hva ville dere ha gjort i dette tilfellet?

[Djervekvinnen]

Jeg lurer.. Siden det er fler som trener forskjellig.. Hva ville dere ha gjort med denne hunden?

En hund som trekker mye i båndet og bjeffer konstant når hunden ser en annen hund. Om det så er på andre sien av veien, eller en som passerer deg, eller en som går foran deg. Den bjeffer i ett fra den ser hunden til hunden blir borte av synsvidde. Det nytter ikke å snakke til hunden, fordi hunden er helt paralysert og bjeffer alt den makter og trekker i båndet, hver gang den ser en annen hund.

naboen har en sånn en, (en cocker spaniel) og her om dagen gikk damen bak oss når vi gikk med Hera. Det var sånn bråk hele veien på den hunden at vi og Hera ble småirritert. Damen sa Hysj og snakket med hunden, stoppet litt ibland , men hunden bjeffet sånn at den ble hes. Så tenkte vi hva vi ville ha gjort med den hunden.. Hva ville dere ha gjort? (eller prøvd å gjøre)

[molly]

Jeg ville først forsøke å kartlagt HVORFOR hunden bjeffer.

Jeg vil si jeg ville valgt vidt forskjellig treningsmetode om det var agressjon, usikkerhet eller iver etter å treffe den andre hunden.

Jeg ville uansett sørget for hjelp til å håndtere denne hunden leeeenge før det hadde gått så langt som det du beskriver her.

[Benedicte]

Jeg ville ha forsøkt, så godt det lar seg gjøre, å holde meg såpass på avstand at hunden ikke bjeffer og drar i båndet når den ser en annen hund. Om dette er 10 meter eller 1000 spiller ingen rolle, så lenge jeg hadde fått belønnet hunden for ønsket atferd. Og etterhvert som hunden mestret avstanden ville jeg nærmet meg gradvis. Om jeg plutselig hadde dukket opp i en slik situasjon hvor uønsket atferd opptrer (f.eks det kommer en annen hund helt plutselig rundt hushjørnet), så ville jeg ha snudd med en gang og tatt hunden min med meg langt vekk.

Som Molly sa; så er det lurt å finne ut hva som er grunnen tila t hunden bjeffer

[ida]

Kan bare fortelle hva jeg gjør/ville gjort.

Dra hunden med deg ut av "stress-sonen". Få den til å sette seg. Ro den ned. Ros og godbit når ro er etablert.

Så lenge den er "gira" er det ikke noe vits i å snakke til den. En stressa hund er ikke mottakelig for læring! Konstruer situasjoner du kan øve i. Du kan jo tilby deg å hjelpe henne og bruke Hera.

Om hunden reagerer på andre hunder som er innenfor en radius på 100 meter, så starter man på 101 meter. Ros og godbit når hun mestrer å bli sittende når den andre hunden passerer, eller hun mestrer å passere den andre hunden. Bytt på hvordan øvelsen gjennomføres. Kan være lurt å innlede med å lære hunden å bli sittende og la den andre passere.

Gjenta øvelsen til hun skjønner poenget. Så minsker man gradvis avstanden. Nå kan jo hun også lære å gå på plass ved passering (selvom avstanden er 99 meter!) Ros og godbit.

Ved "tilbakefall", senker man kravet litt igjen.

Ved systematisk innlæring av at eieren tar kontroll ved møte av andre hunder, vil hunden etterhvert skjønne at den slipper å beskytte flokken mot alle de "farlige" hundene.

Når hunden vet hva som forventes og mestrer de fleste liknende situasjoner, ville jeg satt grenser ved utfall mot andre hunder. Dvs. Si bestemt stopp i det du tar et skritt mot hunden din, evt. napper den i skinnet/pelsen (et napp, ikke noe holding eller risting). Ta en økt med noe hunden syns er morsomt å gjøre f.eks "sitte bamse" umiddelbart etter grensesetting, slik at "kult" samarbeid igjen etableres.

Håper dette var sånn nogenlunde klart! Språk og passering er en del av vår utfordring i hverdagen, så vi har trent (og trener) masse på dette.

Vi har slitt mer med syklister og slikt, men nå kommer Fibi stort sett på plass av seg selv og tar kontakt når det kommer en sykkel (eller gammel dame med trillebag ). Hei, hvor er godbiten min, liksom.

Lykke til!

[Djervekvinnen]

Takk for svar. Syns det er interessant å høre hvordan forskjellige ville ha håndtrert dette. Selv om man ikke vet sånn orntlig situasjonen. Kjenner ikke damen eller hunden. Men jeg ser at hun sliter. Hunden står ute i bånd og bjeffer på forbipasserende. Han har en gang stukket av, og da løp han bort til Hera da vi kom forbi, og luktet på henne og løp videre. Var ikke noe aggressjon. Det som er litt interessant er at hun har en sønn, (en voksen) og når han er der, bjeffer ikke hunden ute. jeg har sett at hunden har gjort det en gang og da tok han tak i hunden og straffet den. Samme når de har gått tur, da har ikke hunden vært sånn, slik som den er med damen. Da oppfører hunden seg "orntlig". Mens med dama tar hunden helt overhånd.. Huff nei, stakkars dame. Jeg hadde klikket for lengst hadde det vært meg.

[Mirai]

Jeg hadde slått den til den ble snill

(nei, jeg hadde selvfølgelig ikke det)

[MarieR]

akkurat det samme som jeg gjør, da jeg og hunden befinner oss i denne situasjonen nesten hver dag jeg sier strengt nei, og rykker i båndet, så snur jeg, og går den andre veien til jeg har fått kontakt med han. masse rolig snakk mens vi går motsatt vei. masse ros. så går vi litt videre den veien med kontakt før vi snur. slik går det til vi har pasert nesten uten draing bjeffingen får jeg rett og slett ikke bukt med.

dette funker veldig bra for oss, selv om det er best å ha personer med hund som vet at du trener på dette, og som bare er e del av treningen din osv før du setter det ut i live på tur. hunden må nesten vite hva og hvorfor ting blir som de blir med slik oppførsel.

[pixiegirl]

Jeg sitter selv her å håper på en mirakelkur mot bjeffing. *sukk* Det er helt klart usikkerhet som er problemet her, og jeg krysser fingrene for at det er spøkelsesalder/hormoner, osv. Hun er 8 mnd nå, og hun har alltid bjeffet på "skumle" ting (i.e. folk), men en dag slo det liksom over fra å være iver til usikkerhet uten noen som helst grunn. ALT av folk, spesielt barn. Ikke sykler, biler eller sånt. Hun blir enda verre hvis folk prøver å sette seg eller hilser, så det prøver jeg å få folk fra.

Før bjeffinga slo over fra iver trente jeg med henne med å snu og ta henne med ut av situasjonen, men nå er bjeffinga verre, og det funker som regel ikke. For det første kutter hun ikke ut før etter folk er borte (hunder er faktisk ikke så ille som folk), og for det andre er det som regel folk vi møter som er problemet (logisk nok). Snur jeg, så kommer jo de etter, og jeg kan ikke akkurat kaste med ut i grøfta eller midt på veien for å unngå dem. Vi kommer faktisk raskere ut av situasjonen med å bare fortsette. Hadde det bare vært så enkelt at folk kunne stå stille!

Er det noen her som har hatt en hund som er sånn og fått bukt med bjeffinga? Jeg var på kurs med henne, men fikk ikke noen tips der. Det jeg ser hos hunden er at sier jeg "nei", "hysj", snakker rolig til henne, eller prøver å distrahere, så fungerer det ikke. Selv ikke før hun har hisset seg opp. Trekker jeg i båndet for å snu før hun hisser seg opp, så virker det som om det bare fører til at det blir skumlere. Står vi i ro blir det også skumlere. Jeg merker at slakker jeg på båndet blir det litt bedre, men så skal hun løpe mot "faren", og da blir det jo stramt igjen. På kurset sa de at stramt bånd/rykking i bånd er en stressfaktor, og det synes jeg at jeg merker.

