Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Ja, de er fra de to kullene som har vært i landet - men åpenbart med utenlandske foreldre, siden rasen ikke fantes her før. Foreldrene var HD-fri.

Da er de her "inkognito" - for vi er noen sennenhundentusiaster som forsøker å ha en oversikt, og disse har i så fall ikke blitt observert eller kommet inn i noen offentlige registre (omregistrert til NKK, røntgenfotografert, utstilt, whatever). Be de kontakte KGFH ;)

Offisielt finnes ikke appenzeller i landet, men det utelukker selvfølgelig ikke at noen har rasen uten å gjøre noe mer enn det (men hvorfor skal folk skaffe seg valp av en rase som ikke finnes i landet, uten å deretter gjøre noe offisielt med den? Hvorfor kjøpe seg en sjelden familiehund, og ikke ta ansvar for å få synliggjort rasen?)

Tja, det er ikke alle så er så opptatte av synliggjøring eller rasearbeid fordi om de skaffer seg en rase som ikke er vanlig. Kjenner selv en som skulle kjøpe kanaanhund, og han ville garantert ikke vært aktiv i noe rasemiljø eller hatt noe interesse for å "spre ordet", han bare likte rasen. Nå ble det ikke noe av, uansett.

Jeg vet jeg "snakket" (forum elns) med noen som hadde appenzeller for en tid siden, men neimen om jeg husker når og hvor. Skal se om jeg greier å grave det fram hvis jeg husker det når jeg er hjemme igjen fra ymse reiser.

  • Like 1
Skrevet
Tja, det er ikke alle så er så opptatte av synliggjøring eller rasearbeid fordi om de skaffer seg en rase som ikke er vanlig. Kjenner selv en som skulle kjøpe kanaanhund, og han ville garantert ikke vært aktiv i noe rasemiljø eller hatt noe interesse for å "spre ordet", han bare likte rasen. Nå ble det ikke noe av, uansett.

Jeg vet jeg "snakket" (forum elns) med noen som hadde appenzeller for en tid siden, men neimen om jeg husker når og hvor. Skal se om jeg greier å grave det fram hvis jeg husker det når jeg er hjemme igjen fra ymse reiser.

Neida, ikke alle er raseentusiaster - men når en nå har klart å falle for en rase som ikke finnes i landet, så kreves det jo en viss innsats å få tak i en slik valp og få den til landet. Og da anser jeg de for å være mer enn gjennomsnittlig interessert i hund - ellers er det jo nok av valper til salgs i Norge for hvermansen; appenzelleren - eller caananhunden - er ikke så eksklusive og sære at ingenting kan erstatte de.

Gøy om du finner ut av hvem det er!

  • 1 year later...
Skrevet

Er det mange av Grosser Schweizer sennenhunden i Norge? Har aldri sett noen av dem, men har begynt å lese litt om dem. Virker som en spennende rase!

Det er faktisk registrert tilsammen 116 grossere i Norge de siste ti årene, så man kan vel anta at minst rundt femti finnes og lever i landet enda. Sjekk med raseklubben?

  • Like 1
  • 1 year later...
Skrevet

Dumpa over denne tråden, har ikke vært her inne på år og dag, og min gamle profil får jeg ikke logget meg inn på...

Kristin sin entlis er borte for lengst, det er pt 13 i Norge. Ang appenzeller var det en danskfødt  i Hamar for noen år siden, og tidligere har det vært 4 tyske, de tyske var ikke registrert dessverre, heller ikke i Tyskland. Den siste tiden har det vært observert to i Oslo, en i Frogner/Majorstua-området og en på Ekeberg. Beskrivelser gjør at jeg tviler på at det er samme hund.

For de som er interesserte i Entlis, har vi en gruppe på FB, Entlebucher Sennen i Norge. Mht helse; HD er et av de vanligste problemene, øyensykdommer er også hyppig forekommende, derfor DNA-tester vi for PRA og øyenlyser/tar gonioskopi. De kan ha flere forskjellige øyenlidelser, i tillegg til PRA kan de ha katarakt, glaukom og goniodysplasi for å nevne noe. Det er derfor meget viktig at alle avlsdyr blir både DNA-testet og øyenlyst.

Den hyppigste skaden er røket korsbånd. Ellers er det en sunn rase med jevnt over god helse.

Mitt siste tilskudd er fra USA, kom hit i oktober, og går alt som det skal, blir det igjen entlisvalper i kennel Bjerkhaug om et par år. ;-)

 

Dawn BIM Leto-hallen des. 2015.jpg

Skrevet
5 timer siden, sennen4me skrev:

Dumpa over denne tråden, har ikke vært her inne på år og dag, og min gamle profil får jeg ikke logget meg inn på...

Kristin sin entlis er borte for lengst, det er pt 13 i Norge. Ang appenzeller var det en danskfødt  i Hamar for noen år siden, og tidligere har det vært 4 tyske, de tyske var ikke registrert dessverre, heller ikke i Tyskland. Den siste tiden har det vært observert to i Oslo, en i Frogner/Majorstua-området og en på Ekeberg. Beskrivelser gjør at jeg tviler på at det er samme hund.

For de som er interesserte i Entlis, har vi en gruppe på FB, Entlebucher Sennen i Norge. Mht helse; HD er et av de vanligste problemene, øyensykdommer er også hyppig forekommende, derfor DNA-tester vi for PRA og øyenlyser/tar gonioskopi. De kan ha flere forskjellige øyenlidelser, i tillegg til PRA kan de ha katarakt, glaukom og goniodysplasi for å nevne noe. Det er derfor meget viktig at alle avlsdyr blir både DNA-testet og øyenlyst.

Den hyppigste skaden er røket korsbånd. Ellers er det en sunn rase med jevnt over god helse.

Mitt siste tilskudd er fra USA, kom hit i oktober, og går alt som det skal, blir det igjen entlisvalper i kennel Bjerkhaug om et par år. ;-)

 

Dawn BIM Leto-hallen des. 2015.jpg

Så spennende at dette ble dratt opp! Sennenhundene ligger veldig nære hjertet mitt, da spesielt Grosseren.

Det morsomme er at jeg husker deg :) Jeg var veldig ung da vi hadde Grosseren vår, men jeg husker fortsatt navnet ditt i Grosser-sammenheng. Du satt vel i styret eller var en kontaktperson av noe slag?

Jeg har jo selv veldig lyst til å utforske muligheten om Entlebucher nærmere, for størrelsen er jo mye mer praktisk enn Grosseren. Du får si ifra om du skal inn til Oslo en dag, så kan jeg få hilse på :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...