Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har hunder her som er redde for "døde" ting?


meg123

Recommended Posts

Golden jenta mi er og har vært redd for "døde" ting fra jeg fikk henne som 6 uker gammel valp. Hun synes det er fryktelig skummelt med plastposer,alt som skramler,statuer!!(klarer ikke å avreagere ordentlig på dem)hvis ting(eks jakker) henger på et annet sted som det pleier å henge osv.

Har hørt fra dag 1 at "det er typisk retrievere" å reagere på sånne teite ting.

Men ingen har noen formening om hvordan jeg kan få henne trygg på det...

Har prøvd å overse henne når hu skvetter rundt,har prøvd å avlede med lek,har tatt henne på fanget å jobba rolig med henne. Har holdt henne i bånd å latt henne "face" det som er "farlig",men ingenting funker. Har ALDRI trøstet henne på noen måte. Den andre hunden kan gjerne gå å fks legge seg på det som skrangler,sitte rolig ved siden av nesten som at han skal vise henne at dette er jo ikke farlig,men nei,ikke engang "bruttern" kan hjelpe med detta.

Noen her som har opplevd detta før??El som har noen gode råd??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å forsterke v/passering?

Regner med at du kan se ting du regner med at hun vil reagere på litt før hun ser det, kanskje.. Sett navn på det og inn med godbiten på trygg avstand til å begynne med. Så litt nærmere før benevning og godbit, så enda nærmere osv. Etter hvert får hun ros og godbit i det du passerer posen eller hva det er, ganske nær. Du kan bruke det samme prinsippet hvis hun skvetter til av et eller annet som kommer plutselig på også. Trekk henne unna (uten å si noe) til hun er utenfor "stress - sonen". Få henne i "sette seg". Ros og godbit. Så litt nærmere etc. Vet at det kan være en fare for at man ved litt feil bruk av denne metoden, kan bekrefte for hunden at situasjonen er farlig istedenfor å trene den til å mestre situasjonen. Men er du flink til å time forsterkerformidling, slik at enhver mestring blir forsterket og kriteriene økes gradvis, tror jeg kanskje dette kan være noe å prøve.

Målet her er at hun skal kunne passere det meste som en selvfølge, ikke sant?

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg gjør det på "steinaldervis"! jeg går bort til gjenstanden, som den råbarske sjefen jeg er,sparker hardt i den eller tråkker på den.Da ser hunden at den er død, og jeg store helt var den som gjorde det.Byttet er mittSå lokker jeg henrik bort sånn at han kan se at den er heeelt død..

ros og kos og godbit.

Jeg tror jeg har en del plastikk og søppeldunk monstres liv på samvittigheten.

skrulle, det er meg.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går bort til tingen, tar borti den og står der til Ero kommer bort å lukter. I begynnelsen når han var valp kunne jeg stå lenge ved en ting før Ero kom, men nå skjønner han ganske fort de gangene han er redd noe at det ikke er farlig når jeg er der

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er min golden og :lol: Kan finne på å bli redd alt mulig, men jeg pleier å stå i nærheten av det hun er redd til hun innser at det ikke er farlig... godbiter vil hun ikke ha...men ros får hun!

:D begynner å lure på om detta er et "goldensyndrom"har hørt så mange som har golden som har elller opplever at golden er så redd for dissa"døde" tinga :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg gjør det på "steinaldervis"! jeg går bort til gjenstanden, som den råbarske sjefen jeg er,sparker hardt i den eller tråkker på den.Da ser hunden at den er død, og jeg store helt var den som gjorde det.Byttet er mittSå lokker jeg henrik bort sånn at han kan se at den er heeelt død..

ros og kos og godbit.

Jeg tror jeg har en del plastikk og søppeldunk monstres liv på samvittigheten.

skrulle, det er meg.. :lol:

Hmmm,godt forslag. Det skal jeg prøve! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å forsterke v/passering?

Regner med at du kan se ting du regner med at hun vil reagere på litt før hun ser det, kanskje.. Sett navn på det og inn med godbiten på trygg avstand til å begynne med. Så litt nærmere før benevning og godbit, så enda nærmere osv. Etter hvert får hun ros og godbit i det du passerer posen eller hva det er, ganske nær. Du kan bruke det samme prinsippet hvis hun skvetter til av et eller annet som kommer plutselig på også. Trekk henne unna (uten å si noe) til hun er utenfor "stress - sonen". Få henne i "sette seg". Ros og godbit. Så litt nærmere etc. Vet at det kan være en fare for at man ved litt feil bruk av denne metoden, kan bekrefte for hunden at situasjonen er farlig istedenfor å trene den til å mestre situasjonen. Men er du flink til å time forsterkerformidling, slik at enhver mestring blir forsterket og kriteriene økes gradvis, tror jeg kanskje dette kan være noe å prøve.

Målet her er at hun skal kunne passere det meste som en selvfølge, ikke sant?

Lykke til!

Prøvd alt! :lol: Men jobber hver dag med saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...