Gå til innhold
Hundesonen.no

Cirneco dell'Etna / Etnahund


Recommended Posts

Skrevet

Welcome to our Cirneco dell'Etna homepages: http://iosonocirneco.com/

Here is some text about the Cirneco dell'Etna written by Inka & Erja Luomanmäki/Kennel Iosono

CIRNECO DELL'ETNA

The Cirneco dell'Etna is a primitive Sicilian hunting dog. Nowadays the Cirneco is kept as a pet outside of Sicily but in Sicily it is kept mainly for rabbit hunting. The Cirneco is one of the oldest breeds in Europe, many thoussands of years old. In Finland and other parts of Europe the Cirneco belongs to FCI group 5 (spitz and primitive types). However, the Cirneco belongs to Sighthound Clubs in many countries.

There are about 1500 registered Cirnechi in Italy. It is registered 150-200 puppies yearly. In the US there are over 150 Cirnechi and in Finland we have about 50.

The Cirneco is a very lively, clever, happy and playful dog and he needs a lot of attention. Sometimes it seems that Cirneco is that clever that he understands completely what you are asking him to do. During the puppy time the Cirneco puppy is very lively and playful but after getting adult at the age of 2-3 year old the Cirneco calms down a lot. Our Miki started calming down at the age of 3 years but however, he still can play for hours with our Nala the Italian Greyhound. The Cirneco is always ready to play even in their old days.

Cirneco has a strong temperament. He can be a bit reserved but friendly when meeting strangers or then very open-minded. It depends very much on the invidual dog. I have noticed that the puppies who have grown up in kitchen or living room together with people are clearly more open-minded and friendly than those who have grown up in a hunting kennel in Sicily without human contacts.

The Cirneco loves to be near you and actually it is quite a lapdog. Our Miki is always half on your lap while watching at TV. The favourite place to sleep is of course next to owners under covers - as the Cirneco loves warm. The Cirneco affects strongly into his family and he usually loves children.

I think the most important thing you can do when you get the Cirneco puppy is to socialize it. You have to take your puppy to different places (like city center, railway station, shopping mals etc) many times a week during its first year especially before he gets 4-5 months old. You should get the puppy used to different people, dogs, noices and situations. A dog who has not been socialized can be nervous and shy and he shows this by barking at people and dogs.

The Cirneco needs a determinative education, however you have to be very careful and tender while educating the dog. Cirneco has a long memory and he remembers very well if someone has treated him badly. Cirneco is more demanding and more difficult dog than Italian Greyhound or Whippet but easier than Basenjis. You should make the Cirneco puppy to know that you are the leader of the pack and not the puppy, otherwise the puppy may try to boss over you.

The Cirneco doesn't have a lot of will to please you, they can be quite stubborn and independent. However, they are very quick learners but they only do what they are told if they feel they gain something useful from doing it. Especially if you have something good (cheese or sausace) in your hand, you are surely obeyed with 100%! The Cirnechi do have more will to please than other sighthounds or Basenjis. The males are maybe more simple and more obedient than the females who are more clever. A Cirneco puppy owners needs lots of sense of humour, determination and patience.

The Cirneco gets well along with other dogs especially in his own pack. However, some dogs don't get well along with the dogs of the same sex. This is invidual and it can probably be caused by bad socialization. Some males can be dominative over other male dogs.

Most Cirnechi have a strong hunting instinct. The best excersize is that you let him run free in a safe place. It is better to let the Cirneco be free only in a place where are no roads nearby or then the place must be fenced. We have kept our Cirnechi free in forest only one by one; if they are in one pack and they see a rabbit - they surely run after it and nobody knows when they get back. Usually the Cirneco keeps an eye after you even while hunting. The Cirneco uses all of his senses while hunting; sight, scent and hearing. Cirneco needs quite a lot excersize but when it is cold or it rains the Cirnechi don't like being out. One longer walk and 2-3 shorter walks are good for an ordinary day.

Cirneco can still have some traits of guarding - they can may bark when the doorbell rings. The Cirnechi were used as guards of temples several thoussands years ago in Sicily and only lately the people of Sicily started using them for hunting. When the Cirneco is as only dog in family he is very quiet. But when there are more dogs in the pack they can use their voice quite a lot.

The coat of the Cirneco is very easy to take care, the Cirneco needs washing rarely. They doesn't shed much and you never have to vacuum because of hairs. Cirneco needs a warm jacket in the winter time because they don't have a thick coat to protect from cold (however, the Cirneco doesn't freeze as much as an Italian Greyhound).

You can do dog shows, lure coursing and agility with the Cirneco. It depends just on you how much you want to teach to your Cirneco and how much patience you have got! Cirneco loves running so I recommend every puppy owner to take part into lure coursing practises.

Cirneco is a healthy breed, there are no hereditary diseases found in the breed. However, some food allergies have been recorded as well as with other breeds.

Cirneco resembles Pharaoh Hound but it is smaller. The size is 46-50 cm with males and 42-46 cm with females. Usually they are more in the limit of the size (males over 50 cm and females at 46 cm) than in the ideal size limits. The main characteristic of the breed is ears which are completely up and strong.

Iosono Mea della Mea & Iosono Michelangelo

meamiki.jpg

Links:

http://geocities.com/etnahund/mainpage.html

http://www.redhawks.se/

http://www.iosonocirneco.com/

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...