Gå til innhold
Hundesonen.no

Å selge valp til ungdom- hva mener dere om dette?


Aya

Recommended Posts

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Hvis ikke jeg husker helt feil fra alle timene mine med forbrukerkjøpslover og lignende, kan man selge til en under 18 år (Umyndig), men en som er umyndig, kan ikke stifte gjeld (avbetaling o.l) og vergen kan kreve kjøpet opphevet dersom hensynet til den mindreårige krever det.

Husker ikke paragrafene, men skal sjekke det.

Her er en

Her er det som er skrevet om lover til nå :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør andre oppdrettere om de ville solgt hund til en 16 åring alene da. :icon_redface:

Jeg har jo hund på för nå eller hva? Rart at jeg klarer meg egentlig... Bare et år eldre(17) Og klarer meg helt fint... Hybel, skole og jobb... Og fortsatt to bikjer som jeg drar på utstillinger, kurs og lignendes på... Ja, pappa kjører meg rundt på utstillinger og kurs.. Pga at han intereserer seg også, men det er vanligvis også så langt som han strekker seg... Og ja... Jeg har fortsatt et sosialt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får et inntrykk her jeg sitter at det virker som om du, Vicky tror at ungdom i alderen 16-20 år som er i fast jobb, bor for seg selv og klarer seg helt fint, likevel er i en mer "risikabel" økonomisk situasjon enn en på 30 som er i samme situasjon..?

Samtidig får jeg inntrykk av at du tror at en person i denne aldersgruppen som jobber heltid har mindre tid (eller er mindre i stand til å gi hunden nok tid) enn en person i samme situasjon som er 30..

Nå ser det ut til at flere her på forumet har fått kjøpt sine hunder i en alder av 16-20 år uten innblanding av foreldre, mens ingen oppdrettere ser ut til å ville si noe fra eller til i denne tråden. Det taler vel for seg eller? Det er tydeligvis ikke helt uvanlig at ungdom i alderen 16-20 år får kjøpt hund uten at foreldrene er innblandet.

En ting til: barnevernet er da vel ikke involvert i alle tilfeller der en ungdom i alderen 16-18 flytter hjemmefra, så hva de synes om saken spiller vel mindre rolle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg får et inntrykk her jeg sitter at det virker som om du, Vicky tror at ungdom i alderen 16-20 år som er i fast jobb, bor for seg selv og klarer seg helt fint, likevel er i en mer "risikabel" økonomisk situasjon enn en på 30 som er i samme situasjon..?

Samtidig får jeg inntrykk av at du tror at en person i denne aldersgruppen som jobber heltid har mindre tid (eller er mindre i stand til å gi hunden nok tid) enn en person i samme situasjon som er 30..

Nå ser det ut til at flere her på forumet har fått kjøpt sine hunder i en alder av 16-20 år uten innblanding av foreldre, mens ingen oppdrettere ser ut til å ville si noe fra eller til i denne tråden. Det taler vel for seg eller? Det er tydeligvis ikke helt uvanlig at ungdom i alderen 16-20 år får kjøpt hund uten at foreldrene er innblandet.

En ting til: barnevernet er da vel ikke involvert i alle tilfeller der en ungdom i alderen 16-18 flytter hjemmefra, så hva de synes om saken spiller vel mindre rolle?

Det er ikke noe problem med det der med fast jobb. Men går man på skole, har fritidsinteresser, driver med hund, og i tillegg har annet blir det liten tid. Hvertfall jeg syns timeplanen min går altfor fort, selv om jeg ikke jobber men går på skole. Treningen av hunden er en veldig viktig del av dagen. Og hvertfall veldig mange av mine venner som går i skole i og er i 16 års alderen beskriver sin hverdag som ganske hektisk, som jeg kjenner godt til. Og det er mange flinke og fornuftige ungdommer, men det gjelder ikke alle for å si det sånn.

Og nei, en 30 åring trenger ikke å være en bedre hundeeier, men personen er myndig.

Det er ikke noen oppdrettere som har sagt noe i det hele tatt i denne diskusjonen. Jeg vet hvertfall at de oppdretterene jeg kjenner ville ikke solgt til en under 18 uten foresatte eller annen forsikring på at alt går bra.

ikke 18, men hvertfall har jeg hørt fra venner i barnevernet at de er lite begeistret for at en 16 åring flytter ut hjemmefra uten at det er for å gå på skole, og uten noen form for støtte av personer rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha lest hele tråden må jeg si meg litt enig med begge sider.

Jeg er ingen oppdretter, har aldri vært det, og kan ikke uttale meg om hva de synes om saken.

Selv, hvis jeg begynte med oppdrett, ville jeg vært mer skeptisk til en 16-åring enn en på 30.

Jeg tror mange 16-åringer kan være kapable til å ha egen hund, noen er ypperlige eksempler på at de er bedre hundeeiere enn mange av sine eldre "kollegaer". Problemet er at det ofte kan være vanskelig å luke ut de som bare er godt forberedt til møtet med oppdretter og de som faktisk er så modne og reflekterte at de passer til å ha egen hund så tidlig. For det er ikke tvil om at mange 16-åringer har sine "diller" som betyr alt i en kort peride, for så å bli mindre viktig. Jeg har tilogmed sett 18-åringer som bor på hybel nesten glemme at de har hund i russetiden. Andre igjen er så modne at de prioriterer hunden foran alt annet. Hvis jeg var oppdretter ville dette med muligheten for at jeg selv feilvurderte modenhetsnivået til 16-åringen være et risikomoment, og jeg ville følt meg tryggere om det var en far eller en mor som sto bak og støttet ungdommen.

