Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdateringer om Astrix


Lazita

Recommended Posts

Astrix ble som nevnt tidligere solgt sammen med den siste valpen vi hadde igjen fra Tinka sitt kull nå i jule/nyttårs tider.

Alt har gått kjempefint med han og de som kjøpte han har vært kjempefornøyd med han. :D

Helt til i går! :o

I går fikk jeg tlf fra dem som har kjøpt han og det var ikke noe gode nyheter :(

Når de tok over hunden så ble det gjort med helt åpne kort om at han ikke kunne fordra hannhunder og de problemer vi har hatt med han ellers(ikke noe å sette fingen på der bortsett fra å spise sko og møbler når han var alene og løs i huset da).

Nå i helgen hadde en gutt i familien hatt Astrix på fanget og kost med han, og pluttselig helt uten forvarsel så har Strixen snudd seg rundt og bitt gutten i ansiktet :o Ikke knurret han og ikke viste han noe tegn til å ha det vondt.

Så da ringte eierene meg for å spørre hva de skulle gjøre, de var ikke lengre trygg på hunden og lurte på om jeg ville ha han igjen eller om de skulle ta turen til dyrelegen med han.

Jeg tenkte litt på det og kom frem til at de fikk bare ta han til dyrelegen for jeg hadde ikke kunnet stolt på han selv med to små barn i hus, så når jeg sa det til dem så sa de at de også mente at det gjerne var det beste men de ville spøre meg først siden de hadde fått han i fra oss.

Så jeg ser ikke vekk i fra at Strixen tar sin siste tur til dyrelegen i dag.

Synd at det ble sånn, men når en ikke vet hvordan forrige eier har vært med hunden sin(var ikke ærlig med oss når vi spurte om ting og tang når vi hentet hundene) så er det vanskelig å prøve å jobbe med hunden også.

De som husker det så fikk vi han i fjord sommer og når han kom i hus her så var han da full av floker og når jeg børstet meg igjennom alle floken så fant jeg masse blodlus, noe forrige eier benektet at han kunne ha hatt når hun hadde han og floker nei det hadde no han ikke for han ble jo børstet en gang for dagen(med en klesbørste som jeg kaller det).

No håper jeg inderlig at dette blir det siste som skjer rundt meg på en stund når det gjelder død og slikt, trodde liksom at å miste katten vår årets siste tankevekker etter at Josteins bestemor døde i vinterferien, det skal visst ikke bli et godt år for oss dette her altså :( .

Savner jo Strixen da men etter masse kjefting og smelling fra nabo som ikke tålte å høre hundens bjeffing så ble det å finne et nytt hjem til han et alternativ fremfor å måtte finne et nytt hjem å bo i selv(det som var kjipt med dette er jo at den naboen som klaget sin nød faktisk av og til kunne finne på å stå på sin terasse og fyre opp våres hunder til å bjeffe for så å komme å klage til husverten vår :o , vurderer sterk å sette opp overvåkings kamera :) ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, trist at det skulle bli sånn. :D

Hvordan gikk det med guttungen da?

For å være helt ærlig så ble jeg så forbauset over at Astrix i det hele tatt hadde bitt et barn at jeg glemte helt å spørre hvordan det gikk med gutten og hvor gale det var :)

Grunnen til forbauselsen er at han her i huset bodde i nesten 1 år med to rakkerunger uten like(tror Kine Helen kan skrive under på det altså) og det var ikke antydning til at hunden i det hele tatt så ut til å så mye som ha tenkt på å bite dem.

Så det var jo litt ekkelt å få den telefonen da, jeg hadde kanskje trodd at hvis de ringte så var det for å fortelle hvor bra det gikk og slikt og ikke at de kom med slike dårlige nyheter. :unsure:

Men skal sende dem en mail og spøøre hvordan det gikk med gutten, må jo nesten få vite det.

