Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få familihundefolket interessert?


Mirai

Recommended Posts

Jeg skrev jo tydelig at jeg har gått frem på forsiktig måte for å ikke virke blærete eller bedrevitende. Selvfølgelig skal man ikke gjøre folk flaue eller få dem til å føle seg dårlige.

Virker på meg som om du ikke er villig til å prøve det engang. Hvorfor ikke gi det et forsøk? La oss nå si at jeg setter opp denne nettsiden og tipser noen om den. Er det nedlatende og spydig? Jeg ville gjort det som en hyggelig gest, og jeg tenker meg om før jeg slenger ut i luften at "dæven, du har et kjedelig hundehold!"

Wooops, ikke misforstå meg nå, det er ikke deg jeg går til angrep på, om jeg i det hele tatt går til angrep. Jeg sier ikke -du er- men hvordan -folk oppfatter-. De som har et litt, sett fra vår side, sløvt hundehold har ofte dårlig samvittighet fra før, har prøvd men ikke fått til eller har rett og slett hverken tid og interesse, og kan få selv et lite 'blir du med å gå tur eller?' til å bli anklagende. Been there, done that.

For all del, sett opp en nettside, supert tiltak det som mange andre også har glede av, feks folk her inne! Selv vet jeg ikke helt hva taktikk jeg går for (selvom jeg holder på med instruktørutdannelse og håper på å 'redde' noen den veien), har vel innsett at ikke alle kan ha samme interesse og glød for hundearbeide som meg og flertallet her inne har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Det spørs jo helt hva man oppfatter som "problemet" med den enkelte hund/familie. Om det er så at en hund er til sjenanse for omgivelsene, synes jeg absolutt det er et poeng for andre hundefolk å forsøke å "omvende" eierne. Når man ser på diverse forslag til regler og forordninger for hundeeiere rundt om i det ganske land, er det absolutt i vår interesse at også andre holder hund på en måte som gjør at ikke begrensningene på hundehold blir sterkere enn de allerede er.

Og jeg ser vel strengt tatt ikke noe galt i å engasjere seg for at andres hunder også skal få bedre liv, om man på noen måte har mulighet til det?

Om du kunne foreslått for en annen hundeeier et eller annet tiltak som gjorde at hunden deres slapp å ligge i bur hele dagen - hadde du ikke gjort det, Lotta?

Jeg er snart villig til å gjøre hva som helst for å få folk til å slutte å legge hundene sine i bur - men derifra til å ha meninger om folks hverdagsliv med hunden sin er det et langt stykke å gå.

Er blitt så gammel at jeg har innsett at jeg ikke lenger har svarene på alle verdens problemer - og at det faktisk er mulig å være lykkelig uten å gjøre det samme som meg. Det innbefatter aktivitene (eller mangel på sådan) folk driver på med med hund, hvilke raser de skal ha, hva hunden skal spise, og når - og hvilket politisk parti de skal stemme på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er snart villig til å gjøre hva som helst for å få folk til å slutte å legge hundene sine i bur - men derifra til å ha meninger om folks hverdagsliv med hunden sin er det et langt stykke å gå.

Men burbruk ER jo en del av mange folks hverdagsliv med hunden sin. Ser ikke motsetningen her. Hvorfor er din motvilje mot burbruk (som jeg for øvrig bifaller) mer spesiell enn andres kjepphester med hensyn til hva de mener er godt og forsvarlig hundehold?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre hunder er jo "bare" familiehunder, men skulle gjerne deltatt på kurs osv. med dem jeg. Eldstemann er jo litt gammel for å begynne på noe nytt, men småtten er jo "aktuell". Men så lenge jeg trener 6-9 ganger i uken så blir det uaktuelt å binde seg opp på f.eks. et kurs. Men føler ikke at jeg har den "likegyldige" holdningen som som jeg føler du beskriver. "Jeg liker at hunden er rampete og stikker av". Men jeg er glad i hunder med personlighet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som er med overalt er en lykkelig hund, tror jeg..

Men det er vel ikke alle hunder som har muligheten til akkurat det, de fleste er vel i jobb/studier av eierne og da går det fort noen timer borte fra hunden.

og så er det aktiviteter og besøk uten hund.

klart tur er nok, men den kontakten en får ved å finne på noe med hunden kan ikke beskrives.Det behøver ikke være profft på noe nivå, men det lyser jo at bisken : dette er gøy!Hva skal vi finne på nå!!!!

