Kamphunder

[Siri]

hei

Angående amstaff og arbeidslyst.

Har ikke andre erfaringer enn de vi gjorde med vår amstaff. (Død for 3 år siden)

I lydighet var hun svært førermyk. Ikke spesielt belastbar, og hadde noe konsentrasjonsproblemer. Om dette skyldes treningsmetoder mer enn arv kan sikkert diskuteres jf de evigvarende ørkesløse treningsdiskusjonene på et annet forum...

I alle fall var hun ikke spesielt god. I grunnen helt ordinær til noe svak.

I agility var det på samme viset. Helt på det jamne. Jf også her treningsmetoder og våre feil som eiere. Konklusjon: Ikke spesielt god eller dårlig.

I blodspor dukket "terrieren" opp. Hun viste en vodsom iver, og kokte lett over i forkant av et sporarbeid. Dette vet vi skyldes oss som eiere. Vi giret henne altfor mye opp under innlæring. Dette resulterte i en del sportap, men hun ga ikke opp. Her utviste hun en utholdenhet som man forventer av denne type hund. I og med at hun også var brukt som bandhund i aktiv hjortejakt, fikk vi sett henne i rein jakt også. Der var hun god. Ikke suveren men god. Hun fant hjort og hun arbeidet iherdig med å søke opp hjort. Hun undersøkte granfelt på eget initiativ og var på jobb når hun var med på jakt.

Hun taklet ikke veldig varme og kulde, gjerne med regn og vind, særlig bra. Ikke god nok pelskvalitet. Det var et irriterende trekk ved henne. Hun sutret og pep når det var kaldt og våknet bare kun ved syn av hjort.

I slosskamp med andre hunder (dessverre sloss hun ved ett par anledninger i løpet av livet) stod hun seg godt. En gang sloss hun med en boxertispe og la henne ned, og holdt fast. Ingen skader på hverken henne eller boxeren. Lite lyd på begge hunder.

Annet tilfellet var med en kompis sin schafertispe. Der ble det skader på vår hund og schaferen. Sying i skulder, hode og ører på vår, sying i bogen på schaferen. Lite lyd på begge hunder. (Foranledningen til slossinga er vel ikke tema her, så det lar jeg være å si noe mer om)

Alt i alt var hun god som bandhund i jakt, målrettet i ettersøk, helt ordinær på reint blodspor, middels til noe svak i lydighet og agility.

En hund på det jamne, med en vennlig innstilling til mennesker.

Faktum er at hun ikke utmerket seg spesielt på noen områder. Har sett terriere med mye mer guts, og har sett brukshundraser med mye mer intensitet. Har sett rene jakthundtyper som gjør et mye bedre sporarbeid og jeg har også sett gjeterhunder som sloss med større intensitet.

Hvorfor da amstaff ? Vel, vi likte totalpakka. Mye hund i et kjekt format, lite pelsstell og et i våre øyne vakkert utseende. Men noen stjerne i noe ? NIX !

mh

cl

Flink gutt cl . Det er gjerne slike litt mer balanserte vurderinger av rasene (for alle raser egentlig) jeg er ute etter... jeg kunne sikkert skrevet under på det samme mht min rase også - kan brukes til mye, men er kanskje ikke den rasen jeg anbefaler til de som absolutt skal ha en "brukshund" (hva man nå legger i det) for å nå til topps innen en konkurransegren... For min del er det vel også totalpakken som trekker .

[hildand]

Nå har aldri rottweiler vært noen kamphund - men det er kanskje ikke så nøye? Det er kanskje ikke så nøye at amstaff og pitbull er samme rasen heller - bare stambokført (registrert) i to ulike registre, hvorav den ene tillater kryssregistrering, men ikke den andre... Siden du vil "oppklare litt"?

Det er veldig mange raser som har utgangspunkt i samme type hunder. Engelsk Bulldog, amerikansk bulldog, fransk bulldog, amstaff, pitbull, Staffordshire bull terrier, bull terrier osv osv har alle den opprinnelige bulldogen som sin stamfar (og før det, mastiffen). Disse hundene har jo veldig forskjellige egenskaper, og det ble gjort mye med hundene i løpet av få generasjoner. Amstaff og Pitbull kommer fra Bull og Terrier som er bulldog blandet med terriere for diverse egenskaper. Da American Kennel Club godkjente "pitbullen" som rase, ble de registrert under navnet Staffordshire Terrier. De valgte ut 50 dyr (tror jeg det var) som skulle danne grunnlinjene til amstaffen. Det gikk an å registrere amstaffen i både AKC og UKC (United Kennel Club), men man kunne ikke registrere Pitbull i AKC. AKC arrangerte utstilling for amstaffene som ble registret. Amstaff og Pitbull ble skilt for nesten 90 år siden, så jeg vil ikke si at dette er helt samme rase. Det er mange generasjoner mellom 1920 og nå. Men de hadde samme avlsmål fram til de ble skilt. Så genetisk arv skal man ikke avfeie. Men det de har med seg mange positive egenskaper fra seleksjonen også. For å få det ene, så får man noe annet med på kjøpet

OK - og hvilket "arbeid" er det disse hundene er så fantastiske til som det ikke finnes andre raser som gjør minst like godt, eller bedre? Bruksgreiner: ....................?

Hvorfor skal andre raser stå over Amstaffen i verdi fordi de er avlet til jakt el.? Hver sin smak! Mange fungerer som utstillinghunder, familiehunder, sporhunder ol. Vi driver også med lydighet og agility som er ypperlige grener for staffen. Det er ikke bare amstaff ol. som har blitt avlet bort fra sitt opprinnelige bruk. Berner f.eks. ble brukt som voktende gjeterhund. I dag blir den brukt som familiehund. Men de genetiske sporene er der mht vokting, men den er betraktelig dempet hvis den da ikke blir trent opp.