Huff, jeg vil så gjerne bli kvitt dette, ikke minst for hennes del. Vil jo ikke at hun skal være usikker på folk--det er ikke akkurat som om hun kan komme unna det problemet.

[Rambo]

Tjaa, jeg har nylig begynt en ny metode. den fungerer slik at de gangene Rambo begynner å bjeffe som en gal (Som han gjorde på din hund, Djervkvinnen på søndag), så snur vi, går 5-6 skritt eller til han stopper, så snur vi og prøver igjen, sånn foregår det til han slutter. Veldig effektivt! Han har blirr så mye flinkere :angry:

[akela]

Når det gjelder damen du spurte om, så ville en god instruktør/hundetrener tatt for seg damen selv og kartlagt hundeholdet tilbake i tid, og så prøvd å lære henne metoder som HUN klarer. For det er jo eier det skorter på, og ikke hunden - eller rettere sagt; samspillet de to imellom.

For det hjelper jo ikke at hunden oppfører seg bedre sammen med andre, når den ikke gjør det med henne... det er jo ganske typisk. Det er en tøff prosess, siden hun har latt det gå så langt - da er det MYE som skal AVlæres. Tenk om damen hadde tatt tak i dette da hunden var valp... da hadde ikke veien vært så lang. Og så venner folk seg til det gradvis, de tror det "skal være sånn", og vet kanskje innerst inne at DE har skylden sjøl. Eller, og det er mindre pent, skylder på "dumme hunden".

Sånne som dette er årsaken til at gode instruktører har dyp psykologisk innsikt i MENNESKER, og ikke bare hunder - det er eierne det er vanskeligst å gjøre noe med. Det er de som må trenes! Og så må de skjønne at det er DE som må trenes...

Har du tenkt å gjøre noe, så blir det vel å prøve å styre damen til A) å gå på kurs B) å styre henne til et bra kurs. Jeg klarte det med en jeg traff i parken, som nylig kom tilbake og var så glad - hun hadde funnet et kurs der hun følte de "snakket rett til henne", og klart å få ting mye bedre til. Og dette var en helt vanlig hvermanseneier som surrer og roter, men som nå har en mye hyggeligere hund :angry:

Rent generelt handler det jo om å finne årsak først, så finne ut av hva slags trening dette individet trenger (ut fra alder, rase, kjønn - noen raser bjeffer av reinspikka usikkerhet, andre fordi de er usikre OG oppfatter at "dette er mor enig i" når eier hisser seg opp; flokkfølelse gjør at hunden tror den får støtte). Med den franske bulldogen handler det jo mindre om selve bjeffingen, og MER om det å trene bevisst så hunden blir sikrere. Særlig når den er så ung, så har du gode sjanser.

Det Ida nevner, med å lære hunden en NY og annen assosiasjon når den ser skumle ting, handler mer om å gi et "alternativ" til en utagering - ser du noe skummelt, kom til mor, da blir det trygt OG det vanker godis, og så ERFARER hunden at "dette virker jo", og får lettere for å gjøre det. Men da må man igjen ha en viss lydighet inne. Min erfaring er at dersom hundene "skjønner" at det lønner seg å høre på eier, og at eier tar ansvar, så virker det godt.

