Gå til innhold
Hundesonen.no

spørsmål om FOD


henrikke

Recommended Posts

Guest Per Olav
Når Per Olav medgir at for ham er "FODs hundeomplassering et ukjent tema" og at han ikke kjenner "FOD som forening", så kan han vel ikke vite noe om arbeidsmetodene heller? Så hvorfor sky noe, og være så veldig negativ, til noe man selv innrømmer ikke å kjenne til i det hele tatt?
Nei Akela, jeg kjenner ikke FOD og jeg kjenner ikke til FODs omplasseringsvirksomhet men jeg har lest og har i min besittelse "rapporten" fra to anonyme som identifiserer seg som "frivillige fra FOD" slik den er lagt ut på nettstedet. For meg var det skremmende lesning hvor to tydelig ukvalifiserte og inkompetente privatpersoner under dekke av valpekjøp rundlurte og dissekerte en familie og beskrev forholdene rundt den som reneste sosialpornografi. At dette, etter min oppfatning. makkverket av en "rapport" ble lagt ut på nettet er mer enn beklagelig. Det er også skremmede at FODs representant vedgår at slike "inspeksjoner" har skjedd tidligere uten å informere den/de det gjelder og at FOD tilsynelatende aksepterer og ønsker å fortsette denne formen for uanmeldte "inspeksjoner" hos folk som FOD i utgangspunktet ikke har noe som helst forhold til som leverandør eller mottaker av dyr for omplassering. Det som også er skremmende er at FOD som forening tilsynelatende ikke har regler for hva som er akseptabel framferd av medlemmers opptreden i forhold til subjektive oppfatninger av hva dyrevelferd er - i motsetning til bl a mattilsynets faglige vurderinger av forholdene på stedet. Vel nok kan også mattilsyn og kommunale dyrenemnder feilvurdere, men det gir etter mitt skjønn ikke "FODs frivillige" adgang til offentlig "voldtekt" av en familie. *Det* er ikke det riktige virkemidlet i slike saker - uansett FODs subjektive oppfatning av sin egen rolle som "tilsynsmyndighet" . Slikt er et myndighetsanliggende - og ikke for amatører - uansett hvor velmenende intensjonen er. Derfor har FOD i mine øyne overspilt sin rolle som en forening for *omplassering av dyr*. Min reaksjon på FODs framgangsmåte i denne saken er den at jeg for fremtiden kommer til å anbefale potensielle hundekjøpere til å holde seg langt unna foreningen og heller søke etter private som av ulike grunner ønsker å gi fra seg dyret sitt.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<klippet>Derfor har FOD i mine øyne overspilt sin rolle som en forening for *omplassering av dyr* - og min reaksjon på FODs framgangsmåte i denne saken er den at jeg for fremtiden kommer til å anbefale potensielle hundekjøpere til å holde seg langt unna foreningen og heller søke etter private som av ulike grunner ønsker å gi fra seg dyret sitt.

--

Per Olav

Kjenner ikke saken, men om alt er som du skriver, så må jeg si meg helt enig med deg. Internett kan være farlig om man ikke tenker seg om, og den offentlige gapestokken er kommet for å bli, desverre. Folk kan gjøre seg til både aktor og dommer - og det er rart at ikke en forening som FOD går hardt ut og tar avstand fra slikt.

mvh

HeliX

(Og forresten, dette var da ikke OT i det hele tatt?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har ikke bare positive erfaringer med FOD. Første gangen jeg var i kontakt med dem, var jeg ute etter hund. Min daværende hund var gammel og syk, og hadde time til avlivning. Pratet med "sjefen" og det ble en heller ubehagelig samtale. Hun kom med spydige spørsmål om jeg var lei av hunden og om jeg ikke da ville bli lei den neste også. Fikk inn en setning om at hunden var gammel, svaret var at det ble vi også, men vi ble ikke drept av den grunn. Etterhvert som hun fikk hele historien ble hun veldig hyggelig og jeg var hjertelig velkommen dit. Nei, etter det førsteinntrykket fristet det lite.