(siri) Nja... Det SIES at de liksom skal håndteres i kamp og derfor skal være så snille med folk. Dette har jeg litt problemer med å forstå. Hvem pokker HÅNDTERER en hund som SKAL slåss liksom ? Det er vel ført etterpå man håndterer dem, og de fleste hunder skal jo være håndterbare for folk - sånn egentlig. Tror man virkelig at de som avler disse hundene som brukes i hundekamp er så mye mer "edle" enn andre oppdrettere og faktisk tar hensyn til om de er håndterbare ? Her er det vel den beste slåsskjempen som trekker mest penger og status som teller, og da er neppe håndterbarhet et viktig moment...

En kamphund som faktisk blir brukt i kamp blir håndtert hele tiden i ringen. I ringen finnes det tre mennesker. De to handlerne av hundene og dommeren. Handlerne til hundene kan når som helst velge å avbryte en kamp (da taper hunden) for å redde hundens sitt liv. Det er derfor kjempeviktig at hunden klarer å skille på menneske=ikke bite, hund=bite. Det er derfor de er så menneskekjære, for de har faktiskt blitt avlet til det. En god kamphund bet ikke hånda som fôret den eller håndterte den. Det var helt uakseptabelt.

Av en undersøkelse som kom ut i år var sannsynligheten for å bli bitt av en amstaff eller en annen terrier av kamphund-type veldig liten. Og med god grunn.

[akela]

Det var kanskje litt for langt og komplisert å lese seg gjennom, men altså:

Den amerikanske dyrebeskyttelsen, ASPCA, advarte allerede for flere år siden mot mer improviserte "gatehjørnekamper", der man ser at gemyttene er i ferd med å bli dårligere - mot mer usikre hunder, fordi de "tradisjonelle spillereglene" ikke lenger følges.

Det står lenger oppe i mitt innlegg, der jeg siterer fra denne store organisasjonens hjemmeside. Siden de i høyeste grad er interessert i å hjelpe alle hunder, også villfarne pitbuller, så er de vel som nokså uhildet å regne - og gjengir objektive rapporter, som verken er så voldsomt for eller imot.

Så dette med "utrolig enestående mot mennesker" er i "rasens hjemland" nå dels i ferd med å forandre seg, fordi folk blir mer og mer koko - sånn er det bare.

Forøvrig har det vel flere ganger vært trukket frem at det som er årsak til at pitbull eller amstaff i utlandet har angrepet særlig barn, inklusive familiens egne, og ofte eldre mennesker har minst like mye med jakt/byttedrift å gjøre - som det har med "aggresjon og usikkerhet".

Siden pitbullforkjemperne selv har trukket frem "aggresjon mot andre dyr" som positiv egenskap ("American Pitbull", fotobok skrevet av en pitbulleier), synes jeg dette er et interessant aspekt - for da holder jo ikke argumentasjonen bygd på håndterbarhet som "bevis" på snillhet, da må man se på andre ting som jaktlyst som går over i byttedrapsfase - noe Runar Næss i annen sammenheng har beskrevet (kanskje som årsak til hvorfor små hunder blir stygt kvestet/drept i slagsmål, fordi følelsen av å ha dem mellom tenna utløser en jakt/drepelyst i hundene, i det som startet som noe helt annet).

Men heller en selvsikker pitbull og amstaff enn en usikker en! Akkurat det samme gjelder rottweiler, der det begynner å bli endel rart og fryktelig usikkert å se.

[Lotta]

Det er veldig mange raser som har utgangspunkt i samme type hunder. Engelsk Bulldog, amerikansk bulldog, fransk bulldog, amstaff, pitbull, Staffordshire bull terrier, bull terrier osv osv har alle den opprinnelige bulldogen som sin stamfar (og før det, mastiffen). Disse hundene har jo veldig forskjellige egenskaper, og det ble gjort mye med hundene i løpet av få generasjoner. Amstaff og Pitbull kommer fra Bull og Terrier som er bulldog blandet med terriere for diverse egenskaper. Da American Kennel Club godkjente "pitbullen" som rase, ble de registrert under navnet Staffordshire Terrier. De valgte ut 50 dyr (tror jeg det var) som skulle danne grunnlinjene til amstaffen. Det gikk an å registrere amstaffen i både AKC og UKC (United Kennel Club), men man kunne ikke registrere Pitbull i AKC. AKC arrangerte utstilling for amstaffene som ble registret. Amstaff og Pitbull ble skilt for nesten 90 år siden, så jeg vil ikke si at dette er helt samme rase. Det er mange generasjoner mellom 1920 og nå. Men de hadde samme avlsmål fram til de ble skilt. Så genetisk arv skal man ikke avfeie. Men det de har med seg mange positive egenskaper fra seleksjonen også. For å få det ene, så får man noe annet med på kjøpet

Fortsatt får man registrere Amstaff hos UKC - og/eller blande inn amstaff i pitbull og få dem registrert der, så heeeelt atskilte raser har jeg vanskelig for å se at det kan være.

Hvorfor skal andre raser stå over Amstaffen i verdi fordi de er avlet til jakt el.? Hver sin smak! Mange fungerer som utstillinghunder, familiehunder, sporhunder ol. Vi driver også med lydighet og agility som er ypperlige grener for staffen. Det er ikke bare amstaff ol. som har blitt avlet bort fra sitt opprinnelige bruk. Berner f.eks. ble brukt som voktende gjeterhund. I dag blir den brukt som familiehund. Men de genetiske sporene er der mht vokting, men den er betraktelig dempet hvis den da ikke blir trent opp.

