Gå til innhold
Hundesonen.no

Livsfaser


Mirai

Recommended Posts

Da Mona fikk løpetid for første gang var det akkurat som om noe skjedde i hodet hennes, og i løpet av to dager var hun en helt annen hund. Legger seg ned med en gang, er ikke totalt panisk etter andre hunder, går mye penere i båndet, enklere å trene med, generelt blitt kjempefin!

Men så kommer jeg til å tenke på pubertet nummer 2. Da blir det nok morro igjen.

Hvordan er det vanlig at de "ender opp?" Blir de som de var før pubertet nr. 2, eller er det ekstremt individuelt? Jeg vet at ingen har fasitsvar på det jeg spør om, men kom gjerne med egne erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit ikke helt... Tinka var stort sett helt lik fram til hun var ca 2 år og tre-fire-fem måneder. Hun hadde selvsagt perioder hvor hun var bedre enn normalen og verre enn normalen, og periodene ble stort sett styrt av løpetiden. Det har aldri vært noen klar 1. og 2. pubertet her i huset, hun har bare vært fæl å ha med å gjøre rett før, under og etter løpetid (og ved den fjerde løpetiden også et par måneder etterpå). Tinka er jo en utrolig hormonell tispe, noe jeg merker både på hvordan hun oppfører seg og på hvordan hannhunder reagerer på henne. Mange hannhundeiere sier at hannhunden deres så og si aldri har ridd på ei tispe, men når de slipper løs hannhunden sin sammen med Tinka er det som om hunden de snakket om er en helt annen. Dette gjelder ikke bare rett før og rett etter løpetid, men også midt i mellom to løpetider.

Men så plutselig roet hun seg ned. Hun ble mer moden og rolig. Rir ikke lenger, klarer lettere å beherske seg. Jeg skal ikke si noe for sikkert helt enda, det er fremdeles bare en måned siden hun hadde løpetid - men om en måned skal jeg si for sikkert om hun virkelig endelig har blitt voksen. Det virker sånn! Hun er virkelig "med" på trening, hun går stort sett pent i bånd, sitter rolig på bussen og har en helt annen tålmodighet og væremåte nå enn hva hun hadde da vi var hos atferdsterapeut i vinter.

Hannhunder er fremdeles like ville etter henne, det tror jeg egentlig at de alltid kommer til å være.

Jeg vil si det er veldig individuelt. Labradorer er ofte svært barnslige, ville og ustyrlige som unghunder, og de modnes ofte nokså sent (mellom to og to og et halvt år). Tinka har aldri vært sånn som hun er nå før, i alle fall ikke over en lengre periode.

Veit ikke om det hjalp deg noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har merket meg det at min har mange faser iallefall..

8uker - 8 mnd

I denne tiden var hun en en veldig grei valp, lett å ha med å gjøre og veldig glad i hunder og mennesker, innimellom fikk hun litt spøkelses alder og ting var litt skummelt, men det gikk over igjen..

9-10mnd

Merka at hun begynte å bli større, nå skulle hun vokste huset og stresset seg opp en del innimellom, men stresset fort ned igjen også. Ganske grei å trene på denne tiden og enkel å ha med å gjøre, andre hunder og dyr var ikke noe problem, heller ikke mennesker. Men hun gadd ikke ta seg tid til å hilse på alle..

11-12 mnd

Da hun var 11mnd fikk hun sin første løpetid, den varte kun ca 1 uke så jeg vet ikke helt om det var en ordentlig løpetid eller om hun bare forberedte seg. Hoven var hun og blødde gjorde hun iallefall...I denne tiden ble hun sta, bjeffet mye mer når det kom folk, og skulle slett ikke hilse på alle. Ga mange bare finger'n. Var en helt annen hund uner løpetiden, ikke lik henne i det hele tatt, men hun roet seg da heldigvis..Gikk bra sammen med andre hunder og dyr og ble overlykkelig da hun møtte kjentfolk..

13 - 14mnd

Fikk sin sin andre løpetid, mye roligere denne gangen. Men stresser seg opp en del innimellom. God av og på knapp ellers. Grei mot hunder og andre dyr, og hun blir fortsatt overlykkelig av å se folk hun kjenner. Blitt mer interissert i andre folk igjen, noen vil hun hilse på, mens andre kan hun bjeffe en del på før hun hilser litt og går igjen. Får hun hilst/snust går det som regel greit og hun roer seg ned..Kommer ann på hvordan humøret hennes er for dagen også selvsagt..

Her er noen tanker fra meg ;)

For tiden er hun snart 14mnd og litt av en propell innimellom. Men hun blir stadig roligere og mer balansert.. :) I tilegg er hun stortsett ivrig når det gjelder trening og leking. Og agility er toppen av lykke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...