Flere år senere fikk noen jeg kjenner en 2 år gammel boxer derfra. Hun ble fortalt at hunden var helt uproblematisk, bortsett fra at den ikke likte å være lenge alene hjemme. Her var en hjemmeværende, så det skulle jo gå greit. Hunden kom og så ut til å slå seg til ro, til tross for at den var en smule hyper. Dagen etter skal damen dusje, og i løpet av disse kanskje ti minuttene klarer altså hunden å rive i stykker sofaen... Hun ringte FOD og får da vite at dette var det 3. forsøket på omplassering. Hva med å si i fra på forhånd? Det er ganske stor forskjell på å ikke like å være lenge alene hjemme og at man ikke kan ta en dusj... Den hadde rasert diverse under de tidligere forsøkene også. Da de leverte tilbake hunden, fikk de tilbud om andre hunder. Men de foretrakk å kjøpe fra en oppdretter i steden.

Syns at FOD har en viktig funksjon å fylle. Men jeg tror de mister en del seriøse hundefolk pga måten menneskene blir behandlet. Etter denne og et par andre hendelser er jeg veldig skeptisk til å fanbefale folk å hund derfra. Dette er jo synd, for det er jo hundene som er taperne. Og tilbake til boxeren, så tror jeg ikke den hadde gått av å bli sendt til det ene hjemmet etter det andre. Det hadde vel vært bedre å være ærlig fra starten og finne noen som hadde tid og kunnskap til en hund av denne type!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når tråden heter "spørsmål om fod" og trådstarter spør om negative rykter om fod - og en av "skribentene" her inne sier han er negativ, men ikke sier noe mer - hvordan er det ot i forhold til tråden? Hvordan kunne jeg vite om det negative omhandlet noe som evt var ot? Og nå vet jeg jo ennå ikke om det er OT da du tydligvis peker til en sak, mens det virker som Akela peker til en helt annen sak. Felles for begge og felles for det jeg spurte om var at det handlet om FOD,så at du kaller innlegget OT skjønte jeg ingenting av.

Eller er det en ny regel om at man aldri må spørre om noe man ikke vet svaret på, i tilfelle svaret er OT?

mvh

HeliX

De trådene jeg viste til er OT (i mitt hode :barfy:) i forhold til de to påstandene:

- på FOD får man ikke alle opplysninger om hunden du tar med hjem.Hunder som i følge papirene liker barn og katter gjør ikke det alikevel, gitt..

-du får ikke velge hund selv , de velger for deg.

Trådene forklarer gjerne hvorfor noen er negative, men er ikke svar på de to påstandene i åpningsinnlegget. Var ment som en ekstraopplysning for dem som ikke hadde fått saken med seg men som lurte på negative holdninger, ikke på noen måte som kverulering.

Akela peker til samme sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De trådene jeg viste til er OT (i mitt hode :barfy:) i forhold til de to påstandene:

- på FOD får man ikke alle opplysninger om hunden du tar med hjem.Hunder som i følge papirene liker barn og katter gjør ikke det alikevel, gitt..

-du får ikke velge hund selv , de velger for deg.

Trådene forklarer gjerne hvorfor noen er negative, men er ikke svar på de to påstandene i åpningsinnlegget. Var ment som en ekstraopplysning for dem som ikke hadde fått saken med seg men som lurte på negative holdninger, ikke på noen måte som kverulering.

Akela peker til samme sak.

Skjønner likevel ikke at jeg kan være OT når jeg bare spør om noe noen sier i tidligere innlegg i tråden?? Da er det vel de som er OT? <_<

EDIT: Og, samtidig - når tråden handler om påstander om FOD, negative sådann, så vil det jo være veldig relevant å snakke om eventuelt andre negative sider av FOD - slik tråden naturlig utvikler seg? Hvis ikke har sonen et veldig snevert syn på hva som er OT, og jeg skal da klare å finne innlegg som er OT i minst 50% av trådene i forumet - som ikke er reagert på av noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner likevel ikke at jeg kan være OT når jeg bare spør om noe noen sier i tidligere innlegg i tråden?? Da er det vel de som er OT? <_<

Jeg følte jeg gikk ot, ikke du ;p Får evt ta det videre på pm så blir ikke tråden kuppet av vaset mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Per Olav, Per Olav - du bare gjentar deg selv, men uten å ta poenget:

ER det så ille at noen engasjerer seg i dyrevelferd, når dyrevernorganisasjonene selv sier at det offentlige ikke kan gjøre nok?

