Gå til innhold
Hundesonen.no

Jappo & Sofus!


Tini
 Share

Recommended Posts

Gutta Boysa mine! :D

Jappo var min første hund. Han var en Bearded Collie og var 4 år da han kom til oss. Han var litt nervøs og det merktes på han at noe må den andre eieren ha gjort. Jappo var alltid glad, veldig lydig og en skikkelig BAMSE.

Han var også en krakenes god vakt hund.Noe han viste første natten. Den elste broren min hadde rom nede i kjelleren. Han hadde vært ute med noen venner den kvelden Jappo hadde kommet til oss. Når han kom hjem skulle han inn å pusse tenner og spise litt mat før han la seg. Han viste at pappa hadde hentet en hund. Når han åpnet døren stod Jappo der å flekket tenner, knurret og så ikke så vennelig ut. Broren min bare lukket døren og gikk å la seg. hehe... Når broren min kom om morran gikk det bra. Men jappo likte ikke dette med at folk han ikke hadde møtt før kom inn om natta!

Jeg var veldig glad i Jappo men etter vært ble han PAPPA hund. Det er sant det de sier om hund ligner på eier. Begge var like bustete på håret, elsket å sove og FORGUDA vaffler. Han sluttet å høre på meg og de andre i familien. Bare pappa, pappa & pappa. Og da startet mase mitt. Jeg så sofus på Fod gården å forelsket meg med en gang.

Sofus var da 6 mnd gammel og en blanding av Irsk ulvehund, labrador , sjæfer og mange fler. Husker ikke helt. Han var i lufte gården sammen med mammaen sin. De hadde begge blitt levert inn til vetten for å avlives.

Som en ordentlig bortskjemt person jeg er sutret jeg. Jeg var i en veldig depresiv periode der oldemoren min døde og masse mer. Jeg fikk jo sofus da. Tihi. Sofus var verdens søteste og snilleste hund. Viste aldri agresjon og brydde seg ikke om barn som lekte med han å greier. Lydig var han også.

Han var min første egne hund og min BESTE VENN! Jeg bare ELSKER HAN.

Jappo & Sofus var jo begge han hunder og etter vært begynte de jo å skulle dominere over hverandre. De fikk aldri helt gjort opp mellom seg.

Senere begynte Jappo og bli mer og mer agresiv. Han beit, kjeftet og glefset. Jeg var på vei ut til hytta og jeg hadde med meg begge hundene. Vi skulle ta bussen. Så ble Jappo helt vrang. Han glefset og var helt vill. Jeg stod på knærene for å roe han ned. Plutselig tokk han tak i puppen min og beit den. DET GJORDET SÅ VONDT! Hadde jeg ikke hatt på bh hadde tenna gått gjennom. Jeg måtte jo ned på legevakten å få sprøyte og fikses. Da sa pappa stopp. han ringte og snakket med vetten og begge var enige om at vi måtte ta han. Jappo var rundt 8-9 år å sleit også med forkalkning av en gammel skade i beinet. Han var helt forandret.

Det var helt jævelig for han var gutten min. bamsen min. Jeg gikk lang tur med han samme dagen. Fikk masse kos og jeg klippet av hår som jeg har i en boks en dag i dag. Jeg gråt flere mnd etterpå.

Jeg hadde sofus og klamre meg til. Det gikk bedre etter vært selv om det er trist.

På bursdagen min 22.juni. 2003 var jeg på hytta med noen venner og koste oss. Sofus var med. Når jeg skulle kose med han hadde han 3-4 kjempe store kuler i halsen og en på rumpa. Jeg hadde ikke merket dette før. Og jeg koste mye med sofus. Jeg ringte pappa og var litt redd da, så han kom å hentet oss og vi dro rett til vetterinæren. Hun kjente og tok noen prøver. Hun sa at hun trodde det ver Lymfe kjetler og at dette var en tegn på at han hadde kreft. Hun sa at hun sente prøvene til england og ville få sikkert og fort svar. Så da var det bare og vente.'

Vi måtte vel vente 1 ukes tid da tlf ringte. Prøvene var postive og Sofus hadde lymfe kreft. Da datt verden min sammen. Vetten sa at han kunne få max 1 år leve tid igjen med medesiner. Men det ville jeg ikke. Gutten min hadde det vondt og han kan ha hatt det lenge uten at vi har vist det. Samme dagen dro pappa opp å han fikk sprøyta. Det var den værste dagen i mitt liv. Jeg gjordet det samme med han som med Jappo. Gå en lang tur med masse kos og jeg klippte også hår fra han som jeg har enda.

Sofus ble 3 1/2 år..

Det gjør forsatt vondt bare jeg tenker på det. Så jeg greier ikke skrive mer om det eller beskrive førelsen.

Dette ble langt innlegg men hvordan beskriver man om hundene sine og smerten på 2 A4 ark da. Jeg kunne skrevet en bok.

Her har dere noen bilder!

jappoho.jpg Her har vi busteruls Jappo!'

jappo2.jpg Jappo etter at jeg hadde klippt han!

Her kommer sofus prinsen min

sofus23.jpg

sij.jpg

I MISS YOU Sofus&Jappo gutta mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...