Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Gutta Boysa mine! :D

Jappo var min første hund. Han var en Bearded Collie og var 4 år da han kom til oss. Han var litt nervøs og det merktes på han at noe må den andre eieren ha gjort. Jappo var alltid glad, veldig lydig og en skikkelig BAMSE.

Han var også en krakenes god vakt hund.Noe han viste første natten. Den elste broren min hadde rom nede i kjelleren. Han hadde vært ute med noen venner den kvelden Jappo hadde kommet til oss. Når han kom hjem skulle han inn å pusse tenner og spise litt mat før han la seg. Han viste at pappa hadde hentet en hund. Når han åpnet døren stod Jappo der å flekket tenner, knurret og så ikke så vennelig ut. Broren min bare lukket døren og gikk å la seg. hehe... Når broren min kom om morran gikk det bra. Men jappo likte ikke dette med at folk han ikke hadde møtt før kom inn om natta!

Jeg var veldig glad i Jappo men etter vært ble han PAPPA hund. Det er sant det de sier om hund ligner på eier. Begge var like bustete på håret, elsket å sove og FORGUDA vaffler. Han sluttet å høre på meg og de andre i familien. Bare pappa, pappa & pappa. Og da startet mase mitt. Jeg så sofus på Fod gården å forelsket meg med en gang.

Sofus var da 6 mnd gammel og en blanding av Irsk ulvehund, labrador , sjæfer og mange fler. Husker ikke helt. Han var i lufte gården sammen med mammaen sin. De hadde begge blitt levert inn til vetten for å avlives.

Som en ordentlig bortskjemt person jeg er sutret jeg. Jeg var i en veldig depresiv periode der oldemoren min døde og masse mer. Jeg fikk jo sofus da. Tihi. Sofus var verdens søteste og snilleste hund. Viste aldri agresjon og brydde seg ikke om barn som lekte med han å greier. Lydig var han også.

Han var min første egne hund og min BESTE VENN! Jeg bare ELSKER HAN.

Jappo & Sofus var jo begge han hunder og etter vært begynte de jo å skulle dominere over hverandre. De fikk aldri helt gjort opp mellom seg.

Senere begynte Jappo og bli mer og mer agresiv. Han beit, kjeftet og glefset. Jeg var på vei ut til hytta og jeg hadde med meg begge hundene. Vi skulle ta bussen. Så ble Jappo helt vrang. Han glefset og var helt vill. Jeg stod på knærene for å roe han ned. Plutselig tokk han tak i puppen min og beit den. DET GJORDET SÅ VONDT! Hadde jeg ikke hatt på bh hadde tenna gått gjennom. Jeg måtte jo ned på legevakten å få sprøyte og fikses. Da sa pappa stopp. han ringte og snakket med vetten og begge var enige om at vi måtte ta han. Jappo var rundt 8-9 år å sleit også med forkalkning av en gammel skade i beinet. Han var helt forandret.

Det var helt jævelig for han var gutten min. bamsen min. Jeg gikk lang tur med han samme dagen. Fikk masse kos og jeg klippet av hår som jeg har i en boks en dag i dag. Jeg gråt flere mnd etterpå.

Jeg hadde sofus og klamre meg til. Det gikk bedre etter vært selv om det er trist.

På bursdagen min 22.juni. 2003 var jeg på hytta med noen venner og koste oss. Sofus var med. Når jeg skulle kose med han hadde han 3-4 kjempe store kuler i halsen og en på rumpa. Jeg hadde ikke merket dette før. Og jeg koste mye med sofus. Jeg ringte pappa og var litt redd da, så han kom å hentet oss og vi dro rett til vetterinæren. Hun kjente og tok noen prøver. Hun sa at hun trodde det ver Lymfe kjetler og at dette var en tegn på at han hadde kreft. Hun sa at hun sente prøvene til england og ville få sikkert og fort svar. Så da var det bare og vente.'

Vi måtte vel vente 1 ukes tid da tlf ringte. Prøvene var postive og Sofus hadde lymfe kreft. Da datt verden min sammen. Vetten sa at han kunne få max 1 år leve tid igjen med medesiner. Men det ville jeg ikke. Gutten min hadde det vondt og han kan ha hatt det lenge uten at vi har vist det. Samme dagen dro pappa opp å han fikk sprøyta. Det var den værste dagen i mitt liv. Jeg gjordet det samme med han som med Jappo. Gå en lang tur med masse kos og jeg klippte også hår fra han som jeg har enda.

Sofus ble 3 1/2 år..

Det gjør forsatt vondt bare jeg tenker på det. Så jeg greier ikke skrive mer om det eller beskrive førelsen.

Dette ble langt innlegg men hvordan beskriver man om hundene sine og smerten på 2 A4 ark da. Jeg kunne skrevet en bok.

Her har dere noen bilder!

jappoho.jpg Her har vi busteruls Jappo!'

jappo2.jpg Jappo etter at jeg hadde klippt han!

Her kommer sofus prinsen min

sofus23.jpg

sij.jpg

I MISS YOU Sofus&Jappo gutta mine.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...