Hvem snakker om at andre raser "står over " amstaffen i verdi fordi de har vært avlet til andre ting? Jeg spør ganske enkelt om hva disse hundene er så gode til som "brukshunder" siden det stadig vekk påstås at de er så glimrende til et eller annet, for meg fortsatt noe diffust, bruksområde. Jeg vil anta at det kamphundraser er best på er POs "kamping", hva tror du?

En kamphund som faktisk blir brukt i kamp blir håndtert hele tiden i ringen. I ringen finnes det tre mennesker. De to handlerne av hundene og dommeren. Handlerne til hundene kan når som helst velge å avbryte en kamp (da taper hunden) for å redde hundens sitt liv. Det er derfor kjempeviktig at hunden klarer å skille på menneske=ikke bite, hund=bite. Det er derfor de er så menneskekjære, for de har faktiskt blitt avlet til det. En god kamphund bet ikke hånda som fôret den eller håndterte den. Det var helt uakseptabelt.

Av en undersøkelse som kom ut i år var sannsynligheten for å bli bitt av en amstaff eller en annen terrier av kamphund-type veldig liten. Og med god grunn.

Nå er jeg ikke særlig interessert i at hundene mine skal bli skadet av hund heller jeg da... (Og i rettferdighetens navn vår man vel innrømme at helt ukjente er ikke amstaff/pitbull på bitestatistikker rundt om i verden, eller? - Og når man først har innrømmet det, så får man kanskje også være ærlig og si at skadene de påfører kan være/er verdt å bite seg merke i (sorry, kunne ikke la være)... ?

[borderen]

Nå har aldri rottweiler vært noen kamphund - men det er kanskje ikke så nøye? Det er kanskje ikke så nøye at amstaff og pitbull er samme rasen heller - bare stambokført (registrert) i to ulike registre, hvorav den ene tillater kryssregistrering, men ikke den andre... Siden du vil "oppklare litt"?

Rent bortsett fra at dette er bare nonsense - hvorfor skulle Norge bry seg om statlig lovgivning i enkelte stater i USA?

Og du nevner stater i fleng: ..........?

Er du grei å fortelle meg hvilken rase som idag ofte blir importert til Norge og omregistrert til en annen type hund? Venter i spenning...

OK - og hvilket "arbeid" er det disse hundene er så fantastiske til som det ikke finnes andre raser som gjør minst like godt, eller bedre? Bruksgreiner: ....................?

Og dette skal være et argument for hva? Å bo på en øde øy alene med amstaffen sin?

Synes du hele veien har en velidg aggresiv og ekkel tone jeg setter svært liten pris på. Beklager det med rotweiler, men glemte å gjøre meg ferdig med det jeg skulle si om den (kunne godt nevn MANGE andre raser og....) Det jeg skulle si var at kamphund-miljøet antagelig vil klare å finne seg en eller annen hund de kan bruke i kamp... dessverre.... Var egentlig ikke meningen å mene rottis. Beklager igjen...

Når det gjelder amstaff i forhold til pitbull så vet jeg at disse egentlig er samme rase, men det har seg sånn at amstaff og pitbull ikke lenger regnes som samme rase. Hvordan kan du ellers forklare at pitbull ble ulovlig mange år før amstaff?

Og siden du selv siser at pitbull og amsaff er "samme rase" vet du vel selv at det ble store problemer med registringen her. Jeg kan ikke fortelle deg et eneste eneklt-tilfelle, så star vel svakt ute med argumenter der Men nå står jeg ikke akurat ovenfor noen viktig statlig forsikning heller da ! Hehe...

Ingen kan nekte for at amstaff har stor utholdenhet?! Mot slutten av amstaffenes popularitet i Norge ble det avlet uttrolig mye, og veldig mye dårlig... Før dette var det mye bra amstaff. De er/var selvsagt ikke raske, men utholdene og arbeidsvillige. Har ikke sagt at amstaffen på noen som helt møte var bedre enn andre raser i noen bruksgreiner, men de var faktisk med og kunne gjøre en god jobb!

[Lotta]

Synes du hele veien har en velidg aggresiv og ekkel tone jeg setter svært liten pris på. Beklager det med rotweiler, men glemte å gjøre meg ferdig med det jeg skulle si om den (kunne godt nevn MANGE andre raser og....) Det jeg skulle si var at kamphund-miljøet antagelig vil klare å finne seg en eller annen hund de kan bruke i kamp... dessverre.... Var egentlig ikke meningen å mene rottis. Beklager igjen...

Når det gjelder amstaff i forhold til pitbull så vet jeg at disse egentlig er samme rase, men det har seg sånn at amstaff og pitbull ikke lenger regnes som samme rase. Hvordan kan du ellers forklare at pitbull ble ulovlig mange år før amstaff?

Gjorde de det?

Og siden du selv siser at pitbull og amsaff er "samme rase" vet du vel selv at det ble store problemer med registringen her. Jeg kan ikke fortelle deg et eneste eneklt-tilfelle, så star vel svakt ute med argumenter der Men nå står jeg ikke akurat ovenfor noen viktig statlig forsikning heller da ! Hehe...

Store problemer med registreringen? Hva snakker du om?

Ingen kan nekte for at amstaff har stor utholdenhet?! Mot slutten av amstaffenes popularitet i Norge ble det avlet uttrolig mye, og veldig mye dårlig... Før dette var det mye bra amstaff. De er/var selvsagt ikke raske, men utholdene og arbeidsvillige. Har ikke sagt at amstaffen på noen som helt møte var bedre enn andre raser i noen bruksgreiner, men de var faktisk med og kunne gjøre en god jobb!