Å snu kan LIKE gjerne virke som om eier blir redd. Eller føre til en assosiasjon om at det skumle fjerner seg, og "da virket bjeffingen min" - hunden har kanskje knapt lagt merke til at dere har snudd. Så har det med ulike hunders ulike terskler for å bli opphisset og "tippe over"; der er det mye artig å se når det gjelder EGENTLIG hyggelige hunder som blir så stresset av ikke å få hilse, eller få det som de vil, at det koker over. Hundetreneren Patricia McConnell snakker om noen "udannede" hunder, som rett og slett blir frustrert over at ting ikke blir som de vil - og som "tar det ut". Andre hunder klarer å beherske seg mer. Dette kan man også trene opp.

UANSETT er det ikke lett, og det kan bety så utrolig mye å få god hjelp TIDLIG. Som SER hunden... og eieren.

Og som når det gjelder ALL trening med hund: Det skal virke, etter en viss tid. Fortsetter hunden å gnelle mot enhver annen firbeining, selv om man "trener" i månedsvis, så virker det man gjør pr. definisjon IKKE - og man må finne på noe annet. Ellers kan hunden lett falle inn i mønstre den fortsetter å følge selv lenge etter at den "egentlige" årsaken er borte (som hormonbefengt "spøkelsesalder").

[akela]

Det ble visst smiley med solbriller da jeg prøvde å skrive a) og B) med store bokstaver...

[ci22we]

Jeg sitter selv her å håper på en mirakelkur mot bjeffing. *sukk* Det er helt klart usikkerhet som er problemet her, og jeg krysser fingrene for at det er spøkelsesalder/hormoner, osv. Hun er 8 mnd nå, og hun har alltid bjeffet på "skumle" ting (i.e. folk), men en dag slo det liksom over fra å være iver til usikkerhet uten noen som helst grunn. ALT av folk, spesielt barn. Ikke sykler, biler eller sånt. Hun blir enda verre hvis folk prøver å sette seg eller hilser, så det prøver jeg å få folk fra.

Før bjeffinga slo over fra iver trente jeg med henne med å snu og ta henne med ut av situasjonen, men nå er bjeffinga verre, og det funker som regel ikke. For det første kutter hun ikke ut før etter folk er borte (hunder er faktisk ikke så ille som folk), og for det andre er det som regel folk vi møter som er problemet (logisk nok). Snur jeg, så kommer jo de etter, og jeg kan ikke akkurat kaste med ut i grøfta eller midt på veien for å unngå dem. Vi kommer faktisk raskere ut av situasjonen med å bare fortsette. Hadde det bare vært så enkelt at folk kunne stå stille!

Er det noen her som har hatt en hund som er sånn og fått bukt med bjeffinga? Jeg var på kurs med henne, men fikk ikke noen tips der. Det jeg ser hos hunden er at sier jeg "nei", "hysj", snakker rolig til henne, eller prøver å distrahere, så fungerer det ikke. Selv ikke før hun har hisset seg opp. Trekker jeg i båndet for å snu før hun hisser seg opp, så virker det som om det bare fører til at det blir skumlere. Står vi i ro blir det også skumlere. Jeg merker at slakker jeg på båndet blir det litt bedre, men så skal hun løpe mot "faren", og da blir det jo stramt igjen. På kurset sa de at stramt bånd/rykking i bånd er en stressfaktor, og det synes jeg at jeg merker.

Huff, jeg vil så gjerne bli kvitt dette, ikke minst for hennes del. Vil jo ikke at hun skal være usikker på folk--det er ikke akkurat som om hun kan komme unna det problemet.

Prøv denne linken her og følg den til punkt og prikke, så skal du se det hjelper seg.

Hvis du ikke klikker fra før, start med det så raskt du kan, for dette KAN du få bort ved hjelp av den, nemlig.

Jeg holder selv på med akkurat samme trening, for min på litt over ni mnd syns fremmede er ekkelt av og til, og jeg tr ikke å satse på at det bare er noe som går over.

[SusanneL]

Lurer på hva som hadde skjedd hvis man hadde gitt en slik hund en skikkelig "overdose", jeg...

