Gå til innhold
Hundesonen.no

Posting av misshandlede dyr


Kristina

Recommended Posts

Hvorfor poster man linker med masse bilder av misshandlede dyr?

Alle veit at det finnes dyremisshandling, alle syns synd på misshandlede dyr. Men man trenger vell ikke å se bilder av det?

De eneste kommentarene er 'ååå stakkars dyr', eller noe i den duren. Men hjelper det de misshandlede dyrene å ha sympati for de?

Hvor mange av flertallet her inne faktisk gjør noe for å hindre misshandling?

Slutt å whin om det, gjør noe i stedet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man ser bilder av det så får man ofte et større perspektiv over hvor gale det faktisk er.

Jeg personlig har aldri sett et mishandlet dyr "live".

Men jeg er enig med deg at man skulle vært mye flinkere til å gjøre noe med det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er problemet å se det da?

Er man for feig til å vedkjenne at det finnes?Orker ikke se...

Eller er man for opptatt med sitt eget til å kunne skjenke de stakkars noen tanker?

Ikke vet jeg..denne tråden er egentlig like meningsløs som mishandling i seg selv,eller trådene og de grusomme bildene som omhandler det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor poster man linker med masse bilder av misshandlede dyr?

Alle veit at det finnes dyremisshandling, alle syns synd på misshandlede dyr. Men man trenger vell ikke å se bilder av det?

De eneste kommentarene er 'ååå stakkars dyr', eller noe i den duren. Men hjelper det de misshandlede dyrene å ha sympati for de?

Hvor mange av flertallet her inne faktisk gjør noe for å hindre misshandling?

Slutt å whin om det, gjør noe i stedet!

Jeg sier meg enig med deg.

Folk er veldig flinke til og sitte og si: huff så vondt,osv.. Men få gidder og gjøre noe med det. i mange tilfeller er slike bilder glemt etter et par minutter. Man finner noe annet og lese om for det er for vondt og tenke på dise dyrene.

Vel,jeg for min del jobber for tiden med en dyremishandlingssak i nabokommunen min. (Jeg og et par-tre til). Og det ser ut til at det kan ordne seg.. ;)

For og si det rett ut: Lett på ræva og hjelp til. Ikke sitt der og syt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er greit jeg... Da får vi se hvordan denne verden er egentlig. Selvfølgelig trenger det ikke å komme med bilder av alt gale i denne verden.. men ting som er sikklig alvorlig er helt ok ;)

men hvorfor skal vi se på bildene? får å føle oss dårlige som er av rasen mennesker?

Får man bedre samvittighet av å si 'åå stakkars dyr, jeg blir så sint!!!!!!!!!!111111111 :P:(:P:(:P'?

Bør man ikke gjøre noe i stedet for å whine over bilder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men hvorfor skal vi se på bildene? får å føle oss dårlige som er av rasen mennesker?

Får man bedre samvittighet av å si 'åå stakkars dyr, jeg blir så sint!!!!!!!!!!111111111 ;);):P:(:P'?

Bør man ikke gjøre noe i stedet for å whine over bilder?

Kanskje noe får lyst å gjøre noe for å forebygge misshandlingen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig, man burde gjøre mer enn å skrive hvor synd det er på dyrene på nettet.

Men vi burde også se på bildene(ikke alle selvfølgelig) for å bli opplyst om hva som skjer på pelsfarmer, hvordan burhøns har det, hvordan produksjonshøns/kyllinger og broilere har det og hvordan kjøttindustrien foregår.

Hvis man viser bildene til andre får kanskje også de lyst til å hjelpe, som Crizpo sa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe imot å se på bilder, hjelper også til, men ved å poste sånne bilder kan man som sagt få se hva som egentlig skjer her i verden, og det er bedre at de kommenterer " stakkars dyr" Enn å ikke gjøre noen ting.. Ved å ha sett de bildene kan det kanskje i framtiden hjelpe så dem kan hjelpe andre dyr, Ikke alle har muligheten til å hjelpe så mye som de vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner poenget. Så altfor mange sier "å stakkars dyr" blabla, men gjør ikke annet enn å si nettopp de setningene. Hjelper det dyrene, i grunn? Eller å mase om hvor mye boss det er i naturen, uten å gjøre noe annet med det (og kanskje kaste litt boss selv til og med)! Eller si "stakkars høner som bor i trange som "tvinges" til å verpe minst 1 egg i døgnet", og så fortsette å kjøpe egg fra slike høns. Eller klage over hvordan Gilde behandler dyrene og fortsette å spise mat fra Gilde, eller ikke gjøre noe med det! Listen er lang.