Har noen nektet for at amstaff har stor utholdendhet? Diskusjonen handler vel om hva de bruker utholdenheten sin til...

[Guest Per Olav]

[--] Jeg vil anta at det kamphundraser er best på er POs "kamping", hva tror du? [--]

Kjære

Ikke POs "kamping" - er du snill. "Kamping" er visstnok den riktige termen i denne sammenhengen

--

Per Olav

[Lotta]

Kjære

Ikke POs "kamping" - er du snill. "Kamping" er visstnok den riktige termen i denne sammenhengen

--

Per Olav

He, he! Takk og bukk for nyskapningen - vi andre gamlinger ville jo sagt "slossing", vi, vet du!

EDIT: For min venn "Bokmålsordboka" kom ikke heller opp med annet enn dette på søkeordet "kamping":

TILSLAGSORD ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)

camping camping -en (utt kamping el. kæmping; eng., av to camp, av camp, opph lat. campus 'leir, mark') det å ligge i telt el. campingvogn; ferieliv med telt el. campingvogn (og bil)

Oversikt over grammatiske koder

[hildand]

Fortsatt får man registrere Amstaff hos UKC - og/eller blande inn amstaff i pitbull og få dem registrert der, så heeeelt atskilte raser har jeg vanskelig for å se at det kan være.

UKC ble opprettet for å kunne registrere Pitbuller, men AKC er fortsatt den største hundeorganisasjonen i landet, og de registrerer ikke Pitbull eller mixer, samme som de aller fleste andre land som følger FCI. Men at de er veldig nære slektningen kan ingen si noe på. Og mange har nok like mye pitbull i seg som amstaff, men disse er ikke registrert lovlig i hverken AKC eller noen land som følger FCI.

Hvem snakker om at andre raser "står over " amstaffen i verdi fordi de har vært avlet til andre ting? Jeg spør ganske enkelt om hva disse hundene er så gode til som "brukshunder" siden det stadig vekk påstås at de er så glimrende til et eller annet, for meg fortsatt noe diffust, bruksområde. Jeg vil anta at det kamphundraser er best på er POs "kamping", hva tror du?

Det var slik jeg oppfattet det. Du fikk det som å høres ut som om de ikke duger til noe annet enn kamp. Deres avl og vilje kan brukes til andre ting også. Athene f.eks. har en utrolig nese og er helt rå på overvær. Det nytter ikke gjemme seg i skogen for den dama Men spesialister på ett bestemt felt er de ikke, så det gjelder å finne hva individet egner seg for.

Nå er jeg ikke særlig interessert i at hundene mine skal bli skadet av hund heller jeg da... (Og i rettferdighetens navn vår man vel innrømme at helt ukjente er ikke amstaff/pitbull på bitestatistikker rundt om i verden, eller? - Og når man først har innrømmet det, så får man kanskje også være ærlig og si at skadene de påfører kan være/er verdt å bite seg merke i (sorry, kunne ikke la være)... ?

Nei, de er ikke ukjente, men topper sjelden listene. 10 undersøkelser gjort gjennom 10 år, uavhengig av hverandre, om hunder som lager alvorlige bittskader, så var 9 av 10 skarpe vokterhunder. Så hvorfor skal Pitbull være så utrolig farlig i forhold til de som står øverst på listene? Og jeg sa at en undersøkelse som er gjort i år viser at Pitbull ol. hadde lav sannsynlighet for å bite. Men de står på lista, bare laaaaaangt nede, og registrert som "terrier", som omfatter ganske mange raser. Andre undersøkelser kan vise annet, men pitbull er langt fra verstingene.

Den amerikanske dyrebeskyttelsen, ASPCA, advarte allerede for flere år siden mot mer improviserte "gatehjørnekamper", der man ser at gemyttene er i ferd med å bli dårligere - mot mer usikre hunder, fordi de "tradisjonelle spillereglene" ikke lenger følges.

Så dette med "utrolig enestående mot mennesker" er i "rasens hjemland" nå dels i ferd med å forandre seg, fordi folk blir mer og mer koko - sånn er det bare.

Men heller en selvsikker pitbull og amstaff enn en usikker en! Akkurat det samme gjelder rottweiler, der det begynner å bli endel rart og fryktelig usikkert å se.

Mange viktige poeng her!

En usikker Amstaff, Rottis el. er ikke artig... Trygghet på disse store hundene er utrolig viktig, noe veldig få innser. Men sånn blir det ofte med populære raser. Alle avler for å selge valper, for de er lette å omsette. Jeg savner litt ny struktur på avlingen og reglene i landet. Det er FOR lett å avle og registrere valper, for oppdrettere er overlatt til seg selv.

[tudl]

Jeg er Helt imot Raseforbud!

det er bare idiotisk..

Ta foreksempel Amstaff og Pittbull, de er forbudt i Norge bare fordi folk bruker de som kamphunder i andre land, sikkert noen som gjør det her i landet også.. Derfor er de blitt stemplet som "farlige hunderaser"!

Hundene blir formet av eieren, som oftest.. Og de fleste som bor her i Ålesund og har Amstaff er de med rusproblemer. De skaffer seg en slik hund fordi den er stemplet som "farlig". Og da har de liksom "beskyttelse". Mange av de hundene blir aggresive, nettopp pga. eieren!

Staffene er ikke farlige, de kan vær like snill som en hvilken som helst anna hunderase.. Kjenner mange som har Amstaff som familiehund og det funker utrolig bra!

Der er også andre raser som er forbudt i Norge som ikke engang har vært inne i landet!

Det er å være trangsynt spør du meg!

[akela]

En pitbull eller amstaff er ikke som "hvilken som helst" hunderase, akkurat som INGEN hunderaser er som "enhver annen".

