Gå til innhold
Hundesonen.no

HE HE He Yorkweiler


dorab01

Recommended Posts

Tispen min har endelig fått løpetid og jeg gikk tur med henne her om dagen. Jeg slapp henne løs og lekte lit ball med henne. Så kom det en rotweiler gutt og jeg tok henne i bånd. Etter at rotweileren var gått og vi begynnte glad og fornøyd på hjemveien tenkte jeg lit hvordan avkommen deres hadde sett ut om de hadde fått valper (ja jeg vet jeg har fritidsproblemer men hadde liksom ikke bedre ting å tenke på). Jeg hadde kalt det det fansi navnet Yorkweiler :)

Men så tenkte jeg er det egentlig mulig? Hvis det er en rottweiler tispe og en yorkshire gutt?? Går det an? Jeg mener bitte små raser som parrer seg med store? Er det noen som har noen bilder av slike bladinger??

Det hadde jo vert lit morsomt å se... ;)

Ps. Dette her er ment som en morsom tråd og lit tidsfordriv. Jeg mener selvfølgelig IKKE at jeg vil ha en yorkweiler :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For mange år siden passet svigermor hunden vårs mens vi var i utlandet i noen måneder. Hun ble da tyvparret en en bitteliten cocker spaniel. Vår hund var en stor korthåret vorsteh, så det er mulig med liten han/stor tispe. Skjønner ikke helt hvordan de fikk det til :) Men valpene var i allefall nydelige. De var alle svart og så ut som en mini korthåret vorsteh med litt lange ører. Må også legge til at alle 7 valpene kom til kjempefine familier som jeg holdt kontakten med i mange år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fullt mulig for to slike raser og parre seg:)

Jeg så for en stund tilbake blanding av dachs og rottweiler til salgs. Var ikke bilde da.. :rolleyes:

Jeg ringte vetrinæren da tispa mi fikk løpetid og spurte hva som kunne skje hvis shih tzuen og hun parret seg, shih tzu er jo ikke halvparten så stor. Hun sa at utseendemessig ville det gå bra, stort sett tar de størrelsen til moren.

Kunne jo vært artig med en shih tzu på 40 kilo.. :) NOT..... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen vår hadde en SVÆR malamute tispe her for noen år siden.

Den parra seg med den andre naboen sin Bichon Frisè(<-riktig skrevet?)

Valpene ble utrolig pene faktisk. Har desverre ingen bilder på dataen, har bilder av dem på sånn ""papirbilder"" eller hva man kan kalle det :)

Tisper som er mye større enn hannhunden ligger mest sannsynlig under parringen, ser ikke for meg et særlig stort problem der jeg :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har møtt en dachsweiler jeg hehe..moren var rottweiler og faren dachs..hunden var kjempesøt da,hadde rottis farger,var ikke så lang i kroppen som en dachs,hakket større og kraftigere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Uff? Hvorfor det? Går godt an det, er bare å ta sæd fra hannhunden (chihuahuaen) og sette det inn i tispe (ulvehunden). Hadde sikkert ikke blitt så flott, men hadde vært artig å se..

Tenkte mest på at Tispa var chihuahua... Også er jeg egentlig ikke for parring "bare for å se". Helt greit hvis man leter etter to raser som passer (Sånn som søte vofsen din :wub: ), men ikke bare for morro skyld. Dessuten hadde det nok blitt rare hunder :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff? Hvorfor det? Går godt an det, er bare å ta sæd fra hannhunden (chihuahuaen) og sette det inn i tispe (ulvehunden). Hadde sikkert ikke blitt så flott, men hadde vært artig å se..

Åja det må jeg si, veldig artig å parre to så forskjellige raser, får å se hvor artig det hadde blitt ja...

JULIE: Lyst å låne oss Mona så vi kan parre henne med en chihuahua hann så vi kan ha det artig å se på bilder :rolleyes: Så korttenkt kan faktisk folk være :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror jeg virkelig at folk missforstår meg her. Jeg mener da selvsagt ikke at man skal parre raser bare for å se! Eneste jeg sa, var at det hadde vært artig å se, eller rent hypotetisk ment, men sa derimot ikke at jeg ville at noen skulle parre dem!

Ellers så er jeg ganske enig med det Denise sa :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror jeg virkelig at folk missforstår meg her. Jeg mener da selvsagt ikke at man skal parre raser bare for å se! Eneste jeg sa, var at det hadde vært artig å se, eller rent hypotetisk ment, men sa derimot ikke at jeg ville at noen skulle parre dem!

Ellers så er jeg ganske enig med det Denise sa :lol:

Ja, jeg regnet egentlig ikke med at du mente at man skulle parre for å se... Syns det hørtes litt skummelt ut :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...