Gå til innhold
Hundesonen.no

Liker ikke barn hunder?


Artemis

Recommended Posts

Skrevet

Nå var jeg akkurat en liten rusletur i varmen(Ja, det er faktisk varmt i Bergen!) med valpen min på 14 uker. Da gikk jeg forbi massevis av barn(gikk bevisst inn i et boligstrøk hvor jeg vet at det bor mange småbarnsfamilier fordi jeg ville at valpen skulle bli vant til at barn lekte over alt), og det var oppsiktsvekkende få av dem som ville hilse på. Ett barn faktisk... Jeg mener å huske at da jeg var liten hadde jeg alltid lyst til å hilse på hunder som gikk forbi, spesielt valper. Nå har jo valpen min begynt å vokse, men han er da rimelig liten og valpete fortsatt og har gått forbi mange barn de siste ukene. Selv en liten søt irsk settervalp på 8-9 uker ser visst skummel ut... Generelt så er mange av dem veldig likegyldige ovenfor valpen som går forbi, og en hel del av dem virker jo rett og slett redd. Trykker seg mot husveggen eller løper inn i buskene selv om jeg og valpen er 10 meter unna...

Er ikke barn nå til dags vant med hunder? Eller har foreldrene "fôret" dem på historier om farlige hunder? Eller er det jeg som er unormal her? :unsure:

Skrevet

Hmm, sånn er det ikke her hos oss iallefall. Ungene overfaller jo Atheo når vi går tur... :rolleyes:

Trodde og det var "vanlig" at unger ville hilse på hunder men... Kanskje de var slitne av varmen da vettu! :(

Skrevet

Det er pga media's fokusering på hundeangrep og blodtørstige beister av noen hunder og det der som selger.

På en måte syns eg det er bra ettersom du har unger som kommer løpende for å hilse og kaster seg over valpen/hunden og som kan virke veldig truende. Eg opplevde merkelig nok ikke det når santoz var valp men de fleste løpte og var ville etter å hilse på tassen men eg måtte ofte fortelle ungene kordan man hilste på fremmede hunder for de var litt for ivrige. Eg oppdaget etterhvert som santoz vokste at det var tydeligvis at foreldre hadde sagt noe til ungene at de helst ikke skulle hilse på gutten min for min hadde da begynt å få den typiske amstaff look'n og tilåmed voksne som kjente og hilste på han holdt seg unna.

:(

Skrevet

Huff da, enn å holde seg på avstand fordi hunden er kraftig. Personelig elsker jeg amstaff, en av mine absolutte favoritt raser, bare synd det ikke er lov å oppdrette mer på rasen i Norge lenger :(

Det er litt forskjellig, men her om dagen var det ei jente som ikke turte å gå forbi Rambo fordi han bjeffet litt da han hørte dem komme..Jeg skjønner det ikke..På mandag gikk ejg tur med Rambo, da kom det fire hunder, en dobbermann, en australsk shepperd og to blandinger, de var alle løse og bjeffet masse. Jeg var ikke noe redd, fordi jeg så det ikke var aggresivt, men hadde det vært en som ikke hadde hund, så hadde han kanskje blitt vettskremt..

Skrevet

Jeg kjenner mange barn som er redd hunder, noen av de er blitt bitt og andre har hatt andre negative opplevelser med hund. Det er til og med noen som bare er redd hunder uten grunn(kan jo forresten være at foreldrene har påvirket dem) Men jeg husker når jeg var mindre, 10-12 år siden, da skulle alle barna hilse på alle hundene som kom forbi.

Skrevet

Tror nok mange unger blir negativt påvirket av redde foreldre dessverre. Det smitter lett over når mor med lettere hysterisk stemme snapper ungen sin unna den lille valpen som passerer på 2 m hold. Det er synd synes jeg, fordi de da vokser opp med en forestilling om at hunder er skumle greier gitt, og de vil spise meg til frukost. Samfunnet i dag er heller ikke sååå velvillig innstilt til oss hundefolk, er de det?

Skrevet

Må bare fortelle om en episode sist torsdag. Jeg spaserte ned til stranden og hadde med meg Chanita for hun skulle få bade litt. Då vi kom ned var det en del barnehagebarn som var der og leika seg. 4-5 stykker sto plutselig nær meg og seier: Sjå, en schäfer! Kan eg få klappe den? Og det fikk dei selvfølgelig lov til, eg la Chanita i dekk, og fortalde ungane kva dei skulle gjere når dei helser på hund. Eine "barnehagetanten" var med dei og sto og observerte oss. Chanita låg fint og kosa seg, midtpunket som ho var! :(

og det som nesten var det kjekkaste med heile seansen, var at barnehagetanten takket! for at barna fikk lov å hilse på hunden. ;)

Skrevet

Vell.. følger jeg ungene til skolen eller henter dem så går jeg ned med hundene og jeg kan bare si det sånn at jeg er glad hundene har vokst opp med unger i hus for her blir de omtrent overfalt av unger når vi går forbi skolen og det er i skoletiden.

