Gå til innhold
Hundesonen.no

Bull Terrier


mushi

Recommended Posts

Skrevet

Siden jeg var liten jente og fikk med meg at det fantes mer enn en hunderase har bull terrieren ligge langt inne i hjertet mitt. Er min absolutte yndlinghund. Det ser nå ut som at jeg kommer til å gå for en knøtthund, og ikke en bull, og jeg har lyst til å revurdere valget mitt en siste gang så jeg ikke driter meg ut, og finner ut i etterkant at jeg kunne ha hatt en bull..

Har noen erfaringer med bull terrieren? Tenkte mest på staheten og mosjonering, men alt er kjempebra. Er jo ikke norgest mest populære hund. Jeg har sett hunden "live" to ganger.

Skrevet

er et par sånne på hundeklubben,mor og datter..de e rhelt utrolig søte og snille..har fallt helt for dme jeg..men kan desverre ikke så mye om rasen sånn sett da,vet abre at jeg liker dem hehe =)

Skrevet

De er kjempeherlige, men sære. Jeg tror det er de rareste skapningene jeg har møtt! Både på godt og vondt. Du bør være veldig hundekyndig for å ta på deg en slik hund, for her snakker jeg stahet og mye aktivitet. Det er mye jobb med den gjennomsnittlige bull terrier for å få den lydig. Likevel har jeg hørt om bull terriere som går LP, og det er godt gjort. Du bør også vite mye om hundens atferd, for bull terrieren er tøff i leken og blir lett tirra. Hvis det er din første hund du skal skaffe deg nå, så vil jeg anbefale deg å vente litt med bullen. Jeg synes ikke de er førstegangshunder. Bedre å heller skaffe seg en når du har fått mer erfaring, og kan få mer ut av bullen din :D Når det er sagt er jeg ikke i tvil om at du en gang blir fornøyd med denne rare skapningen.

Skrevet

Er klar over hvor sta og vanskelig den er ja. Og dette blir min første hund. Egentlig synes jeg den vanlige bullen blir litt for stor for meg, så jeg har nå etter intens leting, funnet mailadressen til valpeformidler av mini-bull. Tror neppe jeg får noe svar. Aldri noen som gidder å svare meg på sånt.

Bullen og jeg vil passe perfekt sammen, og jeg gleder meg veldig til jeg er klar for en!

Sitter her å tenker for meg selv, at hvis jeg finner en snill opdretter av en mini-bull så kan jeg ha den, men det er jo samme bikkja bare mindre. Det er ikke akkurat noe lettere å ha en sånn, bare mer praktisk. :rolleyes:

Skrevet

Du må nok gjøre litt mer enn å sende en mail, hvis du skal få noen seriøse svar - på sjeldne raser er det selgers marked, og de liker nok best folk som tar seg litt mer bry med å komme i kontakt. Ring dem, etter å ha sjekket litt rundt om rasen. Du bor i Tønsberg, det betyr at du kan komme deg litt rundt på hundeutstillinger i Østlandsområdet - å møte folk, se hundene deres, sånt er viktig.

Det arrangeres bullterriertreff, dit bør du også dra - uansett variant du liker. Da kan du snakke med folk som EIER rasen også, og høre om deres erfaringer. Ingenting slår det å treffe folk "live", da får du også "vist deg frem", noe du før eller siden må gjøre :D

Størrelse er ikke alt. Synes du en vanlig bullterrier blir for stor, så er ikke "bare" det noe argument for å gå ned i størrelse - oppdrettere av små, men barske hunder vil, iallfall i min erfaring, gjerne ha folk som er forberedt på at dette kan være STORE hunder på sin måte. Jeg har en liten hund selv, men hadde neppe fått så godt resultat som det er blitt hadde det ikke vært for at jeg har erfaring fra andre, og større, hunder - fordi jeg anser ham som en stor hund mentalt, og har gjort ting ut fra det.

Det jeg hadde lurt litt på, er dette med din hundekunnskap. Jeg har sett noen ferske bullterriereiere, som nå - som hunden er blitt fem måneder gammel - må BÆRE den vekk, fordi den bare stritter imot. Praktfull hund, den ville blitt perfekt i hendene på noen med erfaring, men det aner meg at disse går mot festlige tider... de tar ikke rasen nok på alvor, samtidig som de OGSÅ tar det for alvorlig at "bullterriere er sta" og ikke heller prøver å trene den.

Du bør uten tvil ha tispe, for å si det sånn - og du bør finne bra kurs nær deg, som kan gi deg passende hjelp til trening av en bullterrier uansett størrelse. Kjente en som hadde bullterrier som førstegangshund, fikk hannhund - og etter å ha slept den rundt i ødemarka, den var kranglete, nå sverger til tisper. De kan gå løs og hygger seg i parker og overalt og er jevnt veldig trivelige.

Ja, det er sjarmerende hunder - men det kan bli veldig usjarmerende med en hund hvis du ikke får den til. Men jeg skjønner at du er fascinert. Som sagt: Finn noen som eier rasen, hør med dem om deres hverdag, ikke bare les om hundene på nett. Ting kan fremstå nokså annerledes i virkeligheten :P

Og så ER det vel i alle raser litt ulike linjer, også mentalt. Bør du også finne ut av... Lykke til!

Skrevet

Takk for svar :D

Regner ikke med at det blir bull på meg på mange år enda. Det skal være hund nr to og jeg er bare 19 år og har god tid. Jeg må også begynne å bole litt, siden jeg er jente og i atpåtil ganske pingle.

Alt du sier har jeg planer om, men ikke før jeg skal ha meg en til, og først må jeg jo finne meg nr en. Jeg tror nok jeg kommer til å ende opp med en lundehund og siden den også er litt "sær" får jeg litt trening i den. ;) Har det med å bare like de merklige hundene.

Men bare vent! Bullen skal nok bli min en dag! :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...