HVA er problemet ditt - at noen har vært ute og tittet på forholdene, for å se hvor ille disse hundene har det, uten at de spurte om lov på forhånd? Da ville de vel neppe fått komme.... For meg er det greit at FOD og andre gjør dette, når det er som resultat av års frustrasjon over at "det offentlige" ikke gjør noe. Dyrevernsnemnder har vel ofte handlet på private personers tips før, de.

ELLER er problemet ditt AT det ble lagt ut på nett? Noe som FOD ikke gjorde, men som ble gjort av noen som siden har beklaget det, understreket STERKT at FOD ikke hadde noe med det etc...? Det er vel heller dette, sett i lys av hva du har skrevet tidligere hvor du trekker frem at "noen" driver med overvåkning og diverse advarsler om hva andre ikke skal skrive fordi "han" kan se det....

Det STORE problemet for dyr i Norge idag er nok ikke at en håndfull ildsjeler prøver å gjøre noe for dyr som lider, men at altfor få bryr seg - og at det offentlige ikke har noen sjanse til å gripe inn der de skulle. Se på hvor få saker som kommer til domstolen i dyrevernssaker av de som anmeldes. Se bildene som Mattilsynet tar. Eller som har kommet i avisene, av tilgrisede leiligheter/hus med altfor mange dyr og ikke helt tilregnelige "eiere" - som bare kan flytte til nabokommunen, så finnes det ikke mulighet for det offentlige - som Per Olav har så stor tiltro til - kan følge opp eventuelle forbud mot dyrehold. Det finnes nemlig ikke noe sentralt register.

I raseklubbmiljøer lager man gjerne svartelister over eiere man har hørt utilbørlige ting om. Oppdrettere har reist tilbake, tatt seg inn og hentet tilbake valper, fordi det ikke nytter å ta det andre veier og valpens velferd betyr mest.

Og helt ærlig: Jeg har vært del av utstillingsmiljøet i mange år, og sett hvordan "drømmen" om stadig en ny rase - stadig nye hunder - fører til at de gamle kasseres. Det er FOD som i mange år har fått "søpla" fra eiere og oppdrettere som gir ****, og det er ikke rart i at de er blitt kanskje litt vel kritiske til folks motivasjon for å skaffe seg ny hund. Jeg ble selv "kryssforhørt" da jeg skulle kjøpe en av hundene her, og det syntes jeg var på sin plass - jeg tror ikke jeg ville vært interessert i å få hunder "kastet" etter meg av ukritiske selgere.

Jeg kjenner mange med hunder fra FOD, noen er ekstremt vellykkede omplasseringer, noen har ikke vært så heldige - fordi hunden har hatt sine problemer, enkelte vil aldri ha derfra igjen, andre er på tredje hund derfra og har bare godt å si. Slik vil det nok alltid være med omplasseringshunder. For eiere jeg har møtt med omplasseringshunder fra andre steder, selv om de har vært færre, har vel gjenspeilt noe av det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Per Olav, Per Olav - du bare gjentar deg selv, men uten å ta poenget: ER det så ille at noen engasjerer seg i dyrevelferd, når dyrevernorganisasjonene selv sier at det offentlige ikke kan gjøre nok?

HVA er problemet ditt - at noen har vært ute og tittet på forholdene, for å se hvor ille disse hundene har det, uten at de spurte om lov på forhånd? Da ville de vel neppe fått komme.... For meg er det greit at FOD og andre gjør dette, når det er som resultat av års frustrasjon over at "det offentlige" ikke gjør noe. Dyrevernsnemnder har vel ofte handlet på private personers tips før, de.

Den siste linja di sier det som er og har vært mitt poeng hele tiden: Dyrevernsnemnder har vel ofte handlet på private personers tips før, de. For å repetere det som både du og jeg og de fleste som har vært borte i slike saker vet: Vi har et lovverk som omhandler dyrevelferd , utarbeidet av kompetente folk i samarbeid med organisasjoner og interessegrupper slik at lovverket dekker de felt som var aktuelle da loven ble vedtatt. Vi har et utall av forskrifter, reglementer og detaljbestemmelser og endringsbestemmelser som anviser hvordan loven skal forstås og utøves. Alt dette for å få en enhetlig og lik forståelse av loven og hvordan den skal anvendes.

Vi har også et hierarki av fagfolk og lekfolk som på ulike plan skal forvalte lovverket. Fra den enkelte veterinær til kommune-/fylkesveterinær og helt opp til Kongen i Statsråd som hver på sitt ledd kan overprøve pålegg som er gitt av et lavere organ. I tillegg har komunene sin egen dyrevernnemnd som skal føre tilsyn med dyreholdet innen kommunen.

