 år får kjøpt hund uten at foreldrene er innblandet.

En ting til: barnevernet er da vel ikke involvert i alle tilfeller der en ungdom i alderen 16-18 flytter hjemmefra, så hva de synes om saken spiller vel mindre rolle?

Det er ikke noe problem med det der med fast jobb. Men går man på skole, har fritidsinteresser, driver med hund, og i tillegg har annet blir det liten tid. Hvertfall jeg syns timeplanen min går altfor fort, selv om jeg ikke jobber men går på skole. Treningen av hunden er en veldig viktig del av dagen. Og hvertfall veldig mange av mine venner som går i skole i og er i 16 års alderen beskriver sin hverdag som ganske hektisk, som jeg kjenner godt til. Og det er mange flinke og fornuftige ungdommer, men det gjelder ikke alle for å si det sånn.

Og nei, en 30 åring trenger ikke å være en bedre hundeeier, men personen er myndig.

Det er ikke noen oppdrettere som har sagt noe i det hele tatt i denne diskusjonen. Jeg vet hvertfall at de oppdretterene jeg kjenner ville ikke solgt til en under 18 uten foresatte eller annen forsikring på at alt går bra.

ikke 18, men hvertfall har jeg hørt fra venner i barnevernet at de er lite begeistret for at en 16 åring flytter ut hjemmefra uten at det er for å gå på skole, og uten noen form for støtte av personer rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha lest hele tråden må jeg si meg litt enig med begge sider.

Jeg er ingen oppdretter, har aldri vært det, og kan ikke uttale meg om hva de synes om saken.

Selv, hvis jeg begynte med oppdrett, ville jeg vært mer skeptisk til en 16-åring enn en på 30.

Jeg tror mange 16-åringer kan være kapable til å ha egen hund, noen er ypperlige eksempler på at de er bedre hundeeiere enn mange av sine eldre "kollegaer". Problemet er at det ofte kan være vanskelig å luke ut de som bare er godt forberedt til møtet med oppdretter og de som faktisk er så modne og reflekterte at de passer til å ha egen hund så tidlig. For det er ikke tvil om at mange 16-åringer har sine "diller" som betyr alt i en kort peride, for så å bli mindre viktig. Jeg har tilogmed sett 18-åringer som bor på hybel nesten glemme at de har hund i russetiden. Andre igjen er så modne at de prioriterer hunden foran alt annet. Hvis jeg var oppdretter ville dette med muligheten for at jeg selv feilvurderte modenhetsnivået til 16-åringen være et risikomoment, og jeg ville følt meg tryggere om det var en far eller en mor som sto bak og støttet ungdommen.

En annen ting er dette med kjøpsloven. Også her kan man bli lurt av en 16-åring. I ytterste konsekvens kan far eller mor få omgjort kjøpet hvis det i ettertid viser seg at det i hovedsak er de som forsørger 16-åringen og at pengene som hunden ble kjøpt for kom fra dem - feks som støtte til ungdommens hybelleie og mat under videregående... Litt søkt kanskje, men et lite risikomoment uansett.

Jeg tror ung alder alltid vil få en oppdretter til å være litt mer forsiktig, det skjer mye i livet til en ungdom, og det er ikke rent få hunder som annonseres omplassert fordi eier plutselig finner ut at studier i australia er livsviktige. Jeg hadde klart følt meg mer trygg på en person som var veletablert, men jeg ville samtidig ikke ha utelukket yngre kjøpere. Jeg ville følt at det trengtes ennå mer "research" for å være sikker på at ungdommen var skikket, og et evt møte eller samtale med foreldre ville hjulpet i de fleste tilfeller, tror jeg. Det er mange faktorer som spiller inn, feks en myndig samboer med fast inntekt ville være positivt, foreldre som støtter vil være positivt osv osv. At the end of the day ville min vurdering av personen selv likevel være det viktigste, og en yngre hundekjøper ville dermed hatt muligheten, selv om "nåløyet" kanskje ville vært litt mindre og vurderingene vært enda nøyere enn med en veletablert person noen år eldre.