Bandhunder trodde jeg hørte til en annen tid..men sånnne folk med et sånt hundehold lar seg vel ikke overtale til noe som helst...

men vi må passe oss vi hundenettere også : det kan jo virke som er vi er på en eller annen trening og utstilling i hver en ledige stund???

En kan jo bli matt av tempoet til enkelte innimellom...??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg skjønner veldig godt hva du mener julie!

Jeg kjenner at jeg KLØR i fingrene når folk har hund og ikke "driver" med noe, siden jeg kan klart se for meg hvor godt den kunne gjort det i de forskjellige grenene.

Men jeg har gitt opp å prøve, for folk må nesten finne ut selv hvordan de vil gjøre det :)

Men hvis pappa en gang skaffer seg hund har han snakket om å drive med jakt og agility.

Hvis hunden "bare" blir en familiehund hadde jeg nok dratt den med meg på agility, utstilling osv siden jeg har "makten" til det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

IW: du drev vel ikke med så mye trening med hunden før den var blitt nokså stor selv? Det blir litt feil å si at alle andre gjør feil.. vet du ikke mente noe vondt, men hunder kan faktisk ha det bra som familiehund og :( Noen ønsker seg en turkompiss, andre en konkuransehund. Folk er forskjellige, og godt er det ;) Da velger man den hunden som passer best for seg selv. Og noen hunderaser er godt egnet som turhund/familiehund, og andre ikke.. Jeg syns de fleste jeg kjenner som har familiehund gir den et godt liv, og virker interessert i å gjøre ting bedre :P Men "bedre" finnes det mange definisjoner på. Akkurat som f.eks med korreksjon og klikker, klikkertrenere mener det de gjør er rett, og de som trener med korreksjon og lek mener de gjør rett. Det hjelper ikke å gå rundt å belære hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

IW: du drev vel ikke med så mye trening med hunden før den var blitt nokså stor selv? Det blir litt feil å si at alle andre gjør feil.. vet du ikke mente noe vondt, men hunder kan faktisk ha det bra som familiehund og :( Noen ønsker seg en turkompiss, andre en konkuransehund. Folk er forskjellige, og godt er det ;) Da velger man den hunden som passer best for seg selv. Og noen hunderaser er godt egnet som turhund/familiehund, og andre ikke.. Jeg syns de fleste jeg kjenner som har familiehund gir den et godt liv, og virker interessert i å gjøre ting bedre :P Men "bedre" finnes det mange definisjoner på. Akkurat som f.eks med korreksjon og klikker, klikkertrenere mener det de gjør er rett, og de som trener med korreksjon og lek mener de gjør rett. Det hjelper ikke å gå rundt å belære hverandre.

Nå skal du passe deg litt. Jeg begynte på valpekurs da hunden var rundt 5 mnd, og grunnen til det, det vet du godt, Astrid. Etter det har jeg trent regelmessig. Hadde opphold fra selve kursopplegget i et par måneder, men det var fordi jeg var usikker på treningsmetoder. Jeg trente jo og hadde henne med rundt.

Du skjønner tydeligvis ikke hva jeg mener, for da hadde du ikke sagt det du sa. Jeg snakker ikke om å belære hverandre eller påstå at akkurat det man gjør selv er rett. Og det har jeg skrevet tidligere og prøvd å forklare, hvis du har lest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg skjønner hva du mener IW. Og å hakke på hvordan IW har trent og når hun har trent har vel ikke noe med saken å gjøre i det hele tatt? Den var bare frekk...

Ellers: Jeg tror hunder kan ha det toppers som en helt alminnelig familiehund. Men det er da ikke noe galt i å ønske at flere var aktive i ett hundemiljø, så lenge man ikke belærer eller tvinger noen. Om man ikke konkurrerer i en sport, kan man ha mye glede, og ikke minst lære mye av å være i ett hundemiljø.

Jeg tror faktisk det er viktig å "vise frem" aktive hundemiljøer og diverse aktiviteter man kan gjøre med hunden. Mange har kanskje ikke tenkt over at det gå an å være "aktiv" uten å bruke mye tid og penger. Mange har aldri prøvd. Og mange av disse vil sansynligvis faktisk synes at dette er gøy. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Nå skal du passe deg litt. Jeg begynte på valpekurs da hunden var rundt 5 mnd, og grunnen til det, det vet du godt, Astrid. Etter det har jeg trent regelmessig. Hadde opphold fra selve kursopplegget i et par måneder, men det var fordi jeg var usikker på treningsmetoder. Jeg trente jo og hadde henne med rundt.

Du skjønner tydeligvis ikke hva jeg mener, for da hadde du ikke sagt det du sa. Jeg snakker ikke om å belære hverandre eller påstå at akkurat det man gjør selv er rett. Og det har jeg skrevet tidligere og prøvd å forklare, hvis du har lest.

var ikke ment frekt i det hele tatt. Da missforstod du. Jeg bare sa at det finnes flere type hundehold. Noen syns at en hund har et godt liv som turhund, eller annet. Andre syns den har det best som agility/lydighetshund. Noen mener at foret skal bløtes, andre mener den kan tygge det vanlig som valp. Det finnes forskjellige definisjoner, og ingen kan si at akkurat det der eller DET der er riktig. Og jeg har ikke ment å hakke, jeg bare sier at folk tenker forskjellig. Og jeg definerte ikke deg som en dårlig hunde eier. Hello? Jeg bare sa at du har din definisjon av hva et godt hundehold er, Ola Nordmann har sin mening, og jeg ville kanskje gjort det sånn og sånn. Betyr det at en av oss har feil? Nei, det er bare forskjell på hva folk definerer et godt hundehold som. Og hva skal jeg passe meg for? :( Har jeg missforstått eller ønsker du at jeg skal passe meg for deg? Jeg har ikke gjort deg noe, jeg bare sier at det er ikke sikkert Ola Nordmann mener det samme som deg om et hundehold! og man kan ikke komme å si at en ikke engasjerer seg bare fordi den ikke trener som du gjør, eller gjør som du gjør. Skjønner? Og vær så snill å forklar meg hva du mener med å passe meg for deg. Jeg skjønner ikke helt hva grunnen du har til å true meg er.

Og ja, jeg skjønner hva du mener. Og det er greit folk blir mer aktive, men jeg mener det blir feil å si at de og de burde begynne å gjøre sånn og sånn. Skjønner?

og et spørsmål: hvorfor skal alle være så ******** hårsåre! Jeg har ikke skrevet noe negativt i det hele tatt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mener med pass deg, er at du kanskje skal tenke litt over hva du sier før du slenger ting ut. Jeg har aldri sagt at noen gjør feil eller at jeg gjør alt perfekt selv. Har ikke truet deg, men tenk som sagt over hva du sier. Det finnes grunner til ting.

For å forklare en gang til:

Grunnen til at jeg startet tråden var for å høre om noen andre tenkte noe av det samme, ikke for å definere hva som er et dårlig hundehold eller ikke. Eller hva som er minstekravet til aktivisering hver dag.

Selvfølgelig mener ikke Ola Nordmann det samme som meg, og det er litt av poenget. Jeg mente heller ikke det samme som jeg gjør nå da jeg fikk meg hund, og jeg forandrer sikkert mening i løpet av årene som går også. Greia er at jeg har blitt mye mer fornøyd med både meg selv, hunden og hele hundeholdet etter at jeg fikk opp interessen og så at ting faktisk ikke var så ille vanskelig allikevel.

Dette har ingenting med at jeg vil at folk skal begynne å gjøre som jeg gjør fordi jeg mener det er så himla perfekt og passer for alle :rolleyes: Jeg har aldri sagt at folk skal "gjøre sånn og sånn."

For å sitere Annemor på Dyrenett, hun sa det så godt:

Og som sagt av andre her så er det ingen familiehund som lider noe nød, men heller at både eier og hund går glipp av mye moro!

Jeg er ikke hårsår. Men når du kommenterer at jeg liksom ikke begynte å trene med Mona og ikke har noen rett til å peke på "feil" hos alle andre, da har du misforstått litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Greia er at jeg har blitt mye mer fornøyd med både meg selv, hunden og hele hundeholdet etter at jeg fikk opp interessen og så at ting faktisk ikke var så ille vanskelig allikevel.

Så flott! Det er kjempemorro å høre. Ingen følelse er bedre enn den følelsen man får når treninga går bra!

Jeg er ikke hårsår. Men når du kommenterer at jeg liksom ikke begynte å trene med Mona og ikke har noen rett til å peke på "feil" hos alle andre, da har du misforstått litt.

beklager at jeg formulerte meg feil. Det jeg mente er at f.eks du og jeg gjør ting forskjellig. Men det betyr ikke nødvendigvis at det er feil. akkurat som f.eks jeg går på kurs tidlig, men så tenkte jeg at kanskje du syns det er greit å gå når hunden er litt eldre? og da mente jeg bare at vi to f.eks har forskjellige meninger, men ingen har feil. Skjønner?

