Gå til innhold
Hundesonen.no

Tisper som tisser med ett bakben opp !


Yuna

Recommended Posts

Skrevet

Yuna tisser hver eneste gang med et bakben opp, enten det er på en stolpe eller bare rett på gresset. Noe som gjør at folk antar at hun er hannhund ;)

Dette er sikkert et tegn på høy selvtillit, dominanse eller markering av revi, eller alle tre ting! Er sikkert vanlig for noen tisper å gjøre, men har aldri selv møtt noen som har samme tendensen!

Er sikkert andre her med tispe som deler min forundring ?

Skrevet

jepp det gjør min tispe også vær gang. Jeg har på en måte forklart det at hun er meget dominant. Men vil gjerne ha noen eksperter til å svare på det.

Skrevet

De fleste tispene våre gjør det også. Og hvis de klarer å utnytte terrenget slik at kan løfte BEGGE bakbeina samtidig, er det ekstra stas...

Skrevet

Hmm..dominant ja, der har vi det ;)

Med begge bakbena oppe har jeg aldri sett dah !

Skrevet

Tinka tisser med bakfoten løftet, Småen gjør det litt når hun løper, Aiwa har aldri gjort det.

Tinka er gjerne en smule dominant med tanke på at hvis de to andre tisser så skal hun på død og liv altid tisse over, men noe aggresiv mot andre tisper er hun så absolutt ikke ;) .

Skrevet

Vesla prøver, men det er visst ikke så lett. Det ser utrolig dumt ut når hun setter seg og strever med å holde det ene benet over bakken.

Hun er ikke dominant og underkaster seg for alle.

Skrevet

Taika løfter også det ene beinet når hun tisser, mamma mener at det må være noe galt...

Men jeg tror nok ikke det, siden det er så mange som faktisk gjør det:)

Skrevet

Chicka er veldig dominant tispe, hun tisser med det ene bak benet opp som en hannhund og hun kan finne på å markere på stolper også. ;)

Hun har også noen ganger tendens til å ville knurre og sparke over der hun tisser/markerer, men det får hun ikke gjøre så jeg av leder hun fra den adferden. ;)

Skrevet

Jeg har ei tispe som løfter beinet og markerer. Hun er ikke dominant, men hun skulle nok gjerne ønsket hun var det.. Komplisert greie, for hun har gått fra å være under i rang, til å være eldste tispa og høyere i rang.. Minsten driver (forhåpentligvis) å får løpetid, og om hun tisser, må Dinersen tisse over.. Men jeg ser ikke på henne som en dominant tispe allikevel, til det er hun for myk og "underkastende" om hun møter ei tispe som er mer dominant.. Hun er bare en wannabe som prøver ;)

Skrevet

Tequila driver også med det der.. Ser jo helt dust ut der hun løfter beinet, hun løfter heldigvis bare det ene da.. ;) Hun har prøvd noen ganger å sparke bakut og knurre men hver gang har hun fått en pinne eller noe annet opp i magen så hun har hylt så hun sluttet kjapt med det...! :rolleyes:

Skrevet

Vet ikke helt jeg, men har bestandig tenkt at de tispene som "tisser høyest" er wannabe dominant.. Frøkna mi er fryktelig selvsikker på/i alt, og i settergjengen hjemme er hun øverste i flokken. Hun tisser med alle bena plantet i bakken, mens de andre prøver å tisse med ett eller flere bakbein opp. Siden jeg ikke har studert denne atferden så vet jeg ikke, men er bare det jeg bestandig har trodd!

Skrevet

hehehehehehe ja noen ganger så sparker hun så masse at hun begynner å bjeffe og pese ;)

Hun var bare såå nydelig med liten fluffy rompe og sparkingen. :barfy:

Skrevet

Yuna tisser hver eneste gang med et bakben opp, enten det er på en stolpe eller bare rett på gresset. Noe som gjør at folk antar at hun er hannhund :barfy:

Dette er sikkert et tegn på høy selvtillit, dominanse eller markering av revi, eller alle tre ting! Er sikkert vanlig for noen tisper å gjøre, men har aldri selv møtt noen som har samme tendensen!

Er sikkert andre her med tispe som deler min forundring ?

Skal det ikke være likestilling i dag da ? ;)

Skrevet

Hehe

Det er jo alltid noen av dem som kjemper for det, som Yuna, hun er veldig opptatt av likestilling :barfy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...