Men jeg tror nokk at den rette beslutningen ble tatt med tanke på at han bet gutten i ansiktet, bare det er jo skummelt(tenk hvis han hadde fått et godt tak bare litt lengre ned, nei huff slutt no har hatt nokk fælt å tenke på i det siste :( ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strixen skulle få en sjanse til har de bestemt seg for, så får vi se om det går bra eller ikke.

De hadde blitt så glad i han og hadde ikke mye lyst til å ta han så de skulle no prøve en stund til og passe godt på hvis de fikk barn på besøk igjen slik at det ikke skjer igjen, men viser han noe tegn til agresivitet eller noe slikt mot barn så tar de han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig bra at de gir han en sjanse til! :icon_redface: Ansvarlige synes jeg!

skjønner ikke helt hva ansvar har med dette å gjøre?

Flott at de gir han en sjanse til, må si jeg beundrer dem...Hadde jeg hatt unger i hus og bikkja hadde bitt dem hadde jeg ikke nølt...I den situasjonen..Men håper virkelig at han ikke gjør det flere ganger og får et langt godt liv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig bra at de gir han en sjanse til! :icon_redface: Ansvarlige synes jeg! Mange ville avskrevet hunden som aggresiv og avlivet med en gang. Men det er jo så mange grunner til at hunder biter..

Nå skal vi ikke feie alle over en kam da - greit nok - det er mange grunner til at hunder biter, men ansvarlige hunde eiere fordi de gir hunden en sjanse til...? hmm...

Strixen skulle få en sjanse til har de bestemt seg for, så får vi se om det går bra eller ikke.

De hadde blitt så glad i han og hadde ikke mye lyst til å ta han så de skulle no prøve en stund til og passe godt på hvis de fikk barn på besøk igjen slik at det ikke skjer igjen, men viser han noe tegn til agresivitet eller noe slikt mot barn så tar de han.

Nå har jeg møtt den lille snøballen,og digget den hunden,men det er og fint at eiere passer godt på videre. For en hund som biter er ikke bra.

Men for snøballen håper jeg det ordner seg.

*Endret av moderator Nina, dobbelpost*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal vi ikke feie alle over en kam da - greit nok - det er mange grunner til at hunder biter, men ansvarlige hunde eiere fordi de gir hunden en sjanse til...? hmm...

Nå har jeg møtt den lille snøballen,og digget den hunden,men det er og fint at eiere passer godt på videre. For en hund som biter er ikke bra.

Men for snøballen håper jeg det ordner seg.

*Endret av moderator Nina, dobbelpost*

Ja jeg også håper det går greit men for å være helt ærlig hadde det vært en av mine unger så hadde ikke hunden levd i dag, men det er no min mening. no vet jo ikke jeg hvorfor hunden bet men vet så pass at mine unger har lært seg at er de stygg så biter hunden da det er dens eneste måte å forsvare seg på(og ja begge mine unger har blitt bitt av mine hunder uten noe annet en blåmerker som merke), men jeg har selv sagt takk og farvell som fikk sine 3 sjangser her i huset på å bevise at han var en ok hund.

De to første sjangsene brukte hunden på meg som et bitestykke mens den tredje og siste gangen var beskyttelse over en tom matskål overfor min datter som da bare var 2 år og da gikk hunden over grensen for hva jeg tåler og godtar fra hunder(kan vel få med at vi også tok kontakt med Fjellanger hundeskole for å få hjelp med den hunden og fikk beskjed at rune fjellanger selv måtte ta seg av hunden for den nesten bet en instruktør, men time hos han var så vannskelig å få til at vi aldri fikk den timen :) ).

