Jeampi Skrevet 21. April 2006 Rapporter Skrevet 21. April 2006 Jeg og Pito gikk ut i sted på tur og oppi veien ser jeg en mann gå tur med to unger og en hvit storpuddel. Vi går bak dem og i dét Pito ser denne puddelen så begynner hun å bjeffe, puddelen hadde ikke sett Pito før hun begynte å bjeffe så når Pito gir lyd fra seg så bråsnur puddelen for å løpe bak til oss. I dét hunden snur og var ene ungen mellom mannen og hunden så han ble meid ned av kobbelet stakkar. Plutselig lå ungen pladask på asfalten mens faren/mannen stresser med å holde en halvgal hund igjen og samtidig skal hjelpe guttungen opp. Huff stakkars mann men jeg kunne ikke annet enn å småle inni meg, for det skal ikke være lett å både ha unger og hund! Men jeg kunne jo ikke gå bort og hjelpe ham for jeg hadde jo en halvgal Pito i bånd så jeg fant ut at det beste jeg kunne gjøre var bare å fordufte
Hunter Skrevet 21. April 2006 Rapporter Skrevet 21. April 2006 Stakkars gutt, og stakkars mann. Det kan slettes ikke være enkelt. Er mange sånne "stor hund løper barn over ende" ulykker der ute tror jeg.
Toya Skrevet 21. April 2006 Rapporter Skrevet 21. April 2006 får morsomt bilde i hodet nå kan tru det så helt idiotisk ut hehe... hadde begynt å le selv jeg
Hunter Skrevet 22. April 2006 Rapporter Skrevet 22. April 2006 "Der ute" som ute i verden. Husker på sånne moro-programmer med hjemmevideoer og sånt, det var nesten alltid en sånn video vist i løpet av programmet.
Jeampi Skrevet 22. April 2006 Forfatter Rapporter Skrevet 22. April 2006 å sånn ja trodde du mente her ute i nordhordland hehehehehe
Guest Christine Skrevet 22. April 2006 Rapporter Skrevet 22. April 2006 Kommer ærlig frem og sier at det samme skjedde meg meg Gikk i hagen til veninna mi mens den var under inngjerding i HANEKOBBEL med to STORE & STERKE Vorstehre, som brukes til hundekjøring...Gjett hvem som så en fugl og ville løpe avgårde da? Jo, to Vorstehre i hanekobbel... Jeg sklei i en hunebæsj, og vips! Hade vovvser! Det var snø og is på veien...Jeg gikk etter.. Så ser jeg en BLAUT jogger løpe illsindt bort til meg.. "ER DET DINE HUNDER???" og da var jeg dumnok til å svare ja......Og gjett hvem som fikk kjeft? De hadde løpt på hver sin side rundt han, så hanekobbelet hadde trukket han ned i bakken... Altså..Det gikk bra, og veninna mi fikk seg en god latter når jeg kom VELDIG ØD inn igjenn..Jeg måtte bare le med...Det komiske blikket sitter fortsatt limt fast i hjernen min..
Recommended Posts
Arkivert
Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar