Gå til innhold
Hundesonen.no

Posting av misshandlede dyr


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

Hvorfor poster man linker med masse bilder av misshandlede dyr?

Alle veit at det finnes dyremisshandling, alle syns synd på misshandlede dyr. Men man trenger vell ikke å se bilder av det?

De eneste kommentarene er 'ååå stakkars dyr', eller noe i den duren. Men hjelper det de misshandlede dyrene å ha sympati for de?

Hvor mange av flertallet her inne faktisk gjør noe for å hindre misshandling?

Slutt å whin om det, gjør noe i stedet!

Skrevet

Når man ser bilder av det så får man ofte et større perspektiv over hvor gale det faktisk er.

Jeg personlig har aldri sett et mishandlet dyr "live".

Men jeg er enig med deg at man skulle vært mye flinkere til å gjøre noe med det!

Skrevet

Hva er problemet å se det da?

Er man for feig til å vedkjenne at det finnes?Orker ikke se...

Eller er man for opptatt med sitt eget til å kunne skjenke de stakkars noen tanker?

Ikke vet jeg..denne tråden er egentlig like meningsløs som mishandling i seg selv,eller trådene og de grusomme bildene som omhandler det.

Skrevet

Hvorfor poster man linker med masse bilder av misshandlede dyr?

Alle veit at det finnes dyremisshandling, alle syns synd på misshandlede dyr. Men man trenger vell ikke å se bilder av det?

De eneste kommentarene er 'ååå stakkars dyr', eller noe i den duren. Men hjelper det de misshandlede dyrene å ha sympati for de?

Hvor mange av flertallet her inne faktisk gjør noe for å hindre misshandling?

Slutt å whin om det, gjør noe i stedet!

Jeg sier meg enig med deg.

Folk er veldig flinke til og sitte og si: huff så vondt,osv.. Men få gidder og gjøre noe med det. i mange tilfeller er slike bilder glemt etter et par minutter. Man finner noe annet og lese om for det er for vondt og tenke på dise dyrene.

Vel,jeg for min del jobber for tiden med en dyremishandlingssak i nabokommunen min. (Jeg og et par-tre til). Og det ser ut til at det kan ordne seg.. ;)

For og si det rett ut: Lett på ræva og hjelp til. Ikke sitt der og syt!

Skrevet

Jeg synes det er greit jeg... Da får vi se hvordan denne verden er egentlig. Selvfølgelig trenger det ikke å komme med bilder av alt gale i denne verden.. men ting som er sikklig alvorlig er helt ok ;)

Skrevet

Jeg synes det er greit jeg... Da får vi se hvordan denne verden er egentlig. Selvfølgelig trenger det ikke å komme med bilder av alt gale i denne verden.. men ting som er sikklig alvorlig er helt ok ;)

men hvorfor skal vi se på bildene? får å føle oss dårlige som er av rasen mennesker?

Får man bedre samvittighet av å si 'åå stakkars dyr, jeg blir så sint!!!!!!!!!!111111111 :P:(:P:(:P'?

Bør man ikke gjøre noe i stedet for å whine over bilder?

Skrevet

men hvorfor skal vi se på bildene? får å føle oss dårlige som er av rasen mennesker?

Får man bedre samvittighet av å si 'åå stakkars dyr, jeg blir så sint!!!!!!!!!!111111111 ;);):P:(:P'?

Bør man ikke gjøre noe i stedet for å whine over bilder?

Kanskje noe får lyst å gjøre noe for å forebygge misshandlingen?

Skrevet

heller medlidenhet enn å si at det er så mange andre som har det vondt :mao så lenge mennesker lider så er det vulgært og dumt å bry seg om dyr som lider..

Skrevet

Jeg er helt enig, man burde gjøre mer enn å skrive hvor synd det er på dyrene på nettet.

Men vi burde også se på bildene(ikke alle selvfølgelig) for å bli opplyst om hva som skjer på pelsfarmer, hvordan burhøns har det, hvordan produksjonshøns/kyllinger og broilere har det og hvordan kjøttindustrien foregår.

Hvis man viser bildene til andre får kanskje også de lyst til å hjelpe, som Crizpo sa.

Skrevet

Jeg er meget godt klar over hvor fælt dyr her det rundt om. Jeg ser ikke på slike bilder som blir lagt ut uansett. Det gjør meg vondt. Og jeg føler meg så hjelpesløs... for det er en så stor verden.

Skrevet

Jeg har ikke noe imot å se på bilder, hjelper også til, men ved å poste sånne bilder kan man som sagt få se hva som egentlig skjer her i verden, og det er bedre at de kommenterer " stakkars dyr" Enn å ikke gjøre noen ting.. Ved å ha sett de bildene kan det kanskje i framtiden hjelpe så dem kan hjelpe andre dyr, Ikke alle har muligheten til å hjelpe så mye som de vil.