Jeg mener... du har blandingshund, med tre raser involvert som er ganske "typiske" på hver sin måte. Border collier HAR visse grunntrekk, uavhengig av eier - selv om noe kan formes. Schäfere er VELDIG schäfere, og har gjerne svært forutsigbar adferd. Buhunder har mye lyd, uavhengig av eier - da er det mer opp til linjer og lynne.

Hunderaser som avles spesifikt for visse ting ER likere. Sånn er det. At noen har valgt å avle på egenskaper som at hunder fyrer raskt (et terriertypisk trekk), har høy intensitet når de slåss og stor "gameness" for å holde ut til siste slutt i en kamp, ja, da blir de egenskapene der ganske solid - med mindre man ikke bevisst avler dem VEKK.

At en hund er en god "familiehund", betyr det at den er grei mot familien? Sier meg fint lite om hvordan de er i dagligdagse møter med andre hunder, for eksempel - som er noe av det omplasserere av rasen gjerne advarer mot.

Argumentasjon som dette, med ufarliggjøring fullstendig av rasetrekk, er blant det som jeg tror var med på å bane vei for forbudet - som jeg også er uenig i.

[Mari]

Argumentasjon som dette, med ufarliggjøring fullstendig av rasetrekk, er blant det som jeg tror var med på å bane vei for forbudet - som jeg også er uenig i.

Det er jeg helt enig i, men også svartmalingen av rasen har vært et like viktig aspekt.

Det er ikke uten grunn at raseentusiastene (meg inkludert til tider) har blitt defensive, liksom. Forbudstilhengerne har gjort en god jobb med å farliggjøre disse rasene, og de hadde penger til å påvirke både media, politikerne og allmennheten. Mye av det som skjedde i forkant av det siste raseforbudet var relativt skittent.

Det bunner alltid i å være realistisk rundt rasen, og det at amstaffer kan ha problemer med hunder av samme kjønn gjør dem ikke til frådende beist bare de ser en annen hund, liksom. De aller fleste amstaffer jeg kjenner er omgjengelige med andre hunder, tispene kanskje mer enn hannene. Men det betyr jo heller ikke at de er guds gave til enhver hundeelsker. Historien er en del av hunden, og selv om den alltid er med så definerer det vel ikke hele individet? Det må da være mulig å ha et litt nyansert forhold til en rase, og se både dens positive og negative sider? Alle raser har jo begge deler, liksom.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Det er fullstendig meningsløst å sitte på hver sin side og argumentere svart/hvitt for en rases farlighet eller fortreffelighet. Det har vi gjort på Canis i årevis, og man har ikke kommet et skritt nærmere en løsning.

Poenget mitt er at raseforbud ikke kan fungere, og det vil aldri gjøre det. Det virker bare helt mot sin hensikt. Det er jo ingen som ønsker farlige hunder i samfunnet, men det er alikevel en automatisk risiko man tar når man velger å gjøre plass til dem blandt oss. Jeg tror risikoen er større etter raseforbudet enn før.

Folk har nemlig ikke sluttet å anskaffe seg disse hundene, og problemet er at nå har vi null oversikt over hva som finnes og hvem som eier de.

Først må man definere problemet. Såvidt jeg kan forstå handler det om farlige hunder. Hvor mange uhell er akseptabelt i et samfunn hvor hunder er tillatt? Ligger Norge over denne grensen? Har vi flere eller færre hundebitt enn land med mer helhetlig hundelov?

Biter amstaffer mer enn andre raser i Norge? Om ja, hva er årsaken til det? Om nei, hvorfor er de forbudte?Fungerer raseforbudet slik det var ment å fungere? Finnes det bedre måter å sørge for et så risikofritt hundehold som mulig? Eller er det slik at om vi forbyr mange nok raser så sitter tryggere enn før? Det høres jo unektelig litt naivt ut. Om man setter på papiret spesifikt hva problemstillingen, og kan enes om den, tror jeg vi er langt på vei til å finne tiltak som faktisk vil føre til færre farlige hunder.

Raseforbudet er i min mening er perfekt eksempel på feilslått brannslukningsforsøk på en skapt problemstilling. Det tilfredstiller politikerne og allmennheten der og da, men gjør ingenting med det som virkelig er problemet. Nemlig manglende informasjon rundt hund og hundehold.

Jeg er en stor tilhenger av forebygging i mitt hundehold, og jeg tror det ville fungert godt der ute i samfunnet også. Det er nok ingen dårlig ide å inkludere en introduksjon til do's and dont's med hund i pensum på barneskolen. Det er tross alt barn som oftest blir utsatt for hundebitt. Jeg tror også det ville vært en ressurs å sette mer krav til både oppdrettere og valpekjøpere når det kommer til et realistisk syn rundt rase, og hva det faktisk innebærer av glede og ansvar å eie hund. Jeg føler også at det er en tendens til å ta vare på alt vi har av hunder, mens jeg personlig mener at det er en del av ansvaret å ha hund å måtte fjerne hunder med uønsket temperament. Vi lar for mange dårlige hunder leve tror jeg, og det inkluderer også selvsagt amstaffer.

Å dra fram enkelte raser som bevis på "bra hund" og "dårlig hund" mener jeg er forferdelig lite matnyttig i en problemstilling vi alle vil til livs. Nemlig farlig hundehold.

[akela]

Noe som jeg synes er minst like interessant, er potensielle hundeeieres motivasjon for å velge rase.

Let's face it, FØR det ble snakk om pitbull og hvor fæle og farlige de var, så fantes det knapt amstaffer i Norge - jeg husker en bekjent med engelsk staff fortalte om at nå var de første to kommer til landet. Og engelsk staff var lite populære, mens bullterrier var en "tantehund"

Og jo mer snakk det ble om pitbull, jo mer populære ble bullene, kan det virke som. Amstaff har eksplodert, og det er ingen ny rase noe sted - og det er artig å høre motivasjonen for hvorfor folk "plutselig" oppdager raser som alltid har vært der.

