Gå til innhold
Hundesonen.no

Livsfaser


Mirai

Recommended Posts

Da Mona fikk løpetid for første gang var det akkurat som om noe skjedde i hodet hennes, og i løpet av to dager var hun en helt annen hund. Legger seg ned med en gang, er ikke totalt panisk etter andre hunder, går mye penere i båndet, enklere å trene med, generelt blitt kjempefin!

Men så kommer jeg til å tenke på pubertet nummer 2. Da blir det nok morro igjen.

Hvordan er det vanlig at de "ender opp?" Blir de som de var før pubertet nr. 2, eller er det ekstremt individuelt? Jeg vet at ingen har fasitsvar på det jeg spør om, men kom gjerne med egne erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit ikke helt... Tinka var stort sett helt lik fram til hun var ca 2 år og tre-fire-fem måneder. Hun hadde selvsagt perioder hvor hun var bedre enn normalen og verre enn normalen, og periodene ble stort sett styrt av løpetiden. Det har aldri vært noen klar 1. og 2. pubertet her i huset, hun har bare vært fæl å ha med å gjøre rett før, under og etter løpetid (og ved den fjerde løpetiden også et par måneder etterpå). Tinka er jo en utrolig hormonell tispe, noe jeg merker både på hvordan hun oppfører seg og på hvordan hannhunder reagerer på henne. Mange hannhundeiere sier at hannhunden deres så og si aldri har ridd på ei tispe, men når de slipper løs hannhunden sin sammen med Tinka er det som om hunden de snakket om er en helt annen. Dette gjelder ikke bare rett før og rett etter løpetid, men også midt i mellom to løpetider.

Men så plutselig roet hun seg ned. Hun ble mer moden og rolig. Rir ikke lenger, klarer lettere å beherske seg. Jeg skal ikke si noe for sikkert helt enda, det er fremdeles bare en måned siden hun hadde løpetid - men om en måned skal jeg si for sikkert om hun virkelig endelig har blitt voksen. Det virker sånn! Hun er virkelig "med" på trening, hun går stort sett pent i bånd, sitter rolig på bussen og har en helt annen tålmodighet og væremåte nå enn hva hun hadde da vi var hos atferdsterapeut i vinter.

Hannhunder er fremdeles like ville etter henne, det tror jeg egentlig at de alltid kommer til å være.

Jeg vil si det er veldig individuelt. Labradorer er ofte svært barnslige, ville og ustyrlige som unghunder, og de modnes ofte nokså sent (mellom to og to og et halvt år). Tinka har aldri vært sånn som hun er nå før, i alle fall ikke over en lengre periode.

Veit ikke om det hjalp deg noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har merket meg det at min har mange faser iallefall..

8uker - 8 mnd

I denne tiden var hun en en veldig grei valp, lett å ha med å gjøre og veldig glad i hunder og mennesker, innimellom fikk hun litt spøkelses alder og ting var litt skummelt, men det gikk over igjen..

9-10mnd

Merka at hun begynte å bli større, nå skulle hun vokste huset og stresset seg opp en del innimellom, men stresset fort ned igjen også. Ganske grei å trene på denne tiden og enkel å ha med å gjøre, andre hunder og dyr var ikke noe problem, heller ikke mennesker. Men hun gadd ikke ta seg tid til å hilse på alle..

11-12 mnd

Da hun var 11mnd fikk hun sin første løpetid, den varte kun ca 1 uke så jeg vet ikke helt om det var en ordentlig løpetid eller om hun bare forberedte seg. Hoven var hun og blødde gjorde hun iallefall...I denne tiden ble hun sta, bjeffet mye mer når det kom folk, og skulle slett ikke hilse på alle. Ga mange bare finger'n. Var en helt annen hund uner løpetiden, ikke lik henne i det hele tatt, men hun roet seg da heldigvis..Gikk bra sammen med andre hunder og dyr og ble overlykkelig da hun møtte kjentfolk..

13 - 14mnd

Fikk sin sin andre løpetid, mye roligere denne gangen. Men stresser seg opp en del innimellom. God av og på knapp ellers. Grei mot hunder og andre dyr, og hun blir fortsatt overlykkelig av å se folk hun kjenner. Blitt mer interissert i andre folk igjen, noen vil hun hilse på, mens andre kan hun bjeffe en del på før hun hilser litt og går igjen. Får hun hilst/snust går det som regel greit og hun roer seg ned..Kommer ann på hvordan humøret hennes er for dagen også selvsagt..

Her er noen tanker fra meg ;)

For tiden er hun snart 14mnd og litt av en propell innimellom. Men hun blir stadig roligere og mer balansert.. :) I tilegg er hun stortsett ivrig når det gjelder trening og leking. Og agility er toppen av lykke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...