Nei folkens, vær snille og titt innom

http://www.dyrsrettigheter.no/

http://www.dyrebeskyttelsen.no/

http://www.nu.no/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner poenget. Så altfor mange sier "å stakkars dyr" blabla, men gjør ikke annet enn å si nettopp de setningene. Hjelper det dyrene, i grunn? Eller å mase om hvor mye boss det er i naturen, uten å gjøre noe annet med det (og kanskje kaste litt boss selv til og med)! Eller si "stakkars høner som bor i trange som "tvinges" til å verpe minst 1 egg i døgnet", og så fortsette å kjøpe egg fra slike høns. Eller klage over hvordan Gilde behandler dyrene og fortsette å spise mat fra Gilde, eller ikke gjøre noe med det! Listen er lang.

Nei folkens, vær snille og titt innom

http://www.dyrsrettigheter.no/

http://www.dyrebeskyttelsen.no/

http://www.nu.no/

Jo - men på den andre siden kan sånne bilder føre til at den "vanlige forbruker" velger bort egg fra burhøns, sminke testet på dyr, kjøpe jakker med fuskepels foran virkelig osv osv. Jeg mener - de som ikke er villige til å gå i demonstrasjoner eller delta i ekstreme aksjoner - men de kan bruke sin forbrukermakt ved å velge bort enkelte produkter. Jo flere som ser slike bilder - jo større sjanse for at flere velger anderledes når de handler. Og det er pengene som betyr noe tilslutt - sålenge noen fòrer en industri med mye penger gjennom å kjøpe produktene, vil produksjonen fortsette sålenge det er lovlig, uansett hva dyrebeskyttelsen sier - så forbrukermakt er en reell maktfaktor.

Det andre jeg reagerer på, er at man liksom ikke er "dyrevennlig" nok om man ikke støtter en av organisasjonene som jobber for dyrevern etc. Jeg ville aldri aldri aldri støttet noen av disse lavpannede organisasjonene som driter seg ut i media gang på gang. Feks ulovlige aksjoner mot pelsfarmere - joda, så slapp de fri en hel haug med bur-mink - slik at de fikk nyte friheten i norsk natur (og sulte saakte ihjel fordi de aldri har levd i frihet noensinne - dyrevennlig oh yes...) Eller når en gruppe 16-åringer i Natur og Ungdom (bosatt i Oslo, med kollektivtilbud tytende ut ørene av dem) står på tv og sier at vi bør ha dyrere drivstoff i Norge, slik at privatbillismen blir mindre, og stolt fremheve at selv kjører de ikke bil. At det opplagte faktum at de ikke er gammel nok til å kjøre bil, hopper de tilfeldigvis over. At folk i feks vest-finnmark IKKE har muligheten til å basere seg på kollektivtraffikk, vet de gjerne ikke. At nesten samtlige varer i Norge blir dyrere (pga at det meste fraktes på bil i ett eller annet ledd av transporten fra produsent til butikk) er ikke så farlig, (Pappa betaler uansett maten, og han har god råd) at arbeidsplasser går tapt er en bagatell (de går jo på skole selv). Eller GreenPeace - som gang på gang holder hallebaluja fordi noen strekker eller bryter noen lover - mens de selv gir beng i enhver lov under aksjoner - og skryter av det i media etterpå - en mer patetisk organisasjon skal man lete lenge etter. (Og at det er bakmenn i London som tjener fett med penger på organisasjonen, er det få som fremhever)

Jeg ser gang på gang idioti og korttenkthet som fremste egenskap på endel sånne organisasjoner - ja, de kan være ei viktig "vaktbikkje" for å sette fokus på overgrep mot dyr og natur, men samtidig presterer de stadig vekk å "glemme" at enhver større sak bestandig er mer sammensatt og kompleks enn hva den virker med første øyekast - og dermed driter de seg ut gang på gang. Jeg klarer ikke å sitte å få dårlig samvittighet - eller ta kritikk for at jeg ikke støtter slike organisasjoner. Ikke før jeg finner en organisasjon som jobber for dyrs rettigheter uten å glemme at bildet er mer komplekst, uten å glemme at det også finnes andre hensyn i verden, uten å glemme at lover skal følges, uten å glemme at å ha en presseansvarlig på 16 kan gi fatale utslag for organisasjonen, osv osv.

