Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få familihundefolket interessert?


Mirai

Recommended Posts

Så en tilnærming der "offeret" ( :) ) tror at han/hun innser noe selv (som ved hjelp av en nettside) syns jeg var et utrolig godt forslag.

Det er utrolig hvor mye mer positiv innstilling folk får hvis det er noe de finner ut av og tar initiativ til selv.

Har lenge tenkt på å lage en slik nettside selv, og jeg har masse idéer, men jeg har hatt (har og kommer til å ha) så mange andre webprosjekter å jobbe med. Jeg er bare glad for om noen andre vil overta idéen og sette den ut i live. Men jeg stiller gjerne opp som webkonsulent hvis du trenger det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Min ene søster og mannen har to hunder,og dte vi her inne vil kalle et helt feil hundehold..men hvis jeg sier noe så bryter dne krangelen ut,så etter mye om og men,fikk jeg dradd henne med meg på hundeklubben,og da hun så hvordan folk gjorde ting der,har hun nå blitt mye flinkere hjemme

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ser det har økt engasjement/aktivisering kanskje en vel så viktig funksjon UTAD overfor ikke-hundefolket, enn innad i den enkelte familie?

Jeg merker at folk som er skeptiske/likegyldige/lett fiendtlige overfor hunder og hundehold gjerne snur om litt dersom man ser og opplever at hundene de møter KAN noe. De blir fascinert over hunder som jobber og utfører oppgaver - rett og slett har en funksjon utover å irritere folk og fe.

Lydighet er selvsagt bra - noen ganger får jeg Molly til å gå strunk fri ved foten eller sette seg rolig i utgangsstilling når vi passerer folk, og da smiler mange av dem og man hører de snakker om den fine, lydige hunden (mens jeg tenker at de skulle bare visst ;) ). Det er ikke for "show off"-effekt, men for å unngå at enda et menneske skal utvikle hundefiendtlige holdninger fordi min hund har revet ungen hans overende. Så får de et kanskje et positivt inntrykk av hunder og rasen på kjøpet.

Trener av og til lydighet på plenen, og da kommer det stadig naboer bort for å titte og slå av en prat. Vi får ikke til rare greiene liksom, men de synes hun er kjempeflink :icon_redface: For dem er det tydelig betryggende at jeg faktisk trener hunden. At man i det hele tatt gjør noe og dermed signaliserer at man tar et slags ansvar for sine omgivelser, faller som regel i god jord.

Selvsagt kan man få lydige og flotte hunder uten å fly på kurs til stadighet.

Mange har det bare naturlig i seg, og/eller de har bikkjer som er stødige og fine fra "naturens side". Men det hadde vel neppe skadet...

Kanskje burde hundeklubbene "vise seg fram" litt oftere? Holde oppvisninger og slike ting? Mange steder har slike Hundedager én gang i året med oppvisninger etc. Kanskje burde det vært oftere, litt mer stuntpreget - men fortsatt kontrollert selvsagt - på steder folk ferdes?

Hunderiet kan neppe få bedre reklame enn flinke hunder som viser det de kan. Det vil ha en effekt både på ikke-hundefolk og virke inspirerende for hundeeiere som driver på tissetur-planet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er helt enig med Flash.. Mange som glor på Mona og meg (av en eller annen merkelig grunn tror jeg det er pga størrelsen hennes :icon_redface: ) og jeg tenker for meg selv "Takk gud at jeg faktisk tok meg selv i nakken og båndtrente slik at hun kan gå pent i byen."

Spesielt med en så stor rase er det greit at hun kan gå pent i byen, og hilse på folk på en ordentlig måte. Det er god reklame, som Flash sier.

Noe av det dummeste vi hundeeiere kan gjøre, er å skape unødvendig bryderi for andre pga. ulydige hunder eller avføring som ligger midt på gangstien og ikke blir plukket opp. Det er liten plass til hunder i samfunnet, og det hjelper ikke at vi skal gjøre den mindre.

Så gode poeng av Flash!

Jeg har også troen på at det faktisk kan inspirere andre at Mona, som jeg har hatt lyst til å gi opp, har kommet seg og nå kan gå pent i bånd, hilse pent på små valper, og ikke ta helt av bare hun ser et levende vesen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt OT dette men... hva om vi hundeeiere laget oss en dagbok og noterte ned hvor ofte og hvor lenge vi trente hunden? La oss si i løpet av en mnd. Og da mener jeg på det treningsnivået man har pr. i dag.

Vet at jeg selv kunne gjort mye mer, men der er rett og slett ikke tid til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, la meg se om jeg skjønte det rett..

