Gå til innhold
Hundesonen.no

Å selge valp til ungdom- hva mener dere om dette?


Aya

Recommended Posts

det var bare 89mil tenk... :wub:

alt kommer ann på individet/personen, om man er voksen og selvstendig nok i hodet... Mener nå jeg...

27åring trenger ikke være mere skikket til å ha hund en en 17åring, i mange tilfeller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar
Guest Vicky

Nei det er faktisk ikke så sjelden! Det er helt normalt å være både 16, 17 og 18 år og være uavhengig av foreldrene sine. Og en person som har flyttet hjemmefra, fått seg jobb og egen leilighet - i det store og hele klarer seg selv - er ikke et barn, men en veldig voksen og selvsikker ungdom. Du har fortsatt ikke svart verken Elisabeth eller meg på om du mener at en oppdretter burde ringt til våre foreldre, når de ikke engang bor under samme tak eller treffes så ofte. Og hvis svaret er ja, at de burde ringe foreldrene til tross for at foreldrene ikke blander seg i livet til ungdommen overhodet, så mener du virkelig at en slik undom burde straffes for å være selvstending, ved at han/hun ikke får kjøpe seg hund?

"Nei du kan ikke kjøpe valp av meg, for du betaler dine egne regninger. Mine valpekjøpere må bo hjemme hos foreldrene sine og suge på tommeltotten sin og få mat og penger servert på sølvfat mens far i huset lufter hunden og mor fôrer den. " Er et slik det skal være?

hvis det ikke har med skole er det nokså sjelden. Hvertfall barnevernet er ikke kjempehappye over 16 åringer som vil flytte for seg selv. Så da sier det seg selv at det ikke er så veldig anbefalt. Det skal være ansvarspersoner og støtte rundt ungdommen. Man er ikke voksen når man er 16 uansett hvor moden man er for alderen. Ikke negativt, men man trenger gode folk rundt seg i oppveksten.

OG er liksom folk som velger å bo hjemme i begynnelsen dumme unger som suger på tommeltotten? Jeg syns det er ganske smart å bo hjemme i og med at du slipper unødvendige utgifter, og du sparer penger. Og får nok tid til å satse fullt på utdannelsen og annet. Er det barnslig og uvoksent å være økonomisk sånn sett? Og det er faktisk ikke alle ungdommer som har tid til å tjene penger til å bo for seg selv. Det finnes faktisk flere som velger å satse på utdanningen sin, og velger å satse fullt på det istedenfor.

Og jeg kan hvertfall si at jeg får ikke maten servert på sølvfat, og jeg lufter og forer min egen hund selv, betaler for selv og dyrlegeutgifter jeg har råd til. Og det er greit. Men det å bo hjemme til man er myndig er faktisk ikke noe som ligger i kategorien barnslig eller uvoksen. Det er voksent å tenke strategisk og gjøre ting i det tempoet man selv syns er greit.

Og det går sikkert greit å bo for seg selv hvis man absolutt ikke kan bo hjemme. MEN tilfellet finnes at man faktisk trenger penger til operasjon eller annet hvis ting skulle skjære seg(altså hunden). Og da er det få ungdommer som bare lett kan bla opp 10 000 - 15 000. Og det er vel ikke alle som har råd til forsikringer og annet som hunden trenger.

Jeg hadde ikke giddi å gi opp alt jeg har av sosialt liv, skole og annet for å bo i en liten hybel og jobbe som et svin for å ha nok til det nødvendige. Så ille har jeg det ikke hjemme. Og jeg ser ikke på meg eller andre som barnslig fordi vi bor hjemme og tar vgs alvorlig, og for at man kanskje har nok å stri meg til at man i tillegg skulle tatt en jobb for å tjene nok til å kunne bo i en liten hybel fordi jeg absolutt ikke kunne bo hjemme. Så ille har jeg det ikke.

