Gå til innhold
Hundesonen.no

Han varsler ikke...


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Alle mine tidligere hunder har varslet når det er fare på ferde..noen av de har vært ivrigere enn andre i tjenesten, men alle har de kommet med høylydte bjeff når noen "uvedkommende" har meldt sin ankomst på mistenkelig vis.

Men altså ikke Loke.

Han bjeffer aldri som varsling, bare når han er opphisset i lek.Det nærmeste han har kommet varsling var noen korte lave boff som svar når en hund bjeffet på utsiden av soveromsvinduet når vi hadde lagt oss.

Det Loke derimot gjør når noe en sjelden gang oppfattes som en trussel er å murre nesten uhørlig og gå i mot "faren" med stive ben og stygg bust.

Nå sist i kveld.

"Sambo" hadde låst nøklene inn i bilen sin og jeg hørte selvfølgelig ikke ringeklokka så hun gikk rundt huset og røsket i verandadøren. Jeg holdt på å omkomme av skrekk, men Loke sto i løpet av brøkdelsekunder i giv akt forann døra og durte lavt med et bestemt utrykk.(det var mørkt nok til at han ikke så hvem det var) Selv om "sambo" kjenner hunden godt var jeg nesten skeptisk til å slippe henne inn pga alvoret i blikket til Loke.

Heldigvis avreagerer han som et lyn og han hilste henne bare blidt når han hørte stemmen.

Jeg kjenner jeg blir litt bekymret for jeg har alltid hørt at hunder som ikke varsler eier er de som faktisk kan bite ved et innbrudd?

Eller er det bare nok en myte? Jeg vil ikke ha noe av at han ordner opp selv, spesiellt ikke med hunders manglende rettsikkerhet i norge..og så bor jeg på et belastet sted...

På den annen side er vel Loke den mest harmløse og oversosiale hunden man kan tenke seg i møte med mennesker.Men..eh..det blir vel kanskje litt anderledes med de som er truende?

Noen som vil drepe noen myter? Eller har noen tanker? :unsure:

Skrevet

Lurer du på det, så test ham - for eksempel hos Terje Østlie.

Jeg har også lest det samme som deg: At de usikre, som egentlig også roper "hjelp, hjelp, kom raskt til døren alle mann, fare på ferde!" i tillegg til å advare, ikke TØR å gjøre så mye - mens de som tror de kan fikse dette selv, uten innblanding, er de som tør mer.

Så det vil jo komme an på hva mennesket gjør. Der vil jo hundens individuelle terskel for NÅR noe blir "farlig" spille rolle.

Knurring ER en advarsel, som er litt mer "personlig" - fra hund til hund/menneske - enn bjeffing, som BÅDE er en advarsel til den andre og altså dette ropet om hjelp rettet til resten av "flokken".

Det høres kanskje ut som du er litt passiv i situasjonen du beskriver, og lar det være opp til hunden å gjenkjenne stemmen? DER hadde jeg kanskje blitt litt tydeligere på at "nå er jeg her, dette er mitt bord, ti stille og gå vekk" - med mindre jeg ikke misforstår beskrivelsen din da :)

Dette med å tydeliggjøre hvem sitt ansvar som er hva, kan være nyttig. Særlig hvis du har en hund som er rask til å reagere. Flott at han AVreagerer raskt også, der er du jo kjempeheldig! Men hva hvis "samboer" eller en besøkende hadde bestemt seg for å "tulle" eller andre tåpelige ting som folk kan risikere å gjøre? Hva gjør hunden i så fall?

Men nå ville nå jeg heller sagt at UNNGÅ å sett hunden i gufne situasjoner, uansett hundelov - men for dens egen skyld. Vet ikke hvordan du bor, men det er mye du som eier kan gå "imellom" med eller forebygge :)

Skrevet

Takk for svar :huh:

Du har helt rett i at i jeg i den gitte situasjonen burde vært tydligere. Jeg dro han jo vekk og tok kontakt med "skumlingen", men det var nok litt for lite, litt for sent.Med en usikker hund som varslet hysetrisk ville jeg vært tydlig og avvæpnenede uten å blunke og jeg ville hatt en mye tryggere fremtreden i situasjonen fordi det er der jeg har erfaring. Litt underlig det der, joda jeg har lært utrolig mye av galeguttene mine som kommer Loke til gode, men samtidig har jeg og noen tillærte atferdsmønstre og jeg blir litt satt ute av spill pga selvsikkerheten hans noen ganger. Spesiellt fordi han er så vennlig og myk i de fleste situasjoner har man lett for å bli litt overasket når han viser slike sider ved seg selv. De er komplekse de dyrene og.

Det jeg er redd for er å overreagere og overanalysere fordi jeg tidligere har hatt mye vanskeligere hunder, samtidig kan det at han er så velsignet fri for nerver og aggresjon gjøre at jeg overser ting jeg bør ta tak i tidlig.

Har blitt anbefalt av treningkompiser å teste han hos Terje Østli men jeg har litt ambvialente følelser rundt det å utsette han for mye belastning. Joda, jeg vet han bør tåle det, og føler meg vel sikker på at han faktisk gjør det, men som sagt: overgangen fra engstelig problemhund til en velfungerende trygg hund kan være litt brå noenganger:P Har planer om MH til sommeren da, blir spennende.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...