Gå til innhold
Hundesonen.no

Simba gutten er ikke lengre med oss


Lazita

Recommended Posts

Han fikk i dag for første gang lov til å gå ut etter å ha blitt kastrert, så lille meg tenkte at han kunne få litt middel mot flott siden han skulle ut.

Etter en stund ute så ser jeg at han sitter å sleiker seg masse der hvor han fikk dette middelet på seg(mellom skulderbladene).

Jeg står å lurer litt på om dette kan være farlig men slår det fra meg og tenker at det er jo beregnet på dyr det kan ikke være så farlig for han om han får litt i seg, så den tlf jeg lurte på om jeg skulle ta til dyrelegen før jeg skulle på jobb ble ikke tatt.

Når jeg skal gå på jobb så kommer katten inn og jeg slepper han ut på badet hvos han har "sitt rom" og han ser frisk og fin ut da.

Etter noe timer kommer jeg hjem fra jobb, Jostein og ungene er hjemme men han hadde ikke sluppet ut katten og Andreas kommer å sier at Simba er syk og pappa har gitt han medisin.

Så jeg begynner jo å lure så går ut på badet for å sjekke Simba og der ligger han å skjelver og peser som gal i sengen sin.

Jeg ber Jostien gå ut å sjekke katten(han hadde ikke sett på han før da) og vi blir enig om at dette ikke ser bra ut og tar turen til dyrelegen.

Dyrelegen tror at det er en allergisk reaksjon og prøver å få i han melk og bader katten, jeg orket ikke å være der inne for jeg syes det så så fælt ut med katten så jeg gikk i bilen og fulgte med ungene i stedet og lot Jostein være igjen med Simba mens dyrelegen gjorde det hun kunne for å hjelpe han.

Desverre så kom hjelpen for sent for Simba, nyrene hans var ødelagt så livet stod ikke til å redde. :)

Sitter her no og føler meg som en idiot som ikke bare ringte dyrelegen når jeg så at han sleikte på det stoffet for å spørre om det var farlig for han, lurer også på om han har hatt det vondt lenge. Hadde han kommet en time eller to tidligere til dyrelegen så hadde de kunnet redde han men her var det ikke folk hjemme før tidligst halv fire og da tror jeg nokk at løpet var kjørt for lillegutt uansett.

Huff dette har vært en mildt sagt ****** dag med masse tårer, savner kosegutten min forferdelig mye nå(hva har jeg gjort med han :P ). ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

huff dette var trist å lese!

Men hvordan i all vide verden kunne du vite at dette kunne være farlig da??? SOm du sier så er det beregnet på DYR! ARG blir så sint! Man selger ikke ut stoffer til å ha på dyr som kan være farlige!!!

Dette var bra du sa for jeg har brukt dette på Pito før, men nå vet jeg at jeg ALDRI skal bruke det igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Uff..Føler med dere.. :(

Kondolerer...

Og du skal ikke ta på deg noen skyldfølelse. Er stoffet beregnet på dyr, må man jo føle seg trygg på det da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var veldig trist :P Men uansett så må du ikke tenke på hva du kunne ha gjort. Du må heller tenke på hva du prøvde å gjøre for katten :( Håper det går bra med deg og familien ;)

(Tror jeg har lest på expot at det ikke skal brukes på katt, hvis det var det du brukte).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff :( Så utrolig trist...Man kan da ikke ha et middel berenget på katter som de ikke kan slikke i seg ;) Katter gjør jo alltid det!

Der har du grunnen til at jeg ikke bruker flått middel på noen av mine dyr..Veldig sjelden at hunder eller katter dør av flått, men det er ikke så rent sjelden de reagerer på middelet.Til gjengjeld er det slik at hunder og katter ikke skal ha det samme middelet og pusekatter kan faktisk dø av å dele seng med en hund som har fått "expot".(tror jeg det var det het?) Så jeg gir Loke litt hvitløk skal vi et sted med mye flått og så går jeg heller igjennom pelsen på begge dyra hver dag.Skumle greier de giftstoffene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg kan no si såpass jeg kommer aldri mer til å la en katt få middel mot flott, da skal jeg mye heller plukke dem av katten en og en og håpe katten ikke får borelia(jepp jeg har lært på en litt brutal måte :( , men jeg har lært).

Vi har no bestemt oss for at vi skal ha ny katt så fort som mulig for no savner vi virkelig katten her.

Vi har kontakt med noen som jobber i kattens vern og omplaserer katter så snart de får inn kattunger som kan passe oss så skal vi å se om vi finner noe vi liker.

