Gå til innhold
Hundesonen.no

Liker ikke barn hunder?


Artemis

Recommended Posts

Nå var jeg akkurat en liten rusletur i varmen(Ja, det er faktisk varmt i Bergen!) med valpen min på 14 uker. Da gikk jeg forbi massevis av barn(gikk bevisst inn i et boligstrøk hvor jeg vet at det bor mange småbarnsfamilier fordi jeg ville at valpen skulle bli vant til at barn lekte over alt), og det var oppsiktsvekkende få av dem som ville hilse på. Ett barn faktisk... Jeg mener å huske at da jeg var liten hadde jeg alltid lyst til å hilse på hunder som gikk forbi, spesielt valper. Nå har jo valpen min begynt å vokse, men han er da rimelig liten og valpete fortsatt og har gått forbi mange barn de siste ukene. Selv en liten søt irsk settervalp på 8-9 uker ser visst skummel ut... Generelt så er mange av dem veldig likegyldige ovenfor valpen som går forbi, og en hel del av dem virker jo rett og slett redd. Trykker seg mot husveggen eller løper inn i buskene selv om jeg og valpen er 10 meter unna...

Er ikke barn nå til dags vant med hunder? Eller har foreldrene "fôret" dem på historier om farlige hunder? Eller er det jeg som er unormal her? :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, sånn er det ikke her hos oss iallefall. Ungene overfaller jo Atheo når vi går tur... :rolleyes:

Trodde og det var "vanlig" at unger ville hilse på hunder men... Kanskje de var slitne av varmen da vettu! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er pga media's fokusering på hundeangrep og blodtørstige beister av noen hunder og det der som selger.

På en måte syns eg det er bra ettersom du har unger som kommer løpende for å hilse og kaster seg over valpen/hunden og som kan virke veldig truende. Eg opplevde merkelig nok ikke det når santoz var valp men de fleste løpte og var ville etter å hilse på tassen men eg måtte ofte fortelle ungene kordan man hilste på fremmede hunder for de var litt for ivrige. Eg oppdaget etterhvert som santoz vokste at det var tydeligvis at foreldre hadde sagt noe til ungene at de helst ikke skulle hilse på gutten min for min hadde da begynt å få den typiske amstaff look'n og tilåmed voksne som kjente og hilste på han holdt seg unna.

:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff da, enn å holde seg på avstand fordi hunden er kraftig. Personelig elsker jeg amstaff, en av mine absolutte favoritt raser, bare synd det ikke er lov å oppdrette mer på rasen i Norge lenger :(

Det er litt forskjellig, men her om dagen var det ei jente som ikke turte å gå forbi Rambo fordi han bjeffet litt da han hørte dem komme..Jeg skjønner det ikke..På mandag gikk ejg tur med Rambo, da kom det fire hunder, en dobbermann, en australsk shepperd og to blandinger, de var alle løse og bjeffet masse. Jeg var ikke noe redd, fordi jeg så det ikke var aggresivt, men hadde det vært en som ikke hadde hund, så hadde han kanskje blitt vettskremt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner mange barn som er redd hunder, noen av de er blitt bitt og andre har hatt andre negative opplevelser med hund. Det er til og med noen som bare er redd hunder uten grunn(kan jo forresten være at foreldrene har påvirket dem) Men jeg husker når jeg var mindre, 10-12 år siden, da skulle alle barna hilse på alle hundene som kom forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok mange unger blir negativt påvirket av redde foreldre dessverre. Det smitter lett over når mor med lettere hysterisk stemme snapper ungen sin unna den lille valpen som passerer på 2 m hold. Det er synd synes jeg, fordi de da vokser opp med en forestilling om at hunder er skumle greier gitt, og de vil spise meg til frukost. Samfunnet i dag er heller ikke sååå velvillig innstilt til oss hundefolk, er de det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare fortelle om en episode sist torsdag. Jeg spaserte ned til stranden og hadde med meg Chanita for hun skulle få bade litt. Då vi kom ned var det en del barnehagebarn som var der og leika seg. 4-5 stykker sto plutselig nær meg og seier: Sjå, en schäfer! Kan eg få klappe den? Og det fikk dei selvfølgelig lov til, eg la Chanita i dekk, og fortalde ungane kva dei skulle gjere når dei helser på hund. Eine "barnehagetanten" var med dei og sto og observerte oss. Chanita låg fint og kosa seg, midtpunket som ho var! :(

og det som nesten var det kjekkaste med heile seansen, var at barnehagetanten takket! for at barna fikk lov å hilse på hunden. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell.. følger jeg ungene til skolen eller henter dem så går jeg ned med hundene og jeg kan bare si det sånn at jeg er glad hundene har vokst opp med unger i hus for her blir de omtrent overfalt av unger når vi går forbi skolen og det er i skoletiden.

