Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdretters garantier


Mindy

Recommended Posts

Skrevet

Nå er det slik i denne hundeverden at en del raser har en del arvelige sykdommer. Hos enkelte raser er det så å si umulig å finne en stamtavle hvor det ikke eksisterer en eller flere hunder som har død tidlig av en arvelig sykdom. Jeg har fått med meg at en del oppdrettere gir garantier for div. sykdommer til valpekjøpere. Hvis oppdretter er ærlig så vil jeg tro at valpekjøper også vil bli informert om hvilke sykdommer som er på linjene, men hvordan vil dette bli hvis valpen dør av samme sykdom? Gir oppdretter pengene tilbake eller ny valp ved et evt. neste kull? Er det useriøst å avle bevisst på hunder som har både 2-4 hunder i stamtavlen i de 8 første leddene som har dødd av samme sykdom når det er umulig å forutsi (eksisterer ingen tester) hvilke hunder som er bærer av samme sykdom?

Skrevet

Kanskje folk fremdeles er på påskeferie?

Vær obs på denne regelen i Retningslinjene:

§4.1

Bumping (å dra opp en inaktiv tråd, uten at der er lagt til nye opplysninger) blir sett på som masing. Der tillates kun en bump per tråd, og det må ha gått minst en 3 dager uten svar.

Skrevet

8 ledd. Det er tilbake til tipp-tipp-tipp-tipp-tippoldeforledre. Det er 350 individer (forutsatt at samme hund ikke er brukt mer enn en gang). Om det skulle være 2-4 hunder avlivet pga arvelige sykdommer, så er ikke det et høyt tall.

Skrevet

Ja men så ligger ikke alle de hundene som døde av sykdommen helt bakerst da. Tok kanskje litt hard i, men hva med 4 individ som døde av samme sykdom i 4 ledd. Er det mye?

Skrevet

Det er jo et umulig spørsmål å svare på!

Arvelig sykdom kan være så mangt. De fleste hunder dør av et eller annet, ikke alle dør av alderdom. Og vi vet ikke nok om alle sykdommer til å si at det er arvelig eller ikke. Noen kreftformer er arvelig, andre ikke. HD og AA sier man er en kombinasjon av arv og miljø. Hudplager kan være arvelige, men kan være fôr, shampoo eller "ren" allergi. Om en hund dør av en sykdom i en alder av åtte år ser jeg ikke på det som nødvendigvis tragisk.

Hvor mange dødsfall man skal "godta"? For det første er i hvert fall jeg like opptatt av de hundene som ikke er i stamtavla, men som er søsken av de som er. Hvis bestefar og hans syv søsken alle ble avlivet av øyekatarr er det alvorlig, selv om han er den eneste av de fire generasjonene på stamtavla som hadde den sykdommen. Dessuten må du også se på rasens sykdomsbilde. Hvis femti prosent av rasen dør av HD, er det jo flott om fire hunder på fire generasjoner har det som dødsårsak! Det vil jo være en tilsynelatende sunn linje, i hvert fall på det området.

Så lenge sykdommens arvelighet og rasens frekvens av den sykdommen er to enorme variabler, og tilsvarende for forholdet mellom de to faktorene, er det umulig å svare på om en oppdretter er useriøs når vedkommende avler på hunder med arvelig sykdom i stamtavla.

En rekke andre faktorer vil også måtte spille inn i et slikt spørsmål, som om det er en rase med stor avlsbase, er det en sykdom som tar mange år av hundens liv, er det en sykdom som gir smerter og plager, er det en sykdom som er lite eller hyppig utbredt, også videre.

Det er et viktig avlsetisk spørsmål du trekker opp, men det er så relativt at det er vanskelig å svare på. Det er slike spørsmål jeg håper alle oppdrettere tenker på når de tar opp til vurdering om tispa skal ha kull, og hvilken hannhund som eventuelt skal brukes. Som oppdretter kan man heller ikke vite alt, uansett hvor mye man prøver. Eksempel fra virkeligheten: Oppdretter har en tispe, har fulgt en hannhund i tre år og kan mye om dens bakgrunn. Søker raseklubbens avlsråd om godkjenning av kombinasjonen, og får dette. De parres, får valper, og etter et år har to av valpene fått en arvelig sykdom. Hvorpå et medlem av avlsrådet forteller oppdretteren at det var sannelig ikke rart, så lenge sykdommen lå på begge sider. Oppdretter visste ikke dette, og kan i mine øyne ikke klandres. Moralen er at alle må være mest mulig åpne om sykdommer i sine linjer, og ikke være redd for å fortelle det de vet. Ingen kan skryte av å oppdrette bare friske hunder.

Når det gjelder garanti, har jeg hørt begge deler - altså både at man får ny hund og pengene tilbake. Jeg har hørt om oppdrettere som bare tilbyr ny hund, hvor valpekjøper er så skuffet over rasen eller linjene at denne ikke ønsker ny hund, og dermed ikke får brukt garantien. Jeg har hørt om oppdrettere som bare gir penger tilbake. Og jeg har hørt om oppdrettere som opererer med begge deler. Men jeg tror også at garanti er noe som forekommer i relativt få av de 400 rasene som finnes. Jeg garanterer i hvert fall bare at jeg har gjort mitt beste! :-)

Skrevet

Nå kan jeg ta 1 tilfelle her da, alså om en opdretter ikke infomerer om dette vil jeg kalle denne oppdretteren useriøs da. Hadde jeg vært oppdretter selv ville jeg seff informert om dette selv om det lå langt bak da. Og om valpen hadde blitt syk da og dødd så hadde jeg hverfall gitt en ny valp til kjøper. Syntest dette er mest rettferdig da ;) Og jeg hvet et tilfelle der en valp døde og kjøper fikk ny valp fordi at valpen ble syk og måtte avlives da. Men om Slekta er frisk da så kan det oppstå ting for det om lixom.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...