Gå til innhold
Hundesonen.no

Liker ikke barn hunder?


Artemis

Recommended Posts

Nå var jeg akkurat en liten rusletur i varmen(Ja, det er faktisk varmt i Bergen!) med valpen min på 14 uker. Da gikk jeg forbi massevis av barn(gikk bevisst inn i et boligstrøk hvor jeg vet at det bor mange småbarnsfamilier fordi jeg ville at valpen skulle bli vant til at barn lekte over alt), og det var oppsiktsvekkende få av dem som ville hilse på. Ett barn faktisk... Jeg mener å huske at da jeg var liten hadde jeg alltid lyst til å hilse på hunder som gikk forbi, spesielt valper. Nå har jo valpen min begynt å vokse, men han er da rimelig liten og valpete fortsatt og har gått forbi mange barn de siste ukene. Selv en liten søt irsk settervalp på 8-9 uker ser visst skummel ut... Generelt så er mange av dem veldig likegyldige ovenfor valpen som går forbi, og en hel del av dem virker jo rett og slett redd. Trykker seg mot husveggen eller løper inn i buskene selv om jeg og valpen er 10 meter unna...

Er ikke barn nå til dags vant med hunder? Eller har foreldrene "fôret" dem på historier om farlige hunder? Eller er det jeg som er unormal her? :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, sånn er det ikke her hos oss iallefall. Ungene overfaller jo Atheo når vi går tur... :rolleyes:

Trodde og det var "vanlig" at unger ville hilse på hunder men... Kanskje de var slitne av varmen da vettu! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er pga media's fokusering på hundeangrep og blodtørstige beister av noen hunder og det der som selger.

På en måte syns eg det er bra ettersom du har unger som kommer løpende for å hilse og kaster seg over valpen/hunden og som kan virke veldig truende. Eg opplevde merkelig nok ikke det når santoz var valp men de fleste løpte og var ville etter å hilse på tassen men eg måtte ofte fortelle ungene kordan man hilste på fremmede hunder for de var litt for ivrige. Eg oppdaget etterhvert som santoz vokste at det var tydeligvis at foreldre hadde sagt noe til ungene at de helst ikke skulle hilse på gutten min for min hadde da begynt å få den typiske amstaff look'n og tilåmed voksne som kjente og hilste på han holdt seg unna.

:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff da, enn å holde seg på avstand fordi hunden er kraftig. Personelig elsker jeg amstaff, en av mine absolutte favoritt raser, bare synd det ikke er lov å oppdrette mer på rasen i Norge lenger :(

Det er litt forskjellig, men her om dagen var det ei jente som ikke turte å gå forbi Rambo fordi han bjeffet litt da han hørte dem komme..Jeg skjønner det ikke..På mandag gikk ejg tur med Rambo, da kom det fire hunder, en dobbermann, en australsk shepperd og to blandinger, de var alle løse og bjeffet masse. Jeg var ikke noe redd, fordi jeg så det ikke var aggresivt, men hadde det vært en som ikke hadde hund, så hadde han kanskje blitt vettskremt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner mange barn som er redd hunder, noen av de er blitt bitt og andre har hatt andre negative opplevelser med hund. Det er til og med noen som bare er redd hunder uten grunn(kan jo forresten være at foreldrene har påvirket dem) Men jeg husker når jeg var mindre, 10-12 år siden, da skulle alle barna hilse på alle hundene som kom forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok mange unger blir negativt påvirket av redde foreldre dessverre. Det smitter lett over når mor med lettere hysterisk stemme snapper ungen sin unna den lille valpen som passerer på 2 m hold. Det er synd synes jeg, fordi de da vokser opp med en forestilling om at hunder er skumle greier gitt, og de vil spise meg til frukost. Samfunnet i dag er heller ikke sååå velvillig innstilt til oss hundefolk, er de det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare fortelle om en episode sist torsdag. Jeg spaserte ned til stranden og hadde med meg Chanita for hun skulle få bade litt. Då vi kom ned var det en del barnehagebarn som var der og leika seg. 4-5 stykker sto plutselig nær meg og seier: Sjå, en schäfer! Kan eg få klappe den? Og det fikk dei selvfølgelig lov til, eg la Chanita i dekk, og fortalde ungane kva dei skulle gjere når dei helser på hund. Eine "barnehagetanten" var med dei og sto og observerte oss. Chanita låg fint og kosa seg, midtpunket som ho var! :(

og det som nesten var det kjekkaste med heile seansen, var at barnehagetanten takket! for at barna fikk lov å hilse på hunden. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell.. følger jeg ungene til skolen eller henter dem så går jeg ned med hundene og jeg kan bare si det sånn at jeg er glad hundene har vokst opp med unger i hus for her blir de omtrent overfalt av unger når vi går forbi skolen og det er i skoletiden.

