Gå til innhold
Hundesonen.no

Jappo & Sofus!


Tini
 Share

Recommended Posts

Gutta Boysa mine! :D

Jappo var min første hund. Han var en Bearded Collie og var 4 år da han kom til oss. Han var litt nervøs og det merktes på han at noe må den andre eieren ha gjort. Jappo var alltid glad, veldig lydig og en skikkelig BAMSE.

Han var også en krakenes god vakt hund.Noe han viste første natten. Den elste broren min hadde rom nede i kjelleren. Han hadde vært ute med noen venner den kvelden Jappo hadde kommet til oss. Når han kom hjem skulle han inn å pusse tenner og spise litt mat før han la seg. Han viste at pappa hadde hentet en hund. Når han åpnet døren stod Jappo der å flekket tenner, knurret og så ikke så vennelig ut. Broren min bare lukket døren og gikk å la seg. hehe... Når broren min kom om morran gikk det bra. Men jappo likte ikke dette med at folk han ikke hadde møtt før kom inn om natta!

Jeg var veldig glad i Jappo men etter vært ble han PAPPA hund. Det er sant det de sier om hund ligner på eier. Begge var like bustete på håret, elsket å sove og FORGUDA vaffler. Han sluttet å høre på meg og de andre i familien. Bare pappa, pappa & pappa. Og da startet mase mitt. Jeg så sofus på Fod gården å forelsket meg med en gang.

Sofus var da 6 mnd gammel og en blanding av Irsk ulvehund, labrador , sjæfer og mange fler. Husker ikke helt. Han var i lufte gården sammen med mammaen sin. De hadde begge blitt levert inn til vetten for å avlives.

Som en ordentlig bortskjemt person jeg er sutret jeg. Jeg var i en veldig depresiv periode der oldemoren min døde og masse mer. Jeg fikk jo sofus da. Tihi. Sofus var verdens søteste og snilleste hund. Viste aldri agresjon og brydde seg ikke om barn som lekte med han å greier. Lydig var han også.

Han var min første egne hund og min BESTE VENN! Jeg bare ELSKER HAN.

Jappo & Sofus var jo begge han hunder og etter vært begynte de jo å skulle dominere over hverandre. De fikk aldri helt gjort opp mellom seg.

Senere begynte Jappo og bli mer og mer agresiv. Han beit, kjeftet og glefset. Jeg var på vei ut til hytta og jeg hadde med meg begge hundene. Vi skulle ta bussen. Så ble Jappo helt vrang. Han glefset og var helt vill. Jeg stod på knærene for å roe han ned. Plutselig tokk han tak i puppen min og beit den. DET GJORDET SÅ VONDT! Hadde jeg ikke hatt på bh hadde tenna gått gjennom. Jeg måtte jo ned på legevakten å få sprøyte og fikses. Da sa pappa stopp. han ringte og snakket med vetten og begge var enige om at vi måtte ta han. Jappo var rundt 8-9 år å sleit også med forkalkning av en gammel skade i beinet. Han var helt forandret.

Det var helt jævelig for han var gutten min. bamsen min. Jeg gikk lang tur med han samme dagen. Fikk masse kos og jeg klippet av hår som jeg har i en boks en dag i dag. Jeg gråt flere mnd etterpå.

Jeg hadde sofus og klamre meg til. Det gikk bedre etter vært selv om det er trist.

På bursdagen min 22.juni. 2003 var jeg på hytta med noen venner og koste oss. Sofus var med. Når jeg skulle kose med han hadde han 3-4 kjempe store kuler i halsen og en på rumpa. Jeg hadde ikke merket dette før. Og jeg koste mye med sofus. Jeg ringte pappa og var litt redd da, så han kom å hentet oss og vi dro rett til vetterinæren. Hun kjente og tok noen prøver. Hun sa at hun trodde det ver Lymfe kjetler og at dette var en tegn på at han hadde kreft. Hun sa at hun sente prøvene til england og ville få sikkert og fort svar. Så da var det bare og vente.'

Vi måtte vel vente 1 ukes tid da tlf ringte. Prøvene var postive og Sofus hadde lymfe kreft. Da datt verden min sammen. Vetten sa at han kunne få max 1 år leve tid igjen med medesiner. Men det ville jeg ikke. Gutten min hadde det vondt og han kan ha hatt det lenge uten at vi har vist det. Samme dagen dro pappa opp å han fikk sprøyta. Det var den værste dagen i mitt liv. Jeg gjordet det samme med han som med Jappo. Gå en lang tur med masse kos og jeg klippte også hår fra han som jeg har enda.

Sofus ble 3 1/2 år..

Det gjør forsatt vondt bare jeg tenker på det. Så jeg greier ikke skrive mer om det eller beskrive førelsen.

Dette ble langt innlegg men hvordan beskriver man om hundene sine og smerten på 2 A4 ark da. Jeg kunne skrevet en bok.

Her har dere noen bilder!

jappoho.jpg Her har vi busteruls Jappo!'

jappo2.jpg Jappo etter at jeg hadde klippt han!

Her kommer sofus prinsen min

sofus23.jpg

sij.jpg

I MISS YOU Sofus&Jappo gutta mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
    • Jeg kaster lange blikk på Arrak sine jakker. Har brukt en 100-kroners Didriksons jakke fra Finn denne våren, og bra er det, for den har fått juling. Nå som hopping og biting og riving i klær ser ut til å være en ting i fortiden i nær fremtid.. Noen erfaringer med de?   Edit: advarer også mot Hööks sin jakke. Baklomma har rette kanter og er for smal. Lite plass og ting faller ut. Helt ok budsjettjakke, men har en råd til bedre, kjøp bedre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...