Skrevet

Jeg skjønner poenget. Så altfor mange sier "å stakkars dyr" blabla, men gjør ikke annet enn å si nettopp de setningene. Hjelper det dyrene, i grunn? Eller å mase om hvor mye boss det er i naturen, uten å gjøre noe annet med det (og kanskje kaste litt boss selv til og med)! Eller si "stakkars høner som bor i trange som "tvinges" til å verpe minst 1 egg i døgnet", og så fortsette å kjøpe egg fra slike høns. Eller klage over hvordan Gilde behandler dyrene og fortsette å spise mat fra Gilde, eller ikke gjøre noe med det! Listen er lang.

Nei folkens, vær snille og titt innom

http://www.dyrsrettigheter.no/

http://www.dyrebeskyttelsen.no/

http://www.nu.no/

Skrevet

Jeg skjønner poenget. Så altfor mange sier "å stakkars dyr" blabla, men gjør ikke annet enn å si nettopp de setningene. Hjelper det dyrene, i grunn? Eller å mase om hvor mye boss det er i naturen, uten å gjøre noe annet med det (og kanskje kaste litt boss selv til og med)! Eller si "stakkars høner som bor i trange som "tvinges" til å verpe minst 1 egg i døgnet", og så fortsette å kjøpe egg fra slike høns. Eller klage over hvordan Gilde behandler dyrene og fortsette å spise mat fra Gilde, eller ikke gjøre noe med det! Listen er lang.

Nei folkens, vær snille og titt innom

http://www.dyrsrettigheter.no/

http://www.dyrebeskyttelsen.no/

http://www.nu.no/

Jo - men på den andre siden kan sånne bilder føre til at den "vanlige forbruker" velger bort egg fra burhøns, sminke testet på dyr, kjøpe jakker med fuskepels foran virkelig osv osv. Jeg mener - de som ikke er villige til å gå i demonstrasjoner eller delta i ekstreme aksjoner - men de kan bruke sin forbrukermakt ved å velge bort enkelte produkter. Jo flere som ser slike bilder - jo større sjanse for at flere velger anderledes når de handler. Og det er pengene som betyr noe tilslutt - sålenge noen fòrer en industri med mye penger gjennom å kjøpe produktene, vil produksjonen fortsette sålenge det er lovlig, uansett hva dyrebeskyttelsen sier - så forbrukermakt er en reell maktfaktor.

Det andre jeg reagerer på, er at man liksom ikke er "dyrevennlig" nok om man ikke støtter en av organisasjonene som jobber for dyrevern etc. Jeg ville aldri aldri aldri støttet noen av disse lavpannede organisasjonene som driter seg ut i media gang på gang. Feks ulovlige aksjoner mot pelsfarmere - joda, så slapp de fri en hel haug med bur-mink - slik at de fikk nyte friheten i norsk natur (og sulte saakte ihjel fordi de aldri har levd i frihet noensinne - dyrevennlig oh yes...) Eller når en gruppe 16-åringer i Natur og Ungdom (bosatt i Oslo, med kollektivtilbud tytende ut ørene av dem) står på tv og sier at vi bør ha dyrere drivstoff i Norge, slik at privatbillismen blir mindre, og stolt fremheve at selv kjører de ikke bil. At det opplagte faktum at de ikke er gammel nok til å kjøre bil, hopper de tilfeldigvis over. At folk i feks vest-finnmark IKKE har muligheten til å basere seg på kollektivtraffikk, vet de gjerne ikke. At nesten samtlige varer i Norge blir dyrere (pga at det meste fraktes på bil i ett eller annet ledd av transporten fra produsent til butikk) er ikke så farlig, (Pappa betaler uansett maten, og han har god råd) at arbeidsplasser går tapt er en bagatell (de går jo på skole selv). Eller GreenPeace - som gang på gang holder hallebaluja fordi noen strekker eller bryter noen lover - mens de selv gir beng i enhver lov under aksjoner - og skryter av det i media etterpå - en mer patetisk organisasjon skal man lete lenge etter. (Og at det er bakmenn i London som tjener fett med penger på organisasjonen, er det få som fremhever)

