Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpetest


Mindy

Recommended Posts

Er litt nysgjerrig jeg, om dere oppdrettere bruker valpetester når dere tester valpekullene deres til å forutsi hvilke egenskaper valpene har slik at dere får plassert valpene i rette hjem.

Noe i den duren her:

http://www.malinut.com/index.php/ref/write/paws/

Har dere lyst å fortelle litt til en nysgjerrig sjel hvordan dere synes slike tester er og om testen stemmer når hunden er blitt voksen med det dere fant ut da dere testet valpen som liten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke oppdretter, men min hund gikk gjennom en valpetest sammen med resten av kullet når de var 6-7 uker gamle. Den var ikke slik som den linken din, men hadde noen like elementer. Det ble testet på lekelyst, jaktlyst, apportlyst, lyd, fremmede mennesker osv.

For vår del fikk denne valpetesten konsekvenser i og med at jeg ikke fikk den valpen som egentlig var tiltenkt meg og mitt bruk. Jeg trengte en med jaktlyst, apportlyst, nysgjerrighet og vågemot og min tiltenkte valp skåret lavere på disse områdene enn det som mitt behov tilsa.

Jeg fikk altså i stedet den valpen som skåret best på disse egenskapene.

Nå er hunden min litt over året, og når jeg ser tilbake på valpetesten og hvordan hunden er pr. i dag, så synes jeg det stemmer meget godt overens. Han har utviklet seg i den retningen som valpetesten gav en pekepinn på, og jeg er godt fornøyd med resultatet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt nysgjerrig jeg, om dere oppdrettere bruker valpetester når dere tester valpekullene deres til å forutsi hvilke egenskaper valpene har slik at dere får plassert valpene i rette hjem.

Noe i den duren her:

http://www.malinut.com/index.php/ref/write/paws/

Har dere lyst å fortelle litt til en nysgjerrig sjel hvordan dere synes slike tester er og om testen stemmer når hunden er blitt voksen med det dere fant ut da dere testet valpen som liten?

Heller ingen oppdretter, men har nå tittet lell på den testen og med min erfaring fra valpekjøp, så er vel et par av dem litt vel mye forlangt av en liten valp på 6-7 uke for å skåre høyt på testen.

Hente ballen å levere f.eks, eh det er vel kun et fåtall av småttiser som kommer tilbake med ballen for at du skal kaste den en gang til, med mindre den har erfart at det er lurt.

Og 30 sekunders kontakt, er lovlig lenge. Tell etter selv så ser dere hvor lang tid det er! Det er himla lenge det! Så igjen, jeg tror at en valp som klarer å holde kontakten så lenge har erfart at det lønner seg.

Jeg har ikke tatt denne type test på mine valper, men snarere kjørt litt egen testen, miste ting i gulvet, løpe unna, leke med forskjellige gjennstander (krølle avispapir, leke med fille, trille ball), være alene i et rom for å se om den viste nysgjerrighet og vilje til å søke til meg. mm. De har vist seg å stemme sånn nogenlunde. Bortsett fra på siste mann som ikke brød seg døyten om nøkkelknippe jeg mistet, men som i dag er lydvar.

Spent på å lese flere svar. For dette interiserer meg!

Mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Har testet mine kull siden -97, og jeg synes testene stemmer veldig bra. Regner med det er samme testen som er brukt på "jaktlykke"'s hund. MEn den er noe allerledes enn tester andre steder(i andre land). En 7 uker gammel valp viser veldig godt om den har interesse for apporten eller ikke, noen apporterer helt naturlig på denne tiden, andre er ikke mulig å motivere til å følge med på det som ruller bortover gulvet i det hele tatt. Disse forskjellene vedvarer etter min erfaring, så ifht bruksegenskaper gir testen en god pekepinn ifht hvilken valp som bør til hvilken kjøper. Siste utvelgelsen foregår aldri før etter testen hos meg.

mvh

Lisbet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siste utvelgelsen foregår aldri før etter testen hos meg.

mvh

Lisbet.

Velger du ut i samråd med valpekjøper, eller er du "enerådende" i avgjørelsen? Lar du valpekjøpere som kommer og se valpene før testen få velge seg ut en yndling, eller er de inneforstått med at de ikke har peiling hvem som blir deres?

*nysgjerrig*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...