Det samme skjer hvis vi tar hundene med til byn også, unger vil bort å hilse på og ser langt etter hundene når vi går forbi hvis foreldrene nekter dem å hilse.

Det morsomste som har skjedd i byn med hundene må vel være den ganger vi hadde bare Aiwa med oss og Jostein skulle inn i en butikk og jeg ble med han inn.

Bak oss gikk det en hel gjeng med japanere(turister) og de var så opptat av å se på Aiwa og kom etter meg inn i butikken :( Pluttselig så gikk det opp for dem at de var inne i en butikk og da for de ut igjen i full fart og jeg holdt på å knekke sammen av latter så Jostein spurte hva det var og jeg mått forklare det til han. Han lo godt selv av det og sa at det var bra de gikk igjen det kunne jo hende de vurderte middagen sin(ironi altså). jeg synes det var morsomt jeg.

Jeg har også blitt stoppet av japnere når jeg har gått med Tinka og Quattro(faren til Småen) i byn som kjente igjen rasen og stoppet meg for å hilse på hundene og spurte om det var Japans Spisshund jeg hadde, de tok helt av når jeg svarte ja til dem for det var jo rase fra deres hjemland, tok bilder av dem og alt å det. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, sånn er det ikke her hos oss iallefall. Ungene overfaller jo Atheo når vi går tur... :rolleyes:

Trodde og det var "vanlig" at unger ville hilse på hunder men... Kanskje de var slitne av varmen da vettu! :(

Hehe, må bare få presisere at det var ikke spesielt for akkurat i dag, men for alle de andre dagene jeg har vært på tur med valpen min(til og med uten å ha det "store stygge beistet" av en voksen hund med meg :P )

Vell.. følger jeg ungene til skolen eller henter dem så går jeg ned med hundene og jeg kan bare si det sånn at jeg er glad hundene har vokst opp med unger i hus for her blir de omtrent overfalt av unger når vi går forbi skolen og det er i skoletiden.

Det samme skjer hvis vi tar hundene med til byn også, unger vil bort å hilse på og ser langt etter hundene når vi går forbi hvis foreldrene nekter dem å hilse.

Det morsomste som har skjedd i byn med hundene må vel være den ganger vi hadde bare Aiwa med oss og Jostein skulle inn i en butikk og jeg ble med han inn.

Bak oss gikk det en hel gjeng med japanere(turister) og de var så opptat av å se på Aiwa og kom etter meg inn i butikken :P Pluttselig så gikk det opp for dem at de var inne i en butikk og da for de ut igjen i full fart og jeg holdt på å knekke sammen av latter så Jostein spurte hva det var og jeg mått forklare det til han. Han lo godt selv av det og sa at det var bra de gikk igjen det kunne jo hende de vurderte middagen sin(ironi altså). jeg synes det var morsomt jeg.

Jeg har også blitt stoppet av japnere når jeg har gått med Tinka og Quattro(faren til Småen) i byn som kjente igjen rasen og stoppet meg for å hilse på hundene og spurte om det var Japans Spisshund jeg hadde, de tok helt av når jeg svarte ja til dem for det var jo rase fra deres hjemland, tok bilder av dem og alt å det. :P

Japanere ja. DE vil alltid hilse på hundene. Om de får ta bilde av seg selv(eller hvem som helst egentlig) med hundene så er det dagens høydepunkt. Forrige sommer tok en japaner bilde av et familiemedlem som til og med fikk holde i hundebåndet til hunden min. DET var topp det! ;)

Ellers så har jeg en fetter som har en datter som er redd hunder. Hun ble visst skremt en gang i barnehagen da det var en valp som løp mot henne... Hun er pysete og engstelig i utgangspunktet da. Men når foreldrene merker at hun er redd hvis hundene våre er i nærheten, så løfter de henne opp og trøster, noe som jeg i hvert fall vil tro at bare forsterker frykten? "Ja, dette må være noe å være redd for!" Er lenge siden hun ble skremt av denne hunden om vil si at hun på langt nær er kurert for hundeskrekken...

