Gå til innhold
Hundesonen.no

Angrepstrent?


Ulvinne

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ei blandingstispe på 4 år, hun er ganske voktende og beskyttende av seg. Foreløpig har det begrenset seg til at hun varsler da det kommer folk,knurrer på de hun ikke liker(går så unna),altså har det ikke vært noe problem.

En kveld jeg var alene hjemme hørte jeg katten min i krangel med en annen katt. Jeg går ut sammen med hunden min og skal jage vekk katten. Hunden har ikke jaget katter før.

jeg går ut,både jeg og hunden ser den andre kattn og jeg sier: skhh.. (sånn skarp lyd man pleier og si da man skal skremme vekk katten:P)

Og dermed løper hunden min etter katten. Noe hun ikke har gjort før.

Her en dag skulle en venn av meg "klappe" til meg i hode,sånn på tull. Hunden lå ved bena mine og da min bekjente "slår" lager jeg en "skrike" lyd,ikke høyt. Men dermed hører jeg hunden knurrer. Hun ligger stille,men likevel.

Så i dag prøvde jeg og lage denne lyden jeg lagde for og få vekk katten uten at det var noe og skremme vekk denne gangen,dermed spretter hunden opp,knurrer,reiser bust og løper litt rundt i huset her.

Dette er forsåvidt ikke noe problem men jeg føler det kan være en fordel og vite hva hun gjør hvis hun faktisk får tak i en katt f.esk som jeg lager denne lyden mot. Jeg tenkte derfor og få en venn til og stå rundt hushjørnet med en leke/ser ut som et pinnsvin),bundet i en tråd. Så skal jeg lage denne lyden igjen og se hva hun gjør,om hun gjør noe. Noen meninger om dette??

Jeg mener det er lurt og vite hvordan min hund reagerer på forskjellige situasjoner. Men hva mener dere?

Skrevet

Tror nok ikke jeg ville ekspremitert med slike alvorlige ting på egenhånd.

Er nok bedre å få testet hunden av noen folk med litt peiling da som faktisk kan tyde atferden til hunden din ;)

Skrevet

Hunden din "svarer" jo bare på det DU gjør. DU prøver å jage vekk katten, hun hjelper deg. DU skriker "om hjelp" når vennen din tuller, hunden sier fra.

Er det en schäferblanding, så vil disse tingene ligge godt oppe i dagen. Særlig hvis du ikke har helt styringen på hunden. Har du en hund som vokter, så må DU ta stort ansvar - på å dempe voktingen, på å ikke sette den i situasjoner den lærer negative ting av, etc.

Er enig med Jeanette H, IKKE test ut dette selv - dette kan du ikke nok om, og tenk om du gjorde ting verre... Er du interessert i å lære mer om hunden, og du ser den har noen betenkelige sider, så dra og test den for eksempel hos Terje Østlie eller lignende. Han kan gi deg noen gode råd om å håndtere hunden sikkert også.

Skrevet

Hugo oppfører seg ganske likt som det du beskriver. Før bodde vi i ett hus med ekstremt mange katter i nabolaget. Når min kjære prøvde å jage dem vekk hjalp jo hugo til, så til slutt har vi en hund som jager katter hvis vi freser mot dem. Synes det er greit siden han ikke jager katter uten kommandoen, og jager bare ut av hagen eller til vi roper på han. Hvis jeg og heljar krangler eller lekesloss så vil han imellom og fikse, er det noen litt mer ukjent for hugo som hopper på oss går han fortere imellom. men han merker om jeg er redd eller synes det er gøy, og går som regel bare rolig imellom og slikker ansiktene våre. Jeg er ikke i tvil om at hvis en fremmed hadde angrepet meg og jeg hadde blitt redd så hadde han gått hardere imellom, men siden jeg ikke har for vane å henge rundt med fremmede voldtektsmenn så er det egentlig greit for meg.. Er det andre folk som krangler så venter han på om jeg går imellom, eller om vi ikke bryr oss om det.

Har egentlig puttet det i boksen for normal hundeadferd jeg, flokkdyr hjelper hverandre der de kan.. Oppmuntrer jo ikke til det, men gidder ikke kjefte når han går imellom for å sjekke at alt er bra. (Han gjør forresten det samme på hundeslagsmål, går imellom og slikker bråkebøttas ansikt..)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...