Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdretters garantier


Mindy

Recommended Posts

Skrevet

Nå er det slik i denne hundeverden at en del raser har en del arvelige sykdommer. Hos enkelte raser er det så å si umulig å finne en stamtavle hvor det ikke eksisterer en eller flere hunder som har død tidlig av en arvelig sykdom. Jeg har fått med meg at en del oppdrettere gir garantier for div. sykdommer til valpekjøpere. Hvis oppdretter er ærlig så vil jeg tro at valpekjøper også vil bli informert om hvilke sykdommer som er på linjene, men hvordan vil dette bli hvis valpen dør av samme sykdom? Gir oppdretter pengene tilbake eller ny valp ved et evt. neste kull? Er det useriøst å avle bevisst på hunder som har både 2-4 hunder i stamtavlen i de 8 første leddene som har dødd av samme sykdom når det er umulig å forutsi (eksisterer ingen tester) hvilke hunder som er bærer av samme sykdom?

Skrevet

Kanskje folk fremdeles er på påskeferie?

Vær obs på denne regelen i Retningslinjene:

§4.1

Bumping (å dra opp en inaktiv tråd, uten at der er lagt til nye opplysninger) blir sett på som masing. Der tillates kun en bump per tråd, og det må ha gått minst en 3 dager uten svar.

Skrevet

8 ledd. Det er tilbake til tipp-tipp-tipp-tipp-tippoldeforledre. Det er 350 individer (forutsatt at samme hund ikke er brukt mer enn en gang). Om det skulle være 2-4 hunder avlivet pga arvelige sykdommer, så er ikke det et høyt tall.

Skrevet

Ja men så ligger ikke alle de hundene som døde av sykdommen helt bakerst da. Tok kanskje litt hard i, men hva med 4 individ som døde av samme sykdom i 4 ledd. Er det mye?

Skrevet

Det er jo et umulig spørsmål å svare på!

Arvelig sykdom kan være så mangt. De fleste hunder dør av et eller annet, ikke alle dør av alderdom. Og vi vet ikke nok om alle sykdommer til å si at det er arvelig eller ikke. Noen kreftformer er arvelig, andre ikke. HD og AA sier man er en kombinasjon av arv og miljø. Hudplager kan være arvelige, men kan være fôr, shampoo eller "ren" allergi. Om en hund dør av en sykdom i en alder av åtte år ser jeg ikke på det som nødvendigvis tragisk.

Hvor mange dødsfall man skal "godta"? For det første er i hvert fall jeg like opptatt av de hundene som ikke er i stamtavla, men som er søsken av de som er. Hvis bestefar og hans syv søsken alle ble avlivet av øyekatarr er det alvorlig, selv om han er den eneste av de fire generasjonene på stamtavla som hadde den sykdommen. Dessuten må du også se på rasens sykdomsbilde. Hvis femti prosent av rasen dør av HD, er det jo flott om fire hunder på fire generasjoner har det som dødsårsak! Det vil jo være en tilsynelatende sunn linje, i hvert fall på det området.

Så lenge sykdommens arvelighet og rasens frekvens av den sykdommen er to enorme variabler, og tilsvarende for forholdet mellom de to faktorene, er det umulig å svare på om en oppdretter er useriøs når vedkommende avler på hunder med arvelig sykdom i stamtavla.

En rekke andre faktorer vil også måtte spille inn i et slikt spørsmål, som om det er en rase med stor avlsbase, er det en sykdom som tar mange år av hundens liv, er det en sykdom som gir smerter og plager, er det en sykdom som er lite eller hyppig utbredt, også videre.

Det er et viktig avlsetisk spørsmål du trekker opp, men det er så relativt at det er vanskelig å svare på. Det er slike spørsmål jeg håper alle oppdrettere tenker på når de tar opp til vurdering om tispa skal ha kull, og hvilken hannhund som eventuelt skal brukes. Som oppdretter kan man heller ikke vite alt, uansett hvor mye man prøver. Eksempel fra virkeligheten: Oppdretter har en tispe, har fulgt en hannhund i tre år og kan mye om dens bakgrunn. Søker raseklubbens avlsråd om godkjenning av kombinasjonen, og får dette. De parres, får valper, og etter et år har to av valpene fått en arvelig sykdom. Hvorpå et medlem av avlsrådet forteller oppdretteren at det var sannelig ikke rart, så lenge sykdommen lå på begge sider. Oppdretter visste ikke dette, og kan i mine øyne ikke klandres. Moralen er at alle må være mest mulig åpne om sykdommer i sine linjer, og ikke være redd for å fortelle det de vet. Ingen kan skryte av å oppdrette bare friske hunder.

Når det gjelder garanti, har jeg hørt begge deler - altså både at man får ny hund og pengene tilbake. Jeg har hørt om oppdrettere som bare tilbyr ny hund, hvor valpekjøper er så skuffet over rasen eller linjene at denne ikke ønsker ny hund, og dermed ikke får brukt garantien. Jeg har hørt om oppdrettere som bare gir penger tilbake. Og jeg har hørt om oppdrettere som opererer med begge deler. Men jeg tror også at garanti er noe som forekommer i relativt få av de 400 rasene som finnes. Jeg garanterer i hvert fall bare at jeg har gjort mitt beste! :-)

Skrevet

Nå kan jeg ta 1 tilfelle her da, alså om en opdretter ikke infomerer om dette vil jeg kalle denne oppdretteren useriøs da. Hadde jeg vært oppdretter selv ville jeg seff informert om dette selv om det lå langt bak da. Og om valpen hadde blitt syk da og dødd så hadde jeg hverfall gitt en ny valp til kjøper. Syntest dette er mest rettferdig da ;) Og jeg hvet et tilfelle der en valp døde og kjøper fikk ny valp fordi at valpen ble syk og måtte avlives da. Men om Slekta er frisk da så kan det oppstå ting for det om lixom.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...