Og grunnen til at jeg ville at det skulle vært foresatte i bakgrunnen ved salg av hund er fordi det faktisk finnes uhell som kan forekomme. Og da er det sjelden en ungdom enkelt og greit kan bla opp med 10 000 her og 10 000 der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis det ikke har med skole er det nokså sjelden. Hvertfall barnevernet er ikke kjempehappye over 16 åringer som vil flytte for seg selv. Så da sier det seg selv at det ikke er så veldig anbefalt. Det skal være ansvarspersoner og støtte rundt ungdommen. Man er ikke voksen når man er 16 uansett hvor moden man er for alderen. Ikke negativt, men man trenger gode folk rundt seg i oppveksten.

Ikke begynn med barnevernet nå igjen. Barnevernet som jeg kjenner til har ikke noe imot at ungdommer fra 16 år og oppover flytter for seg selv. Det ligger til og med råd ute på en side for ungdom, som er styrt av bufetat, om hvordan det er å flytte for seg selv å der innleder de med: noen flytter hjemmefra fordi de må, og noen fordi de føler det er på tide.

De gir råd til unge folk som flytter hjemmefra, å jeg har aldri sett at de har kommet opp med noen advarsler eller kommet med en uttalelse om de liker det eller ikke. Derimot hvis en under 18, som bor for seg selv sliter på et eller annet vis, enten det er penger eller andre ting, så blir barnevernet kalt inn for å undersøke hva de kan gjøre for å hjelpe ungdommen. Men dette har vi da diskutert før, uten å bli enige :P

OG er liksom folk som velger å bo hjemme i begynnelsen dumme unger som suger på tommeltotten? Jeg syns det er ganske smart å bo hjemme i og med at du slipper unødvendige utgifter, og du sparer penger. Og får nok tid til å satse fullt på utdannelsen og annet. Er det barnslig og uvoksent å være økonomisk sånn sett? Og det er faktisk ikke alle ungdommer som har tid til å tjene penger til å bo for seg selv. Det finnes faktisk flere som velger å satse på utdanningen sin, og velger å satse fullt på det istedenfor.

Og jeg kan hvertfall si at jeg får ikke maten servert på sølvfat, og jeg lufter og forer min egen hund selv, betaler for selv og dyrlegeutgifter jeg har råd til. Og det er greit. Men det å bo hjemme til man er myndig er faktisk ikke noe som ligger i kategorien barnslig eller uvoksen. Det er voksent å tenke strategisk og gjøre ting i det tempoet man selv syns er greit.

Så man kan ikke både jobbe, ha hund, og satse på utdannelsen sin? Jeg klarte helt fint begge deler, jeg hadde jo sambo til å hjelpe meg, men hadde nok klart meg helt fint alene og. Jeg har alltid hatt gode karakterer, lite fravær, helt grei økonomi og et sosialt liv. Samtidig som hunden har fått det han har trengt og mer til. Det er ikke barnslig og umodent å velge å bo hjemme, men det er jo ikke til å legge skjul på at enkelte ungdommer blir for avhengige av hjelp hjemmefra og får det meste på sølvfat, selv om det ikke er sånn for deg :wub: . Noen trenger å bo hjemme noen år til for å bli nok voksen, eller hva jeg skal kalle det, men det er modent å innse at man kanskje ikke klarer det å flytte for seg selv. Og selvsagt kan det være økonomisk vinning på å bo hjemme. Selv hadde jeg ikke taklet å bo hjemme særlig mye lengre. Selv om jeg er utrolig glad i moren min, og har stort sett alltid hatt det helt topp hjemme. Det er ikke alle som passer/klarer å bo hjemme så mye lengre, og det er noen som syns det er helt fint å bo hjemme. Men skal de som ikke vil bo hjemme, og som har etablert et liv et annet sted straffes for det ved å ikke få kjøpt hund, og få fulgt opp interessen sin på skikkelig vis?

Og det går sikkert greit å bo for seg selv hvis man absolutt ikke kan bo hjemme. MEN tilfellet finnes at man faktisk trenger penger til operasjon eller annet hvis ting skulle skjære seg(altså hunden). Og da er det få ungdommer som bare lett kan bla opp 10 000 - 15 000. Og det er vel ikke alle som har råd til forsikringer og annet som hunden trenger.

Moren min hadde heller ikke kunnet punget ut med så mye penger på en gang, jeg vil si ganske mange hadde kommet til å slitt med en slik sum, det er derfor man tar seg råd til forsikring :P . Jeg hadde nok helt fint klart å betale en forsikring til Buster, men har av diverse grunner valgt å la være.