Og ja, jeg skjønner poenget ditt nå :P Jeg syns også mange familiehunder blir for mye "sofapute". Men jeg vet ikke hva man kan gjøre for å forandre det. Det jeg mener er at vi som mener vi kan hund må ikke bli for belærende for folk som har annerledes hundehold enn oss liksom :P For selv om vi mener vi har rett, er det ikke sikkert vi har det for andre liksom... Eiere av vanlige familiehunder kan også ha gode synspunkter :P selv om folk som trener aktivt mener noe annet :(

En måte å "vekke" eiere til å være med i aktive miljøer er jo f.eks å gjøre noe sånt som Martine har gjort: Lage en god og informerende side, og lage gode tilbud. Er et kjempebra tiltak det. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men burbruk ER jo en del av mange folks hverdagsliv med hunden sin. Ser ikke motsetningen her. Hvorfor er din motvilje mot burbruk (som jeg for øvrig bifaller) mer spesiell enn andres kjepphester med hensyn til hva de mener er godt og forsvarlig hundehold?

Fordi burbruk er dyremishandling slik det praktiseres hos svært mange norske hundeeiere - ikke minst hos dem som tilsynelatende er mest "opptatt av" hund, springer på kurs og stevner, deltar på debattfora og har meninger om andres hundehold.

Det å "ikke gå på kurs" eller ikke lære hunden "rull rundt" på kommando er ikke dyremishandling, og hvis naboen min har lyst å gå tur med hunden sin på fjellet i fullstendig ensomhet, aldri treffe en eneste klikkertrener, Nordenstam-instruktør, pølsemaskin og/eller en kombinasjon av disse, så er det hans privilegium - og noe han må få lov til selv om hunden hans aldri lærer "sleng deg i veggen" eller "bli liggende".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å "ikke gå på kurs" eller ikke lære hunden "rull rundt" på kommando er ikke dyremishandling, og hvis naboen min har lyst å gå tur med hunden sin på fjellet i fullstendig ensomhet, aldri treffe en eneste klikkertrener, Nordenstam-instruktør, pølsemaskin og/eller en kombinasjon av disse, så er det hans privilegium - og noe han må få lov til selv om hunden hans aldri lærer "sleng deg i veggen" eller "bli liggende".

Du har jo misforstått helt. De hundeeierne jeg snakker om er ikke de du nevner, fordi de er allerede interessert i å gå på fjellet alene med hunden! Finne på ting med hunden. Man trenger ikke drive med lydighet. Eller agility. Eller rundering. Eller spor. Eller utstilling. Som jeg har skrevet nå to-tre ganger tidligere; hunden lider ikke, og det gjør ikke eier heller. Men begge to kunne kanskje hadde det morsommere dersom de ble kjent med noe nytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har jo misforstått helt. De hundeeierne jeg snakker om er ikke de du nevner, fordi de er allerede interessert i å gå på fjellet alene med hunden! Finne på ting med hunden. Man trenger ikke drive med lydighet. Eller agility. Eller rundering. Eller spor. Eller utstilling. Som jeg har skrevet nå to-tre ganger tidligere; hunden lider ikke, og det gjør ikke eier heller. Men begge to kunne kanskje hadde det morsommere dersom de ble kjent med noe nytt.

Nå var ikke mitt svar til deg IW - men jeg tror ikke jeg har misforstått hva du ønsker heller. Du vil at folk som har hund skal gjøre mer/andre ting med hunden sin enn det (du vet sikkert at) de gjør i dag.

Så lenge hundene ikke blir mishandlet eller dyrevernloven overtrådt så er det faktisk ikke din butikk. Ja, det er mulig at de kunne fått det "gøyere" og at de hadde sett at "aktiviteter" ikke behøver å ta så lang tid - men det kan også være at de faktisk ikke er interesserte og at de derfor velger å la være. Det kan også være at de ikke holder på av samme grunn som du ikke gjorde hva det nå er du pleier å gjøre i en periode? Tenkt på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var ikke mitt svar til deg IW - men jeg tror ikke jeg har misforstått hva du ønsker heller. Du vil at folk som har hund skal gjøre mer/andre ting med hunden sin enn det (du vet sikkert at) de gjør i dag.