En annen ting er dette med kjøpsloven. Også her kan man bli lurt av en 16-åring. I ytterste konsekvens kan far eller mor få omgjort kjøpet hvis det i ettertid viser seg at det i hovedsak er de som forsørger 16-åringen og at pengene som hunden ble kjøpt for kom fra dem - feks som støtte til ungdommens hybelleie og mat under videregående... Litt søkt kanskje, men et lite risikomoment uansett.

Jeg tror ung alder alltid vil få en oppdretter til å være litt mer forsiktig, det skjer mye i livet til en ungdom, og det er ikke rent få hunder som annonseres omplassert fordi eier plutselig finner ut at studier i australia er livsviktige. Jeg hadde klart følt meg mer trygg på en person som var veletablert, men jeg ville samtidig ikke ha utelukket yngre kjøpere. Jeg ville følt at det trengtes ennå mer "research" for å være sikker på at ungdommen var skikket, og et evt møte eller samtale med foreldre ville hjulpet i de fleste tilfeller, tror jeg. Det er mange faktorer som spiller inn, feks en myndig samboer med fast inntekt ville være positivt, foreldre som støtter vil være positivt osv osv. At the end of the day ville min vurdering av personen selv likevel være det viktigste, og en yngre hundekjøper ville dermed hatt muligheten, selv om "nåløyet" kanskje ville vært litt mindre og vurderingene vært enda nøyere enn med en veletablert person noen år eldre.

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men- Vicky og dere andre- nå var jo ikke denne tråden kun om 16 åringer.. Det var også spørsmål om 18-20 åringer, og det har vi vel ikke fått noe særlig svar på? En attenåring er jo like myndig som en på tretti..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[..]...og jeg ville følt meg tryggere om det var en far eller en mor som sto bak og støttet ungdommen.[...]

I disse tider hvor man skilles oftere enn man bytter sokker ville ikke jeg følt meg mye tryggere av den grunn. Unger kan være manipulative, i hver fall når det er noe de intenst ønsker, den ene forelderen vil 'kjøpe' seg popularitet i forhold til den andre, ikke særlig vanskelig å få seg litt støtte...

Å lage en standard og si konsekvent "jeg selger/jeg selger aldri til ungdom" synes jeg blir feil, folk er så forskjellig. Tror man heller må ta seg til til å se an hver enkelt, men klart, føler man det er for tidkrevende å sette seg ned for en prat med hver enkelt så er det jo bare å sette en strek ved 23 år el.l. - da får man jo heller ikke silt ut de useriøse 'eldre', men, de er i hvert fall ikke små (hvor er logikken?) Dog tror jeg, som jeg har sagt i tråder tidligere, at det finnes vel så gode, om ikke bedre, hundeeiere og valpekjøpere blandt 16-18-åringer som 30-35-åringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I disse tider hvor man skilles oftere enn man bytter sokker ville ikke jeg følt meg mye tryggere av den grunn. Unger kan være manipulative, i hver fall når det er noe de intenst ønsker, den ene forelderen vil 'kjøpe' seg popularitet i forhold til den andre, ikke særlig vanskelig å få seg litt støtte...

Å lage en standard og si konsekvent "jeg selger/jeg selger aldri til ungdom" synes jeg blir feil, folk er så forskjellig. Tror man heller må ta seg til til å se an hver enkelt, men klart, føler man det er for tidkrevende å sette seg ned for en prat med hver enkelt så er det jo bare å sette en strek ved 23 år el.l. - da får man jo heller ikke silt ut de useriøse 'eldre', men, de er i hvert fall ikke små (hvor er logikken?) Dog tror jeg, som jeg har sagt i tråder tidligere, at det finnes vel så gode, om ikke bedre, hundeeiere og valpekjøpere blandt 16-18-åringer som 30-35-åringer.

Siden du quot'er meg skulle man kanskje tro at hele svaret ditt var på mitt innlegg, isåfall tror jeg du misforstår meg ganske kraftig. Jeg mener ikke at man konsekvent bør gjøre hverken det ene eller det andre, men sier nettopp som du at man ser ann hver enkelt. At folk skiller seg ofte i Norge synes jeg likevel ikke er noe argument for ikke å prate med mor eller far - eller helst begge, hvis man vurderer å selge til en person som ikke er myndig.

Mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du quot'er meg skulle man kanskje tro at hele svaret ditt var på mitt innlegg, isåfall tror jeg du misforstår meg ganske kraftig.

Ops :angry: Første delen var svar til deg, andre var mitt eget svar i tråden og har ingenting med dine utsagn å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Men- Vicky og dere andre- nå var jo ikke denne tråden kun om 16 åringer.. Det var også spørsmål om 18-20 åringer, og det har vi vel ikke fått noe særlig svar på? En attenåring er jo like myndig som en på tretti..

det handlet om å selge valp til ungdom? gjorde det ikke det? Ja, en på 18 er selvsagt myndig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

må vel se ann personen uansett hvis det er noen under 18 så er det vel best at personen har med seg en eller begge foreldre , tross alt det gjelder jo et liv :P

nettopp. Det er akkurat det jeg mener :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...