Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Gutta Boysa mine! :D

Jappo var min første hund. Han var en Bearded Collie og var 4 år da han kom til oss. Han var litt nervøs og det merktes på han at noe må den andre eieren ha gjort. Jappo var alltid glad, veldig lydig og en skikkelig BAMSE.

Han var også en krakenes god vakt hund.Noe han viste første natten. Den elste broren min hadde rom nede i kjelleren. Han hadde vært ute med noen venner den kvelden Jappo hadde kommet til oss. Når han kom hjem skulle han inn å pusse tenner og spise litt mat før han la seg. Han viste at pappa hadde hentet en hund. Når han åpnet døren stod Jappo der å flekket tenner, knurret og så ikke så vennelig ut. Broren min bare lukket døren og gikk å la seg. hehe... Når broren min kom om morran gikk det bra. Men jappo likte ikke dette med at folk han ikke hadde møtt før kom inn om natta!

Jeg var veldig glad i Jappo men etter vært ble han PAPPA hund. Det er sant det de sier om hund ligner på eier. Begge var like bustete på håret, elsket å sove og FORGUDA vaffler. Han sluttet å høre på meg og de andre i familien. Bare pappa, pappa & pappa. Og da startet mase mitt. Jeg så sofus på Fod gården å forelsket meg med en gang.

Sofus var da 6 mnd gammel og en blanding av Irsk ulvehund, labrador , sjæfer og mange fler. Husker ikke helt. Han var i lufte gården sammen med mammaen sin. De hadde begge blitt levert inn til vetten for å avlives.

Som en ordentlig bortskjemt person jeg er sutret jeg. Jeg var i en veldig depresiv periode der oldemoren min døde og masse mer. Jeg fikk jo sofus da. Tihi. Sofus var verdens søteste og snilleste hund. Viste aldri agresjon og brydde seg ikke om barn som lekte med han å greier. Lydig var han også.

Han var min første egne hund og min BESTE VENN! Jeg bare ELSKER HAN.

Jappo & Sofus var jo begge han hunder og etter vært begynte de jo å skulle dominere over hverandre. De fikk aldri helt gjort opp mellom seg.

Senere begynte Jappo og bli mer og mer agresiv. Han beit, kjeftet og glefset. Jeg var på vei ut til hytta og jeg hadde med meg begge hundene. Vi skulle ta bussen. Så ble Jappo helt vrang. Han glefset og var helt vill. Jeg stod på knærene for å roe han ned. Plutselig tokk han tak i puppen min og beit den. DET GJORDET SÅ VONDT! Hadde jeg ikke hatt på bh hadde tenna gått gjennom. Jeg måtte jo ned på legevakten å få sprøyte og fikses. Da sa pappa stopp. han ringte og snakket med vetten og begge var enige om at vi måtte ta han. Jappo var rundt 8-9 år å sleit også med forkalkning av en gammel skade i beinet. Han var helt forandret.

Det var helt jævelig for han var gutten min. bamsen min. Jeg gikk lang tur med han samme dagen. Fikk masse kos og jeg klippet av hår som jeg har i en boks en dag i dag. Jeg gråt flere mnd etterpå.

Jeg hadde sofus og klamre meg til. Det gikk bedre etter vært selv om det er trist.

På bursdagen min 22.juni. 2003 var jeg på hytta med noen venner og koste oss. Sofus var med. Når jeg skulle kose med han hadde han 3-4 kjempe store kuler i halsen og en på rumpa. Jeg hadde ikke merket dette før. Og jeg koste mye med sofus. Jeg ringte pappa og var litt redd da, så han kom å hentet oss og vi dro rett til vetterinæren. Hun kjente og tok noen prøver. Hun sa at hun trodde det ver Lymfe kjetler og at dette var en tegn på at han hadde kreft. Hun sa at hun sente prøvene til england og ville få sikkert og fort svar. Så da var det bare og vente.'

Vi måtte vel vente 1 ukes tid da tlf ringte. Prøvene var postive og Sofus hadde lymfe kreft. Da datt verden min sammen. Vetten sa at han kunne få max 1 år leve tid igjen med medesiner. Men det ville jeg ikke. Gutten min hadde det vondt og han kan ha hatt det lenge uten at vi har vist det. Samme dagen dro pappa opp å han fikk sprøyta. Det var den værste dagen i mitt liv. Jeg gjordet det samme med han som med Jappo. Gå en lang tur med masse kos og jeg klippte også hår fra han som jeg har enda.

Sofus ble 3 1/2 år..

Det gjør forsatt vondt bare jeg tenker på det. Så jeg greier ikke skrive mer om det eller beskrive førelsen.

Dette ble langt innlegg men hvordan beskriver man om hundene sine og smerten på 2 A4 ark da. Jeg kunne skrevet en bok.

Her har dere noen bilder!

jappoho.jpg Her har vi busteruls Jappo!'

jappo2.jpg Jappo etter at jeg hadde klippt han!

Her kommer sofus prinsen min

sofus23.jpg

sij.jpg

I MISS YOU Sofus&Jappo gutta mine.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...