Selvfølgelig har både du og jeg og enhver annen som oppdager at dyrevelferden settes til side en rapporteringsplikt og -mulighet. Men den skal gå til de som er ansvarlig for dyrevelferden innenfor den kommunale/fylkeskommunale eller statlige organer. Det er følgelig ikke opp til hverken deg eller meg eller andre ut fra subjektive vurderinger å anta at dyreholdet hos Per eller Kari ikke holder mål bare fordi vi mener det. Vårt ansvar er å bringe den informasjonen videre til de som iflg loven skal håndtere slike saker, og som ut fra kompetanse og erfaring kan rettlede, påpeke og i verste fall anmelde brudd på dyrevelferd, evt i ekstreme tilfeller omplassere eller avlive dyr.

Dersom jeg som enkeltperson melder fra om det som jeg mener er brudd på dyrevernet og innen rimelig tid ikke ser at det reageres hos f eks kommunens dyrevernnemnd, kan jeg gå videre til fylkesveterinær, det lokale mattilsyn, landbruksdepartement og helt opp til Kongen i Statsråd.

I denne konkrete saken brakte jeg Trendy i en diskusjon på Canis i harnisk ved å nevne Foreningen For Omplassering av Dyr (FOD) og Dyrenes FrigjøringsFront (DFF) i samme åndedrag. Jeg har ingen betenkeligheter med å gjøre det en gang til. Etter min oppfatning er det bare valget av virkemidler som skiller de to fra hverandre. I denne saken.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du utviser en mildt sagt rørende tiltro til det offentlige, som INGEN dyrevernorganisasjoner - fra de mildeste til de mer militante - vil skrive under på er særlig effektivt...

Her noen sitater fra jurist Live Kleveland Karlsrud i Dyrevernalliansen, i et innlegg i Nationen - da med fokus på produksjonsdyr særlig.

(Dyrevernalliansen, som deltar i offentlige råd og utvalg på vegne av dyrene, er fast høringsinstans for Landbruksdepartementet, og samarbeider internasjonalt med seriøse dyrevernorganisasjoner. Fagmedarbeiderne inkluderer flere jurister, en biolog etc)

Dette skriver Karlsrud i det åpne brevet fra januar iår:

"De kan ikke protestere selv. Når dyr utsettes for overgrep og lovbrudd, er de avhengige av at noen utenfra ser dem og hjelper dem. Mattilsynet har myndighet til å kreve innsyn, til å stanse lovstridig virksomhet og ilegge dagbøter. De mulighetene blir ikke brukt (LEGG SÆRLIG MERKE TIL DETTE, PO)."

Videre (det er stilet som et personlig brev til lederen for Mattilsynet):

"Caféer som avsløresmed litt søl på kjøkkenbenken blir stengt på dagen, men slakterier som gjentatte ganger halshogger dyr uten bedøvelse eller skålder dem i bevisst tilstand lar du drive videre. Slakteriet til Norsk Kylling halshogde 25-30 kyllinger uten bedøvelse den 8. desember 2005. Det var andre gang på et halvt år. Slakteriet selv oppdaget ikke feilen. Mattilsynets inspektører konstaterte lovbrudd, og skrev et strengt brev til slakteriledelsen. Det var det hele. Imens fortsatte slaktingen som før. Det kom ingen politianmeldelse, ingen dagbøter med krav om umiddelbare forbedringer."

Heller ikke når det gjelder forsøksdyr står det bedre til:

"Forsøksdyrlaboratorier som utfører smertevoldende dyreforsøk blir ikke inspisert, fordi Mattilsynet ikke bevilger tilstrekkelig midler til det. Forsøksdyrutvalget, som skal kontrollere alle norske dyreforsøk, sier selv at de ikke har midler til å gjøre den jobben de er satt til."

Og på gårdsbrukene?

"Det er mulig dyrevernsnemndene gjennomfører noen inspeksjoner av gårdsbruk, men det hjelper lite når de mangler tilstrekkelig kunnskap til å kunne fastslå åpenbare lovbrudd. Tidligere i vinter var en dyrevernsnemnd for eksempel på inspeksjon hos en pelsfarmer. Burene var fulle av gammel møkk, det ble funnet blinde og syke dyr. Dette mente dyrevernsnemnda var helt greit. De kunne ikke forstå at regelverket var brutt.