Jeg hadde ikke giddi å gi opp alt jeg har av sosialt liv, skole og annet for å bo i en liten hybel og jobbe som et svin for å ha nok til det nødvendige. Så ille har jeg det ikke hjemme. Og jeg ser ikke på meg eller andre som barnslig fordi vi bor hjemme og tar vgs alvorlig, og for at man kanskje har nok å stri meg til at man i tillegg skulle tatt en jobb for å tjene nok til å kunne bo i en liten hybel fordi jeg absolutt ikke kunne bo hjemme. Så ille har jeg det ikke.

Sukk :rolleyes: . Hvor i alle dager får du det ifra at man må gi opp et sosialt liv hvis man bor hjemmefra, og ikke har skjørtekanten til mor å holde seg i? Jeg har aldri måttet gi avkall på det sosiale livet som jeg ville ha på grunn av jobb. Jeg har hatt gunstige jobbavtaler, som har gjort at jeg kunne jobbe inn flere timer på sommeren, og få betalingen på forskudd. Kanskje ikke så rart når arbeidsgiveren var svigerfar men.. Poenget er at man trenger ikke å kutte ut alt sosialt liv. Venninnene mine har hester, noe som er en vesentlig dyrere hobby en hund, og ingen av de har måttet jobbet seg ihjel for å klare utgiftene, og alle som en hadde et helt fint sosialt liv utenom. Ja, mange av de klarte til og med å kjøre opp uten å få så mye hjelp fra foreldre. Noen fikk jo selvsagt det, men det var ikke fordi de trengte det, men fordi foreldrene ville hjelpe. Ikke har jeg bodd i en liten hybel heller. Den første leiligheten var på 45-50 kvadrat, den andre var et lite hus på i overkant 70 kvadrat, med garasje og stor hage :P . Jeg hadde det heller ikke ille når jeg bodde hjemme. Jeg var heller en smule bortskjemt :P .

Og du har ikke svart skikkelig på om du mener at en oppdretter skulle ringt mine, eller charlotte sine, foreldre når situasjonen vår var som den var? Jeg kan ikke skjønne hvorfor :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Ikke begynn med barnevernet nå igjen. Barnevernet som jeg kjenner til har ikke noe imot at ungdommer fra 16 år og oppover flytter for seg selv. Det ligger til og med råd ute på en side for ungdom, som er styrt av bufetat, om hvordan det er å flytte for seg selv å der innleder de med: noen flytter hjemmefra fordi de må, og noen fordi de føler det er på tide.

De gir råd til unge folk som flytter hjemmefra, å jeg har aldri sett at de har kommet opp med noen advarsler eller kommet med en uttalelse om de liker det eller ikke. Derimot hvis en under 18, som bor for seg selv sliter på et eller annet vis, enten det er penger eller andre ting, så blir barnevernet kalt inn for å undersøke hva de kan gjøre for å hjelpe ungdommen. Men dette har vi da diskutert før, uten å bli enige wink.gif

Min venninne som er utdannet barnevernspedagog i jobb sier barnevernet sjelden er for at 16 åringer flytter ut for seg selv uten hjelp fra foresatte med mindre det er grunnet skole.

Så man kan ikke både jobbe, ha hund, og satse på utdannelsen sin? Jeg klarte helt fint begge deler, jeg hadde jo sambo til å hjelpe meg, men hadde nok klart meg helt fint alene og. Jeg har alltid hatt gode karakterer, lite fravær, helt grei økonomi og et sosialt liv. Samtidig som hunden har fått det han har trengt og mer til. Det er ikke barnslig og umodent å velge å bo hjemme, men det er jo ikke til å legge skjul på at enkelte ungdommer blir for avhengige av hjelp hjemmefra og får det meste på sølvfat, selv om det ikke er sånn for deg wink.gif . Noen trenger å bo hjemme noen år til for å bli nok voksen, eller hva jeg skal kalle det, men det er modent å innse at man kanskje ikke klarer det å flytte for seg selv. Og selvsagt kan det være økonomisk vinning på å bo hjemme. Selv hadde jeg ikke taklet å bo hjemme særlig mye lengre. Selv om jeg er utrolig glad i moren min, og har stort sett alltid hatt det helt topp hjemme. Det er ikke alle som passer/klarer å bo hjemme så mye lengre, og det er noen som syns det er helt fint å bo hjemme. Men skal de som ikke vil bo hjemme, og som har etablert et liv et annet sted straffes for det ved å ikke få kjøpt hund, og få fulgt opp interessen sin på skikkelig vis?

