Gå til innhold
Hundesonen.no

Cirneco dell'Etna / Etnahund


Iosono
 Share

Recommended Posts

Welcome to our Cirneco dell'Etna homepages: http://iosonocirneco.com/

Here is some text about the Cirneco dell'Etna written by Inka & Erja Luomanmäki/Kennel Iosono

CIRNECO DELL'ETNA

The Cirneco dell'Etna is a primitive Sicilian hunting dog. Nowadays the Cirneco is kept as a pet outside of Sicily but in Sicily it is kept mainly for rabbit hunting. The Cirneco is one of the oldest breeds in Europe, many thoussands of years old. In Finland and other parts of Europe the Cirneco belongs to FCI group 5 (spitz and primitive types). However, the Cirneco belongs to Sighthound Clubs in many countries.

There are about 1500 registered Cirnechi in Italy. It is registered 150-200 puppies yearly. In the US there are over 150 Cirnechi and in Finland we have about 50.

The Cirneco is a very lively, clever, happy and playful dog and he needs a lot of attention. Sometimes it seems that Cirneco is that clever that he understands completely what you are asking him to do. During the puppy time the Cirneco puppy is very lively and playful but after getting adult at the age of 2-3 year old the Cirneco calms down a lot. Our Miki started calming down at the age of 3 years but however, he still can play for hours with our Nala the Italian Greyhound. The Cirneco is always ready to play even in their old days.

Cirneco has a strong temperament. He can be a bit reserved but friendly when meeting strangers or then very open-minded. It depends very much on the invidual dog. I have noticed that the puppies who have grown up in kitchen or living room together with people are clearly more open-minded and friendly than those who have grown up in a hunting kennel in Sicily without human contacts.

The Cirneco loves to be near you and actually it is quite a lapdog. Our Miki is always half on your lap while watching at TV. The favourite place to sleep is of course next to owners under covers - as the Cirneco loves warm. The Cirneco affects strongly into his family and he usually loves children.

I think the most important thing you can do when you get the Cirneco puppy is to socialize it. You have to take your puppy to different places (like city center, railway station, shopping mals etc) many times a week during its first year especially before he gets 4-5 months old. You should get the puppy used to different people, dogs, noices and situations. A dog who has not been socialized can be nervous and shy and he shows this by barking at people and dogs.

The Cirneco needs a determinative education, however you have to be very careful and tender while educating the dog. Cirneco has a long memory and he remembers very well if someone has treated him badly. Cirneco is more demanding and more difficult dog than Italian Greyhound or Whippet but easier than Basenjis. You should make the Cirneco puppy to know that you are the leader of the pack and not the puppy, otherwise the puppy may try to boss over you.

The Cirneco doesn't have a lot of will to please you, they can be quite stubborn and independent. However, they are very quick learners but they only do what they are told if they feel they gain something useful from doing it. Especially if you have something good (cheese or sausace) in your hand, you are surely obeyed with 100%! The Cirnechi do have more will to please than other sighthounds or Basenjis. The males are maybe more simple and more obedient than the females who are more clever. A Cirneco puppy owners needs lots of sense of humour, determination and patience.

The Cirneco gets well along with other dogs especially in his own pack. However, some dogs don't get well along with the dogs of the same sex. This is invidual and it can probably be caused by bad socialization. Some males can be dominative over other male dogs.

Most Cirnechi have a strong hunting instinct. The best excersize is that you let him run free in a safe place. It is better to let the Cirneco be free only in a place where are no roads nearby or then the place must be fenced. We have kept our Cirnechi free in forest only one by one; if they are in one pack and they see a rabbit - they surely run after it and nobody knows when they get back. Usually the Cirneco keeps an eye after you even while hunting. The Cirneco uses all of his senses while hunting; sight, scent and hearing. Cirneco needs quite a lot excersize but when it is cold or it rains the Cirnechi don't like being out. One longer walk and 2-3 shorter walks are good for an ordinary day.

Cirneco can still have some traits of guarding - they can may bark when the doorbell rings. The Cirnechi were used as guards of temples several thoussands years ago in Sicily and only lately the people of Sicily started using them for hunting. When the Cirneco is as only dog in family he is very quiet. But when there are more dogs in the pack they can use their voice quite a lot.

The coat of the Cirneco is very easy to take care, the Cirneco needs washing rarely. They doesn't shed much and you never have to vacuum because of hairs. Cirneco needs a warm jacket in the winter time because they don't have a thick coat to protect from cold (however, the Cirneco doesn't freeze as much as an Italian Greyhound).

You can do dog shows, lure coursing and agility with the Cirneco. It depends just on you how much you want to teach to your Cirneco and how much patience you have got! Cirneco loves running so I recommend every puppy owner to take part into lure coursing practises.

Cirneco is a healthy breed, there are no hereditary diseases found in the breed. However, some food allergies have been recorded as well as with other breeds.

Cirneco resembles Pharaoh Hound but it is smaller. The size is 46-50 cm with males and 42-46 cm with females. Usually they are more in the limit of the size (males over 50 cm and females at 46 cm) than in the ideal size limits. The main characteristic of the breed is ears which are completely up and strong.

Iosono Mea della Mea & Iosono Michelangelo

meamiki.jpg

Links:

http://geocities.com/etnahund/mainpage.html

http://www.redhawks.se/

http://www.iosonocirneco.com/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...