Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du høy eller lav selvtilitt?


Guest Christine

Recommended Posts

Skrevet

Vel, jeg har verken høy eller lav. Jeg er sånn midt på treet tror jeg.

Er litt sjenert når jeg først møter noen, men når jeg begynner å føle meg trygg, så går skravla i et sett... :rolleyes:

Skrevet

Ikke helt enig der? Mange går vel i nettopp det fordi de trenger bekreftelse, blikk, kommentarer, whatever fordi de har dårlig selvtillit.

Beklager, formulerte meg feil. Tenkte ikke over at ikke alle er herfra. :(

Det jeg mente da, var at man sitter ikke og sier at man har dårlig selvtilitt fordi man er tykk osv OG går i korte topper og miniskjørt. Man vil vel helst ikke vise det man synes er stygt?

Skrevet

vell selvtilitten var veldig lav når jeg gikk ut fra ungdomskolen etter 9 år med baksnakking og mobbing, men på videregående i klasse med helt nye folk og ingen fra min gammle klasse så gikk det veldig greit og selvtilitten vokste. men sjenert er jeg og det har jeg alltid vært så det vill jeg vel alltid slite med ja.

Men har jeg først begynt å snakke med noen så går det greit da, må liksom bli litt kjent(eller som jeg sier varm i trøyen først). :(

Guest Vicky
Skrevet

hmmm, har jeg høy eller lav selvtillit? det vet jeg jammen ikke... hva tror dere?

Skrevet

hmmm, har jeg høy eller lav selvtillit? det vet jeg jammen ikke... hva tror dere?

Du er da ei utadvent og hyggelig jente med mye moro :( Har ikke vanskelig for å si meninga di, vil ikke si at du har dårlig selvtillit, men det er nå bare mitt inntrykk ;)

Guest Vicky
Skrevet

Du er da ei utadvent og hyggelig jente med mye moro :( Har ikke vanskelig for å si meninga di, vil ikke si at du har dårlig selvtillit, men det er nå bare mitt inntrykk :P

korslig å høre! ;)

vet ikke hva jeg har jeg egentlig... Jeg vet jeg har et stygt utsende liksom, men det pleier ikke å bry meg. hehe..

Skrevet

Hvis det er noe jeg vet jeg får til så har jeg høy selvtillit men er det noe jeg er litt usikker på eller nye ting da så har jeg ganske lav selvtillit

Skrevet

Jeg har ikke så veldig høy vil jeg si. Er litt sjenert når jeg møter nye folk, men etterhvert så snakker jeg mye :(

Skrevet

Min er stort sett varierende...

Det går i bølgedaler, men jeg har vel kanskje generelt sett lav selvtillitt..

Jeg har latt meg tråkke på tidligere i livet, så da blir det vel sånn..

Det blir vel gjerne sånn i denne verden at en tenker at alle andre ser bedre ut enn en selv, at man bør gjøre ting bedre, at man skal ringe en venn en ikke har pratet med på lenge, at en skulle hatt gjort ditt og datt, men så rekker en ikke fordi det skjer så mye på skole,. jobb etc..

Tankene er ikke alltid like oppmuntrende, selv om man må prøve å gjøre det beste ut av det...

Om sjenerthet har noe med dette å gjøre vet jeg ikke, men folk tror nok jeg er sjenert før jeg blir kjent med dem, da skravler jeg huet av dem :)

Nei, dette ble litt *deprimerende*, "smil og vær glad for hver dag som går" :)

Hold motet oppe er et fint motto!

Skrevet

Jeg har vel så midt på tre vil jeg tro.. Kommer å går den :) Hvis jeg får noe til som jeg har ønsket å klare lenge så stiger den jo, men om det er noe jeg er misfornøyd med osv så blir den mindre :) Men sånn til vanlig så er den midt på tre.

Skrevet

Sammen med vennene mine (de FÅ jeg har, som ikke tar intiativet til å møte meg på fritiden), er jeg veldig hyper og man skulle nesten tro jeg hadde en selvtillit som rakte opp til himmelen. Men jeg har altid hatt ekstrem dårlig selvtillit, har blitt mer eller mindre mobbet på barneskolen, og blir hakket på nå, men jeg tar meg som oftest ikke nær av det, bare hvis jeg er i en deprimert periode. Ellers har jeg hatt skikkelig angst for å gå på skolen..

Men Rambo har gjort livet mitt mye bedre :)

Skrevet

Jeg har veldig lav selvtillit(sjølbilde). Greit jeg kan være frekk men tror mye kan komme av den grunnen.

Egentlig er dette et stort problem for meg, men kommer nok ikke til å klare å bygge opp den med det første for å si det sånn...

Skrevet

Å lese alle disse innleggene,herregud det er som et speil av den jeg engang var...trodde jeg var alene om det der...her sitter jeg som mor idag,mer erfaren på både godt og vondt..mest på vondt de årene på ungdomsskolen var ikke noen ddans på roser,hadde et h******** hver eneste skoledag men enda tok jeg bussen og kom meg på skolen enda jeg visste at dagen ble j**** er i dag mer obs på mobbing i forhold til mine egne barn og kommer til å si høyt ifra om det skulle skje,både om de blir mobbet og spes. om DE mobber,der er jeg nøye! Vet hvordan det er å være i andre enden...

Nei som svar på spørsmålet Har ikke hatt noe høy selvtillit tidligere,men den er vel på vei opp,og burde vel også være det om jeg har barn og skal stå som noe trygt og vise vei for dem i forhold til det med mobbing og å stole på seg selv (da stopper jeg innlegget mitt,ellers blir det langt,har så mange erfaringer om dette,men kan heller svare pr mail eller noe om noen vil snakke eller noe,vet det kan være greit å prate med noen utenforstående som har opplevd noe sånt og kommet ut av det...)

Vil så gjerne at mine erfaringer kan komme andre til gode,mener at det er derfor jeg har opplevd ting,for at jeg skal hjelpe andre som sliter med noe.

Det er ikke ment som noe annet enn om det er noen som har beovfor å "tømme litt tanker",og fortelle for dem som føler for det..

Nei,da setter jeg stopp her,ble allerede mer enn jeg hadde tenkt å skrive og må bare trykke send-knappen før jeg rekker lese for mye igjennom det jeg skrivd ellers sletter jeg alt ,for motet kanskje svikter...

Mange hilsener,Vilde

Skrevet

Jeg tror jeg har sånn grei nok.. Blir bedre og bedre, hadde sinnsykt dårlig hele ungdomskolen og etter at jeg kom til videregående og fikk meg ordelige venner har jeg også fått bedre selvtillit.

Skrevet

Selvtilitten er ikke spesielt god nei. Den forsvant sakte men sikkert etter å fått hjertet knust for mange år siden.

:unsure:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...