Gå til innhold
Hundesonen.no

Tisper som tisser med ett bakben opp !


Yuna

Recommended Posts

Skrevet

Yuna tisser hver eneste gang med et bakben opp, enten det er på en stolpe eller bare rett på gresset. Noe som gjør at folk antar at hun er hannhund ;)

Dette er sikkert et tegn på høy selvtillit, dominanse eller markering av revi, eller alle tre ting! Er sikkert vanlig for noen tisper å gjøre, men har aldri selv møtt noen som har samme tendensen!

Er sikkert andre her med tispe som deler min forundring ?

Skrevet

jepp det gjør min tispe også vær gang. Jeg har på en måte forklart det at hun er meget dominant. Men vil gjerne ha noen eksperter til å svare på det.

Skrevet

De fleste tispene våre gjør det også. Og hvis de klarer å utnytte terrenget slik at kan løfte BEGGE bakbeina samtidig, er det ekstra stas...

Skrevet

Hmm..dominant ja, der har vi det ;)

Med begge bakbena oppe har jeg aldri sett dah !

Skrevet

Tinka tisser med bakfoten løftet, Småen gjør det litt når hun løper, Aiwa har aldri gjort det.

Tinka er gjerne en smule dominant med tanke på at hvis de to andre tisser så skal hun på død og liv altid tisse over, men noe aggresiv mot andre tisper er hun så absolutt ikke ;) .

Skrevet

Vesla prøver, men det er visst ikke så lett. Det ser utrolig dumt ut når hun setter seg og strever med å holde det ene benet over bakken.

Hun er ikke dominant og underkaster seg for alle.

Skrevet

Taika løfter også det ene beinet når hun tisser, mamma mener at det må være noe galt...

Men jeg tror nok ikke det, siden det er så mange som faktisk gjør det:)

Skrevet

Chicka er veldig dominant tispe, hun tisser med det ene bak benet opp som en hannhund og hun kan finne på å markere på stolper også. ;)

Hun har også noen ganger tendens til å ville knurre og sparke over der hun tisser/markerer, men det får hun ikke gjøre så jeg av leder hun fra den adferden. ;)

Skrevet

Jeg har ei tispe som løfter beinet og markerer. Hun er ikke dominant, men hun skulle nok gjerne ønsket hun var det.. Komplisert greie, for hun har gått fra å være under i rang, til å være eldste tispa og høyere i rang.. Minsten driver (forhåpentligvis) å får løpetid, og om hun tisser, må Dinersen tisse over.. Men jeg ser ikke på henne som en dominant tispe allikevel, til det er hun for myk og "underkastende" om hun møter ei tispe som er mer dominant.. Hun er bare en wannabe som prøver ;)

Skrevet

Tequila driver også med det der.. Ser jo helt dust ut der hun løfter beinet, hun løfter heldigvis bare det ene da.. ;) Hun har prøvd noen ganger å sparke bakut og knurre men hver gang har hun fått en pinne eller noe annet opp i magen så hun har hylt så hun sluttet kjapt med det...! :rolleyes:

Skrevet

Vet ikke helt jeg, men har bestandig tenkt at de tispene som "tisser høyest" er wannabe dominant.. Frøkna mi er fryktelig selvsikker på/i alt, og i settergjengen hjemme er hun øverste i flokken. Hun tisser med alle bena plantet i bakken, mens de andre prøver å tisse med ett eller flere bakbein opp. Siden jeg ikke har studert denne atferden så vet jeg ikke, men er bare det jeg bestandig har trodd!

Skrevet

hehehehehehe ja noen ganger så sparker hun så masse at hun begynner å bjeffe og pese ;)

Hun var bare såå nydelig med liten fluffy rompe og sparkingen. :barfy:

Skrevet

Yuna tisser hver eneste gang med et bakben opp, enten det er på en stolpe eller bare rett på gresset. Noe som gjør at folk antar at hun er hannhund :barfy:

Dette er sikkert et tegn på høy selvtillit, dominanse eller markering av revi, eller alle tre ting! Er sikkert vanlig for noen tisper å gjøre, men har aldri selv møtt noen som har samme tendensen!

Er sikkert andre her med tispe som deler min forundring ?

Skal det ikke være likestilling i dag da ? ;)

Skrevet

Hehe

Det er jo alltid noen av dem som kjemper for det, som Yuna, hun er veldig opptatt av likestilling :barfy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...