Det handler ikke om å straffes , men sikkerhet! Det er ikke mange ungdommer som har råd på egenhånd til livsforsikring for hund, og dyre operasjoner som kan komme opp.

Moren min hadde heller ikke kunnet punget ut med så mye penger på en gang, jeg vil si ganske mange hadde kommet til å slitt med en slik sum, det er derfor man tar seg råd til forsikring wink.gif . Jeg hadde nok helt fint klart å betale en forsikring til Buster, men har av diverse grunner valgt å la være.

Det er ikke alle ungdommer som fint ville hatt råd til forsikring og det som trenges. Og det er lettere for en over 18 å få lån om nødvendig.

Sukk rolleyes.gif . Hvor i alle dager får du det ifra at man må gi opp et sosialt liv hvis man bor hjemmefra, og ikke har skjørtekanten til mor å holde seg i? Jeg har aldri måttet gi avkall på det sosiale livet som jeg ville ha på grunn av jobb. Jeg har hatt gunstige jobbavtaler, som har gjort at jeg kunne jobbe inn flere timer på sommeren, og få betalingen på forskudd. Kanskje ikke så rart når arbeidsgiveren var svigerfar men.. Poenget er at man trenger ikke å kutte ut alt sosialt liv. Venninnene mine har hester, noe som er en vesentlig dyrere hobby en hund, og ingen av de har måttet jobbet seg ihjel for å klare utgiftene, og alle som en hadde et helt fint sosialt liv utenom. Ja, mange av de klarte til og med å kjøre opp uten å få så mye hjelp fra foreldre. Noen fikk jo selvsagt det, men det var ikke fordi de trengte det, men fordi foreldrene ville hjelpe. Ikke har jeg bodd i en liten hybel heller. Den første leiligheten var på 45-50 kvadrat, den andre var et lite hus på i overkant 70 kvadrat, med garasje og stor hage wink.gif . Jeg hadde det heller ikke ille når jeg bodde hjemme. Jeg var heller en smule bortskjemt tongue.gif .

Jeg ville ikke hatt nok tid til hundeinteressene mine og skolen hvis jeg i tillegg måtte jobbe for å "overleve". Hunden tar jo en del timer når den skal trenes og jobbes med, og annet. Og det er svært få som er så heldige at de har så god tid når de i tillegg går på skole og må jobbe mye i tillegg. Hvertfall sånn er det her jeg bor.

Og du har ikke svart skikkelig på om du mener at en oppdretter skulle ringt mine, eller charlotte sine, foreldre når situasjonen vår var som den var? Jeg kan ikke skjønne hvorfor mellow.gif

Syns det er ganske rart at en 16 åring og hund bor helt alene uten noen form for støtte økonomisk eller på annet vis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde jeg vært oppdretter hadde jeg vurdert ungdom på lik linje som voksne jeg, hvis de bor hjemme, så hadde det vært greit at foreldre backet opp litt, men hvis de har flyttet for seg selv, og klarer seg selv, økonomisk, så ser jeg ingen grunn til at de ikke skulle fått kjøpe valp, er vel ikke en selvfølge at en dame på 40 eller 50 er en bedre hundeeier enn en 17 åring f eks?

Edit: Vicky , er jo ting som heter stipend og sånn hvis man går på skole, og stipend og evt jobb, så er det vel ikke så vanskelig?

vil man ha hund sterkt nok , så sløser man ikke med pengene, men prioriterer vettu..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde jeg vært oppdretter hadde jeg vurdert ungdom på lik linje som voksne jeg, hvis de bor hjemme, så hadde det vært greit at foreldre backet opp litt, men hvis de har flyttet for seg selv, og klarer seg selv, økonomisk, så ser jeg ingen grunn til at de ikke skulle fått kjøpe valp, er vel ikke en selvfølge at en dame på 40 eller 50 er en bedre hundeeier enn en 17 åring f eks?