F.eks opprette en konto på Blogtown, og alle skriver inn når man har trent, hvor lenge og hva som ble trent på? Som en slags treningslogg for flere personer?

Listen hadde blitt noe slik som dette:

Jaktlykke (eller fornavnet på personen i virkeligheten om man ønsker det): 30 min søk med Amigo. Det gikk bra, og han jobber selvstendig.

Charlotte: Apport og dirigering i skogen. Lisa avleverte alt jeg kastet ut. 15 min.

Julie: 3 økter med lineføring. Siste økt kunne hun gå 10 skritt med full kontakt.

Eller hva tenkte du på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, la meg se om jeg skjønte det rett..

F.eks opprette en konto på Blogtown, og alle skriver inn når man har trent, hvor lenge og hva som ble trent på? Som en slags treningslogg for flere personer?

Listen hadde blitt noe slik som dette:

Jaktlykke (eller fornavnet på personen i virkeligheten om man ønsker det): 30 min søk med Amigo. Det gikk bra, og han jobber selvstendig.

Charlotte: Apport og dirigering i skogen. Lisa avleverte alt jeg kastet ut. 15 min.

Julie: 3 økter med lineføring. Siste økt kunne hun gå 10 skritt med full kontakt.

Eller hva tenkte du på?

Nei ikke sånn. Det jeg tenkte på var for sin egen del, og kanskje da få en liten aha opplevelse, at kanskje så trener vi ikke så mye som vi trodde, eller at vi trener mer enn vi var klar over...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja, sånn sett.. Jeg skriver jo i bloggen min hver gang vi har trent, så da driver jeg allerede med det du mente :icon_redface: Det er jo nyttig å skrive opp. Så kan jeg gå tilbake og sjekke.. Pluss at da vet jeg litt mer hvordan fremgangen er, og hva vi trenger å trene på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Og man trenger ikke å legge det ut offentlig heller, er vel mer en pekepinn på eget hundehold og aktiviteter man gir sin egen hund. jeg har min egen dagbok, og det er ganske gøy å gå bakover og lese hva vi har gjort, og gjerne se hva vi burde gjere mer av og mindre av..

(blir av og til litt sånn : hm... der var en periode med lite trenig, det var ikke bra...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Personlig er jeg veldig glad i bichon-rasene, selv om de krever litt klipping og børsting. Med riktig sosialisering og trening så er de fine familiehunder som kan være med på det meste. Om dere lener mot spaniel så synes jeg personlig at springeren er et bedre valg. Cockeren og de mindre (king charles og cavalier) har mye helseproblemer. De er fine familiehunder, men krever også litt pelsstell. Shetland sheepdog kan være et alternativ. Hvis dere ikke vil ha pelsstell i det hele tatt så ta en titt på dansk/svensk gårdshund. De kan bjeffe når det kommer besøk, går folk på veien, osv. men ikke noe mer enn de fleste andre små raser. De er glatthåret, men røyter da korte hår minst et par ganger i året, som er normalt for alle røytende raser. De er aktive og trenger både fysisk og mental aktivisering, og kan kanskje minne litt om beagle hvis det er utseende som trekker der. Mellompuddel eller dvergpuddel er morsomme og allsidige hunder, de må klippes/børstes.
    • Takk for utfyllende svar og gode råd!  Hvis vi skulle se på en mindre hund, er det noen raser du vil anbefale da?   Hvis vi lener mot spaniel: vil en cocker spaniel eller springer spaniel være et bedre valg? 
    • Har jobbet i kafé tidligere, og etter det jeg kan huske så benyttet vi oss av et spesifikt middel for å bløtlegge bestikk i noen minutter før steamer. Het vel «Dip-It» eller noe sånt.
    • Det ser jo ut som at det virker å bruke strup, men jeg ønsker ikke å bruke det på hundene mine uansett. Mykere metoder tar nok lengre tid, og krever sikkert mer av meg som hundefører, men jeg ønsker heller å legge inn den innsatsen enn å påføre smerte på hundene mine. Hva forskning sier er ikke så relevant for meg, når jeg ser at jeg klarer å oppnå det jeg ønsker uten å bruke brutale metoder så gjør jeg selvsagt det.  Ingen av mine hunder er enkle typer, så når det går an å få de til å fungere godt uten bruk av vold så tenker jeg det skal være mulig for de fleste. 
    • Det er veldig lenge siden jeg har brukt noe slik(da jeg gikk på folkehøyskole for 20+ år siden). Men jeg husker at man skulle skylle før man satte inn i maskinen. Jeg fant også dette, om det er til noe hjelp; Oppvaskmaskin til industri: Slik får du best resultat - Machine Products Storkjøkken AS
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...