Nå er det store mastiffer og dogger som også er blitt populære, for ikke å snakke om rottweilere - som er blitt litt "reserveamstaff", kan det virke som. Engelske staffer og bullterriere har en ny type eiere, de var liksom ikke regnet som "barske" før - da husker jeg mest godt voksne folk som hadde dem.

Hvorfor er det så viktig å ha en "kul hund"? Nå snakker jeg ikke om de spesielt interesserte, hundefolk som vet hva de går til, men alle de andre - som hiver seg på trenden. For det HAR vært en trend, det er tydelige eiergrupper - unge folk, i svært overveiende grad, gjerne førstegangseiere. Jeg mener... ingen nekter for chihuahuatrenden, men samme greia var det med amstaff også - og der var det ingen Paris Hilton, men derimot rykte som "tøff hund".

Synd at folk går for de "tøffe hundene". Ungjenter som sliter med fullstendig ulydige rottweilere, helst hannhunder - hva skulle de egentlig med dem? Føle seg tryggere? Oppnå status? DETTE er et interessant fenomen. For mange eiere liker jo de SØTERE hundene... enten det er yndige, røde tollere eller bedårende cavalierer. Men hvorfor skal noen ha noe som er "kult og tøft"? Ser det i bekjentskapskretsen, den noe fjernere, der en jente som muligens kunne klart å styre en hyggelig liten spaniel nå akter å finne noe amstaffaktig - det finnes visst blandinger ute og går, selvsagt, fordi hun passer en amstaffhann "som er så kul bikkje, altså". Og hun finner nok noen som selger henne en slik ulovlig blanding også, og da får hun den "kule" hunden sin.

Send inn sosiologene, sier jeg...

[Mari]

Noe som jeg synes er minst like interessant, er potensielle hundeeieres motivasjon for å velge rase.

Let's face it, FØR det ble snakk om pitbull og hvor fæle og farlige de var, så fantes det knapt amstaffer i Norge - jeg husker en bekjent med engelsk staff fortalte om at nå var de første to kommer til landet. Og engelsk staff var lite populære, mens bullterrier var en "tantehund"

Og jo mer snakk det ble om pitbull, jo mer populære ble bullene, kan det virke som. Amstaff har eksplodert, og det er ingen ny rase noe sted - og det er artig å høre motivasjonen for hvorfor folk "plutselig" oppdager raser som alltid har vært der.

Jepp, det er minst like interessant! Og det berører kanskje litt av det samme som jeg forsøkte å få fram tidligere? At det er en hundeholdsproblematikk mer enn en raseproblematikk?

Det har vel også noe med det fascinerende svart/hvitt-synet som har regjert? Noen vil ha det skumle avskrekkende (ikke nødvendigvis en farlig hund av den grunn), mens andre vil bevise for verden hvilke harmløse rosa ulldotter disse rasene er. Litt sånn "jeg skal vise dem,jeg!"?

Eksplosjonen i forkant av raseforbudet kan raseforbudet skylde seg selv. Det blir sånn, tror jeg, når man fokuserer på enkelte raser. Det blir en slags selvoppfyllende profeti når debattene hele tiden har vært så splittet og uten nyanser.

Nå er det store mastiffer og dogger som også er blitt populære, for ikke å snakke om rottweilere - som er blitt litt "reserveamstaff", kan det virke som. Engelske staffer og bullterriere har en ny type eiere, de var liksom ikke regnet som "barske" før - da husker jeg mest godt voksne folk som hadde dem.

Mm. Her jeg bor ser jeg mer mastiffene og vakthundene som "reserveamstaff" (artig ord forresten ) enn Rottiser. Og jeg har møtt skremmende eksempler på folk som egentlig ville ha amstaff, men som kjøpte seg en Cane Corso siden amstaffen var forbudt og forventer seg samme hunden. Jeg ville heller sett at de hadde amstaff for å være helt ærlig, for noen av dem har virkelig ikke begrep om hva de har kjøpt seg.

Hvorfor er det så viktig å ha en "kul hund"? Nå snakker jeg ikke om de spesielt interesserte, hundefolk som vet hva de går til, men alle de andre - som hiver seg på trenden. For det HAR vært en trend, det er tydelige eiergrupper - unge folk, i svært overveiende grad, gjerne førstegangseiere. Jeg mener... ingen nekter for chihuahuatrenden, men samme greia var det med amstaff også - og der var det ingen Paris Hilton, men derimot rykte som "tøff hund".

Jeg vet ikke helt, men et behov for å skille seg ut står nok sentralt. (Akkurat som man skiller seg ut med en amstaff i disse dager... ) Det er jo en samfunnstrend at vi bruker gjenstander for å definere oss selv, og en tøff hund skal kanskje signalisere et sterkt menneske? Jeg vet ikke, for meg er rasenes rykte en negativ ting å forholde seg til i hverdagen for å være helt ærlig, men bikkjene passer meg så bra at det er verdt det. De gjør mitt hundehold enklere, fordi vi rett og slett forstår hverandre.

Men jeg er alikevel glad for at det var nettopp amstaffen som ble tatt i mot av unge førstegangseiere. De er robuste både fysisk og mentalt, miljøsterke og svært vennlige mot folk.