Edit: Vicky , er jo ting som heter stipend og sånn hvis man går på skole, og stipend og evt jobb, så er det vel ikke så vanskelig?

vil man ha hund sterkt nok , så sløser man ikke med pengene, men prioriterer vettu..

Ja, her er jeg enig.. Hvis jeg får egen hund nå, så har ikke jeg noen problemer med å betale for den med stipendet.. Etter at jeg har betalt for hesten hver måned så har jeg fortsatt over 1000kr til hunden.. Jeg kommer til å måtte betale alt selv med mindre hunden blir syk e.l. og må til dyrlege, da får jeg hjelp av faren min.. Så jeg er enig med det mange sier her, at selv om jeg "bare" er 17 år, så kan jeg fint gi en hund et like godt liv som en på 30.. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Ja, her er jeg enig.. Hvis jeg får egen hund nå, så har ikke jeg noen problemer med å betale for den med stipendet.. Etter at jeg har betalt for hesten hver måned så har jeg fortsatt over 1000kr til hunden.. Jeg kommer til å måtte betale alt selv med mindre hunden blir syk e.l. og må til dyrlege, da får jeg hjelp av faren min.. Så jeg er enig med det mange sier her, at selv om jeg "bare" er 17 år, så kan jeg fint gi en hund et like godt liv som en på 30.. :icon_redface:

hvis du får hjelp av faren din har du jo dine foreldres støtte i bakgrunnen.

Edit: Vicky , er jo ting som heter stipend og sånn hvis man går på skole, og stipend og evt jobb, så er det vel ikke så vanskelig?

vil man ha hund sterkt nok , så sløser man ikke med pengene, men prioriterer vettu..

nei man sløser selvsagt ikke. Men hvor får du et sånt stipend når du skal flytte uten at det har med skole/utdannelse?

Endret av Modd. Scorp. : dobbelpost

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei man sløser selvsagt ikke. Men hvor får du et sånt stipend når du skal flytte uten at det har med skole/utdannelse?

Du får vel neppe stipend hvis du flytter uten å gå på skole, men de fleste som da flytter har enten fått seg jobb og da trenger man verken stipend eller penger fra foreldre, eller de har fått skoleplass. Men det var heller ikke snakk om ungdom som flytter bare for å flytte uten å ha noe økonomisk å støtte seg til. Det du har sagt er at til og med vi som hadde jobb og stipend ikke ville fått kjøpt hund med mindre foreldrene stilte seg bak pga økonomien. Det skjønner jeg slettes ikke i det hele tatt. Btw, jeg hadde bedre økonomi en moren min på den tiden.

Det er ikke snakk om å ikke få hjelp, det er snakk om å ikke trenge det.

Selvsagt så flytter ikke en 16 åring hjemmefra uten å få penger fra en plass, det hadde jo blitt klin umulig. Hvordan skulle personen klart å betale husleie etc uten enten jobb, stipend eller støtte fra annen plass? Og en slik person hadde neppe hatt råd til å kjøpe seg hund i utgangspunktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

så var det snakk om dem som tjente alt selv. og det er nokså sjeldent en ungdom klarer å betale alt + en hund når de kun har en jobb selv og ikke får noen kontantstøtte noe sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så var det snakk om dem som tjente alt selv. og det er nokså sjeldent en ungdom klarer å betale alt + en hund når de kun har en jobb selv og ikke får noen kontantstøtte noe sted.

