Gå til innhold
Hundesonen.no

Han varsler ikke...


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Alle mine tidligere hunder har varslet når det er fare på ferde..noen av de har vært ivrigere enn andre i tjenesten, men alle har de kommet med høylydte bjeff når noen "uvedkommende" har meldt sin ankomst på mistenkelig vis.

Men altså ikke Loke.

Han bjeffer aldri som varsling, bare når han er opphisset i lek.Det nærmeste han har kommet varsling var noen korte lave boff som svar når en hund bjeffet på utsiden av soveromsvinduet når vi hadde lagt oss.

Det Loke derimot gjør når noe en sjelden gang oppfattes som en trussel er å murre nesten uhørlig og gå i mot "faren" med stive ben og stygg bust.

Nå sist i kveld.

"Sambo" hadde låst nøklene inn i bilen sin og jeg hørte selvfølgelig ikke ringeklokka så hun gikk rundt huset og røsket i verandadøren. Jeg holdt på å omkomme av skrekk, men Loke sto i løpet av brøkdelsekunder i giv akt forann døra og durte lavt med et bestemt utrykk.(det var mørkt nok til at han ikke så hvem det var) Selv om "sambo" kjenner hunden godt var jeg nesten skeptisk til å slippe henne inn pga alvoret i blikket til Loke.

Heldigvis avreagerer han som et lyn og han hilste henne bare blidt når han hørte stemmen.

Jeg kjenner jeg blir litt bekymret for jeg har alltid hørt at hunder som ikke varsler eier er de som faktisk kan bite ved et innbrudd?

Eller er det bare nok en myte? Jeg vil ikke ha noe av at han ordner opp selv, spesiellt ikke med hunders manglende rettsikkerhet i norge..og så bor jeg på et belastet sted...

På den annen side er vel Loke den mest harmløse og oversosiale hunden man kan tenke seg i møte med mennesker.Men..eh..det blir vel kanskje litt anderledes med de som er truende?

Noen som vil drepe noen myter? Eller har noen tanker? :unsure:

Skrevet

Lurer du på det, så test ham - for eksempel hos Terje Østlie.

Jeg har også lest det samme som deg: At de usikre, som egentlig også roper "hjelp, hjelp, kom raskt til døren alle mann, fare på ferde!" i tillegg til å advare, ikke TØR å gjøre så mye - mens de som tror de kan fikse dette selv, uten innblanding, er de som tør mer.

Så det vil jo komme an på hva mennesket gjør. Der vil jo hundens individuelle terskel for NÅR noe blir "farlig" spille rolle.

Knurring ER en advarsel, som er litt mer "personlig" - fra hund til hund/menneske - enn bjeffing, som BÅDE er en advarsel til den andre og altså dette ropet om hjelp rettet til resten av "flokken".

Det høres kanskje ut som du er litt passiv i situasjonen du beskriver, og lar det være opp til hunden å gjenkjenne stemmen? DER hadde jeg kanskje blitt litt tydeligere på at "nå er jeg her, dette er mitt bord, ti stille og gå vekk" - med mindre jeg ikke misforstår beskrivelsen din da :)

Dette med å tydeliggjøre hvem sitt ansvar som er hva, kan være nyttig. Særlig hvis du har en hund som er rask til å reagere. Flott at han AVreagerer raskt også, der er du jo kjempeheldig! Men hva hvis "samboer" eller en besøkende hadde bestemt seg for å "tulle" eller andre tåpelige ting som folk kan risikere å gjøre? Hva gjør hunden i så fall?

Men nå ville nå jeg heller sagt at UNNGÅ å sett hunden i gufne situasjoner, uansett hundelov - men for dens egen skyld. Vet ikke hvordan du bor, men det er mye du som eier kan gå "imellom" med eller forebygge :)

Skrevet

Takk for svar :huh:

Du har helt rett i at i jeg i den gitte situasjonen burde vært tydligere. Jeg dro han jo vekk og tok kontakt med "skumlingen", men det var nok litt for lite, litt for sent.Med en usikker hund som varslet hysetrisk ville jeg vært tydlig og avvæpnenede uten å blunke og jeg ville hatt en mye tryggere fremtreden i situasjonen fordi det er der jeg har erfaring. Litt underlig det der, joda jeg har lært utrolig mye av galeguttene mine som kommer Loke til gode, men samtidig har jeg og noen tillærte atferdsmønstre og jeg blir litt satt ute av spill pga selvsikkerheten hans noen ganger. Spesiellt fordi han er så vennlig og myk i de fleste situasjoner har man lett for å bli litt overasket når han viser slike sider ved seg selv. De er komplekse de dyrene og.

Det jeg er redd for er å overreagere og overanalysere fordi jeg tidligere har hatt mye vanskeligere hunder, samtidig kan det at han er så velsignet fri for nerver og aggresjon gjøre at jeg overser ting jeg bør ta tak i tidlig.

Har blitt anbefalt av treningkompiser å teste han hos Terje Østli men jeg har litt ambvialente følelser rundt det å utsette han for mye belastning. Joda, jeg vet han bør tåle det, og føler meg vel sikker på at han faktisk gjør det, men som sagt: overgangen fra engstelig problemhund til en velfungerende trygg hund kan være litt brå noenganger:P Har planer om MH til sommeren da, blir spennende.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...