Så lenge hundene ikke blir mishandlet eller dyrevernloven overtrådt så er det faktisk ikke din butikk. Ja, det er mulig at de kunne fått det "gøyere" og at de hadde sett at "aktiviteter" ikke behøver å ta så lang tid - men det kan også være at de faktisk ikke er interesserte og at de derfor velger å la være. Det kan også være at de ikke holder på av samme grunn som du ikke gjorde hva det nå er du pleier å gjøre i en periode? Tenkt på det?

Jeg vet ikke sikkert hva folk gjør idag (jeg vet at du og jeg sitter på Hundesonen, men utover det vet jeg lite om hva alle med hund gjør akkurat nå og i morra). Dersom man skal la vær å bry seg fordi ting er innenfor dyrevernloven, ja da er det lite man i det hele tatt kan snakke om før noen kommer og sier at man skal la være å bry seg med det. Man må ærlig talt få lov til å snakke om ting.

Jeg snakker ikke om de som ikke er interesserte eller har hunder med brukne ben! Men de som kanskje ikke vet om noe annet, eller kunne blitt glade for å finne en "ny verden" eller hva jeg skal kalle det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke sikkert hva folk gjør idag (jeg vet at du og jeg sitter på Hundesonen, men utover det vet jeg lite om hva alle med hund gjør akkurat nå og i morra). Dersom man skal la vær å bry seg fordi ting er innenfor dyrevernloven, ja da er det lite man i det hele tatt kan snakke om før noen kommer og sier at man skal la være å bry seg med det. Man må ærlig talt få lov til å snakke om ting.

Jeg snakker ikke om de som ikke er interesserte eller har hunder med brukne ben! Men de som kanskje ikke vet om noe annet, eller kunne blitt glade for å finne en "ny verden" eller hva jeg skal kalle det.

Jeg kan selvsagt ha misforstått - men inntrykket mitt er at naboene dine ikke er særlig interesserte i en ny verden, og heller ikke vil bli glade for å finne en om de snublet over den ved et uhell...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Fordi burbruk er dyremishandling slik det praktiseres hos svært mange norske hundeeiere - ikke minst hos dem som tilsynelatende er mest "opptatt av" hund, springer på kurs og stevner, deltar på debattfora og har meninger om andres hundehold.

Det å "ikke gå på kurs" eller ikke lære hunden "rull rundt" på kommando er ikke dyremishandling, og hvis naboen min har lyst å gå tur med hunden sin på fjellet i fullstendig ensomhet, aldri treffe en eneste klikkertrener, Nordenstam-instruktør, pølsemaskin og/eller en kombinasjon av disse, så er det hans privilegium - og noe han må få lov til selv om hunden hans aldri lærer "sleng deg i veggen" eller "bli liggende".

må si meg helt enig. Du skriver mye bra Lotta. Det blir feil å si at andre burde gjøre det annerledes. Folk har forskjellige definisjoner av det de mener er et godt hundehold. Og det er ikke alle som har lyst til å trene sammen med andre, eller sånt. Og er man interessert i å drive aktivt med hund er det jo bare å kontakte hundeklubber eller andre og begynne. Så jeg ville være forsiktig med å prøve å få med andre på ting de ikke har lyst til eller er uintresert i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn jeg har forstått det, ønsker IW å inspirere - ikke belære folk.

Ja, folk må velge selv hvordan de skal leve, og det var da heller ikke meningen at alle skulle drive med organisert hundesport? Å oppfordre folk til å bruke noen minutter til å gjøre noe gøy med Fido, er da ikke noe angrep på folks livsstil, så lenge man gjør det med respekt og normal høflighet.

Poenget til IW vel heller ikke å prakke noe på folk som de ikke ønsker? At noen vil inspirere folk til å gjøre noe - uten å trekke noe nedover hodet på dem - er da udelt positivt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også "bare" en familiehund. Men jeg tror jeg kommer innenfor den kategori familiehund som de mer aktive likevel kan akseptere. For har man en stor hund med mye lyd, som atpåtil har utviklet problemadferd, ja da blir man en aktiv hundeeier :) Gud vet hvor mye lydighet og mental trening det hadde blitt om hun ikke hadde noe problemadferd. For jeg er ganske fersk og tenkte egentlig ikke på annet da vi skaffet hund enn å ha en god turkamerat. Men siden hun gjør utfall mot de fleste hunder vi treffer, (noe vi gjør ofte), så må vi jobbe og jobbe og jobbe. Resultatet er en svært tilfreds hund og litt slitne eiere <_<