Hadde jeg jobbet heltid som avløser, en jobb som ikke var så vanskelig å få, så hadde jeg tjent mer enn nok til å livnært både meg, hunden og mere til uten å få noe annen støtte noe sted. Det du sier nå er at alle som er ute i arbeidslivet ikke kan klare seg fordi de ikke får kontantstøtte av noe slag :icon_redface: . Har man en grei heltidsjobb så klarer man seg helt fint uten noen hjelp utenfra, uansett alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Hadde jeg jobbet heltid som avløser, en jobb som ikke var så vanskelig å få, så hadde jeg tjent mer enn nok til å livnært både meg, hunden og mere til uten å få noe annen støtte noe sted. Det du sier nå er at alle som er ute i arbeidslivet ikke kan klare seg fordi de ikke får kontantstøtte av noe slag :icon_redface: . Har man en grei heltidsjobb så klarer man seg helt fint uten noen hjelp utenfra, uansett alder.

nå snakker vi om ungdom på 16 år

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vicky: Du mener altså at du (om du hadde vært oppdretter) konsekvent ikke hadde vurdert ungdom under 20/18 år som valpekjøpere (som var det opprinnelige spm)?

De fleste her er jo enig at man må se ungdommen an, akkurat som alle andre aktuelle valpekjøpere. Men du hadde ikke solgt valp til noen under 18 år uansett? I hvert fall er det det som kommer fram i innleggene dine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå snakker vi om ungdom på 16 år

Det gjør jeg og! Det finnes faktisk ungdom på 16 år som har en heltidsjobb å klarer seg helt fint økonomisk. Jeg kan ikke skjønne at det skal være så vanskelig for deg å forstå at ungdom på den alderen kan klare det helt fint. Og vi snakker ikke bare om 16 åringer, denne tråden handler om valpekjøpere under 20/18 år så jeg diskuterer hvertfall hele den aldersgruppen. Kan du ikke forstå at enkelte på 16 år og oppover er moden nok til å klare seg selv, både med jobb og det som følger med. Selv om du kanskje ikke ville klart det, og heller velger å bo hjemme, så vil ikke det si at andre ikke klarer seg og at det er risikabelt å selge til folk i den aldersgruppen. Og jeg forstår fortsatt ikke hvorfor mine foreldre skulle blitt blandet inn hvis jeg som 17 åring skulle kjøpt meg hund når økonomien min var så stabil som den var, og jeg hadde flyttet så langt hjemmefra og hadde startet mitt eget liv :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Vicky: Du mener altså at du (om du hadde vært oppdretter) konsekvent ikke hadde vurdert ungdom under 20/18 år som valpekjøpere (som var det opprinnelige spm)?

De fleste her er jo enig at man må se ungdommen an, akkurat som alle andre aktuelle valpekjøpere. Men du hadde ikke solgt valp til noen under 18 år uansett? I hvert fall er det det som kommer fram i innleggene dine.

jeg hadde ikke solgt til en ungdom uten noe sikkerhet rundt.

Det gjør jeg og! Det finnes faktisk ungdom på 16 år som har en heltidsjobb å klarer seg helt fint økonomisk. Jeg kan ikke skjønne at det skal være så vanskelig for deg å forstå at ungdom på den alderen kan klare det helt fint. Og vi snakker ikke bare om 16 åringer, denne tråden handler om valpekjøpere under 20/18 år så jeg diskuterer hvertfall hele den aldersgruppen. Kan du ikke forstå at enkelte på 16 år og oppover er moden nok til å klare seg selv, både med jobb og det som følger med. Selv om du kanskje ikke ville klart det, og heller velger å bo hjemme, så vil ikke det si at andre ikke klarer seg og at det er risikabelt å selge til folk i den aldersgruppen. Og jeg forstår fortsatt ikke hvorfor mine foreldre skulle blitt blandet inn hvis jeg som 17 åring skulle kjøpt meg hund når økonomien min var så stabil som den var, og jeg hadde flyttet så langt hjemmefra og hadde startet mitt eget liv :icon_redface:

hehe, det er ikke snakk om hva man klarer, men hva som er lurest. Jeg hadde sikkert klart meg, men hadde jeg måttet jobbe masse for å betale regninger hadde jeg ikke hatt god nok tid til hunden. Den skal jo ha sine timer med trening og turer. Pluss at man skal ta skole alvorlig. Jeg jobber ikke og jeg kan love at jeg hadde ikke hatt noen tid til å presse inn en jobb. Hvertfall de fleste av vennene mine har ganske mye å gjøre til at de kan jobbe for å betale regninger, forsikringer, osv. Det anbefales ikke at ungdom på 16 år flytter ut bare fordi de har lyst eller ikke har lyst til å bo hjemme. Det må isåfall være i forbindelse med skole. Og jeg ville ikke solgt til en under 18 uten foresattes lov. Det er ikke bare å selge en hund til en 16 åring uten at man vet noe om det er faste rammer rundt det hele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde ikke solgt til en ungdom uten noe sikkerhet rundt.

