Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du høy eller lav selvtilitt?


Guest Christine

Recommended Posts

Vel, jeg har verken høy eller lav. Jeg er sånn midt på treet tror jeg.

Er litt sjenert når jeg først møter noen, men når jeg begynner å føle meg trygg, så går skravla i et sett... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt enig der? Mange går vel i nettopp det fordi de trenger bekreftelse, blikk, kommentarer, whatever fordi de har dårlig selvtillit.

Beklager, formulerte meg feil. Tenkte ikke over at ikke alle er herfra. :(

Det jeg mente da, var at man sitter ikke og sier at man har dårlig selvtilitt fordi man er tykk osv OG går i korte topper og miniskjørt. Man vil vel helst ikke vise det man synes er stygt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vell selvtilitten var veldig lav når jeg gikk ut fra ungdomskolen etter 9 år med baksnakking og mobbing, men på videregående i klasse med helt nye folk og ingen fra min gammle klasse så gikk det veldig greit og selvtilitten vokste. men sjenert er jeg og det har jeg alltid vært så det vill jeg vel alltid slite med ja.

Men har jeg først begynt å snakke med noen så går det greit da, må liksom bli litt kjent(eller som jeg sier varm i trøyen først). :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmmm, har jeg høy eller lav selvtillit? det vet jeg jammen ikke... hva tror dere?

Du er da ei utadvent og hyggelig jente med mye moro :( Har ikke vanskelig for å si meninga di, vil ikke si at du har dårlig selvtillit, men det er nå bare mitt inntrykk ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Du er da ei utadvent og hyggelig jente med mye moro :( Har ikke vanskelig for å si meninga di, vil ikke si at du har dårlig selvtillit, men det er nå bare mitt inntrykk :P

korslig å høre! ;)

vet ikke hva jeg har jeg egentlig... Jeg vet jeg har et stygt utsende liksom, men det pleier ikke å bry meg. hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er stort sett varierende...

Det går i bølgedaler, men jeg har vel kanskje generelt sett lav selvtillitt..

Jeg har latt meg tråkke på tidligere i livet, så da blir det vel sånn..

Det blir vel gjerne sånn i denne verden at en tenker at alle andre ser bedre ut enn en selv, at man bør gjøre ting bedre, at man skal ringe en venn en ikke har pratet med på lenge, at en skulle hatt gjort ditt og datt, men så rekker en ikke fordi det skjer så mye på skole,. jobb etc..

Tankene er ikke alltid like oppmuntrende, selv om man må prøve å gjøre det beste ut av det...

Om sjenerthet har noe med dette å gjøre vet jeg ikke, men folk tror nok jeg er sjenert før jeg blir kjent med dem, da skravler jeg huet av dem :)

Nei, dette ble litt *deprimerende*, "smil og vær glad for hver dag som går" :)

Hold motet oppe er et fint motto!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel så midt på tre vil jeg tro.. Kommer å går den :) Hvis jeg får noe til som jeg har ønsket å klare lenge så stiger den jo, men om det er noe jeg er misfornøyd med osv så blir den mindre :) Men sånn til vanlig så er den midt på tre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sammen med vennene mine (de FÅ jeg har, som ikke tar intiativet til å møte meg på fritiden), er jeg veldig hyper og man skulle nesten tro jeg hadde en selvtillit som rakte opp til himmelen. Men jeg har altid hatt ekstrem dårlig selvtillit, har blitt mer eller mindre mobbet på barneskolen, og blir hakket på nå, men jeg tar meg som oftest ikke nær av det, bare hvis jeg er i en deprimert periode. Ellers har jeg hatt skikkelig angst for å gå på skolen..

Men Rambo har gjort livet mitt mye bedre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veldig lav selvtillit(sjølbilde). Greit jeg kan være frekk men tror mye kan komme av den grunnen.

Egentlig er dette et stort problem for meg, men kommer nok ikke til å klare å bygge opp den med det første for å si det sånn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å lese alle disse innleggene,herregud det er som et speil av den jeg engang var...trodde jeg var alene om det der...her sitter jeg som mor idag,mer erfaren på både godt og vondt..mest på vondt de årene på ungdomsskolen var ikke noen ddans på roser,hadde et h******** hver eneste skoledag men enda tok jeg bussen og kom meg på skolen enda jeg visste at dagen ble j**** er i dag mer obs på mobbing i forhold til mine egne barn og kommer til å si høyt ifra om det skulle skje,både om de blir mobbet og spes. om DE mobber,der er jeg nøye! Vet hvordan det er å være i andre enden...

Nei som svar på spørsmålet Har ikke hatt noe høy selvtillit tidligere,men den er vel på vei opp,og burde vel også være det om jeg har barn og skal stå som noe trygt og vise vei for dem i forhold til det med mobbing og å stole på seg selv (da stopper jeg innlegget mitt,ellers blir det langt,har så mange erfaringer om dette,men kan heller svare pr mail eller noe om noen vil snakke eller noe,vet det kan være greit å prate med noen utenforstående som har opplevd noe sånt og kommet ut av det...)

Vil så gjerne at mine erfaringer kan komme andre til gode,mener at det er derfor jeg har opplevd ting,for at jeg skal hjelpe andre som sliter med noe.

Det er ikke ment som noe annet enn om det er noen som har beovfor å "tømme litt tanker",og fortelle for dem som føler for det..

Nei,da setter jeg stopp her,ble allerede mer enn jeg hadde tenkt å skrive og må bare trykke send-knappen før jeg rekker lese for mye igjennom det jeg skrivd ellers sletter jeg alt ,for motet kanskje svikter...

Mange hilsener,Vilde

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...