Gå til innhold
Hundesonen.no

Han varsler ikke...


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Alle mine tidligere hunder har varslet når det er fare på ferde..noen av de har vært ivrigere enn andre i tjenesten, men alle har de kommet med høylydte bjeff når noen "uvedkommende" har meldt sin ankomst på mistenkelig vis.

Men altså ikke Loke.

Han bjeffer aldri som varsling, bare når han er opphisset i lek.Det nærmeste han har kommet varsling var noen korte lave boff som svar når en hund bjeffet på utsiden av soveromsvinduet når vi hadde lagt oss.

Det Loke derimot gjør når noe en sjelden gang oppfattes som en trussel er å murre nesten uhørlig og gå i mot "faren" med stive ben og stygg bust.

Nå sist i kveld.

"Sambo" hadde låst nøklene inn i bilen sin og jeg hørte selvfølgelig ikke ringeklokka så hun gikk rundt huset og røsket i verandadøren. Jeg holdt på å omkomme av skrekk, men Loke sto i løpet av brøkdelsekunder i giv akt forann døra og durte lavt med et bestemt utrykk.(det var mørkt nok til at han ikke så hvem det var) Selv om "sambo" kjenner hunden godt var jeg nesten skeptisk til å slippe henne inn pga alvoret i blikket til Loke.

Heldigvis avreagerer han som et lyn og han hilste henne bare blidt når han hørte stemmen.

Jeg kjenner jeg blir litt bekymret for jeg har alltid hørt at hunder som ikke varsler eier er de som faktisk kan bite ved et innbrudd?

Eller er det bare nok en myte? Jeg vil ikke ha noe av at han ordner opp selv, spesiellt ikke med hunders manglende rettsikkerhet i norge..og så bor jeg på et belastet sted...

På den annen side er vel Loke den mest harmløse og oversosiale hunden man kan tenke seg i møte med mennesker.Men..eh..det blir vel kanskje litt anderledes med de som er truende?

Noen som vil drepe noen myter? Eller har noen tanker? :unsure:

Skrevet

Lurer du på det, så test ham - for eksempel hos Terje Østlie.

Jeg har også lest det samme som deg: At de usikre, som egentlig også roper "hjelp, hjelp, kom raskt til døren alle mann, fare på ferde!" i tillegg til å advare, ikke TØR å gjøre så mye - mens de som tror de kan fikse dette selv, uten innblanding, er de som tør mer.

Så det vil jo komme an på hva mennesket gjør. Der vil jo hundens individuelle terskel for NÅR noe blir "farlig" spille rolle.

Knurring ER en advarsel, som er litt mer "personlig" - fra hund til hund/menneske - enn bjeffing, som BÅDE er en advarsel til den andre og altså dette ropet om hjelp rettet til resten av "flokken".

Det høres kanskje ut som du er litt passiv i situasjonen du beskriver, og lar det være opp til hunden å gjenkjenne stemmen? DER hadde jeg kanskje blitt litt tydeligere på at "nå er jeg her, dette er mitt bord, ti stille og gå vekk" - med mindre jeg ikke misforstår beskrivelsen din da :)

Dette med å tydeliggjøre hvem sitt ansvar som er hva, kan være nyttig. Særlig hvis du har en hund som er rask til å reagere. Flott at han AVreagerer raskt også, der er du jo kjempeheldig! Men hva hvis "samboer" eller en besøkende hadde bestemt seg for å "tulle" eller andre tåpelige ting som folk kan risikere å gjøre? Hva gjør hunden i så fall?

Men nå ville nå jeg heller sagt at UNNGÅ å sett hunden i gufne situasjoner, uansett hundelov - men for dens egen skyld. Vet ikke hvordan du bor, men det er mye du som eier kan gå "imellom" med eller forebygge :)

Skrevet

Takk for svar :huh:

Du har helt rett i at i jeg i den gitte situasjonen burde vært tydligere. Jeg dro han jo vekk og tok kontakt med "skumlingen", men det var nok litt for lite, litt for sent.Med en usikker hund som varslet hysetrisk ville jeg vært tydlig og avvæpnenede uten å blunke og jeg ville hatt en mye tryggere fremtreden i situasjonen fordi det er der jeg har erfaring. Litt underlig det der, joda jeg har lært utrolig mye av galeguttene mine som kommer Loke til gode, men samtidig har jeg og noen tillærte atferdsmønstre og jeg blir litt satt ute av spill pga selvsikkerheten hans noen ganger. Spesiellt fordi han er så vennlig og myk i de fleste situasjoner har man lett for å bli litt overasket når han viser slike sider ved seg selv. De er komplekse de dyrene og.

Det jeg er redd for er å overreagere og overanalysere fordi jeg tidligere har hatt mye vanskeligere hunder, samtidig kan det at han er så velsignet fri for nerver og aggresjon gjøre at jeg overser ting jeg bør ta tak i tidlig.

Har blitt anbefalt av treningkompiser å teste han hos Terje Østli men jeg har litt ambvialente følelser rundt det å utsette han for mye belastning. Joda, jeg vet han bør tåle det, og føler meg vel sikker på at han faktisk gjør det, men som sagt: overgangen fra engstelig problemhund til en velfungerende trygg hund kan være litt brå noenganger:P Har planer om MH til sommeren da, blir spennende.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...