Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdretters garantier


Mindy

Recommended Posts

Nå er det slik i denne hundeverden at en del raser har en del arvelige sykdommer. Hos enkelte raser er det så å si umulig å finne en stamtavle hvor det ikke eksisterer en eller flere hunder som har død tidlig av en arvelig sykdom. Jeg har fått med meg at en del oppdrettere gir garantier for div. sykdommer til valpekjøpere. Hvis oppdretter er ærlig så vil jeg tro at valpekjøper også vil bli informert om hvilke sykdommer som er på linjene, men hvordan vil dette bli hvis valpen dør av samme sykdom? Gir oppdretter pengene tilbake eller ny valp ved et evt. neste kull? Er det useriøst å avle bevisst på hunder som har både 2-4 hunder i stamtavlen i de 8 første leddene som har dødd av samme sykdom når det er umulig å forutsi (eksisterer ingen tester) hvilke hunder som er bærer av samme sykdom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje folk fremdeles er på påskeferie?

Vær obs på denne regelen i Retningslinjene:

§4.1

Bumping (å dra opp en inaktiv tråd, uten at der er lagt til nye opplysninger) blir sett på som masing. Der tillates kun en bump per tråd, og det må ha gått minst en 3 dager uten svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo et umulig spørsmål å svare på!

Arvelig sykdom kan være så mangt. De fleste hunder dør av et eller annet, ikke alle dør av alderdom. Og vi vet ikke nok om alle sykdommer til å si at det er arvelig eller ikke. Noen kreftformer er arvelig, andre ikke. HD og AA sier man er en kombinasjon av arv og miljø. Hudplager kan være arvelige, men kan være fôr, shampoo eller "ren" allergi. Om en hund dør av en sykdom i en alder av åtte år ser jeg ikke på det som nødvendigvis tragisk.

Hvor mange dødsfall man skal "godta"? For det første er i hvert fall jeg like opptatt av de hundene som ikke er i stamtavla, men som er søsken av de som er. Hvis bestefar og hans syv søsken alle ble avlivet av øyekatarr er det alvorlig, selv om han er den eneste av de fire generasjonene på stamtavla som hadde den sykdommen. Dessuten må du også se på rasens sykdomsbilde. Hvis femti prosent av rasen dør av HD, er det jo flott om fire hunder på fire generasjoner har det som dødsårsak! Det vil jo være en tilsynelatende sunn linje, i hvert fall på det området.

Så lenge sykdommens arvelighet og rasens frekvens av den sykdommen er to enorme variabler, og tilsvarende for forholdet mellom de to faktorene, er det umulig å svare på om en oppdretter er useriøs når vedkommende avler på hunder med arvelig sykdom i stamtavla.

En rekke andre faktorer vil også måtte spille inn i et slikt spørsmål, som om det er en rase med stor avlsbase, er det en sykdom som tar mange år av hundens liv, er det en sykdom som gir smerter og plager, er det en sykdom som er lite eller hyppig utbredt, også videre.

Det er et viktig avlsetisk spørsmål du trekker opp, men det er så relativt at det er vanskelig å svare på. Det er slike spørsmål jeg håper alle oppdrettere tenker på når de tar opp til vurdering om tispa skal ha kull, og hvilken hannhund som eventuelt skal brukes. Som oppdretter kan man heller ikke vite alt, uansett hvor mye man prøver. Eksempel fra virkeligheten: Oppdretter har en tispe, har fulgt en hannhund i tre år og kan mye om dens bakgrunn. Søker raseklubbens avlsråd om godkjenning av kombinasjonen, og får dette. De parres, får valper, og etter et år har to av valpene fått en arvelig sykdom. Hvorpå et medlem av avlsrådet forteller oppdretteren at det var sannelig ikke rart, så lenge sykdommen lå på begge sider. Oppdretter visste ikke dette, og kan i mine øyne ikke klandres. Moralen er at alle må være mest mulig åpne om sykdommer i sine linjer, og ikke være redd for å fortelle det de vet. Ingen kan skryte av å oppdrette bare friske hunder.

Når det gjelder garanti, har jeg hørt begge deler - altså både at man får ny hund og pengene tilbake. Jeg har hørt om oppdrettere som bare tilbyr ny hund, hvor valpekjøper er så skuffet over rasen eller linjene at denne ikke ønsker ny hund, og dermed ikke får brukt garantien. Jeg har hørt om oppdrettere som bare gir penger tilbake. Og jeg har hørt om oppdrettere som opererer med begge deler. Men jeg tror også at garanti er noe som forekommer i relativt få av de 400 rasene som finnes. Jeg garanterer i hvert fall bare at jeg har gjort mitt beste! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan jeg ta 1 tilfelle her da, alså om en opdretter ikke infomerer om dette vil jeg kalle denne oppdretteren useriøs da. Hadde jeg vært oppdretter selv ville jeg seff informert om dette selv om det lå langt bak da. Og om valpen hadde blitt syk da og dødd så hadde jeg hverfall gitt en ny valp til kjøper. Syntest dette er mest rettferdig da ;) Og jeg hvet et tilfelle der en valp døde og kjøper fikk ny valp fordi at valpen ble syk og måtte avlives da. Men om Slekta er frisk da så kan det oppstå ting for det om lixom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...