Altså, av og til passer jeg valpekjøpere og venners hunder. En og annen av disse har jo vært enten veeeeldig bilsyke, eller fullstendig "hysteriske" (glade, opphissede, e.l.) i møte med andre hunder eller folk..

Hunden fra den siste kategorien har jeg tatt med på et par utstillinger - og etter noen minutters "sprelling" for å hilse på alt og alle, så har de simpelthen bare resignert og skjønt at de ikke greier å få hilst på alt og alle..

Første kategorien (bilsyke) VET jeg hos enkelte kan kureres ved en dag eller to med bilkjøring.. La de "spy seg ferdig" på en måte. Høres kanskje slemt ut, men det hender jo at vi faktisk skal til Stavanger, Trondheim eller andre steder langt vekk (bor i Oslo) og må ha med valpen/hunden. Og dette har fungert her hver gang med unge hunder i hvertfall - uansett hvor bilsyke de var før turen, så er det et ferdig kapittel når man kommer hjem igjen...

Tilbake til lille "bjeffe-på-alt-og-alle"-hunden - hva med å ta den med på en stor utendørs utstilling. Gå rundt der hele dagen - ville hunden bjeffe hele tiden? Ville den gi opp og skjønne at de 1000 andre hundene der faktisk ikke bryr seg om den? Ville den få hjertestans og dø?

En ting er i alle fall sikkert, hvis jeg noensinne hadde fått en slik hund i mitt eie (evt. tilbakelevert fra en valpekjøper), så ville jeg nok ha prøvd i hvertfall.

For en ting er i alle fall ganske sikkert - vi som er mye på utstillinger har i alle fall ikke noen problemer med at våre hunder aksepterer andre hunder i sitt synsfelt.

Susanne

[ida]

Lurer på hva som hadde skjedd hvis man hadde gitt en slik hund en skikkelig "overdose", jeg...

Tilbake til lille "bjeffe-på-alt-og-alle"-hunden - hva med å ta den med på en stor utendørs utstilling. Gå rundt der hele dagen - ville hunden bjeffe hele tiden? Ville den gi opp og skjønne at de 1000 andre hundene der faktisk ikke bryr seg om den? Ville den få hjertestans og dø?

En ting er i alle fall sikkert, hvis jeg noensinne hadde fått en slik hund i mitt eie (evt. tilbakelevert fra en valpekjøper), så ville jeg nok ha prøvd i hvertfall.

For en ting er i alle fall ganske sikkert - vi som er mye på utstillinger har i alle fall ikke noen problemer med at våre hunder aksepterer andre hunder i sitt synsfelt.

Susanne

Fibi har slitt (sliter litt enda) med utfall mot barn, andre hunder, sykler etc. Hun har vært med både på utstillinger og hundemessen på Hellerud. Da har hun oppført seg helt eksemplarisk, men særlig på Hellerud var hun nok ikke komfortabel med situasjonen, så hun fikk noen pauser bak disken hos Lundqvist - trener Mette! På fellestreninger på kurs, hedde hun noen utfall hvis de andre hundene kom for nær, men ellers var hun konsentrert om å trene. Agility trigger nok stress hos disponerte hunder, så det var flere av hundene som ble litt lett antennelige på agilitykurset!

Nå virker nok den lille dachsen mer frustrert enn Fibi kanskje var, men på Fibi virket ikke massiv presentasjon av hunder og små og store mennesker preventivt, annet enn i den gjeldende situasjonen.

[Jeampi]

En skulle tro at det var Pito du snakket om Djervekninnen *lol*

Hun er AKKURAT slik, og de som har møtt henne vet hva jeg snakker om. Det jeg har gjort til nå er å stå helt i ro uten å si noen ting og når hun enten tar seg en pause, eller må trekke pusten så klikker jeg.

Men denne metoden har ikke funka til nå for hun er så opptatt av hunden at hun har ikke tid til å snu seg å spise godbit......