Synd at folk går for de "tøffe hundene". Ungjenter som sliter med fullstendig ulydige rottweilere, helst hannhunder - hva skulle de egentlig med dem? Føle seg tryggere? Oppnå status? DETTE er et interessant fenomen. For mange eiere liker jo de SØTERE hundene... enten det er yndige, røde tollere eller bedårende cavalierer. Men hvorfor skal noen ha noe som er "kult og tøft"? Ser det i bekjentskapskretsen, den noe fjernere, der en jente som muligens kunne klart å styre en hyggelig liten spaniel nå akter å finne noe amstaffaktig - det finnes visst blandinger ute og går, selvsagt, fordi hun passer en amstaffhann "som er så kul bikkje, altså". Og hun finner nok noen som selger henne en slik ulovlig blanding også, og da får hun den "kule" hunden sin.

Åja, hunden finner hun uten problemer. De er ikke akkurat sjeldne eller skjulte, selv etter forbudet. 3 amstaff/pit-valper i mitt nabolag observerte jeg på en enkelt uke...

Nå synes jeg ikke de ser så tøffe eller farlige ut jeg da, raseentusiast som jeg er. Bare se inn i de øya, liksom! Men jeg vet at jeg blir dømt på grunnlag av mine rasevalg, og det må jeg rett og slett akseptere. For det er jo akkurat det "kamphund"-statusen innebærer! Man blir ikke sett på som tøff med amstaff. Heller patetisk av hundefolket, og kriminell av allmennheten. Folk ser ikke forkjell på tøffeseg-eieren og oppadgående-eieren, og det er jo strengt talt ikke deres feil.

Men det er jo alikevel synd, for når jeg leser bl.a. på amstaff-forumet ser man jo at det er helt vanlige folk som har amstaff. Som har barn og bil og hund, og går en tur i skogen et par ganger i uka. Tøffeseg-eierskap er ikke så utbredt som det man skulle tro, selv om det definitivt finnes. Men det er jo de man lettest ser, fordi de gjør ofte så mye utav seg.

Send inn sosiologene, sier jeg...

Hehe, jeg har en venninne som er både hundeeier og sosialantropolog som funderer på en doktorgrad.

Dette kunne definitivt ha vært noe for henne?

[akela]

Sett henne på saken!!!

Det der med folks valg av hunderaser er en fascinerende greie, og årsak til mange problemer også - noe som er mindre morsomt. En instruktør sa at dersom folk hadde klart å velge riktig hund for seg i langt større grad enn idag, ville det gått utover bisnissen.

Men det har sine festlige sider også... Folk som er så utrolig opptatt av rasenes kongelige og aristokratiske fortid, med klistremerker om at dette var en "companion for kings" på den hauggamle, rustne Volvo-holken sin... og som selv er ehhhh nokså langt unna rasens tidligere eiere, for å si det sånn. Eller som kjøper seg de vakreste av de vakre hundene, mens de selv ser ut som takras uten å prøve noe annet.

Utseende styrer i så utrolig grad, at det nærmest er forbløffende. Hva med det INNI?

Og hva med å faktisk være så glad i hunden sin, at man ØNSKER at den skal tas godt imot av alle, og at den også skal slippe å måtte passe på eier - noe som er en påkjenning for de fleste hunder? Det er lenge siden vi sluttet med naglehalsbånd her i gården.... for å si det slik - og bare dét hjelper, hehe.

[Siri]

Hehe, jeg har en venninne som er både hundeeier og sosialantropolog som funderer på en doktorgrad.

Dette kunne definitivt ha vært noe for henne?

Den oppgaven skulle jeg hatt stor interesse av å lese ja . Det ER fascinerende dette med hunder og mennesker og hvilke valg vi tar. Dette blir jo helt OT, men jeg husker da jeg hadde mistet min chihuahua for en hel mannsalder siden (det var vel FØR Paris Hilton overhodet var påtenkt det.. hehehe), og vi MÅTTE ha en ny hund. Det var liksom ikke snakk om å kjøpe chihuahua igjen, det viktigste var dog at hunden var av en UVANLIG rase som ikke alle andre hadde ! DET tenker jeg er god grunn til å velge rase jeg... hahaha.

[Mari]

Men det har sine festlige sider også... Folk som er så utrolig opptatt av rasenes kongelige og aristokratiske fortid, med klistremerker om at dette var en "companion for kings" på den hauggamle, rustne Volvo-holken sin...

Hold meg før jeg besvimer av latter!

Det er noe med det, kanskje rasevalg definerer det man vil være for noen? Iallefall for mange unge (uten at jeg skal påstå at jeg er så himla gammel). De stereotypiske raseeierne er jo ganske like sine hunder, om det er amstaffs eller chihuahua så er det en smule komisk uansett.

Men det er jo noe med å føle seg vel også. Man skal være stolt av hunden man går rundt med.

I nabolaget har jeg en dame med 4 bichons som bjeffer og ojer over den minste lille ting. Damen er pratsom og hyggelig de gangene man møter henne, og alt er greit nok bortsett fra støynivået. Men når mannen i huset må lufte? Vel, han krymper seg voldsomt og smyger seg rundt med hengende hode i Gamlebyens parker. Han er åpenbart ikke tilfreds med å bli sett med de små lunefulle. For selvfølelsen hans ville det kanskje vært bedre med en kraftig Rottweiler?

Og sorry Siri, jeg klarer virkelig ikke å se for meg deg med en Chihuahua...

Du er og blir Briard-dama, og sånn er det med den saken. Eventuelt kan jeg se deg med en veltrent Amerikansk Bulldog. De er det jo ikke så mange av?

[Siri]

Og sorry Siri, jeg klarer virkelig ikke å se for meg deg med en Chihuahua...

Du er og blir Briard-dama, og sånn er det med den saken. Eventuelt kan jeg se deg med en veltrent Amerikansk Bulldog. De er det jo ikke så mange av?