Men no får vi no se om Strixen klarer seg uten å bite flere ganger, det hadde jo vært greit da men en vet jo aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå misforstod dere meg trur jeg ;) mulig jeg formulerte det feil Alt for mange, etter min mening, avliver hunden etter bitt uten og en gang gidde å finne ut om feks ungen som hunden bet gjorde noe som framprovoserte bittet. ikke det at det var det som hendte i denne situasjonen altså, det vet vi jo ikke. Ingen avliver min hund før jeg vet at han bet uprovosert hvertfall. :) Men det er mine meninger da. vet det er mange som ser på bitt som en sikker dødsdom samma hva årsaken er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå misforstod dere meg trur jeg ;) mulig jeg formulerte det feil Alt for mange, etter min mening, avliver hunden etter bitt uten og en gang gidde å finne ut om feks ungen som hunden bet gjorde noe som framprovoserte bittet. ikke det at det var det som hendte i denne situasjonen altså, det vet vi jo ikke. Ingen avliver min hund før jeg vet at han bet uprovosert hvertfall. :) Men det er mine meninger da. vet det er mange som ser på bitt som en sikker dødsdom samma hva årsaken er.

Ja det er mangen som avliver uten å vite hvorfor hunden biter, men jeg synes også at det er mangen som på død og liv skal jobbe med hunder som har bitt ikke bare en gang med flere ganger.

Greit nokk om det bare har skjedd en gang og de prøver å jobbe med hunden og finne ut hva som gjorde at den bet, men hvis en hund flere ganger har bitt så er min mening at den bør få slippe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg også håper det går greit men for å være helt ærlig hadde det vært en av mine unger så hadde ikke hunden levd i dag, men det er no min mening. no vet jo ikke jeg hvorfor hunden bet men vet så pass at mine unger har lært seg at er de stygg så biter hunden da det er dens eneste måte å forsvare seg på(og ja begge mine unger har blitt bitt av mine hunder uten noe annet en blåmerker som merke), men jeg har selv sagt takk og farvell som fikk sine 3 sjangser her i huset på å bevise at han var en ok hund.

De to første sjangsene brukte hunden på meg som et bitestykke mens den tredje og siste gangen var beskyttelse over en tom matskål overfor min datter som da bare var 2 år og da gikk hunden over grensen for hva jeg tåler og godtar fra hunder(

Jeg synes det høres lite gjennomtenkt ut å la en toåring være i nærheten av en hund man frykter (vet!) kan bite når matskåla på toppen av alt står framme...

Har selv små barn og flere hunder, og selv om mine bikkjer er fantastiske i temperamentet og nok aldri har kommet på tanken å forsvare en matskål, full eller tom, så hadde det aldri falt meg inn å la en toåring tumle rundt dem når matskåla står framme.

Det er enkelte ting man som hundeeier og forelder simpelthen ikke gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det høres lite gjennomtenkt ut å la en toåring være i nærheten av en hund man frykter (vet!) kan bite når matskåla på toppen av alt står framme...

Har selv små barn og flere hunder, og selv om mine bikkjer er fantastiske i temperamentet og nok aldri har kommet på tanken å forsvare en matskål, full eller tom, så hadde det aldri falt meg inn å la en toåring tumle rundt dem når matskåla står framme.

Det er enkelte ting man som hundeeier og forelder simpelthen ikke gjør.

Du får si hva du mener, men toåringen var faktisk ikke å tumlet rundt hunden(som du vil frem til) hun gikk forbi den og vi var utendørs, og er det noen en hund skal tåle så er det at folk går forbi dens tomme matskål uansett, og tåler den ikke det så er det dumt for hunden.

har snakket med mangen folk anngåendes den episoden og alle sier at vi tok den rette avgjørelsen.

Vi fryktet ikke hunden, den var snill(så lenge jeg ikke tok den i nakken hvis den stjal fra bordet) men hadde en heller dårlig start på livet, hadde vi vært redd for at hunden skulle bitt ungen bare forde at matskålen stod fremme og ungen gikk forbi så hadde den blitt avlivet lenge før det skjedde.

