Gå til innhold
Hundesonen.no

Han varsler ikke...


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Alle mine tidligere hunder har varslet når det er fare på ferde..noen av de har vært ivrigere enn andre i tjenesten, men alle har de kommet med høylydte bjeff når noen "uvedkommende" har meldt sin ankomst på mistenkelig vis.

Men altså ikke Loke.

Han bjeffer aldri som varsling, bare når han er opphisset i lek.Det nærmeste han har kommet varsling var noen korte lave boff som svar når en hund bjeffet på utsiden av soveromsvinduet når vi hadde lagt oss.

Det Loke derimot gjør når noe en sjelden gang oppfattes som en trussel er å murre nesten uhørlig og gå i mot "faren" med stive ben og stygg bust.

Nå sist i kveld.

"Sambo" hadde låst nøklene inn i bilen sin og jeg hørte selvfølgelig ikke ringeklokka så hun gikk rundt huset og røsket i verandadøren. Jeg holdt på å omkomme av skrekk, men Loke sto i løpet av brøkdelsekunder i giv akt forann døra og durte lavt med et bestemt utrykk.(det var mørkt nok til at han ikke så hvem det var) Selv om "sambo" kjenner hunden godt var jeg nesten skeptisk til å slippe henne inn pga alvoret i blikket til Loke.

Heldigvis avreagerer han som et lyn og han hilste henne bare blidt når han hørte stemmen.

Jeg kjenner jeg blir litt bekymret for jeg har alltid hørt at hunder som ikke varsler eier er de som faktisk kan bite ved et innbrudd?

Eller er det bare nok en myte? Jeg vil ikke ha noe av at han ordner opp selv, spesiellt ikke med hunders manglende rettsikkerhet i norge..og så bor jeg på et belastet sted...

På den annen side er vel Loke den mest harmløse og oversosiale hunden man kan tenke seg i møte med mennesker.Men..eh..det blir vel kanskje litt anderledes med de som er truende?

Noen som vil drepe noen myter? Eller har noen tanker? :unsure:

Skrevet

Lurer du på det, så test ham - for eksempel hos Terje Østlie.

Jeg har også lest det samme som deg: At de usikre, som egentlig også roper "hjelp, hjelp, kom raskt til døren alle mann, fare på ferde!" i tillegg til å advare, ikke TØR å gjøre så mye - mens de som tror de kan fikse dette selv, uten innblanding, er de som tør mer.

Så det vil jo komme an på hva mennesket gjør. Der vil jo hundens individuelle terskel for NÅR noe blir "farlig" spille rolle.

Knurring ER en advarsel, som er litt mer "personlig" - fra hund til hund/menneske - enn bjeffing, som BÅDE er en advarsel til den andre og altså dette ropet om hjelp rettet til resten av "flokken".

Det høres kanskje ut som du er litt passiv i situasjonen du beskriver, og lar det være opp til hunden å gjenkjenne stemmen? DER hadde jeg kanskje blitt litt tydeligere på at "nå er jeg her, dette er mitt bord, ti stille og gå vekk" - med mindre jeg ikke misforstår beskrivelsen din da :)

Dette med å tydeliggjøre hvem sitt ansvar som er hva, kan være nyttig. Særlig hvis du har en hund som er rask til å reagere. Flott at han AVreagerer raskt også, der er du jo kjempeheldig! Men hva hvis "samboer" eller en besøkende hadde bestemt seg for å "tulle" eller andre tåpelige ting som folk kan risikere å gjøre? Hva gjør hunden i så fall?

Men nå ville nå jeg heller sagt at UNNGÅ å sett hunden i gufne situasjoner, uansett hundelov - men for dens egen skyld. Vet ikke hvordan du bor, men det er mye du som eier kan gå "imellom" med eller forebygge :)

Skrevet

Takk for svar :huh:

Du har helt rett i at i jeg i den gitte situasjonen burde vært tydligere. Jeg dro han jo vekk og tok kontakt med "skumlingen", men det var nok litt for lite, litt for sent.Med en usikker hund som varslet hysetrisk ville jeg vært tydlig og avvæpnenede uten å blunke og jeg ville hatt en mye tryggere fremtreden i situasjonen fordi det er der jeg har erfaring. Litt underlig det der, joda jeg har lært utrolig mye av galeguttene mine som kommer Loke til gode, men samtidig har jeg og noen tillærte atferdsmønstre og jeg blir litt satt ute av spill pga selvsikkerheten hans noen ganger. Spesiellt fordi han er så vennlig og myk i de fleste situasjoner har man lett for å bli litt overasket når han viser slike sider ved seg selv. De er komplekse de dyrene og.

Det jeg er redd for er å overreagere og overanalysere fordi jeg tidligere har hatt mye vanskeligere hunder, samtidig kan det at han er så velsignet fri for nerver og aggresjon gjøre at jeg overser ting jeg bør ta tak i tidlig.

Har blitt anbefalt av treningkompiser å teste han hos Terje Østli men jeg har litt ambvialente følelser rundt det å utsette han for mye belastning. Joda, jeg vet han bør tåle det, og føler meg vel sikker på at han faktisk gjør det, men som sagt: overgangen fra engstelig problemhund til en velfungerende trygg hund kan være litt brå noenganger:P Har planer om MH til sommeren da, blir spennende.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...