Det samme skjer hvis vi tar hundene med til byn også, unger vil bort å hilse på og ser langt etter hundene når vi går forbi hvis foreldrene nekter dem å hilse.

Det morsomste som har skjedd i byn med hundene må vel være den ganger vi hadde bare Aiwa med oss og Jostein skulle inn i en butikk og jeg ble med han inn.

Bak oss gikk det en hel gjeng med japanere(turister) og de var så opptat av å se på Aiwa og kom etter meg inn i butikken :( Pluttselig så gikk det opp for dem at de var inne i en butikk og da for de ut igjen i full fart og jeg holdt på å knekke sammen av latter så Jostein spurte hva det var og jeg mått forklare det til han. Han lo godt selv av det og sa at det var bra de gikk igjen det kunne jo hende de vurderte middagen sin(ironi altså). jeg synes det var morsomt jeg.

Jeg har også blitt stoppet av japnere når jeg har gått med Tinka og Quattro(faren til Småen) i byn som kjente igjen rasen og stoppet meg for å hilse på hundene og spurte om det var Japans Spisshund jeg hadde, de tok helt av når jeg svarte ja til dem for det var jo rase fra deres hjemland, tok bilder av dem og alt å det. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, sånn er det ikke her hos oss iallefall. Ungene overfaller jo Atheo når vi går tur... :rolleyes:

Trodde og det var "vanlig" at unger ville hilse på hunder men... Kanskje de var slitne av varmen da vettu! :(

Hehe, må bare få presisere at det var ikke spesielt for akkurat i dag, men for alle de andre dagene jeg har vært på tur med valpen min(til og med uten å ha det "store stygge beistet" av en voksen hund med meg :P )

Vell.. følger jeg ungene til skolen eller henter dem så går jeg ned med hundene og jeg kan bare si det sånn at jeg er glad hundene har vokst opp med unger i hus for her blir de omtrent overfalt av unger når vi går forbi skolen og det er i skoletiden.

Det samme skjer hvis vi tar hundene med til byn også, unger vil bort å hilse på og ser langt etter hundene når vi går forbi hvis foreldrene nekter dem å hilse.

Det morsomste som har skjedd i byn med hundene må vel være den ganger vi hadde bare Aiwa med oss og Jostein skulle inn i en butikk og jeg ble med han inn.

Bak oss gikk det en hel gjeng med japanere(turister) og de var så opptat av å se på Aiwa og kom etter meg inn i butikken :P Pluttselig så gikk det opp for dem at de var inne i en butikk og da for de ut igjen i full fart og jeg holdt på å knekke sammen av latter så Jostein spurte hva det var og jeg mått forklare det til han. Han lo godt selv av det og sa at det var bra de gikk igjen det kunne jo hende de vurderte middagen sin(ironi altså). jeg synes det var morsomt jeg.

Jeg har også blitt stoppet av japnere når jeg har gått med Tinka og Quattro(faren til Småen) i byn som kjente igjen rasen og stoppet meg for å hilse på hundene og spurte om det var Japans Spisshund jeg hadde, de tok helt av når jeg svarte ja til dem for det var jo rase fra deres hjemland, tok bilder av dem og alt å det. :P

Japanere ja. DE vil alltid hilse på hundene. Om de får ta bilde av seg selv(eller hvem som helst egentlig) med hundene så er det dagens høydepunkt. Forrige sommer tok en japaner bilde av et familiemedlem som til og med fikk holde i hundebåndet til hunden min. DET var topp det! ;)

Ellers så har jeg en fetter som har en datter som er redd hunder. Hun ble visst skremt en gang i barnehagen da det var en valp som løp mot henne... Hun er pysete og engstelig i utgangspunktet da. Men når foreldrene merker at hun er redd hvis hundene våre er i nærheten, så løfter de henne opp og trøster, noe som jeg i hvert fall vil tro at bare forsterker frykten? "Ja, dette må være noe å være redd for!" Er lenge siden hun ble skremt av denne hunden om vil si at hun på langt nær er kurert for hundeskrekken...