Her i huset har hundene matskålene ståendes fremme helt tiden om det er mat i dem eller ikke og ingen av hundene rasgerer på at unger voksne eller andre dyr går forbi matskålene, vi kan også fint putte neven ned i skålen deres mens de spiser uten at de bryr seg(noe hunder bør tåle når det er barn i hus spør du meg).

hvordan du mater dine hunder og holder dem unna unger når de får mat det er ikke mitt problem, her i huset tåler hundene fint at ungene går rundt dem når de spsier ungene kan også fint sitte å holde i tyggebena mens hundene forsiktig tygger i andre enden, det er noe dem har blitt vandt med fra de var liten og jeg synes ikke det burde være noe problem for hundene å kunne spise maten sin når det er barn rundt dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det høres lite gjennomtenkt ut å la en toåring være i nærheten av en hund man frykter (vet!) kan bite når matskåla på toppen av alt står framme...

Har selv små barn og flere hunder, og selv om mine bikkjer er fantastiske i temperamentet og nok aldri har kommet på tanken å forsvare en matskål, full eller tom, så hadde det aldri falt meg inn å la en toåring tumle rundt dem når matskåla står framme.

Det er enkelte ting man som hundeeier og forelder simpelthen ikke gjør.

Nå er det faktisk en god hundeeier du snakker til, som har erfaring og vet hva hun gjør på. Greit nok at generelt skal man passe på med hund og barn - det er jeg helt enig i! Men å si at dette er lite gjennomtenkt..? Uten å kjenne situasjonen..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får si hva du mener, men toåringen var faktisk ikke å tumlet rundt hunden(som du vil frem til) hun gikk forbi den og vi var utendørs, og er det noen en hund skal tåle så er det at folk går forbi dens tomme matskål uansett, og tåler den ikke det så er det dumt for hunden.

har snakket med mangen folk anngåendes den episoden og alle sier at vi tok den rette avgjørelsen.

Vi fryktet ikke hunden, den var snill(så lenge jeg ikke tok den i nakken hvis den stjal fra bordet) men hadde en heller dårlig start på livet, hadde vi vært redd for at hunden skulle bitt ungen bare forde at matskålen stod fremme og ungen gikk forbi så hadde den blitt avlivet lenge før det skjedde.

Her i huset har hundene matskålene ståendes fremme helt tiden om det er mat i dem eller ikke og ingen av hundene rasgerer på at unger voksne eller andre dyr går forbi matskålene, vi kan også fint putte neven ned i skålen deres mens de spiser uten at de bryr seg(noe hunder bør tåle når det er barn i hus spør du meg).

hvordan du mater dine hunder og holder dem unna unger når de får mat det er ikke mitt problem, her i huset tåler hundene fint at ungene går rundt dem når de spsier ungene kan også fint sitte å holde i tyggebena mens hundene forsiktig tygger i andre enden, det er noe dem har blitt vandt med fra de var liten og jeg synes ikke det burde være noe problem for hundene å kunne spise maten sin når det er barn rundt dem.

Sorry Lazita, med den instillingen til hva hunder skal måtte tåle av barn så ville ikke jeg bli forundret om du (dvs barna) får flere negative opplevelser med hundene i framtiden.

Jeg mener det er galematias (i tillegg til utsøkt dumdristig) å la ungene få forstyrre hunder som spiser. Slikt gjør man heller ikke - og hvis hundene dine ikke skal få mer respekt av ungene i husholdningen enn det jeg opplever du forteller her, så hadde det kanskje vært like greit å vente med hund til ungene var større.

Den aller viktigste erfaringen og kunnskapen MINE barn får med seg hjemmefra når det gjelder dyrene våre, er at de skal ha respekt for dem, behandle dem med omtanke, ikke forstyrre dem når de sover eller spiser, snakke vennlig, men bestemt med dem og være omsorgsfulle og greie, så får de til gjengjeld verdens beste venner. Men, vi er jo som kjent alle forskjellige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå synes jeg du bare er ufin Lotta...sannsynligvis bare for å være ufin eller? Jeg forventer faktisk at mitt krapyl, som ikke bor med barn, skal tolerere at barn han ikke kjenner skal gå forbi den tomme(eller fulle) matskåla hans uten at han så mye som knurrer.Og jeg har en rase som har tradisjonellt har langt høyere forsvar enn din.Takler han ikke det så må han desverre dø, og det slik håper jeg alle forsvarlige hundeiere tenker, selv om jeg er smertelig klar over at mange faktisk avler på sånne tendenser.Hundene skal kunne fungere i en vanlig hverdag og jeg synes det blir helt feil å holde hunder som ikke takler sånt i en barnefamilie!

