Gå til innhold
Hundesonen.no

Å selge valp til ungdom- hva mener dere om dette?


Aya

Recommended Posts

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Hvis ikke jeg husker helt feil fra alle timene mine med forbrukerkjøpslover og lignende, kan man selge til en under 18 år (Umyndig), men en som er umyndig, kan ikke stifte gjeld (avbetaling o.l) og vergen kan kreve kjøpet opphevet dersom hensynet til den mindreårige krever det.

Husker ikke paragrafene, men skal sjekke det.

Her er en

Her er det som er skrevet om lover til nå :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør andre oppdrettere om de ville solgt hund til en 16 åring alene da. :icon_redface:

Jeg har jo hund på för nå eller hva? Rart at jeg klarer meg egentlig... Bare et år eldre(17) Og klarer meg helt fint... Hybel, skole og jobb... Og fortsatt to bikjer som jeg drar på utstillinger, kurs og lignendes på... Ja, pappa kjører meg rundt på utstillinger og kurs.. Pga at han intereserer seg også, men det er vanligvis også så langt som han strekker seg... Og ja... Jeg har fortsatt et sosialt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får et inntrykk her jeg sitter at det virker som om du, Vicky tror at ungdom i alderen 16-20 år som er i fast jobb, bor for seg selv og klarer seg helt fint, likevel er i en mer "risikabel" økonomisk situasjon enn en på 30 som er i samme situasjon..?

Samtidig får jeg inntrykk av at du tror at en person i denne aldersgruppen som jobber heltid har mindre tid (eller er mindre i stand til å gi hunden nok tid) enn en person i samme situasjon som er 30..

Nå ser det ut til at flere her på forumet har fått kjøpt sine hunder i en alder av 16-20 år uten innblanding av foreldre, mens ingen oppdrettere ser ut til å ville si noe fra eller til i denne tråden. Det taler vel for seg eller? Det er tydeligvis ikke helt uvanlig at ungdom i alderen 16-20 år får kjøpt hund uten at foreldrene er innblandet.

En ting til: barnevernet er da vel ikke involvert i alle tilfeller der en ungdom i alderen 16-18 flytter hjemmefra, så hva de synes om saken spiller vel mindre rolle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg får et inntrykk her jeg sitter at det virker som om du, Vicky tror at ungdom i alderen 16-20 år som er i fast jobb, bor for seg selv og klarer seg helt fint, likevel er i en mer "risikabel" økonomisk situasjon enn en på 30 som er i samme situasjon..?

Samtidig får jeg inntrykk av at du tror at en person i denne aldersgruppen som jobber heltid har mindre tid (eller er mindre i stand til å gi hunden nok tid) enn en person i samme situasjon som er 30..

Nå ser det ut til at flere her på forumet har fått kjøpt sine hunder i en alder av 16-20 år uten innblanding av foreldre, mens ingen oppdrettere ser ut til å ville si noe fra eller til i denne tråden. Det taler vel for seg eller? Det er tydeligvis ikke helt uvanlig at ungdom i alderen 16-20 år får kjøpt hund uten at foreldrene er innblandet.

En ting til: barnevernet er da vel ikke involvert i alle tilfeller der en ungdom i alderen 16-18 flytter hjemmefra, så hva de synes om saken spiller vel mindre rolle?

Det er ikke noe problem med det der med fast jobb. Men går man på skole, har fritidsinteresser, driver med hund, og i tillegg har annet blir det liten tid. Hvertfall jeg syns timeplanen min går altfor fort, selv om jeg ikke jobber men går på skole. Treningen av hunden er en veldig viktig del av dagen. Og hvertfall veldig mange av mine venner som går i skole i og er i 16 års alderen beskriver sin hverdag som ganske hektisk, som jeg kjenner godt til. Og det er mange flinke og fornuftige ungdommer, men det gjelder ikke alle for å si det sånn.

Og nei, en 30 åring trenger ikke å være en bedre hundeeier, men personen er myndig.

Det er ikke noen oppdrettere som har sagt noe i det hele tatt i denne diskusjonen. Jeg vet hvertfall at de oppdretterene jeg kjenner ville ikke solgt til en under 18 uten foresatte eller annen forsikring på at alt går bra.

ikke 18, men hvertfall har jeg hørt fra venner i barnevernet at de er lite begeistret for at en 16 åring flytter ut hjemmefra uten at det er for å gå på skole, og uten noen form for støtte av personer rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha lest hele tråden må jeg si meg litt enig med begge sider.

Jeg er ingen oppdretter, har aldri vært det, og kan ikke uttale meg om hva de synes om saken.

Selv, hvis jeg begynte med oppdrett, ville jeg vært mer skeptisk til en 16-åring enn en på 30.

Jeg tror mange 16-åringer kan være kapable til å ha egen hund, noen er ypperlige eksempler på at de er bedre hundeeiere enn mange av sine eldre "kollegaer". Problemet er at det ofte kan være vanskelig å luke ut de som bare er godt forberedt til møtet med oppdretter og de som faktisk er så modne og reflekterte at de passer til å ha egen hund så tidlig. For det er ikke tvil om at mange 16-åringer har sine "diller" som betyr alt i en kort peride, for så å bli mindre viktig. Jeg har tilogmed sett 18-åringer som bor på hybel nesten glemme at de har hund i russetiden. Andre igjen er så modne at de prioriterer hunden foran alt annet. Hvis jeg var oppdretter ville dette med muligheten for at jeg selv feilvurderte modenhetsnivået til 16-åringen være et risikomoment, og jeg ville følt meg tryggere om det var en far eller en mor som sto bak og støttet ungdommen.