Vil på tampen komme med en liten kommentar. Jeg kan forstå at trådstarter prøver å hjelpe hundeeieren h*n nevner, i og med at forholdet til hunden og oppdragelsen virker noe underlig. På den annen side, hvem er ikke møkk lei "forståsegpåere" som uten å bli spurt turer frem med gode råd? Jeg har fått dem i bøtter og spann siden Mille var valp, og er SÅ lei! "Mannen i gata" er spesielt villig til å dele sin almektige kunnskap om hundehold med meg. Samt alle bekjentskaper, som riktignok ikke har hund, men som likevel VET så mye om trening og adferd.

Jeg prøver selv å holde kjeft inntil noen spør meg om råd. Det synes jeg alle andre skal også! Det er ufattelig mye dårlig hundehold rundt om kring, men det er ikke min oppgave å gå rundt å misjonere om mitt syn. (Det kan jeg bruke Hundesonen til :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor folk hakker slik! Er det galt at IW ønsker at folk kan ha et mer aktivt hundeliv?

Som mange sier og som jeg selv har sagt så kan en hund da det KJEMPE bra som "bare" familiehund!

MEN tenk dere om: Tror dere ikke at hunden hadde syntes at det var knallgøy å få drive med nye ting også? Å bli utfordret?

Og ikke minst er dette morro for hundeieren!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder er også "bare" familiehunder. Riktignok driver jeg med sportrening, men det er da bare en liten del av tiden det.... jeg holder ikke på hverken med agility, lydighet eller bruks, men bikkjene mine er med meg på tur og surrer rundt beina mine ellers og har det bra med det.

Jeg har ikke kapasitet til å drive med alskens treninger med bikkjene; men min intensjon med anskaffelsen av hundene var da heller ikke at de skulle være noe annet en kompis/selskap/sporhund/jaktkompis. Synes det holder i massevis jeg!

At vi her inne på diverse hundefora er mer gira på hundehold enn den vanlige mann i gata er jo åpenlyst, og dermed er mer "opplyste" i forhold til aktiviteter enn de andre. Å komme med forslag til aktiviteter for "mannen i gata" er vel ok det, man vil jo bare dele med seg? Så lenge forslaget er oppriktig ment og ikke er belærende så tror jeg nok flere vil sette pris på det. Tviler på at IW er blærete i sin framtoning :)

Men så er det slik at ikke alle vil HA en slik tipsflom da... de vil ha det slik de alltid har hatt det og er fornøyd med det. Og det må man bare akseptere. Vi er nå ulike individer med ulike oppfatninger om ting, og det er jammen ikke lett å vite hva som oppfattes som å trampe over streken eller ei. Det er bare å stille spørsmålet det, og får man et negativt/likegyldig svar, så må man være ferdig med den saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktlykke: Jeg vil ikke si at dine hunder er "bare" familiehunder. Tverdt om! Du driver med jakt og spor og det er jo masse!

Det er annerledes med hunder som tusler rundt på tunet utenfor huset hele dagen og lyder omtrent ikke navnet sitt engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å komme med forslag til aktiviteter for "mannen i gata" er vel ok det, man vil jo bare dele med seg? Så lenge forslaget er oppriktig ment og ikke er belærende så tror jeg nok flere vil sette pris på det. Tviler på at IW er blærete i sin framtoning :)

Men så er det slik at ikke alle vil HA en slik tipsflom da... de vil ha det slik de alltid har hatt det og er fornøyd med det. Og det må man bare akseptere. Vi er nå ulike individer med ulike oppfatninger om ting, og det er jammen ikke lett å vite hva som oppfattes som å trampe over streken eller ei. Det er bare å stille spørsmålet det, og får man et negativt/likegyldig svar, så må man være ferdig med den saken.

Å putte deg i den kategorien jeg snakker om er hvertfall langt fra sannheten :D

Men det du sier er rett, det er ingen som vil ha tips. Fordi de tar seg nær av det og føler seg som en dårlig hundeeier og at noen pirker på deres hundehold. Det skjønner jeg godt. Jeg blir jo sprø når noen prøver å fortelle meg at jeg skal gjøre sånn og sånn med Mona :D Så en tilnærming der "offeret" ( :) ) tror at han/hun innser noe selv (som ved hjelp av en nettside) syns jeg var et utrolig godt forslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...