Hvis Mattilsynet ikke sørger for å inspisere forholdene som dyr lever under, vil ikke lovbruddene bli oppdaget. Og når sanksjonene som dyrevernloven hjemler ikke blir benyttet, mister loven sin autoritet. Her er det ikke bare tale om straff, men også om avvergende tiltak for å hindre fortsatte lovbrudd."

Tror noen at NOEN i det hele tatt gidder å engasjere seg i dyr som lever under elendige forhold? At det NOE sted finnes ressurser til å følge opp kjæledyr?

OG SOM OM IKKE DET SKULLE VÆRE NOK - les hva Rådet for dyreetikk (et offentlig råd, oppnevnt av Landbruksdepartementet) skriver i en pressemelding fra mai 2005:

"Rådet for dyreetikk er bekymret: Tilsynet med dyrevelferd svikter".

Rådet for dyreetikk ser med bekymring på at flere dyrevernnemnder varsler at årets budsjett allerede er brukt opp. Rådet frykter et sviktende tilsyn med dyrevelferd og ber myndighetene sørge for at tilsynet med levende dyr holdes på et forsvarlig nivå.

Det er dyrevernnemndene og Mattilsynets lokale inspektører som skal føre tilsyn med at dyrevernloven og dens forskrifter overholdes, slik at dyr ikke lider. Det ser imidlertid at ut til at de ressurser som Mattilsynet har satt av til dette, ikke er tilstrekkelige. (MERK DETTE - DET ER RETT OG SLETT IKKE PENGER TIL DET. NOEN SOM TROR DETTE BRÅTT BLE BEDRET TIL IÅR LIKSOM?)

Antagelig er ting blitt enda verre, nå med e-coli-smitten og fugleinfluensaen, som ikke stod på dagsorden ifjor. For allerede DA advarte Rådet for dyreetikk om følgende:

"Viktige områder når det gjelder matsikkerhet og human helse synes å vinne kampen om ressursene, og Rådet for dyreetikk frykter at dyrene blir den tapende part."

Og videre:

"De siste årene har vi stadig oftere lest om dyretragedier, der dyr har blitt vanskjøttet over lang tid. Ikke alle husdyrbruk har regelmessig besøk av praktiserende veterinær, og på mange gårder arbeider bare én person. Omgivelsene fanger ikke nødvendigvis opp at en dyreholder slutter å fungere. Hobbydyreholdet øker, og mange eiere mangler grunnleggende kunnskap om dyrenes behov og krav til stell. I en slik situasjon er det uhyre viktig at det offentlige tilsynet med dyreholdet prioriteres opp."

DETTE ER ENDA MER INTERESSANT - nemlig at Mattilsynet innebærer vondt verre for dyr, istedet for å bli den reddende engel som PO later til å tro de er. Her skriver nemlig Rådet for dyreetikk dette:

"Før opprettelsen av Mattilsynet påpekte Rådet for dyreetikk faren for at dyrevernhensyn ville bli nedprioritert i den nye etaten. Vi frykter nå at Rådet fikk rett."

For har noen sett noen avisoppslag eller lignende om at Mattilsynet har fått de nødvendige midler til å opprioritere dyrene siden ifjor? Jeg bare spør...

Og for riktig å fleske til, hva synes du om DETTE - PO, nemlig at Mattilsynet ønsker å fjerne domstolsleddet i det å fradømme folk å ha dyr? Dette skriver Mattilsynet selv om dyrevern:

"Mattilsynets erfaring er at det krever uforholdsmessig mye tid og ressurser å få fradømt noen retten til å ha dyr. Mattilsynet mener at det bør bli enklere å hindre fremtidig dyrehold hos personer som åpenbart har vist seg uegnet til å holde dyr."

"Dyr har etter Dyrevernloven krav på forsvarlig behandling. Å eie dyr fordrer at man har evne og vilje til å behandle dyret på en måte som er i overensstemmelse med dyrevernregelverket. Noen personer mangler slik evne og vilje i en grad som gjør dem uegnet til å ta hånd om dyr. Mattilsynet eller dyrevernnemnda kan i slike tilfeller fjerne dyr fra sin eier for å hindre at disse dyrene lider ytterligere. I tilfeller hvor man anser faren for gjentatte lovbrudd som meget stor dersom vedkommende person skaffer seg nye dyr, kan dyrevernforvaltingen be politiet reise sak mot dyreeieren for å få fradømt vedkommende retten til å ha med dyr å gjøre for en begrenset eller ubegrenset periode. Slik dom gis av alminnelige domstoler."

