Gå til innhold
Hundesonen.no

På tur med Pito


Jeampi

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og Pito gikk ut i sted på tur og oppi veien ser jeg en mann gå tur med to unger og en hvit storpuddel.

Vi går bak dem og i dét Pito ser denne puddelen så begynner hun å bjeffe, puddelen hadde ikke sett Pito før hun begynte å bjeffe så når Pito gir lyd fra seg så bråsnur puddelen for å løpe bak til oss. I dét hunden snur og var ene ungen mellom mannen og hunden så han ble meid ned av kobbelet stakkar. Plutselig lå ungen pladask på asfalten mens faren/mannen stresser med å holde en halvgal hund igjen og samtidig skal hjelpe guttungen opp.

Huff stakkars mann men jeg kunne ikke annet enn å småle inni meg, for det skal ikke være lett å både ha unger og hund! Men jeg kunne jo ikke gå bort og hjelpe ham for jeg hadde jo en halvgal Pito i bånd så jeg fant ut at det beste jeg kunne gjøre var bare å fordufte :P

Skrevet

Stakkars gutt, og stakkars mann. Det kan slettes ikke være enkelt.

Er mange sånne "stor hund løper barn over ende" ulykker der ute

tror jeg.

Skrevet

"Der ute" som ute i verden. Husker på sånne moro-programmer med hjemmevideoer og sånt,

det var nesten alltid en sånn video vist i løpet av programmet.

Guest Christine
Skrevet

Kommer ærlig frem og sier at det samme skjedde meg meg ;)

Gikk i hagen til veninna mi mens den var under inngjerding i HANEKOBBEL med to STORE & STERKE Vorstehre, som brukes til hundekjøring...Gjett hvem som så en fugl og ville løpe avgårde da? Jo, to Vorstehre i hanekobbel...

Jeg sklei i en hunebæsj, og vips! Hade vovvser!

Det var snø og is på veien...Jeg gikk etter..

Så ser jeg en BLAUT jogger løpe illsindt bort til meg..

"ER DET DINE HUNDER???"

og da var jeg dumnok til å svare ja......Og gjett hvem som fikk kjeft? :)

De hadde løpt på hver sin side rundt han, så hanekobbelet hadde trukket han ned i bakken... :)

Altså..Det gikk bra, og veninna mi fikk seg en god latter når jeg kom VELDIG ØD inn igjenn..Jeg måtte bare le med...Det komiske blikket sitter fortsatt limt fast i hjernen min..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...