Gå til innhold
Hundesonen.no

Cirneco dell'Etna / Etnahund


Recommended Posts

Skrevet

Welcome to our Cirneco dell'Etna homepages: http://iosonocirneco.com/

Here is some text about the Cirneco dell'Etna written by Inka & Erja Luomanmäki/Kennel Iosono

CIRNECO DELL'ETNA

The Cirneco dell'Etna is a primitive Sicilian hunting dog. Nowadays the Cirneco is kept as a pet outside of Sicily but in Sicily it is kept mainly for rabbit hunting. The Cirneco is one of the oldest breeds in Europe, many thoussands of years old. In Finland and other parts of Europe the Cirneco belongs to FCI group 5 (spitz and primitive types). However, the Cirneco belongs to Sighthound Clubs in many countries.

There are about 1500 registered Cirnechi in Italy. It is registered 150-200 puppies yearly. In the US there are over 150 Cirnechi and in Finland we have about 50.

The Cirneco is a very lively, clever, happy and playful dog and he needs a lot of attention. Sometimes it seems that Cirneco is that clever that he understands completely what you are asking him to do. During the puppy time the Cirneco puppy is very lively and playful but after getting adult at the age of 2-3 year old the Cirneco calms down a lot. Our Miki started calming down at the age of 3 years but however, he still can play for hours with our Nala the Italian Greyhound. The Cirneco is always ready to play even in their old days.

Cirneco has a strong temperament. He can be a bit reserved but friendly when meeting strangers or then very open-minded. It depends very much on the invidual dog. I have noticed that the puppies who have grown up in kitchen or living room together with people are clearly more open-minded and friendly than those who have grown up in a hunting kennel in Sicily without human contacts.

The Cirneco loves to be near you and actually it is quite a lapdog. Our Miki is always half on your lap while watching at TV. The favourite place to sleep is of course next to owners under covers - as the Cirneco loves warm. The Cirneco affects strongly into his family and he usually loves children.

I think the most important thing you can do when you get the Cirneco puppy is to socialize it. You have to take your puppy to different places (like city center, railway station, shopping mals etc) many times a week during its first year especially before he gets 4-5 months old. You should get the puppy used to different people, dogs, noices and situations. A dog who has not been socialized can be nervous and shy and he shows this by barking at people and dogs.

The Cirneco needs a determinative education, however you have to be very careful and tender while educating the dog. Cirneco has a long memory and he remembers very well if someone has treated him badly. Cirneco is more demanding and more difficult dog than Italian Greyhound or Whippet but easier than Basenjis. You should make the Cirneco puppy to know that you are the leader of the pack and not the puppy, otherwise the puppy may try to boss over you.

The Cirneco doesn't have a lot of will to please you, they can be quite stubborn and independent. However, they are very quick learners but they only do what they are told if they feel they gain something useful from doing it. Especially if you have something good (cheese or sausace) in your hand, you are surely obeyed with 100%! The Cirnechi do have more will to please than other sighthounds or Basenjis. The males are maybe more simple and more obedient than the females who are more clever. A Cirneco puppy owners needs lots of sense of humour, determination and patience.

The Cirneco gets well along with other dogs especially in his own pack. However, some dogs don't get well along with the dogs of the same sex. This is invidual and it can probably be caused by bad socialization. Some males can be dominative over other male dogs.

Most Cirnechi have a strong hunting instinct. The best excersize is that you let him run free in a safe place. It is better to let the Cirneco be free only in a place where are no roads nearby or then the place must be fenced. We have kept our Cirnechi free in forest only one by one; if they are in one pack and they see a rabbit - they surely run after it and nobody knows when they get back. Usually the Cirneco keeps an eye after you even while hunting. The Cirneco uses all of his senses while hunting; sight, scent and hearing. Cirneco needs quite a lot excersize but when it is cold or it rains the Cirnechi don't like being out. One longer walk and 2-3 shorter walks are good for an ordinary day.

Cirneco can still have some traits of guarding - they can may bark when the doorbell rings. The Cirnechi were used as guards of temples several thoussands years ago in Sicily and only lately the people of Sicily started using them for hunting. When the Cirneco is as only dog in family he is very quiet. But when there are more dogs in the pack they can use their voice quite a lot.

The coat of the Cirneco is very easy to take care, the Cirneco needs washing rarely. They doesn't shed much and you never have to vacuum because of hairs. Cirneco needs a warm jacket in the winter time because they don't have a thick coat to protect from cold (however, the Cirneco doesn't freeze as much as an Italian Greyhound).

You can do dog shows, lure coursing and agility with the Cirneco. It depends just on you how much you want to teach to your Cirneco and how much patience you have got! Cirneco loves running so I recommend every puppy owner to take part into lure coursing practises.

Cirneco is a healthy breed, there are no hereditary diseases found in the breed. However, some food allergies have been recorded as well as with other breeds.

Cirneco resembles Pharaoh Hound but it is smaller. The size is 46-50 cm with males and 42-46 cm with females. Usually they are more in the limit of the size (males over 50 cm and females at 46 cm) than in the ideal size limits. The main characteristic of the breed is ears which are completely up and strong.

Iosono Mea della Mea & Iosono Michelangelo

meamiki.jpg

Links:

http://geocities.com/etnahund/mainpage.html

http://www.redhawks.se/

http://www.iosonocirneco.com/

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...