(UNDER HER KOMMER GODBITEN - ALTSÅ VEKK MED DOMSTOL)

"I forbindelse med den pågående revisjon av Dyrevernloven ønsker Mattilsynet at dagens ordning med domstolsbehandling blir erstattet av en ordning hvor Mattilsynet selv fatter vedtak om å forby fremtidig dyrehold. Landbruks- og matdepartementets forslag til ny Dyrevernlov ventes på høring om kort tid."

(Etter planen skal en ny og revidert utgave av dyrevernloven tre i kraft neste år)

Dette var saklighet - men følelsene later til å ha løpt avgårde, som den svært tvilsomme sammenligningen. Jaja, der røk litt respekt ut av vinduet for meg, men det spiller jo liten rolle...

Det jeg håper på, er at ANDRE som leser dette skjønner hvor lite dyr er beskyttet av lovverket når det kommer til stykket, og hvordan ting tøyes og strekkes - til verste for dyrene. Heller folk som gjør noe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Du utviser en mildt sagt rørende tiltro til det offentlige, som INGEN dyrevernorganisasjoner - fra de mildeste til de mer militante - vil skrive under på er særlig effektivt....[--]
Jeg er fullt ut klar over lovenes utilstrekkelighet og kanskje i større grad enn de fleste på dette forumet klar over at lovene sjelden er basert bare på saklig og faglig holdbart grunnlag - men dersom man ikke gjør noe for å forbedre lovene innenfor de rammene som gis blir ikke lovene bedre.
(UNDER HER KOMMER GODBITEN - ALTSÅ VEKK MED DOMSTOL)"I forbindelse med den pågående revisjon av Dyrevernloven ønsker Mattilsynet at dagens ordning med domstolsbehandling blir erstattet av en ordning hvor Mattilsynet selv fatter vedtak om å forby fremtidig dyrehold. Landbruks- og matdepartementets forslag til ny Dyrevernlov ventes på høring om kort tid." (Etter planen skal en ny og revidert utgave av dyrevernloven tre i kraft neste år)
Men dette er da ikke ukjent? Om dette punktet blir inntatt i lov om dyrevern er det svært gledelig og viser vel bare det som jeg hevder at ved å endre lovene kan man få forbedret det eksisterende lovverket, i dette tilfellet forslaget om en direkte inngripen fra Mattilsynet dersom det påvises uforsvarlig dyrehold. Nå kan jeg ikke tenke meg at dette blir en slags "blanco fullmakt" men at Mattilsynet, i likhet med Politiet som har hatt denne muligheten i årevis i forbindelse med helt spesielle saker, får en dommeravgjørelse på å kunne gripe inn uten først å gå veien om en rettskjennelse. Selv politiet som til daglig behandler saker i forhold til lovverket og som har egne jurister har altså fått den begrensningen i utøvelsen av sitt virke at de må ha en dommeravgjørelse basert på en grundig dokumentasjon før de foretar seg noe som kan kollidere med lovens krav til borgernes rettssikkerhet, og - det finns svjv endel som mener at Mattilsynet ikke bør ha den muligheten. Slik jeg har forstått det handler det ikke om å "bypasse" domstolene, men at Mattilsynet i likhet med Politiet kan iverksette hurtigtiltak basert på en dommervurdering istedet for å vente på en rettskjennelse. At Mattilsynet skal erstatte jussen..En del av samme saken er vel at Mattilsynet allerede i dag har de virkemidlene som trengs for å ivareta dyrevernet men at ressursene mangler....
Jaja, der røk litt respekt ut av vinduet for meg, men det spiller jo liten rolle...
Du må gjerne være uenig i at graden av virkemidler er bestemmende for i hvilken leir dyrevernsorganisasjoner havner i med hensyn til seriøsitet. At jeg i denne saken mener at de to organisasjonene kan nevnes i samme åndedrag betyr ikke at de bruker samme virkemidler, men at de begge bruker virkemidler som i større eller mindre grad ligger utenfor de rammene som lovverket setter som norm.
Det jeg håper på, er at ANDRE som leser dette skjønner hvor lite dyr er beskyttet av lovverket når det kommer til stykket, og hvordan ting tøyes og strekkes - til verste for dyrene. Heller folk som gjør noe!
Vi er vel neppe uenige i at vernet for dyr burde vært langt bedre, men tilsynelatende ser det ut som om det bare er jeg mener at det bør skje innenfor rammen av lovverket. Og dersom lovverket er for svakt - vel da bør man heller - slik jeg ser det - arbeide for et sterkere lovverk slik forslaget til ny lov om dyrevern har tatt opp - ikke å uthule det eksisterende ved å late som om det ikke finns. Jeg synes det er beklagelig at man ikke ser den enkeltes krav til personvern og rettssikkerhet som viktig også i slike saker og at man ikke har motforestillinger mot det jeg vil karakterisere som FODs frivilliges utrolig slette behandling av denne oppdretteren i forhold til lovverket. Men jeg har jo forstått av jeg sloss mot vindmøller i denne saken :lol:

