Gå til innhold
Hundesonen.no

Fant nise


Gjest

Recommended Posts

Jeg og Leon var i går å gikk oss tur på Lade i Trondheim.

På vei hjem så ser jeg noe i fjærasteinene, og nysgjerrig som jeg er sleper jeg jo med meg bikkja nedover.

Der lå ei død nise :lol:

Den hadde nok ligget noen dager hvertfall, og jeg tenkte vel ikke mer på det etterpå.

Men nå så jeg akkurat på vg nett en artikkel om noen som hadde funnet ei død nise et annet sted i landet.

Jeg regner jo med at niser dør og bli skylt på land de også...

Skal man melde fra noen steder om slike ting, ble liksom litt usikker jeg nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart du må melde ifra! Er jo ikke vanlig at man finner niser og forskere og de vil jo sikkert gjerne undersøke dyret for å finne ut korfor den døde og om det var forurensing eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Syns du skal melde i fra jeg...

Siden fugleinfluensan osv...

Ot: Men neste gang du går tur på Lade Stien, ser jeg at du sier i fra til Meg og Milo :icon_redface::o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: Christine: Det skal jeg gjøre :icon_redface:

Meldte fra til Miljøavdelinga/Vilt avdelinga i kommunen, har ikke fått noe tilbakemelding på at det var av interesse med døde niser :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Huff å huff... :icon_redface:

Jeg som trudde nise var en fugl... :o

Og ba deg ringe mattilsynet, fordi døde fugler ikke er bra.. *skjemmes*

Hvilken bukt fant du den i?

Sånn ca. akuratt hvilken strand osv?

Ligger den der fortsatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff å huff... :P

Jeg som trudde nise var en fugl... :icon_redface:

Og ba deg ringe mattilsynet, fordi døde fugler ikke er bra.. *skjemmes*

*Fnis* :o:P

Beklager, men en FUGL? *Ler*

(Neida, skal ikke erte)

Ville gitt beskjed jeg, men det ser det vel ut som om du har gjort? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff å huff... :icon_redface:

Jeg som trudde nise var en fugl... :o

Og ba deg ringe mattilsynet, fordi døde fugler ikke er bra.. *skjemmes*

Hvilken bukt fant du den i?

Sånn ca. akuratt hvilken strand osv?

Ligger den der fortsatt?

:P

Nise er den minste hvalarten vi har, ser nesten ut som en liten delfin, maks 2 m lang.

Jeg fant den i bukta nedenfor gangbrua fra Lade Gård mot Statoilbygget. Parkerte på den første parkeringsplassen ved Lade gård, og gikk ned bakken retning Korsvika. Skjønner ca hvor?

Aner ikke om den ligger der enda. Så ut som et tjukt svart plastrør, så ble jeg litt nysgjerrig da for det var liksom noe som ikke stemte helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hmm..Skjønner nok :icon_redface:

Nå vil jeg ut å se..

Men om jeg tør å sykle på stien i mørke? :S

Drasser med meg pappa eller no? :o

Edit: Den hadde nok ikke bare dødd den nei :P

R.I.P Nelson Mandela :P (Som jeg kallern)

Jeg så ting jeg kanskje ikke burde ha sett, og ting jeg skal melde i fra om til et elelr annet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm..Skjønner nok :icon_redface:

Nå vil jeg ut å se..

Men om jeg tør å sykle på stien i mørke? :S

Drasser med meg pappa eller no? :o

Edit: Den hadde nok ikke bare dødd den nei :P

R.I.P Nelson Mandela :P (Som jeg kallern)

Jeg så ting jeg kanskje ikke burde ha sett, og ting jeg skal melde i fra om til et elelr annet..

Så det ut til at den var påkjørt av båt eller noe sånt da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Nei..

Men det jeg så som jeg ikke burde ha sett, var nett litt lenger ute i havet.. :S

Nett med plass til en nise..

Ig ryggfinnen og halefinnen var trolig kuttet av med kniv eller no .. :S

Ellers så så det ut som om det var blit spist på av et dyr..

Sendte bilder og info til mattilsynet je :icon_redface:

Tru ikke det er den riktige plasen da, men same shit..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Christine: Så den lå der enda ja...

Jeg har meldt det til Viltavdelinga uten å høre noe mer, men så demret det for meg:

Det har jo vært masse fridager :D Så i dag kanskje det skjer noe?

Angående tilstanden til stakkar'n, vil jeg tro den er spist på av div dyr så det er vanskelig å anta hvordan den døde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Ja, spist ja :D

Tok bilder, kanskje jeg legger ut da :P

Men så at Mattilsynet tok den andre nisen som ble funnet på Hvaler, så jeg sendte iallefall mail dit :P :P

HeHe..

Men det så ut som om finnene var kuttet av :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nisa kan ha gått i et garn og dødd. Og så blitt kutta løs og rekt inn til stranda. Sannsynligvis er det dette som har skjedd.

Dersom nisa ligger på en strand og råtner, så bør myndighetene fjerne kadaveret for å unngå forurensing. Altså slepe den ut på dypt vann og senke den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Okei, om dee vil se bilder så...

PICT1872.jpg

PICT1873.jpg

PICT1875.jpg

BEKLAGER dårlig kvalitet, men jeg turde ikke å gå så nære, i tilfelle hele dyret våknet :)

Fornøyde nå? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare måker som er flinke renovatører.

Christine - jeg så at du hadde skrevet i gjesteboka om nisen, men kom ikke på hva det var, så jeg slo meg til ro med at det var en linerle (ikke spør hvorfor) og gadd ikke å passe på Tinka da vi gikk forbi der på hundetreffet. La oss si det sånn at det ble både dusjing, tannpuss og tyggebein på henne da vi kom hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er det der en nise? er ikke niser svære og hvite?

Det er Hvithvalen som er stor å hvit.

Hvithval blir rundt 4,5 meter. Niser blir bare ca 2 meter. Er utrolig skjønne å nysgjerrige dyr. Har dem ofte på slep når jeg er ute med båten til pappa og mamma.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...