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men- Vicky og dere andre- nå var jo ikke denne tråden kun om 16 åringer.. Det var også spørsmål om 18-20 åringer, og det har vi vel ikke fått noe særlig svar på? En attenåring er jo like myndig som en på tretti..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[..]...og jeg ville følt meg tryggere om det var en far eller en mor som sto bak og støttet ungdommen.[...]

I disse tider hvor man skilles oftere enn man bytter sokker ville ikke jeg følt meg mye tryggere av den grunn. Unger kan være manipulative, i hver fall når det er noe de intenst ønsker, den ene forelderen vil 'kjøpe' seg popularitet i forhold til den andre, ikke særlig vanskelig å få seg litt støtte...

Å lage en standard og si konsekvent "jeg selger/jeg selger aldri til ungdom" synes jeg blir feil, folk er så forskjellig. Tror man heller må ta seg til til å se an hver enkelt, men klart, føler man det er for tidkrevende å sette seg ned for en prat med hver enkelt så er det jo bare å sette en strek ved 23 år el.l. - da får man jo heller ikke silt ut de useriøse 'eldre', men, de er i hvert fall ikke små (hvor er logikken?) Dog tror jeg, som jeg har sagt i tråder tidligere, at det finnes vel så gode, om ikke bedre, hundeeiere og valpekjøpere blandt 16-18-åringer som 30-35-åringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I disse tider hvor man skilles oftere enn man bytter sokker ville ikke jeg følt meg mye tryggere av den grunn. Unger kan være manipulative, i hver fall når det er noe de intenst ønsker, den ene forelderen vil 'kjøpe' seg popularitet i forhold til den andre, ikke særlig vanskelig å få seg litt støtte...

Å lage en standard og si konsekvent "jeg selger/jeg selger aldri til ungdom" synes jeg blir feil, folk er så forskjellig. Tror man heller må ta seg til til å se an hver enkelt, men klart, føler man det er for tidkrevende å sette seg ned for en prat med hver enkelt så er det jo bare å sette en strek ved 23 år el.l. - da får man jo heller ikke silt ut de useriøse 'eldre', men, de er i hvert fall ikke små (hvor er logikken?) Dog tror jeg, som jeg har sagt i tråder tidligere, at det finnes vel så gode, om ikke bedre, hundeeiere og valpekjøpere blandt 16-18-åringer som 30-35-åringer.

Siden du quot'er meg skulle man kanskje tro at hele svaret ditt var på mitt innlegg, isåfall tror jeg du misforstår meg ganske kraftig. Jeg mener ikke at man konsekvent bør gjøre hverken det ene eller det andre, men sier nettopp som du at man ser ann hver enkelt. At folk skiller seg ofte i Norge synes jeg likevel ikke er noe argument for ikke å prate med mor eller far - eller helst begge, hvis man vurderer å selge til en person som ikke er myndig.

Mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du quot'er meg skulle man kanskje tro at hele svaret ditt var på mitt innlegg, isåfall tror jeg du misforstår meg ganske kraftig.

Ops :angry: Første delen var svar til deg, andre var mitt eget svar i tråden og har ingenting med dine utsagn å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Men- Vicky og dere andre- nå var jo ikke denne tråden kun om 16 åringer.. Det var også spørsmål om 18-20 åringer, og det har vi vel ikke fått noe særlig svar på? En attenåring er jo like myndig som en på tretti..

det handlet om å selge valp til ungdom? gjorde det ikke det? Ja, en på 18 er selvsagt myndig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

må vel se ann personen uansett hvis det er noen under 18 så er det vel best at personen har med seg en eller begge foreldre , tross alt det gjelder jo et liv :P

nettopp. Det er akkurat det jeg mener :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...