Gå til innhold
Hundesonen.no

Bull Terrier


mushi

Recommended Posts

Skrevet

Siden jeg var liten jente og fikk med meg at det fantes mer enn en hunderase har bull terrieren ligge langt inne i hjertet mitt. Er min absolutte yndlinghund. Det ser nå ut som at jeg kommer til å gå for en knøtthund, og ikke en bull, og jeg har lyst til å revurdere valget mitt en siste gang så jeg ikke driter meg ut, og finner ut i etterkant at jeg kunne ha hatt en bull..

Har noen erfaringer med bull terrieren? Tenkte mest på staheten og mosjonering, men alt er kjempebra. Er jo ikke norgest mest populære hund. Jeg har sett hunden "live" to ganger.

Skrevet

er et par sånne på hundeklubben,mor og datter..de e rhelt utrolig søte og snille..har fallt helt for dme jeg..men kan desverre ikke så mye om rasen sånn sett da,vet abre at jeg liker dem hehe =)

Skrevet

De er kjempeherlige, men sære. Jeg tror det er de rareste skapningene jeg har møtt! Både på godt og vondt. Du bør være veldig hundekyndig for å ta på deg en slik hund, for her snakker jeg stahet og mye aktivitet. Det er mye jobb med den gjennomsnittlige bull terrier for å få den lydig. Likevel har jeg hørt om bull terriere som går LP, og det er godt gjort. Du bør også vite mye om hundens atferd, for bull terrieren er tøff i leken og blir lett tirra. Hvis det er din første hund du skal skaffe deg nå, så vil jeg anbefale deg å vente litt med bullen. Jeg synes ikke de er førstegangshunder. Bedre å heller skaffe seg en når du har fått mer erfaring, og kan få mer ut av bullen din :D Når det er sagt er jeg ikke i tvil om at du en gang blir fornøyd med denne rare skapningen.

Skrevet

Er klar over hvor sta og vanskelig den er ja. Og dette blir min første hund. Egentlig synes jeg den vanlige bullen blir litt for stor for meg, så jeg har nå etter intens leting, funnet mailadressen til valpeformidler av mini-bull. Tror neppe jeg får noe svar. Aldri noen som gidder å svare meg på sånt.

Bullen og jeg vil passe perfekt sammen, og jeg gleder meg veldig til jeg er klar for en!

Sitter her å tenker for meg selv, at hvis jeg finner en snill opdretter av en mini-bull så kan jeg ha den, men det er jo samme bikkja bare mindre. Det er ikke akkurat noe lettere å ha en sånn, bare mer praktisk. :rolleyes:

Skrevet

Du må nok gjøre litt mer enn å sende en mail, hvis du skal få noen seriøse svar - på sjeldne raser er det selgers marked, og de liker nok best folk som tar seg litt mer bry med å komme i kontakt. Ring dem, etter å ha sjekket litt rundt om rasen. Du bor i Tønsberg, det betyr at du kan komme deg litt rundt på hundeutstillinger i Østlandsområdet - å møte folk, se hundene deres, sånt er viktig.

Det arrangeres bullterriertreff, dit bør du også dra - uansett variant du liker. Da kan du snakke med folk som EIER rasen også, og høre om deres erfaringer. Ingenting slår det å treffe folk "live", da får du også "vist deg frem", noe du før eller siden må gjøre :D

Størrelse er ikke alt. Synes du en vanlig bullterrier blir for stor, så er ikke "bare" det noe argument for å gå ned i størrelse - oppdrettere av små, men barske hunder vil, iallfall i min erfaring, gjerne ha folk som er forberedt på at dette kan være STORE hunder på sin måte. Jeg har en liten hund selv, men hadde neppe fått så godt resultat som det er blitt hadde det ikke vært for at jeg har erfaring fra andre, og større, hunder - fordi jeg anser ham som en stor hund mentalt, og har gjort ting ut fra det.

Det jeg hadde lurt litt på, er dette med din hundekunnskap. Jeg har sett noen ferske bullterriereiere, som nå - som hunden er blitt fem måneder gammel - må BÆRE den vekk, fordi den bare stritter imot. Praktfull hund, den ville blitt perfekt i hendene på noen med erfaring, men det aner meg at disse går mot festlige tider... de tar ikke rasen nok på alvor, samtidig som de OGSÅ tar det for alvorlig at "bullterriere er sta" og ikke heller prøver å trene den.

Du bør uten tvil ha tispe, for å si det sånn - og du bør finne bra kurs nær deg, som kan gi deg passende hjelp til trening av en bullterrier uansett størrelse. Kjente en som hadde bullterrier som førstegangshund, fikk hannhund - og etter å ha slept den rundt i ødemarka, den var kranglete, nå sverger til tisper. De kan gå løs og hygger seg i parker og overalt og er jevnt veldig trivelige.

Ja, det er sjarmerende hunder - men det kan bli veldig usjarmerende med en hund hvis du ikke får den til. Men jeg skjønner at du er fascinert. Som sagt: Finn noen som eier rasen, hør med dem om deres hverdag, ikke bare les om hundene på nett. Ting kan fremstå nokså annerledes i virkeligheten :P

Og så ER det vel i alle raser litt ulike linjer, også mentalt. Bør du også finne ut av... Lykke til!

Skrevet

Takk for svar :D

Regner ikke med at det blir bull på meg på mange år enda. Det skal være hund nr to og jeg er bare 19 år og har god tid. Jeg må også begynne å bole litt, siden jeg er jente og i atpåtil ganske pingle.

Alt du sier har jeg planer om, men ikke før jeg skal ha meg en til, og først må jeg jo finne meg nr en. Jeg tror nok jeg kommer til å ende opp med en lundehund og siden den også er litt "sær" får jeg litt trening i den. ;) Har det med å bare like de merklige hundene.

Men bare vent! Bullen skal nok bli min en dag! :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...