Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny dyrevernslov snart?


Sirup

Recommended Posts

Et forslag til ny dyrevernslov skal snart legges frem på høring. Kanskje ser vi en gang i nærmeste fremtid en ny dyrevernslov her til lands:

http://odin.dep.no/lmd/norsk/tema/dyr/nyhe...042/dok-bn.html

På TV2s tekst-tv står det at den skal gi Mattilsynet rett til å gå inn mot dyremisbruk uten å måtte gå om domstolene. Er dere fornøyd med en slik eventuell skjerpelse av loven?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et forslag til ny dyrevernslov skal snart legges frem på høring. Kanskje ser vi en gang i nærmeste fremtid en ny dyrevernslov her til lands:

http://odin.dep.no/lmd/norsk/tema/dyr/nyhe...042/dok-bn.html

På TV2s tekst-tv står det at den skal gi Mattilsynet rett til å gå inn mot dyremisbruk uten å måtte gå om domstolene. Er dere fornøyd med en slik eventuell skjerpelse av loven?

Tja - både ja og nei.

Akkurat dette er et vanskelig tema, og har veldig mange grånyanser som fort blir glemt.

Idag har jo et problem vært at det tar alt for lang tid og er alt for vanskelig å få gjort noe med dyremisbruk - det virker som det rett og slett blir nedprioritert, kanskje nettopp fordi det er tidkrevende og ofte uten resultat.

Å ta "snarveien" utenom domstol virker i første øyekast som en riktig løsning, men det vil komme til å bli endel utfordringer om en slik lov blir vedtatt, og garantert endel feilaktige avgjørelser.

Det er jo Mattilsynet som jobber med nettopp dette, og om de skulle få en slik rett til å gå inn og gjøre noe uten å gå om domstolene, må det stilles mye sterkere krav til dem. Jeg vet at det enkelte plasser i vårt langstrakte land sitter ansatte i Mattilsynet som ikke kan skjorta om dyr. Jeg vet også at det finnes masse småplasser hvor det lokale mattilsyn kanskje i all hovedsak er nabokona som kanskje er redd hunder, eller som irriterer seg over hundespor i skiløypa si, eller en sur gubbe som hater katter som pisser på eiendommen hans, eller som har angst for spesielle dyr...osv osv. Når vi ser at vi i Norge har fått enkelte raseforbud fremdrevet i all hovedsak av et statsråd som er redd hunder generelt, så vil jeg være bra sikker på at urettferdige avgjørelser vil komme til å bli tatt på lokalt plan innimellom. Hva da, om ikke en domstol behandler saken først?

Vanskelig å finne noe fasitsvar på dette i mine øyne ihvertfall - jeg mener at om de skulle foreta avgjørelser uten dom, så bør det ihvertfall være krav om de måtte ha støtte fra en veterinær - som ikke var tilknyttet mattilsynet - før vedtak ble gjennomført. Ett eller annet form for sikkerthetsnett må det ihvertfall være for å unngå "dyre-justismord" i tiden fremover, mener jeg.

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyrevernalliansen ønsket seg i sin tid mer sentraliserte dyreverns"nemnder", der nettopp ikke nabokona eller -gubben satt - og som innehadde formell kompetanse på både dyrehelse og -adferd - for mange veterinærer er ikke mer ekspert på adferd enn en vanlig hundeeier, kanskje mindre iblant... hvis det er snakk om "kuveterinærer".

Det store problemet er vel at mange slike saker under NÅVÆRENDE system bare henlegges, anmeldelsene kommer aldri til retten. Og jeg tror, dessverre, det er minst like mye snakk om bønder som vanskjøtter dyra sine, som det er "hundesaker". De sistnevnte er det jo enda stillere om...

Det som Dyrevernalliansen også ønsket seg, var et sentralt register over folk som var fradømt retten til dyr. Rakk ikke å lese linken, men står det noe om det der? For problemet sånn det er idag er jo at det bare er for vedkommende å flytte til en annen kommune og begynne på'n igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...For problemet sånn det er idag er jo at det bare er for vedkommende å flytte til en annen kommune og begynne på'n igjen...

Akkurat den der kjenner jeg godt til: sitter i Dyrvernsnemda selv og har vært oppi en meget vanskelig sak angående hest. Dyreeieren flyttet til til vårt nedslagsfelt da det begynte å bli hett for h*n på hjemstedet, og så måtte vi begynne fra børjan av. Var ingenting å bygge videre på - men saken måtte gå fra starten av. Og når vi da til slutt fatter vedtak om å både slakte og omplassere hestene, så flytter bare vedkommende - igjen. Og nå er det en annen Dyrevernsnemnd som må starte all over again. Selv om de er blitt informert av oss, så følger ikke saken automatisk videre til neste ledd.

Sånn sett kan dyrevernsaker fortsette i det uendelige, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...