Hold deg fast: Vi hadde til og med TO !! Jeg og broren min - vi ble litt mobba da vi turet rundt med "rottene" men vi var like blide *glise*. Den neste hunden - som da skulle være VELDIG uvanlig - ble en bedlington :-). Jeg har liksom økt størrelsen etterhvert da !! Men altså: jeg og en ambull ? Hahhahaa... det hadde nok vært et søtt syn... nevnte jeg at av alle disse uvanlige rasene som vi faktisk vurderte, var bullterrier en av dem ? Men det var mest fordi mamma syntes de var så stygge at de ble pene.. hehehe.

[Mari]

Hold deg fast: Vi hadde til og med TO !

*shock!* *horror!* Say it ain't so!

Jeg og broren min - vi ble litt mobba da vi turet rundt med "rottene" men vi var like blide *glise*. Den neste hunden - som da skulle være VELDIG uvanlig - ble en bedlington :-). Jeg har liksom økt størrelsen etterhvert da ! Men altså: jeg og en ambull ? Hahhahaa... det hadde nok vært et søtt syn... nevnte jeg at av alle disse uvanlige rasene som vi faktisk vurderte, var bullterrier en av dem ? Men det var mest fordi mamma syntes de var så stygge at de ble pene.. hehehe.

Mammaen din har jo helt rett, de er så stygge at de blir pene! Bedlington derimot, mangler bare det lille ekstra for å bli pen.

AB har jeg nesten vendt ryggen til selv. Iallefall tidvis. Minstejenta er ti måneder og har første løpetid. Schizofren, paranoid og sprengkåt samtidig? Vel, det er ikke så sjarmerende som det høres ut.

Neida, de er faktisk utrolig bra hunder. Men nå som alt vettet ditt har rent ut, så spørs det om de er noe for deg alikevel...

[Siri]

*shock!* *horror!* Say it ain't so!

The truth is near:

Mammaen din har jo helt rett, de er så stygge at de blir pene! Bedlington derimot, mangler bare det lille ekstra for å bli pen.

Dakar lille Carlos - han var jo sååå søt, iallefall de gangene han av og til så ut som en bedlington og ikke en skamklipt og feilkonstruert puddel *glise*

AB har jeg nesten vendt ryggen til selv. Iallefall tidvis. Minstejenta er ti måneder og har første løpetid. Schizofren, paranoid og sprengkåt samtidig? Vel, det er ikke så sjarmerende som det høres ut.

Hahahhhaha... herlig ! Gamlemor Lotta er også litt sånn, dvs hun er verken schizo eller paranoid, men VELDIG opptatt av hannhundene gitt. Hadde hun fått sjansen hadde hun antakelig rygga inn i dem .

Neida, de er faktisk utrolig bra hunder. Men nå som alt vettet ditt har rent ut, så spørs det om de er noe for deg alikevel...

Du har nok et poeng der... neste hund må nok bli en fra IKEA - jeg har skjønt at de ikke krever sååå mye IQ

[Toller]

Jeg liker ikke helt tanken på å FORBY dem. Men de er jo farligere enn f.eks en Golden, fordi de er vanskeligere å oppdra. Det er helt utrolig mange idioter der ute som kjøper seg kamhunder fordi de er "tøffe", det er jo livsfarlig både for mennesker og andre hunder!

Når det er sagt er det jo synd for de virkelig flinke hundeeierne som driver med disse rasene. Syns vi skulle hatt "Hundesertifikat" jeg

I min perfekte verden hadde dette påvirket alle raser da. Det skulle vært slik at hvis du ville ha hund måtte du gå igjennom en stor test for å få sertifikat, da hadde vi sluppet unna mange ubrukelige hundeeiere altså!

[Emilie]

Jeg liker ikke helt tanken på å FORBY dem. Men de er jo farligere enn f.eks en Golden, fordi de er vanskeligere å oppdra (...)

Golden er den hunden som statistisk biter mest, som den misforståtte rasen den er. (Uten å gjøre dette til noen golden diskusjon)

[Toller]

Det er godt mulig det. Golden var bare det første jeg kom på, siden dette er en så vanlig hun populær hund (kanskje det at den er så poppulær kan ha noe med statistikken å gjøre?).

POENGET mitt er at jeg ikke tar noe parti her. Syns det er tullete å forby en rase, det gjør jo ikke saken lettere. Er for hundesertifikatet jeg, selv om det ikke fins ENDA.

NB! Den eneste hunden som har bitt meg noen gang var en Irsk Setter, da jeg var 7 år (gal hund, pga gale eiere). Den lå bak et bord, jeg gikk forbi dette bordet og den hoppet på meg. Sånn helt seriøst, den hoppet på meg uten at jeg hadde gjort noe, tror kanskje jeg så på den. Den ville kanskje beskytte territoriet sitt eller noe, men det er jo ikke normalt å reagere slik! Alle hunder kan være farlige med feil oppdragelse!

[Guest Per Olav]

[--]Men de er jo farligere enn f.eks en Golden, fordi de er vanskeligere å oppdra.[--]

Mmm. Det er sikkert derfor amstaff er en av de mest populære og utbredte rasene i Amerika.

--

Per Olav

[Heidihj]

Må si jeg er enig med toller her.

Hundesertifikat er mye bedre enn å forby raser (noe jeg syns er tullete). Det er som toller sa mye bedre å ta prøver for å få ha hund. Det er så mange idioter som skaffer seg disse "farlige" hundene for å virke tøffe.

Tror dette er raser som krever en fast hånd pg.a dems bakgrunn som kamphunder. Men når disse rasene forbys tror jeg kanskje at interessen for disse rasene øker, selv om de er vanskeligere å få tak i.