Det samme skjer hvis vi tar hundene med til byn også, unger vil bort å hilse på og ser langt etter hundene når vi går forbi hvis foreldrene nekter dem å hilse.

Det morsomste som har skjedd i byn med hundene må vel være den ganger vi hadde bare Aiwa med oss og Jostein skulle inn i en butikk og jeg ble med han inn.

Bak oss gikk det en hel gjeng med japanere(turister) og de var så opptat av å se på Aiwa og kom etter meg inn i butikken :( Pluttselig så gikk det opp for dem at de var inne i en butikk og da for de ut igjen i full fart og jeg holdt på å knekke sammen av latter så Jostein spurte hva det var og jeg mått forklare det til han. Han lo godt selv av det og sa at det var bra de gikk igjen det kunne jo hende de vurderte middagen sin(ironi altså). jeg synes det var morsomt jeg.

Jeg har også blitt stoppet av japnere når jeg har gått med Tinka og Quattro(faren til Småen) i byn som kjente igjen rasen og stoppet meg for å hilse på hundene og spurte om det var Japans Spisshund jeg hadde, de tok helt av når jeg svarte ja til dem for det var jo rase fra deres hjemland, tok bilder av dem og alt å det. ;)

Skrevet

Hmm, sånn er det ikke her hos oss iallefall. Ungene overfaller jo Atheo når vi går tur... :rolleyes:

Trodde og det var "vanlig" at unger ville hilse på hunder men... Kanskje de var slitne av varmen da vettu! :(

Hehe, må bare få presisere at det var ikke spesielt for akkurat i dag, men for alle de andre dagene jeg har vært på tur med valpen min(til og med uten å ha det "store stygge beistet" av en voksen hund med meg :P )

Vell.. følger jeg ungene til skolen eller henter dem så går jeg ned med hundene og jeg kan bare si det sånn at jeg er glad hundene har vokst opp med unger i hus for her blir de omtrent overfalt av unger når vi går forbi skolen og det er i skoletiden.

Det samme skjer hvis vi tar hundene med til byn også, unger vil bort å hilse på og ser langt etter hundene når vi går forbi hvis foreldrene nekter dem å hilse.

Det morsomste som har skjedd i byn med hundene må vel være den ganger vi hadde bare Aiwa med oss og Jostein skulle inn i en butikk og jeg ble med han inn.

Bak oss gikk det en hel gjeng med japanere(turister) og de var så opptat av å se på Aiwa og kom etter meg inn i butikken :P Pluttselig så gikk det opp for dem at de var inne i en butikk og da for de ut igjen i full fart og jeg holdt på å knekke sammen av latter så Jostein spurte hva det var og jeg mått forklare det til han. Han lo godt selv av det og sa at det var bra de gikk igjen det kunne jo hende de vurderte middagen sin(ironi altså). jeg synes det var morsomt jeg.

Jeg har også blitt stoppet av japnere når jeg har gått med Tinka og Quattro(faren til Småen) i byn som kjente igjen rasen og stoppet meg for å hilse på hundene og spurte om det var Japans Spisshund jeg hadde, de tok helt av når jeg svarte ja til dem for det var jo rase fra deres hjemland, tok bilder av dem og alt å det. :P

Japanere ja. DE vil alltid hilse på hundene. Om de får ta bilde av seg selv(eller hvem som helst egentlig) med hundene så er det dagens høydepunkt. Forrige sommer tok en japaner bilde av et familiemedlem som til og med fikk holde i hundebåndet til hunden min. DET var topp det! ;)

Ellers så har jeg en fetter som har en datter som er redd hunder. Hun ble visst skremt en gang i barnehagen da det var en valp som løp mot henne... Hun er pysete og engstelig i utgangspunktet da. Men når foreldrene merker at hun er redd hvis hundene våre er i nærheten, så løfter de henne opp og trøster, noe som jeg i hvert fall vil tro at bare forsterker frykten? "Ja, dette må være noe å være redd for!" Er lenge siden hun ble skremt av denne hunden om vil si at hun på langt nær er kurert for hundeskrekken...

Mener at det er bra at barn har respekt for hunder, men om de kryper sammen som forskremte små mus når jeg går forbi med en valp(!!) så synes jeg at det er litt merkelig... Har jo ikke den største hunderasen heller...

