Gå til innhold
Hundesonen.no

Livsfaser


Mirai

Recommended Posts

Da Mona fikk løpetid for første gang var det akkurat som om noe skjedde i hodet hennes, og i løpet av to dager var hun en helt annen hund. Legger seg ned med en gang, er ikke totalt panisk etter andre hunder, går mye penere i båndet, enklere å trene med, generelt blitt kjempefin!

Men så kommer jeg til å tenke på pubertet nummer 2. Da blir det nok morro igjen.

Hvordan er det vanlig at de "ender opp?" Blir de som de var før pubertet nr. 2, eller er det ekstremt individuelt? Jeg vet at ingen har fasitsvar på det jeg spør om, men kom gjerne med egne erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit ikke helt... Tinka var stort sett helt lik fram til hun var ca 2 år og tre-fire-fem måneder. Hun hadde selvsagt perioder hvor hun var bedre enn normalen og verre enn normalen, og periodene ble stort sett styrt av løpetiden. Det har aldri vært noen klar 1. og 2. pubertet her i huset, hun har bare vært fæl å ha med å gjøre rett før, under og etter løpetid (og ved den fjerde løpetiden også et par måneder etterpå). Tinka er jo en utrolig hormonell tispe, noe jeg merker både på hvordan hun oppfører seg og på hvordan hannhunder reagerer på henne. Mange hannhundeiere sier at hannhunden deres så og si aldri har ridd på ei tispe, men når de slipper løs hannhunden sin sammen med Tinka er det som om hunden de snakket om er en helt annen. Dette gjelder ikke bare rett før og rett etter løpetid, men også midt i mellom to løpetider.

Men så plutselig roet hun seg ned. Hun ble mer moden og rolig. Rir ikke lenger, klarer lettere å beherske seg. Jeg skal ikke si noe for sikkert helt enda, det er fremdeles bare en måned siden hun hadde løpetid - men om en måned skal jeg si for sikkert om hun virkelig endelig har blitt voksen. Det virker sånn! Hun er virkelig "med" på trening, hun går stort sett pent i bånd, sitter rolig på bussen og har en helt annen tålmodighet og væremåte nå enn hva hun hadde da vi var hos atferdsterapeut i vinter.

Hannhunder er fremdeles like ville etter henne, det tror jeg egentlig at de alltid kommer til å være.

Jeg vil si det er veldig individuelt. Labradorer er ofte svært barnslige, ville og ustyrlige som unghunder, og de modnes ofte nokså sent (mellom to og to og et halvt år). Tinka har aldri vært sånn som hun er nå før, i alle fall ikke over en lengre periode.

Veit ikke om det hjalp deg noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har merket meg det at min har mange faser iallefall..

8uker - 8 mnd

I denne tiden var hun en en veldig grei valp, lett å ha med å gjøre og veldig glad i hunder og mennesker, innimellom fikk hun litt spøkelses alder og ting var litt skummelt, men det gikk over igjen..

9-10mnd

Merka at hun begynte å bli større, nå skulle hun vokste huset og stresset seg opp en del innimellom, men stresset fort ned igjen også. Ganske grei å trene på denne tiden og enkel å ha med å gjøre, andre hunder og dyr var ikke noe problem, heller ikke mennesker. Men hun gadd ikke ta seg tid til å hilse på alle..

11-12 mnd

Da hun var 11mnd fikk hun sin første løpetid, den varte kun ca 1 uke så jeg vet ikke helt om det var en ordentlig løpetid eller om hun bare forberedte seg. Hoven var hun og blødde gjorde hun iallefall...I denne tiden ble hun sta, bjeffet mye mer når det kom folk, og skulle slett ikke hilse på alle. Ga mange bare finger'n. Var en helt annen hund uner løpetiden, ikke lik henne i det hele tatt, men hun roet seg da heldigvis..Gikk bra sammen med andre hunder og dyr og ble overlykkelig da hun møtte kjentfolk..

13 - 14mnd

Fikk sin sin andre løpetid, mye roligere denne gangen. Men stresser seg opp en del innimellom. God av og på knapp ellers. Grei mot hunder og andre dyr, og hun blir fortsatt overlykkelig av å se folk hun kjenner. Blitt mer interissert i andre folk igjen, noen vil hun hilse på, mens andre kan hun bjeffe en del på før hun hilser litt og går igjen. Får hun hilst/snust går det som regel greit og hun roer seg ned..Kommer ann på hvordan humøret hennes er for dagen også selvsagt..

Her er noen tanker fra meg ;)

For tiden er hun snart 14mnd og litt av en propell innimellom. Men hun blir stadig roligere og mer balansert.. :) I tilegg er hun stortsett ivrig når det gjelder trening og leking. Og agility er toppen av lykke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...