Gå til innhold
Hundesonen.no

Han varsler ikke...


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Alle mine tidligere hunder har varslet når det er fare på ferde..noen av de har vært ivrigere enn andre i tjenesten, men alle har de kommet med høylydte bjeff når noen "uvedkommende" har meldt sin ankomst på mistenkelig vis.

Men altså ikke Loke.

Han bjeffer aldri som varsling, bare når han er opphisset i lek.Det nærmeste han har kommet varsling var noen korte lave boff som svar når en hund bjeffet på utsiden av soveromsvinduet når vi hadde lagt oss.

Det Loke derimot gjør når noe en sjelden gang oppfattes som en trussel er å murre nesten uhørlig og gå i mot "faren" med stive ben og stygg bust.

Nå sist i kveld.

"Sambo" hadde låst nøklene inn i bilen sin og jeg hørte selvfølgelig ikke ringeklokka så hun gikk rundt huset og røsket i verandadøren. Jeg holdt på å omkomme av skrekk, men Loke sto i løpet av brøkdelsekunder i giv akt forann døra og durte lavt med et bestemt utrykk.(det var mørkt nok til at han ikke så hvem det var) Selv om "sambo" kjenner hunden godt var jeg nesten skeptisk til å slippe henne inn pga alvoret i blikket til Loke.

Heldigvis avreagerer han som et lyn og han hilste henne bare blidt når han hørte stemmen.

Jeg kjenner jeg blir litt bekymret for jeg har alltid hørt at hunder som ikke varsler eier er de som faktisk kan bite ved et innbrudd?

Eller er det bare nok en myte? Jeg vil ikke ha noe av at han ordner opp selv, spesiellt ikke med hunders manglende rettsikkerhet i norge..og så bor jeg på et belastet sted...

På den annen side er vel Loke den mest harmløse og oversosiale hunden man kan tenke seg i møte med mennesker.Men..eh..det blir vel kanskje litt anderledes med de som er truende?

Noen som vil drepe noen myter? Eller har noen tanker? :unsure:

Skrevet

Lurer du på det, så test ham - for eksempel hos Terje Østlie.

Jeg har også lest det samme som deg: At de usikre, som egentlig også roper "hjelp, hjelp, kom raskt til døren alle mann, fare på ferde!" i tillegg til å advare, ikke TØR å gjøre så mye - mens de som tror de kan fikse dette selv, uten innblanding, er de som tør mer.

Så det vil jo komme an på hva mennesket gjør. Der vil jo hundens individuelle terskel for NÅR noe blir "farlig" spille rolle.

Knurring ER en advarsel, som er litt mer "personlig" - fra hund til hund/menneske - enn bjeffing, som BÅDE er en advarsel til den andre og altså dette ropet om hjelp rettet til resten av "flokken".

Det høres kanskje ut som du er litt passiv i situasjonen du beskriver, og lar det være opp til hunden å gjenkjenne stemmen? DER hadde jeg kanskje blitt litt tydeligere på at "nå er jeg her, dette er mitt bord, ti stille og gå vekk" - med mindre jeg ikke misforstår beskrivelsen din da :)

Dette med å tydeliggjøre hvem sitt ansvar som er hva, kan være nyttig. Særlig hvis du har en hund som er rask til å reagere. Flott at han AVreagerer raskt også, der er du jo kjempeheldig! Men hva hvis "samboer" eller en besøkende hadde bestemt seg for å "tulle" eller andre tåpelige ting som folk kan risikere å gjøre? Hva gjør hunden i så fall?

Men nå ville nå jeg heller sagt at UNNGÅ å sett hunden i gufne situasjoner, uansett hundelov - men for dens egen skyld. Vet ikke hvordan du bor, men det er mye du som eier kan gå "imellom" med eller forebygge :)

Skrevet

Takk for svar :huh:

Du har helt rett i at i jeg i den gitte situasjonen burde vært tydligere. Jeg dro han jo vekk og tok kontakt med "skumlingen", men det var nok litt for lite, litt for sent.Med en usikker hund som varslet hysetrisk ville jeg vært tydlig og avvæpnenede uten å blunke og jeg ville hatt en mye tryggere fremtreden i situasjonen fordi det er der jeg har erfaring. Litt underlig det der, joda jeg har lært utrolig mye av galeguttene mine som kommer Loke til gode, men samtidig har jeg og noen tillærte atferdsmønstre og jeg blir litt satt ute av spill pga selvsikkerheten hans noen ganger. Spesiellt fordi han er så vennlig og myk i de fleste situasjoner har man lett for å bli litt overasket når han viser slike sider ved seg selv. De er komplekse de dyrene og.

Det jeg er redd for er å overreagere og overanalysere fordi jeg tidligere har hatt mye vanskeligere hunder, samtidig kan det at han er så velsignet fri for nerver og aggresjon gjøre at jeg overser ting jeg bør ta tak i tidlig.

Har blitt anbefalt av treningkompiser å teste han hos Terje Østli men jeg har litt ambvialente følelser rundt det å utsette han for mye belastning. Joda, jeg vet han bør tåle det, og føler meg vel sikker på at han faktisk gjør det, men som sagt: overgangen fra engstelig problemhund til en velfungerende trygg hund kan være litt brå noenganger:P Har planer om MH til sommeren da, blir spennende.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...