Gå til innhold
Hundesonen.no

På tur med Pito


Jeampi

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og Pito gikk ut i sted på tur og oppi veien ser jeg en mann gå tur med to unger og en hvit storpuddel.

Vi går bak dem og i dét Pito ser denne puddelen så begynner hun å bjeffe, puddelen hadde ikke sett Pito før hun begynte å bjeffe så når Pito gir lyd fra seg så bråsnur puddelen for å løpe bak til oss. I dét hunden snur og var ene ungen mellom mannen og hunden så han ble meid ned av kobbelet stakkar. Plutselig lå ungen pladask på asfalten mens faren/mannen stresser med å holde en halvgal hund igjen og samtidig skal hjelpe guttungen opp.

Huff stakkars mann men jeg kunne ikke annet enn å småle inni meg, for det skal ikke være lett å både ha unger og hund! Men jeg kunne jo ikke gå bort og hjelpe ham for jeg hadde jo en halvgal Pito i bånd så jeg fant ut at det beste jeg kunne gjøre var bare å fordufte :P

Skrevet

Stakkars gutt, og stakkars mann. Det kan slettes ikke være enkelt.

Er mange sånne "stor hund løper barn over ende" ulykker der ute

tror jeg.

Skrevet

"Der ute" som ute i verden. Husker på sånne moro-programmer med hjemmevideoer og sånt,

det var nesten alltid en sånn video vist i løpet av programmet.

Guest Christine
Skrevet

Kommer ærlig frem og sier at det samme skjedde meg meg ;)

Gikk i hagen til veninna mi mens den var under inngjerding i HANEKOBBEL med to STORE & STERKE Vorstehre, som brukes til hundekjøring...Gjett hvem som så en fugl og ville løpe avgårde da? Jo, to Vorstehre i hanekobbel...

Jeg sklei i en hunebæsj, og vips! Hade vovvser!

Det var snø og is på veien...Jeg gikk etter..

Så ser jeg en BLAUT jogger løpe illsindt bort til meg..

"ER DET DINE HUNDER???"

og da var jeg dumnok til å svare ja......Og gjett hvem som fikk kjeft? :)

De hadde løpt på hver sin side rundt han, så hanekobbelet hadde trukket han ned i bakken... :)

Altså..Det gikk bra, og veninna mi fikk seg en god latter når jeg kom VELDIG ØD inn igjenn..Jeg måtte bare le med...Det komiske blikket sitter fortsatt limt fast i hjernen min..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...