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo - men på den andre siden kan sånne bilder føre til at den "vanlige forbruker" velger bort egg fra burhøns, sminke testet på dyr, kjøpe jakker med fuskepels foran virkelig osv osv. Jeg mener - de som ikke er villige til å gå i demonstrasjoner eller delta i ekstreme aksjoner - men de kan bruke sin forbrukermakt ved å velge bort enkelte produkter. Jo flere som ser slike bilder - jo større sjanse for at flere velger anderledes når de handler. Og det er pengene som betyr noe tilslutt - sålenge noen fòrer en industri med mye penger gjennom å kjøpe produktene, vil produksjonen fortsette sålenge det er lovlig, uansett hva dyrebeskyttelsen sier - så forbrukermakt er en reell maktfaktor.

Jeg er enig i at bilder ikke skader, og det kan føre til at folk vil hjelpe mer. Men jeg syns det er altfor mange som klager over ting, uten å gjøre noe med det (eller til og med støtte organisasjoner som produserer pels, egg fra høner som bor i et lite bur osv), og unskyldningen er "det blir ikke MINDRE ille om kun jeg protesterer, så hvorfor skal jeg når ingen andre skal?". Skjønner?

Ellers er jeg enig med deg ang mange organisasjoner. Jeg syns ikke akkurat å la minken sulte ihjel er særlig dyrevenlig. Men det finnes også organisasjoner som fortjener støtten (og pengene), syns jeg. Jeg støtter gjerne NOAH i kampen mot Løken Gård, eller gjør mitt for å hindre folk i å dra på sirkus...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at bilder ikke skader, og det kan føre til at folk vil hjelpe mer. Men jeg syns det er altfor mange som klager over ting, uten å gjøre noe med det (eller til og med støtte organisasjoner som produserer pels, egg fra høner som bor i et lite bur osv), og unskyldningen er "det blir ikke MINDRE ille om kun jeg protesterer, så hvorfor skal jeg når ingen andre skal?". Skjønner?

Joda, mange tenker sånn, men det virker som fler og fler blir litt mer bevisste i sine kjøpevalg - både med hensyn til helsemessige saker og etiske saker. Økologiske produkter, "godt forbrukervalg" (ala max havelaar), frittgående høns osv osv. Og tenk hvor mye man handler matvarer for i året - selv om bare min husholdning dropper leverandører med tvilsomt rykte, tenk hvor mange kroner de går glipp av...og så kanskje jeg klarer å påvirke noen venner til å tenke på samme måten - og så påvirker de noen venner av seg igjen osv osv. Det ruller fort kroner vekk fra de som missbruker produsentrollen på bekostning av dyr.

Ellers er jeg enig med deg ang mange organisasjoner. Jeg syns ikke akkurat å la minken sulte ihjel er særlig dyrevenlig. Men det finnes også organisasjoner som fortjener støtten (og pengene), syns jeg. Jeg støtter gjerne NOAH i kampen mot Løken Gård, eller gjør mitt for å hindre folk i å dra på sirkus...

Det er jeg enig i - jeg prøver å påvirke folk i min omgangskrets til å ha et bevisst forhold til slikt - feks gjennom å droppe sirkus-besøk (og nekter sirkusene å henge opp reklame på min arbeidsplass). Om flere er bevisste på hva de selv kan påvirke lokalt, så får det en konsekvens globalt også. Jeg er også veldig for "positive metoder" - som å påvirke barn positivt ved å vise dem gleden av å bruke naturen - og å oppføre seg slik i naturen at man kan glede seg over den neste gang også - som ved å ikke forsøple. Driver også med Geocaching - som er en gps-"lek" hvor man leter etter gjemte "skatter" (kalles cacher) i naturen. Dette drives med i over 200 land i verden, og de har noe de kaller "Cache in, trash out" som går ut på at man skal ta med søppel etter andre man finner på turen. Man legger ut logg på nettet, og om en skatt man har vært ved er forsøplet, så blir det rapportert - og ingen vil ha det på seg, for det er jo bare å lese i loggen hvem som var der sist - så folk blir mer bevisste på hva de gjør i naturen.

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...