Skal mye heller hjelpe dem med å ta en katt enn å lete igjennom alle aviser for å lete etter kattunger og hjelpe dem som ikke har lært at sterilisering og kastrering er det beste. Så ny katt kommer det i hus så snart de får inn noe vi vil ha(har ikke så store krav), men ser jo helst at det blir en kattunge da siden den må vennes til hunder og barn.

Var inne på dyrebeskyttelsen sin side her i bergen men der var alle kattungene bortbestilt og de har jo krav til hvor og hvem som kan få adoptere de voksne kattene og siden vi har både barn og hunder så ser vi helst at det blir en liten unge fremfor en voksen katt.

Litt kjipt nå når vi har masse kattemat og ca40kg med kattesand liggendes her(var kjempetilbud på akkurat den sorten vi foretrekke for noen uker siden så tok en storhandel på kattemat og kattesand) men håper jo at vi ikke må vente kjempelenge før vi finner ett nytt lite nurk som kan bo her med oss(heldighvis slipper vi å kjøpe kattemat når vi får kattunge da for det foret vi har liggendes nå er beregnet for kattunger, Simba var jo ikke voksen enda så han fikk fremdeles kitten fôr).

Snakket med husverten i dag og han fikk sjokk når vi sa hva som hadde skjedd, og sa at for hannes del så mått vi no bare se om vi fikk tak i en ny katt for han likte så godt den vi hadde for den var så snill og kosete. Så da har vi ihvertfall hans godkjenelse på at ny katt i hus ikke var noe problem for hannes del(heldihvis) kunne jo hende at hann hadde sagt nei for alt vi vet men heldighvis ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff så trist! :)

Vi bruker det middelet på katten vår hver vår. Det fins forskjellig fra hund og katt. Kanskje middelet rant litt ned etter du hadde tatt det på, fordi der jeg tar det helt oppi nakken på min katt, og der kan han umulig greie å slikke seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff så trist! :)

Vi bruker det middelet på katten vår hver vår. Det fins forskjellig fra hund og katt. Kanskje middelet rant litt ned etter du hadde tatt det på, fordi der jeg tar det helt oppi nakken på min katt, og der kan han umulig greie å slikke seg.

jeg gav han det på samme måte som jeg gir hundene det mellom skuderbladene og tenkte jo selvfølgelig ikke så langt at katten faktsik rekker bak der(hadde nettopp plukket 3-4 flott ut av pelsen hans).

Men når jeg så at han sleiket der så tenkte jeg jo at det kan ikke være så farlig det er jo beregnet til bruk på dyr så det går sikkert greit.

Men gjort er gjort, nå har jeg fått kontakt med en som skal omplasere en nydelig skogkatt, hun skulle ha 3000,- for den med alle papirer i orden, så no må jeg bare klare å overtale Jostein(hvis ikke så venter vi en stund til og ser hva vi finner).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars dere og pusen :P Ville aldri forestilt meg at noe sånn kunne drepe en katt, har brukt det på våre katter for noen år siden, men siden det er dyrt, og kattene klarer seg fint uten ( får kanskje et par flått i året ) så har vi heller investert i en fin flåttklype ( en rød pinsettlignende greie kjøpt på Rimi ) denne er utrolig effektiv i forhold til vanlig pinsett :D

Lykke til med ny katt uansett om det blir skogkatten eller en pus fra Kattens Vern

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars dere og pusen :P Ville aldri forestilt meg at noe sånn kunne drepe en katt, har brukt det på våre katter for noen år siden, men siden det er dyrt, og kattene klarer seg fint uten ( får kanskje et par flått i året ) så har vi heller investert i en fin flåttklype ( en rød pinsettlignende greie kjøpt på Rimi ) denne er utrolig effektiv i forhold til vanlig pinsett :D

Lykke til med ny katt uansett om det blir skogkatten eller en pus fra Kattens Vern

Det ble ikke skogkatten desverre for jostein synes det var for dyrt for en katt som vi måtte ha sterilisert selv. som han så nå har vi nettopp lagt ut 2tusen på han som ikke lever lengre(blodprøve, øremerking, kastrering og et forsøk på å redde katten en uke senere, det ble litt bortkastede penger på kastreringen når katten ikke er her lengre :P ), da går vi ikke å kjøper en katt til 3000,- for så å måtte sterilisere den etterpå(noe som koste enda en tusenlapp bare det), det har vi rett og slett ikke råd til( har jo bare en lønn å leve på i mnd).

Så vi får heller se om vi finner noe annet.

Litt synd egentlig for hun som skulle selge ville gjerne at vi tok katten for vi bodde så nærmt(hun hadde mangen på liste som var innteresert i den), men jeg fikk ikke overtalt Jostein og vil ikke tvinge han til å ta inn en katt i huset om han ikke vil ha den, føler at det blir litt for dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...