Skrevet

Hehe, må bare få presisere at det var ikke spesielt for akkurat i dag, men for alle de andre dagene jeg har vært på tur med valpen min(til og med uten å ha det "store stygge beistet" av en voksen hund med meg :( )

Japanere ja. DE vil alltid hilse på hundene. Om de får ta bilde av seg selv(eller hvem som helst egentlig) med hundene så er det dagens høydepunkt. Forrige sommer tok en japaner bilde av et familiemedlem som til og med fikk holde i hundebåndet til hunden min. DET var topp det! ;)

Ellers så har jeg en fetter som har en datter som er redd hunder. Hun ble visst skremt en gang i barnehagen da det var en valp som løp mot henne... Hun er pysete og engstelig i utgangspunktet da. Men når foreldrene merker at hun er redd hvis hundene våre er i nærheten, så løfter de henne opp og trøster, noe som jeg i hvert fall vil tro at bare forsterker frykten? "Ja, dette må være noe å være redd for!" Er lenge siden hun ble skremt av denne hunden om vil si at hun på langt nær er kurert for hundeskrekken...

Mener at det er bra at barn har respekt for hunder, men om de kryper sammen som forskremte små mus når jeg går forbi med en valp(!) så synes jeg at det er litt merkelig... Har jo ikke den største hunderasen heller...

Jeg skulle til dyrelegen med en japanervalp for noen år siden(var bare en i kullet) så jeg tok valpen på armen og gikk ned til dyrelegen(den var 7 uker gammel) så når vi nærmet oss skolen så kom det tre førsteklassinger på vei oppover og skulle hjem fra skolen.

Den ene ungen ser jeg blir redd, også begynner hun å hyle og løper helt ned igjen til skolen mens de to adnre står igjen og spør om de kan få kose med valpen litt, det fikk de lov til også sa de at hun som løp var redd for hunder.

Kan ikke fatt og begripe at en unge kan være så redd, jeg holdt valpen på armen og skjønte jo mindre.

Begynnte å lure litt på hvorfor hun var så redd og det enest jeg kan tenke meg er at ungen har fobi for hunder, har blitt skremt av hund som kanskje har angrepet eller at foreldrene har lært ungene fra den er bitte liten av at hunder er livsfarlig bare å se en hund kan ta livet av en. seriøst det var snakk om å løpe tilbake halvparten av veien hjem omtrent i stedet for å bare stå i ro eller å løpe forbi meg og hjem(jeg var trossalt på den andre siden av veien med valpen i armkroken, kanskje det var det som var så skremmendes ikke vet jeg :unsure: ).

Skrevet

ikke noe gøy at unger er redd, det er noe nytt om det er mer norm enn enkelt hendelser..

men jeg synes heller ikke det er noe gøy med unger som stormer bort til hunder uten at verken de eller foreldre spør om det er ok først..

en mellomting takk..

Skrevet

Synes faktisk trådstarter har et poeng her. Hunden min er såpass liten at de fleste voksne tror hun er valp og jeg går ut i fra at barn også synes det, men når vi går forbi unger ser det ikke ut som om de bryr seg om hunden i det hele tatt. Jeg ville hilse på så mange hunder som mulig når jeg var liten.

De fleste barn ser ikke hunden en gang. Jeg har hatt unntak og blant annet et par unger som ringer på døren og ville gå tur med hunden. :( litt for sterk til det kanskje, men de fikk leke med henne og jeg lærte dem litt om omgang med hunder.

Er ikke dyr interessnte lenger?

Skrevet

Jeg tror mange av foreldrene er skeptiske til hunder etter medias vinkling... Jeg har hørt flere ganger av foreldre når jeg går i byen at de må ikke gå i nærheten av den store hunden for da biter den.. En gang irriterte det meg så sinnsykt å sitte å høre på foreldre juge om hvordan hunder oppfører seg og er at jeg gikk bort og fortalte dem hva jeg mente om den saken.

Skrevet

Jeg tror foreldre har et stort ansvar når det gjelder barnas forhold til hunder. Det er nok mange som bedriver skremselspropaganda fordi de hører stygge historier i mediene, og heller vil være "føre var, enn etter snar" :) De vil med andre ord ikke ta noen sjanser.

Jeg opplever når jeg går med Mona, at det er ikke mange som trekker seg unna, men de peker og sier "se på den store hunden mamma!" Det er få barn som vil hilse, men jeg går ut ifra at det er størrelsen til Mona som gjør det. De fascineres, men ikke nok til at de tør. Voksne folk derimot, tar seg friheten til å bare komme bort og ta på hunden, og spør de om lov. Fint for meg fordi jeg har en hund som takler det, jeg tar det som god trening. Men synd om jeg hadde en redd hund som hadde knurret eller bitt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...