Gå til innhold
Hundesonen.no

Livsfaser


Mirai

Recommended Posts

Da Mona fikk løpetid for første gang var det akkurat som om noe skjedde i hodet hennes, og i løpet av to dager var hun en helt annen hund. Legger seg ned med en gang, er ikke totalt panisk etter andre hunder, går mye penere i båndet, enklere å trene med, generelt blitt kjempefin!

Men så kommer jeg til å tenke på pubertet nummer 2. Da blir det nok morro igjen.

Hvordan er det vanlig at de "ender opp?" Blir de som de var før pubertet nr. 2, eller er det ekstremt individuelt? Jeg vet at ingen har fasitsvar på det jeg spør om, men kom gjerne med egne erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit ikke helt... Tinka var stort sett helt lik fram til hun var ca 2 år og tre-fire-fem måneder. Hun hadde selvsagt perioder hvor hun var bedre enn normalen og verre enn normalen, og periodene ble stort sett styrt av løpetiden. Det har aldri vært noen klar 1. og 2. pubertet her i huset, hun har bare vært fæl å ha med å gjøre rett før, under og etter løpetid (og ved den fjerde løpetiden også et par måneder etterpå). Tinka er jo en utrolig hormonell tispe, noe jeg merker både på hvordan hun oppfører seg og på hvordan hannhunder reagerer på henne. Mange hannhundeiere sier at hannhunden deres så og si aldri har ridd på ei tispe, men når de slipper løs hannhunden sin sammen med Tinka er det som om hunden de snakket om er en helt annen. Dette gjelder ikke bare rett før og rett etter løpetid, men også midt i mellom to løpetider.

Men så plutselig roet hun seg ned. Hun ble mer moden og rolig. Rir ikke lenger, klarer lettere å beherske seg. Jeg skal ikke si noe for sikkert helt enda, det er fremdeles bare en måned siden hun hadde løpetid - men om en måned skal jeg si for sikkert om hun virkelig endelig har blitt voksen. Det virker sånn! Hun er virkelig "med" på trening, hun går stort sett pent i bånd, sitter rolig på bussen og har en helt annen tålmodighet og væremåte nå enn hva hun hadde da vi var hos atferdsterapeut i vinter.

Hannhunder er fremdeles like ville etter henne, det tror jeg egentlig at de alltid kommer til å være.

Jeg vil si det er veldig individuelt. Labradorer er ofte svært barnslige, ville og ustyrlige som unghunder, og de modnes ofte nokså sent (mellom to og to og et halvt år). Tinka har aldri vært sånn som hun er nå før, i alle fall ikke over en lengre periode.

Veit ikke om det hjalp deg noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har merket meg det at min har mange faser iallefall..

8uker - 8 mnd

I denne tiden var hun en en veldig grei valp, lett å ha med å gjøre og veldig glad i hunder og mennesker, innimellom fikk hun litt spøkelses alder og ting var litt skummelt, men det gikk over igjen..

9-10mnd

Merka at hun begynte å bli større, nå skulle hun vokste huset og stresset seg opp en del innimellom, men stresset fort ned igjen også. Ganske grei å trene på denne tiden og enkel å ha med å gjøre, andre hunder og dyr var ikke noe problem, heller ikke mennesker. Men hun gadd ikke ta seg tid til å hilse på alle..

11-12 mnd

Da hun var 11mnd fikk hun sin første løpetid, den varte kun ca 1 uke så jeg vet ikke helt om det var en ordentlig løpetid eller om hun bare forberedte seg. Hoven var hun og blødde gjorde hun iallefall...I denne tiden ble hun sta, bjeffet mye mer når det kom folk, og skulle slett ikke hilse på alle. Ga mange bare finger'n. Var en helt annen hund uner løpetiden, ikke lik henne i det hele tatt, men hun roet seg da heldigvis..Gikk bra sammen med andre hunder og dyr og ble overlykkelig da hun møtte kjentfolk..

13 - 14mnd

Fikk sin sin andre løpetid, mye roligere denne gangen. Men stresser seg opp en del innimellom. God av og på knapp ellers. Grei mot hunder og andre dyr, og hun blir fortsatt overlykkelig av å se folk hun kjenner. Blitt mer interissert i andre folk igjen, noen vil hun hilse på, mens andre kan hun bjeffe en del på før hun hilser litt og går igjen. Får hun hilst/snust går det som regel greit og hun roer seg ned..Kommer ann på hvordan humøret hennes er for dagen også selvsagt..

Her er noen tanker fra meg ;)

For tiden er hun snart 14mnd og litt av en propell innimellom. Men hun blir stadig roligere og mer balansert.. :) I tilegg er hun stortsett ivrig når det gjelder trening og leking. Og agility er toppen av lykke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk takk!  Bli spennende dette! Gubben tar seg av jakta, mens jeg skal kose meg med turer, snørekjøring, litt utstilling og annet gøy 🤩  Blir interessant å se hvordan gammelhunden tar det, hun er 11år nå, men kvikk og rask. Er forberedt på at de må holdes adskilt en stund, så har gjort en del forberedelser i huset, har mulighet dele av alle rom og etasjene.   
    • Oi, Haldenstøver, det er gøy!! Gratulerer så mye med søtnosen😍
    • Synd at ingen er aktive på forumet nå som har hatt to valper sammen. Hadde vært så fint å lese om de som faktisk har gjort dette før. Hvorfor tar det da lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet? Er det kun fordi jeg må bruke mere tid? Eller er det pga. at valpene da ødelegger for hverandre? Trener med de hver og en. Er det veldig dumt at jeg da bor alene? Vet du om de du kjenner bodde alene eller sammen med noen? Fordi ser den at det kanskje er lettere å ha en type å bo sammen med. Jeg har heller ingen barn og har derfor mere ledig tid til hundetrening men ulempen da igjen er at ikke barna kan være delaktig. Tenker da selvfølgelig på større barn eller ungdommer men kan uansett ikke basere seg på dem heller siden de nok har ett eget liv også.     
    • Ja det med at jeg bor alene er en utfordring i starten siden valpene ikke kan være alene. Og det er en utfordring når jeg da må gå lengre turer med de to voksne hundene med to valper også. Med en valp så putta jeg den bare i sekken. Men dette er den største problemet en måned eller to. Jeg vet også at en ny utfordring er når de da kommer i puberteten og begge skal finne sin rang. Jeg er da redd de to valpene skal bonde seg sammen mot de voksne hundene og at de da blir sterkere sammen. Eller er ikke dette ett problem ? Men finner ikke noe annet negativt enn det dere allerede har nevnt her. Virker som om dere er samstemte som ikke anbefaler to valper fra samme kull. Jeg har da veldig lyst til å prøve dette.
    • Ingen som er aktive på forumet nå, såvidt jeg vet. De få jeg kjenner som har gjort det sier "aldri igjen". Joda, det er krevende med flere hunder uansett, men to fra samme kull har allerede et bånd, og ikke minst nærmere i (u)modenhet. Det vil ta lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet. Selv om du har mye tid, så hvis du har to hunder fra før så har du kanskje allerede litt logistikk for å få til aleneturer og trening med dem? I starten kan ikke valpene være mye alene heller, så med mindre du bor sammen med andre så er jo det også en utfordring. Det hjelper nok på sitt vis å ha voksne, veloppdragne hunder, også med to valper, men hvis jeg var oppdretter ville jeg som sagt hørt de konkrete tankene bak det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...