Mener at det er bra at barn har respekt for hunder, men om de kryper sammen som forskremte små mus når jeg går forbi med en valp(!!) så synes jeg at det er litt merkelig... Har jo ikke den største hunderasen heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, må bare få presisere at det var ikke spesielt for akkurat i dag, men for alle de andre dagene jeg har vært på tur med valpen min(til og med uten å ha det "store stygge beistet" av en voksen hund med meg :( )

Japanere ja. DE vil alltid hilse på hundene. Om de får ta bilde av seg selv(eller hvem som helst egentlig) med hundene så er det dagens høydepunkt. Forrige sommer tok en japaner bilde av et familiemedlem som til og med fikk holde i hundebåndet til hunden min. DET var topp det! ;)

Ellers så har jeg en fetter som har en datter som er redd hunder. Hun ble visst skremt en gang i barnehagen da det var en valp som løp mot henne... Hun er pysete og engstelig i utgangspunktet da. Men når foreldrene merker at hun er redd hvis hundene våre er i nærheten, så løfter de henne opp og trøster, noe som jeg i hvert fall vil tro at bare forsterker frykten? "Ja, dette må være noe å være redd for!" Er lenge siden hun ble skremt av denne hunden om vil si at hun på langt nær er kurert for hundeskrekken...

Mener at det er bra at barn har respekt for hunder, men om de kryper sammen som forskremte små mus når jeg går forbi med en valp(!) så synes jeg at det er litt merkelig... Har jo ikke den største hunderasen heller...

Jeg skulle til dyrelegen med en japanervalp for noen år siden(var bare en i kullet) så jeg tok valpen på armen og gikk ned til dyrelegen(den var 7 uker gammel) så når vi nærmet oss skolen så kom det tre førsteklassinger på vei oppover og skulle hjem fra skolen.

Den ene ungen ser jeg blir redd, også begynner hun å hyle og løper helt ned igjen til skolen mens de to adnre står igjen og spør om de kan få kose med valpen litt, det fikk de lov til også sa de at hun som løp var redd for hunder.

Kan ikke fatt og begripe at en unge kan være så redd, jeg holdt valpen på armen og skjønte jo mindre.

Begynnte å lure litt på hvorfor hun var så redd og det enest jeg kan tenke meg er at ungen har fobi for hunder, har blitt skremt av hund som kanskje har angrepet eller at foreldrene har lært ungene fra den er bitte liten av at hunder er livsfarlig bare å se en hund kan ta livet av en. seriøst det var snakk om å løpe tilbake halvparten av veien hjem omtrent i stedet for å bare stå i ro eller å løpe forbi meg og hjem(jeg var trossalt på den andre siden av veien med valpen i armkroken, kanskje det var det som var så skremmendes ikke vet jeg :unsure: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke noe gøy at unger er redd, det er noe nytt om det er mer norm enn enkelt hendelser..

men jeg synes heller ikke det er noe gøy med unger som stormer bort til hunder uten at verken de eller foreldre spør om det er ok først..

en mellomting takk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes faktisk trådstarter har et poeng her. Hunden min er såpass liten at de fleste voksne tror hun er valp og jeg går ut i fra at barn også synes det, men når vi går forbi unger ser det ikke ut som om de bryr seg om hunden i det hele tatt. Jeg ville hilse på så mange hunder som mulig når jeg var liten.

De fleste barn ser ikke hunden en gang. Jeg har hatt unntak og blant annet et par unger som ringer på døren og ville gå tur med hunden. :( litt for sterk til det kanskje, men de fikk leke med henne og jeg lærte dem litt om omgang med hunder.

Er ikke dyr interessnte lenger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror mange av foreldrene er skeptiske til hunder etter medias vinkling... Jeg har hørt flere ganger av foreldre når jeg går i byen at de må ikke gå i nærheten av den store hunden for da biter den.. En gang irriterte det meg så sinnsykt å sitte å høre på foreldre juge om hvordan hunder oppfører seg og er at jeg gikk bort og fortalte dem hva jeg mente om den saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror foreldre har et stort ansvar når det gjelder barnas forhold til hunder. Det er nok mange som bedriver skremselspropaganda fordi de hører stygge historier i mediene, og heller vil være "føre var, enn etter snar" :) De vil med andre ord ikke ta noen sjanser.

Jeg opplever når jeg går med Mona, at det er ikke mange som trekker seg unna, men de peker og sier "se på den store hunden mamma!" Det er få barn som vil hilse, men jeg går ut ifra at det er størrelsen til Mona som gjør det. De fascineres, men ikke nok til at de tør. Voksne folk derimot, tar seg friheten til å bare komme bort og ta på hunden, og spør de om lov. Fint for meg fordi jeg har en hund som takler det, jeg tar det som god trening. Men synd om jeg hadde en redd hund som hadde knurret eller bitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...