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg si deg den enkleste måten å endre lovverket på?

Ja, da kan du jo bare tenke på det som skjedde etter tragedien med Johannes, hvordan de tre i hundebitt.no satte igang sin kampanje rettet mot politikerne, og som kunne vise til "ekte" hendelser - og som jobbet nærmest utenfor lovrammene, og fikk oppmerksomhet, medynk og en politiker som ønsket å profilere seg selv gjennom det.

Tilsvarende tror jeg best måte å virkelig få fart på dette, er å komme opp med noen triste, oppmerksomhetsvekkende "ekte" skildringer av både kjæledyr og produksjonsdyr som lider - få media med seg, finne noen politikere som vil være med på turen, og jobbe derfra.

Ellers tror jeg neppe det skjer noe... på mange, mange år, hvis noensinne.

Sånn er verden. Gode kampanjer er det som hjelper, som får oppmerksomhet - og det har vi sett flere ganger, dessverre nå sist til NEGATIV virkning for hundene.

Jeg tror vanskjøtte kjæledyr kommer ufattelig langt ned på listen over det noen som "kan gjøre noe" med lovverket vil være interessert i å ta opp - men hvis man er villig til å sitte der og klø seg i hodet og andre steder og vente og håpe, og så heller kaste litt stein på dem som i det små virkelig gjør en innsats, så greit nok.

Til dere unge som eventuelt leser dette: Fortsett å stå på, ikke gi slipp på ungdommelig innsatsvilje og glød - gjør noe, slik noen faktisk velmenende prøvde å gjøre, det er nok av folk som har ni millioner innvendinger... mens dyrene lider. Nei, dere går kanskje ikke helt korrekt frem - men bedre å gjøre noe, enn bare å sitte der og foredra om hva som er fornuftig og ordentlig, det har aldri ført noen vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Skal jeg si deg den enkleste måten å endre lovverket på?

Ja, da kan du jo bare tenke på det som skjedde etter tragedien med Johannes, hvordan de tre i hundebitt.no satte igang sin kampanje rettet mot politikerne, og som kunne vise til "ekte" hendelser - og som jobbet nærmest utenfor lovrammene, og fikk oppmerksomhet, medynk og en politiker som ønsket å profilere seg selv gjennom det.

Yess - det vet vi alt om :

[--]

Til dere unge som eventuelt leser dette: Fortsett å stå på, ikke gi slipp på ungdommelig innsatsvilje og glød - gjør noe, slik noen faktisk velmenende prøvde å gjøre, det er nok av folk som har ni millioner innvendinger... mens dyrene lider. Nei, dere går kanskje ikke helt korrekt frem - men bedre å gjøre noe, enn bare å sitte der og foredra om hva som er fornuftig og ordentlig, det har aldri ført noen vei.
Jeg er stort sett enig med deg, men jeg vil fortsatt hevde at å jobbe innenfor loven gir best uttelling. Kanskje ikke på kort sikt, men ved å påpeke lovens feil innenfor loven rammer gir mere seriøsitet enn det motsatte. Sånn på det private plan er det heller ikke lurt på bli tatt med en anmerkning i strafferegistret dersom det går så langt. Det finns eksempler på at endel har brent seg på ungdommelig og kanskje tankeløst engasjement i forbindelse med jobbsøking og slikt.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...