Mener at det er bra at barn har respekt for hunder, men om de kryper sammen som forskremte små mus når jeg går forbi med en valp(!!) så synes jeg at det er litt merkelig... Har jo ikke den største hunderasen heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, må bare få presisere at det var ikke spesielt for akkurat i dag, men for alle de andre dagene jeg har vært på tur med valpen min(til og med uten å ha det "store stygge beistet" av en voksen hund med meg :( )

Japanere ja. DE vil alltid hilse på hundene. Om de får ta bilde av seg selv(eller hvem som helst egentlig) med hundene så er det dagens høydepunkt. Forrige sommer tok en japaner bilde av et familiemedlem som til og med fikk holde i hundebåndet til hunden min. DET var topp det! ;)

Ellers så har jeg en fetter som har en datter som er redd hunder. Hun ble visst skremt en gang i barnehagen da det var en valp som løp mot henne... Hun er pysete og engstelig i utgangspunktet da. Men når foreldrene merker at hun er redd hvis hundene våre er i nærheten, så løfter de henne opp og trøster, noe som jeg i hvert fall vil tro at bare forsterker frykten? "Ja, dette må være noe å være redd for!" Er lenge siden hun ble skremt av denne hunden om vil si at hun på langt nær er kurert for hundeskrekken...

Mener at det er bra at barn har respekt for hunder, men om de kryper sammen som forskremte små mus når jeg går forbi med en valp(!) så synes jeg at det er litt merkelig... Har jo ikke den største hunderasen heller...

Jeg skulle til dyrelegen med en japanervalp for noen år siden(var bare en i kullet) så jeg tok valpen på armen og gikk ned til dyrelegen(den var 7 uker gammel) så når vi nærmet oss skolen så kom det tre førsteklassinger på vei oppover og skulle hjem fra skolen.

Den ene ungen ser jeg blir redd, også begynner hun å hyle og løper helt ned igjen til skolen mens de to adnre står igjen og spør om de kan få kose med valpen litt, det fikk de lov til også sa de at hun som løp var redd for hunder.

Kan ikke fatt og begripe at en unge kan være så redd, jeg holdt valpen på armen og skjønte jo mindre.

Begynnte å lure litt på hvorfor hun var så redd og det enest jeg kan tenke meg er at ungen har fobi for hunder, har blitt skremt av hund som kanskje har angrepet eller at foreldrene har lært ungene fra den er bitte liten av at hunder er livsfarlig bare å se en hund kan ta livet av en. seriøst det var snakk om å løpe tilbake halvparten av veien hjem omtrent i stedet for å bare stå i ro eller å løpe forbi meg og hjem(jeg var trossalt på den andre siden av veien med valpen i armkroken, kanskje det var det som var så skremmendes ikke vet jeg :unsure: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke noe gøy at unger er redd, det er noe nytt om det er mer norm enn enkelt hendelser..

men jeg synes heller ikke det er noe gøy med unger som stormer bort til hunder uten at verken de eller foreldre spør om det er ok først..

en mellomting takk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes faktisk trådstarter har et poeng her. Hunden min er såpass liten at de fleste voksne tror hun er valp og jeg går ut i fra at barn også synes det, men når vi går forbi unger ser det ikke ut som om de bryr seg om hunden i det hele tatt. Jeg ville hilse på så mange hunder som mulig når jeg var liten.

De fleste barn ser ikke hunden en gang. Jeg har hatt unntak og blant annet et par unger som ringer på døren og ville gå tur med hunden. :( litt for sterk til det kanskje, men de fikk leke med henne og jeg lærte dem litt om omgang med hunder.

Er ikke dyr interessnte lenger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror mange av foreldrene er skeptiske til hunder etter medias vinkling... Jeg har hørt flere ganger av foreldre når jeg går i byen at de må ikke gå i nærheten av den store hunden for da biter den.. En gang irriterte det meg så sinnsykt å sitte å høre på foreldre juge om hvordan hunder oppfører seg og er at jeg gikk bort og fortalte dem hva jeg mente om den saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror foreldre har et stort ansvar når det gjelder barnas forhold til hunder. Det er nok mange som bedriver skremselspropaganda fordi de hører stygge historier i mediene, og heller vil være "føre var, enn etter snar" :) De vil med andre ord ikke ta noen sjanser.

Jeg opplever når jeg går med Mona, at det er ikke mange som trekker seg unna, men de peker og sier "se på den store hunden mamma!" Det er få barn som vil hilse, men jeg går ut ifra at det er størrelsen til Mona som gjør det. De fascineres, men ikke nok til at de tør. Voksne folk derimot, tar seg friheten til å bare komme bort og ta på hunden, og spør de om lov. Fint for meg fordi jeg har en hund som takler det, jeg tar det som god trening. Men synd om jeg hadde en redd hund som hadde knurret eller bitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...