hehe, det er ikke snakk om hva man klarer, men hva som er lurest. Det anbefales ikke at ungdom på 16 år flytter ut bare fordi de har lyst eller ikke har lyst til å bo hjemme. Og jeg ville ikke solgt til en under 18 uten foresattes lov. Det er ikke bare å selge en hund til en 16 åring uten at man vet noe om det er faste rammer rundt det hele.

For å omformulere meg litt; hadde du vurdert å selge til en undom som bodde alene, var selvstendig og holdt orden på sin egen økonomi? Eller er det helt uaktuelt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

For å omformulere meg litt; hadde du vurdert å selge til en undom som bodde alene, var selvstendig og holdt orden på sin egen økonomi? Eller er det helt uaktuelt?

ja, hvis økonomien var sikret, og hunden fikk alt den trengte så ja. Men jeg tviler på at en ungdom klarer seg helt 100% alene og i tillegg kan betale alt hunden skal ha og i tillegg ta vare på seg selv. F.eks hvis en ungdom bodde alene og hadde f.eks foreldre som støttet opp og var der hvis det skulle skje noe hadde jeg kunnet solgt hund til den ungdommen og foreldrene som er med i bakgrunnen. Det handler om sikkerhet. Jeg tror ikke ungdom er uskikket. Tvert imot, men jeg ville ikke kjent meg trygg på å selge til en under 18 uten foresatte som kommer å vil kjøpe hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, hvis økonomien var sikret, og hunden fikk alt den trengte så ja. Men jeg tviler på at en ungdom klarer seg helt 100% alene og i tillegg kan betale alt hunden skal ha og i tillegg ta vare på seg selv. F.eks hvis en ungdom bodde alene og hadde f.eks foreldre som støttet opp og var der hvis det skulle skje noe hadde jeg kunnet solgt hund til den ungdommen og foreldrene som er med i bakgrunnen. Det handler om sikkerhet. Jeg tror ikke ungdom er uskikket. Tvert imot, men jeg ville ikke kjent meg trygg på å selge til en under 18 uten foresatte som kommer å vil kjøpe hund.

Der ser du :icon_redface: De fleste her er jo enig i at man er nødt til å anse valpekjøperen først, og undersøke litt når det gjelder sikkerhet og økonomi, likevel så er det ikke nødvendigvis slik at en er nødt å ha foreldrene i ryggen for å klare å ta ansvar for en hund. De som har foreldrene sine i ryggen kan lettere skyve over ansvaret over på foreldrene, mens en ansvarlig ungdom som bor for seg selv vil jo vite på forhånd at dette er uaktuelt. Jeg ville utvilsom vurdert en ungdom som bor alene på lik linje med en som bor hjemme og har foreldrenes støtte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

mener å ha hørt flere oppdrettere si at det ikke er lov å selge en hund til en 16 åring alene. Ifølge kjøpsloven. Kan ikke noen oppdrettere uttale seg`?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mener å ha hørt flere oppdrettere si at det ikke er lov å selge en hund til en 16 åring alene. Ifølge kjøpsloven. Kan ikke noen oppdrettere uttale seg`?

Skulle gjerne likt å se den loven/forskriften som sier at ungdom ikke kan kjøpe hund alene. Enig, hadde vært interresant om en oppdretter ville dele noen synspunkter :icon_redface:

Det er ikke ulovlig å selge hund til ungdom under 18 år, nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så var det snakk om dem som tjente alt selv. og det er nokså sjeldent en ungdom klarer å betale alt + en hund når de kun har en jobb selv og ikke får noen kontantstøtte noe sted.

En på 16-17 år vet vell om h*n har økonomi til en hund selv... uten at oppdretter skal blande seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det sånn; har man kommet seg så langt at man har flyttet ut hjemmefra og har økonomi til å forsørge seg selv så klarer de fleste som går inn for det å forsørge en hund også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...