Gå til innhold
Hundesonen.no

Tisper som tisser med ett bakben opp !


Yuna

Recommended Posts

Skrevet

Yuna tisser hver eneste gang med et bakben opp, enten det er på en stolpe eller bare rett på gresset. Noe som gjør at folk antar at hun er hannhund ;)

Dette er sikkert et tegn på høy selvtillit, dominanse eller markering av revi, eller alle tre ting! Er sikkert vanlig for noen tisper å gjøre, men har aldri selv møtt noen som har samme tendensen!

Er sikkert andre her med tispe som deler min forundring ?

Skrevet

jepp det gjør min tispe også vær gang. Jeg har på en måte forklart det at hun er meget dominant. Men vil gjerne ha noen eksperter til å svare på det.

Skrevet

De fleste tispene våre gjør det også. Og hvis de klarer å utnytte terrenget slik at kan løfte BEGGE bakbeina samtidig, er det ekstra stas...

Skrevet

Hmm..dominant ja, der har vi det ;)

Med begge bakbena oppe har jeg aldri sett dah !

Skrevet

Tinka tisser med bakfoten løftet, Småen gjør det litt når hun løper, Aiwa har aldri gjort det.

Tinka er gjerne en smule dominant med tanke på at hvis de to andre tisser så skal hun på død og liv altid tisse over, men noe aggresiv mot andre tisper er hun så absolutt ikke ;) .

Skrevet

Vesla prøver, men det er visst ikke så lett. Det ser utrolig dumt ut når hun setter seg og strever med å holde det ene benet over bakken.

Hun er ikke dominant og underkaster seg for alle.

Skrevet

Taika løfter også det ene beinet når hun tisser, mamma mener at det må være noe galt...

Men jeg tror nok ikke det, siden det er så mange som faktisk gjør det:)

Skrevet

Chicka er veldig dominant tispe, hun tisser med det ene bak benet opp som en hannhund og hun kan finne på å markere på stolper også. ;)

Hun har også noen ganger tendens til å ville knurre og sparke over der hun tisser/markerer, men det får hun ikke gjøre så jeg av leder hun fra den adferden. ;)

Skrevet

Jeg har ei tispe som løfter beinet og markerer. Hun er ikke dominant, men hun skulle nok gjerne ønsket hun var det.. Komplisert greie, for hun har gått fra å være under i rang, til å være eldste tispa og høyere i rang.. Minsten driver (forhåpentligvis) å får løpetid, og om hun tisser, må Dinersen tisse over.. Men jeg ser ikke på henne som en dominant tispe allikevel, til det er hun for myk og "underkastende" om hun møter ei tispe som er mer dominant.. Hun er bare en wannabe som prøver ;)

Skrevet

Tequila driver også med det der.. Ser jo helt dust ut der hun løfter beinet, hun løfter heldigvis bare det ene da.. ;) Hun har prøvd noen ganger å sparke bakut og knurre men hver gang har hun fått en pinne eller noe annet opp i magen så hun har hylt så hun sluttet kjapt med det...! :rolleyes:

Skrevet

Vet ikke helt jeg, men har bestandig tenkt at de tispene som "tisser høyest" er wannabe dominant.. Frøkna mi er fryktelig selvsikker på/i alt, og i settergjengen hjemme er hun øverste i flokken. Hun tisser med alle bena plantet i bakken, mens de andre prøver å tisse med ett eller flere bakbein opp. Siden jeg ikke har studert denne atferden så vet jeg ikke, men er bare det jeg bestandig har trodd!

Skrevet

hehehehehehe ja noen ganger så sparker hun så masse at hun begynner å bjeffe og pese ;)

Hun var bare såå nydelig med liten fluffy rompe og sparkingen. :barfy:

Skrevet

Yuna tisser hver eneste gang med et bakben opp, enten det er på en stolpe eller bare rett på gresset. Noe som gjør at folk antar at hun er hannhund :barfy:

Dette er sikkert et tegn på høy selvtillit, dominanse eller markering av revi, eller alle tre ting! Er sikkert vanlig for noen tisper å gjøre, men har aldri selv møtt noen som har samme tendensen!

Er sikkert andre her med tispe som deler min forundring ?

Skal det ikke være likestilling i dag da ? ;)

Skrevet

Hehe

Det er jo alltid noen av dem som kjemper for det, som Yuna, hun er veldig opptatt av likestilling :barfy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...