En annen ting er dette med kjøpsloven. Også her kan man bli lurt av en 16-åring. I ytterste konsekvens kan far eller mor få omgjort kjøpet hvis det i ettertid viser seg at det i hovedsak er de som forsørger 16-åringen og at pengene som hunden ble kjøpt for kom fra dem - feks som støtte til ungdommens hybelleie og mat under videregående... Litt søkt kanskje, men et lite risikomoment uansett.

Jeg tror ung alder alltid vil få en oppdretter til å være litt mer forsiktig, det skjer mye i livet til en ungdom, og det er ikke rent få hunder som annonseres omplassert fordi eier plutselig finner ut at studier i australia er livsviktige. Jeg hadde klart følt meg mer trygg på en person som var veletablert, men jeg ville samtidig ikke ha utelukket yngre kjøpere. Jeg ville følt at det trengtes ennå mer "research" for å være sikker på at ungdommen var skikket, og et evt møte eller samtale med foreldre ville hjulpet i de fleste tilfeller, tror jeg. Det er mange faktorer som spiller inn, feks en myndig samboer med fast inntekt ville være positivt, foreldre som støtter vil være positivt osv osv. At the end of the day ville min vurdering av personen selv likevel være det viktigste, og en yngre hundekjøper ville dermed hatt muligheten, selv om "nåløyet" kanskje ville vært litt mindre og vurderingene vært enda nøyere enn med en veletablert person noen år eldre.

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men- Vicky og dere andre- nå var jo ikke denne tråden kun om 16 åringer.. Det var også spørsmål om 18-20 åringer, og det har vi vel ikke fått noe særlig svar på? En attenåring er jo like myndig som en på tretti..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[..]...og jeg ville følt meg tryggere om det var en far eller en mor som sto bak og støttet ungdommen.[...]

I disse tider hvor man skilles oftere enn man bytter sokker ville ikke jeg følt meg mye tryggere av den grunn. Unger kan være manipulative, i hver fall når det er noe de intenst ønsker, den ene forelderen vil 'kjøpe' seg popularitet i forhold til den andre, ikke særlig vanskelig å få seg litt støtte...

Å lage en standard og si konsekvent "jeg selger/jeg selger aldri til ungdom" synes jeg blir feil, folk er så forskjellig. Tror man heller må ta seg til til å se an hver enkelt, men klart, føler man det er for tidkrevende å sette seg ned for en prat med hver enkelt så er det jo bare å sette en strek ved 23 år el.l. - da får man jo heller ikke silt ut de useriøse 'eldre', men, de er i hvert fall ikke små (hvor er logikken?) Dog tror jeg, som jeg har sagt i tråder tidligere, at det finnes vel så gode, om ikke bedre, hundeeiere og valpekjøpere blandt 16-18-åringer som 30-35-åringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I disse tider hvor man skilles oftere enn man bytter sokker ville ikke jeg følt meg mye tryggere av den grunn. Unger kan være manipulative, i hver fall når det er noe de intenst ønsker, den ene forelderen vil 'kjøpe' seg popularitet i forhold til den andre, ikke særlig vanskelig å få seg litt støtte...

Å lage en standard og si konsekvent "jeg selger/jeg selger aldri til ungdom" synes jeg blir feil, folk er så forskjellig. Tror man heller må ta seg til til å se an hver enkelt, men klart, føler man det er for tidkrevende å sette seg ned for en prat med hver enkelt så er det jo bare å sette en strek ved 23 år el.l. - da får man jo heller ikke silt ut de useriøse 'eldre', men, de er i hvert fall ikke små (hvor er logikken?) Dog tror jeg, som jeg har sagt i tråder tidligere, at det finnes vel så gode, om ikke bedre, hundeeiere og valpekjøpere blandt 16-18-åringer som 30-35-åringer.

Siden du quot'er meg skulle man kanskje tro at hele svaret ditt var på mitt innlegg, isåfall tror jeg du misforstår meg ganske kraftig. Jeg mener ikke at man konsekvent bør gjøre hverken det ene eller det andre, men sier nettopp som du at man ser ann hver enkelt. At folk skiller seg ofte i Norge synes jeg likevel ikke er noe argument for ikke å prate med mor eller far - eller helst begge, hvis man vurderer å selge til en person som ikke er myndig.

Mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du quot'er meg skulle man kanskje tro at hele svaret ditt var på mitt innlegg, isåfall tror jeg du misforstår meg ganske kraftig.

Ops :angry: Første delen var svar til deg, andre var mitt eget svar i tråden og har ingenting med dine utsagn å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Men- Vicky og dere andre- nå var jo ikke denne tråden kun om 16 åringer.. Det var også spørsmål om 18-20 åringer, og det har vi vel ikke fått noe særlig svar på? En attenåring er jo like myndig som en på tretti..

det handlet om å selge valp til ungdom? gjorde det ikke det? Ja, en på 18 er selvsagt myndig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

må vel se ann personen uansett hvis det er noen under 18 så er det vel best at personen har med seg en eller begge foreldre , tross alt det gjelder jo et liv :P

nettopp. Det er akkurat det jeg mener :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...