Edit: btw. med den innstillingen til hva barn burde tolerere av hunder så blir jeg ikke overasket over om dine barn vokser opp til å hate de firbente ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå synes jeg du bare er ufin Lotta...sannsynligvis bare for å være ufin eller? Jeg forventer faktisk at mitt krapyl, som ikke bor med barn, skal tolerere at barn han ikke kjenner skal gå forbi den tomme(eller fulle) matskåla hans uten at han så mye som knurrer.Og jeg har en rase som har tradisjonellt har langt høyere forsvar enn din.Takler han ikke det så må han desverre dø, og det slik håper jeg alle forsvarlige hundeiere tenker, selv om jeg er smertelig klar over at mange faktisk avler på sånne tendenser.Hundene skal kunne fungere i en vanlig hverdag og jeg synes det blir helt feil å holde hunder som ikke takler sånt i en barnefamilie!

Edit: btw. med den innstillingen til hva barn burde tolerere av hunder så blir jeg ikke overasket over om dine barn vokser opp til å hate de firbente :)

Loke:

Selvsagt må hunder idag tåle at barn går forbi dem når matskåla er tom (ellers blir de avlivet) - men hunder idag har like stor rett til å bli behandlet med sunt godt vett som hunder av igår - og man må være temmelig akterutseilt for ikke å ha fått med seg grunnprinsippene om at hunder aldri skal forstyrres når de sover eller SPISER - og man må også være rimelig ubetenksom for ikke å forstå at barns kroppsspråk, manglende kroppsbeherskelse, manglende empati (det tar tid å utvikle den), samt manglende kunnskap og forståelse for hund, fører til farlige situasjoner.

Hunder skal ikke være leketøy for barn, barn skal ikke få behandle dem som de vil, forstyrre dem, dra i pelsen, plukke i øynene, trekke i ørene, sparke eller kaste stein på hunder. Ei heller skal de under noen omstendighet tro at de er verdens underverk og at alt de gjør til enhver tid er flott og prisverdig.

Du kan spare deg kommentarene om mine barn og deres syn på dyr. I motsetning til veldig mange av sine jevnaldrende lærer de å sette pris på hunder som de fantastiske dyra de er, de lærer å respektere dem, de lærer hvordan de skal behandles og skjøttes - og til gjengjeld har vi hunder i huset som elsker unger. Det er lett å like noen som elsker en selv, og dermed elsker også ungene våre hunder også.

Er det noe jeg får ståpels av så er det folk som mener hunder skal måtte tåle "alt" av familiens tobente håpefulle, eller gjester som kommer på besøk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lillebroren min på 6 kan fint sitte med hånden nede i matskålen til Felix, han kan ogsp ta fra han noe så godt som rått kjøtt, er det alt for mye å forlange? Jeg vil at han skal kunne det, for selv om jeg ikke lar de to være alene sammen vil jeg ikke være redd for at de skal være alene heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lillebroren min på 6 kan fint sitte med hånden nede i matskålen til Felix, han kan ogsp ta fra han noe så godt som rått kjøtt, er det alt for mye å forlange? Jeg vil at han skal kunne det, for selv om jeg ikke lar de to være alene sammen vil jeg ikke være redd for at de skal være alene heller...

Det var godt at det gikk bra med lillebroren din - men jeg synes det er hoppende galt å la ungen lære at slik atferd er akseptabel (av ham) og å kreve at hunden skal finne seg i slikt av et barn - hva skal slikt være godt for?

- Og hva skjer når seksåringen stolt skal vise hvor tøff han er og så snill Felix er neste gang han har kompiser på besøk? Hva om ikke Felix synes det er like stas da? Og hva lærer kompisen? Neeei, jeg har ingenting til overs for slikt, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...