Jeg ser gang på gang idioti og korttenkthet som fremste egenskap på endel sånne organisasjoner - ja, de kan være ei viktig "vaktbikkje" for å sette fokus på overgrep mot dyr og natur, men samtidig presterer de stadig vekk å "glemme" at enhver større sak bestandig er mer sammensatt og kompleks enn hva den virker med første øyekast - og dermed driter de seg ut gang på gang. Jeg klarer ikke å sitte å få dårlig samvittighet - eller ta kritikk for at jeg ikke støtter slike organisasjoner. Ikke før jeg finner en organisasjon som jobber for dyrs rettigheter uten å glemme at bildet er mer komplekst, uten å glemme at det også finnes andre hensyn i verden, uten å glemme at lover skal følges, uten å glemme at å ha en presseansvarlig på 16 kan gi fatale utslag for organisasjonen, osv osv.

mvh

HeliX

Skrevet
Jo - men på den andre siden kan sånne bilder føre til at den "vanlige forbruker" velger bort egg fra burhøns, sminke testet på dyr, kjøpe jakker med fuskepels foran virkelig osv osv. Jeg mener - de som ikke er villige til å gå i demonstrasjoner eller delta i ekstreme aksjoner - men de kan bruke sin forbrukermakt ved å velge bort enkelte produkter. Jo flere som ser slike bilder - jo større sjanse for at flere velger anderledes når de handler. Og det er pengene som betyr noe tilslutt - sålenge noen fòrer en industri med mye penger gjennom å kjøpe produktene, vil produksjonen fortsette sålenge det er lovlig, uansett hva dyrebeskyttelsen sier - så forbrukermakt er en reell maktfaktor.

Jeg er enig i at bilder ikke skader, og det kan føre til at folk vil hjelpe mer. Men jeg syns det er altfor mange som klager over ting, uten å gjøre noe med det (eller til og med støtte organisasjoner som produserer pels, egg fra høner som bor i et lite bur osv), og unskyldningen er "det blir ikke MINDRE ille om kun jeg protesterer, så hvorfor skal jeg når ingen andre skal?". Skjønner?

Ellers er jeg enig med deg ang mange organisasjoner. Jeg syns ikke akkurat å la minken sulte ihjel er særlig dyrevenlig. Men det finnes også organisasjoner som fortjener støtten (og pengene), syns jeg. Jeg støtter gjerne NOAH i kampen mot Løken Gård, eller gjør mitt for å hindre folk i å dra på sirkus...

Skrevet

Jeg er enig i at bilder ikke skader, og det kan føre til at folk vil hjelpe mer. Men jeg syns det er altfor mange som klager over ting, uten å gjøre noe med det (eller til og med støtte organisasjoner som produserer pels, egg fra høner som bor i et lite bur osv), og unskyldningen er "det blir ikke MINDRE ille om kun jeg protesterer, så hvorfor skal jeg når ingen andre skal?". Skjønner?

Joda, mange tenker sånn, men det virker som fler og fler blir litt mer bevisste i sine kjøpevalg - både med hensyn til helsemessige saker og etiske saker. Økologiske produkter, "godt forbrukervalg" (ala max havelaar), frittgående høns osv osv. Og tenk hvor mye man handler matvarer for i året - selv om bare min husholdning dropper leverandører med tvilsomt rykte, tenk hvor mange kroner de går glipp av...og så kanskje jeg klarer å påvirke noen venner til å tenke på samme måten - og så påvirker de noen venner av seg igjen osv osv. Det ruller fort kroner vekk fra de som missbruker produsentrollen på bekostning av dyr.

Ellers er jeg enig med deg ang mange organisasjoner. Jeg syns ikke akkurat å la minken sulte ihjel er særlig dyrevenlig. Men det finnes også organisasjoner som fortjener støtten (og pengene), syns jeg. Jeg støtter gjerne NOAH i kampen mot Løken Gård, eller gjør mitt for å hindre folk i å dra på sirkus...

Det er jeg enig i - jeg prøver å påvirke folk i min omgangskrets til å ha et bevisst forhold til slikt - feks gjennom å droppe sirkus-besøk (og nekter sirkusene å henge opp reklame på min arbeidsplass). Om flere er bevisste på hva de selv kan påvirke lokalt, så får det en konsekvens globalt også. Jeg er også veldig for "positive metoder" - som å påvirke barn positivt ved å vise dem gleden av å bruke naturen - og å oppføre seg slik i naturen at man kan glede seg over den neste gang også - som ved å ikke forsøple. Driver også med Geocaching - som er en gps-"lek" hvor man leter etter gjemte "skatter" (kalles cacher) i naturen. Dette drives med i over 200 land i verden, og de har noe de kaller "Cache in, trash out" som går ut på at man skal ta med søppel etter andre man finner på turen. Man legger ut logg på nettet, og om en skatt man har vært ved er forsøplet, så blir det rapportert - og ingen vil ha det på seg, for det er jo bare å lese i loggen hvem som var der sist - så folk blir mer bevisste på hva de gjør i naturen.

mvh

HeliX

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...