Gå til innhold
Hundesonen.no

Kooiker, info?


mokken

Recommended Posts

Skrevet

Driver å lurer litt på "neste" hund, er lenge til, men men...

Noen som har noen erfaring med kooiker, fortrinnsvis hannhund?

Hvordan fungerer de sosoialt sett, mener å ha hørt at de har noe svak psyke?

Treningsmessig? Da med tanke på LP, AG og blodspor.

Størrelse? Ser i standarden at det står 35-40 cm, er 40 da max hannhundstørrelse, eller..?

Er det mye pelsstell på rasen?

Noen spes sykdommer rasen er utsatt for?

Skrevet

Jeg har hørt at Kooikere kan være svært reserverte, har også opplevd det, men det kommer helt sikkert an på sosialiseringen og valg av foreldredyr.

Sånn AG-messig har jeg sett en kooiker gå agility, og den greide seg kjempebra.. :) Veldig sprettne hunder.

Det er alt jeg vet om rasen, bortsett fra at de er nydelige utseendemessig. Snuste på rasen før jeg bestemte meg for hund.

Guest cavkooik
Skrevet

Jeg har en kooikergutt på 8 år, så jeg har litt erfaring da, men bare med Emil. Ikke alle kooikere er som han! Men kooikeren kan være reservert overfor fremmede. Det er Emil, noe som av og til var litt problematisk på utstillinger, da han ikke likte at dommeren skulle se på tenner. Men han bare trakk seg unna, gjorde ikke noe ut av det. I lydighetsringen derimot fikk han toppkarakterer på tannvisning, så det var noe situasjonsbetinget også. Noen kooikere er veldig var på lyder. Det fikk jeg også opplyst da jeg fikk Emil. Og Emil er veldig var på lyder. Han er skuddredd, han er kjemperedd når det er tordenvær, han hater nyttårsaften, og var omtrent umulig å få med videre på tur en gang vi ble forbikjørt av en bil med problemer med eksospotta! Vi hadde også store problemer på en utstilling en gang da det nettopp hadde spraket veldig i høytaleranlegget før Emil skulle inn i ringen.

Emil har også deltat i lydighet og Agility. Kooikeren er en veldig lettlært hund, og de elsker å jobbe. Men litt tålmodighet og positiv innlæring, så kan man få en veldig god kooiker. Emil har ikke kommet så langt i lydighetsringen, men det er mye min feil. Dessverre har Emil vært i slosskamp noen ganger med andre hunder (det er ikke Emil som har startet), så jeg fikk etterhvert vegring mot fellesdekk, fordi jeg var redd andre hunder kunne gå bort til Emil. Og etter slosskampene har Emil lært at angrep er beste forsvar...

Vi har også prøvd oss på agility, og det har gått veldig bra. Dessverre er ikke treningsforholdene våre de beste, men jeg synes Emil har gjort det bra allikevel!

Emil har dessverre fått problemer med stoffskiftet, så de negative tingene er av og til litt mer synlig enn normalt (reservert og lydvar). Men Emil er kanskje ikke en helt gjennomsnittskooiker, så det er mest sannsynlig at ikke alle er som Emil.

Det er en eller to kooikere som er agilitychampioner - så det er absolutt en hund å trene med!

Du kan jo lese mer om kooikeren her: http://home.no.net/kooikern/

Guest cavkooik
Skrevet

Driver å lurer litt på "neste" hund, er lenge til, men men...

Noen som har noen erfaring med kooiker, fortrinnsvis hannhund?

Hvordan fungerer de sosoialt sett, mener å ha hørt at de har noe svak psyke?

Treningsmessig? Da med tanke på LP, AG og blodspor.

Størrelse? Ser i standarden at det står 35-40 cm, er 40 da max hannhundstørrelse, eller..?

Er det mye pelsstell på rasen?

Noen spes sykdommer rasen er utsatt for?

Svarer deg en gang til - har litt bedre tid nå, så jeg kan svare på spørsmålene dine.

Det er nok en del individuelt hvordan kooikeren fungerer sosialt sett. Min kooiker fungerte veldig godt sosialt da han var valp og unghund. Men etter at han dessverre havnet i flere slosskamper (ikke hans feil), endret han holdning til at angrep er beste forsvar. Derfor fungerer han ikke så godt sosialt lenger blant hunder han ikke kjenner. Men gamle kjente fra hans barndom er fortsatt gode kamerater. Har også to cavalierer sammen med han, og det fungerer helt fint. Det samme med folk. De han kjenner er ok. I forhold til barn stoler jeg ikke på han, for han har veldig humørsvingninger, pga stoffskifteproblemer. Men han gjør veldig forskjell på folk. Noen kan få komme inn uten problemer, andre trenger ikke prøve å gå inn døra en gang...

Kooikeren er en veldig fin hund å bruke både i agility, lydighet og spor. Emil har gått lydighet og noe agility. Han har også prøvd seg på spor, men han syntes ikke noe om blodspor. Men det er sikkert også individuelt. Emil foretrakk menneskespor. Da vi var på blodsporkurs, syntes han det var mer kult med menneskesporet som hadde krysset blodsporet han gikk. Og skanken i enden av blodsporet var da ikke noe morsomt. Men en tennisball i enden av et menneskespor er kjempekult! Men det blir jo hva man trener på.

Tror vel egentlig at hannhundene er noe større enn 40 cm. Emil er i underkant av 40 cm, men han er en liten hannhund. Det var faktisk en dommer en gang som trodde jeg kom med ei tispe inn i åpen klasse hannhund på utstilling...

Kooikeren har en veldig enkel pels. Den er selvrensende, og skal ikke bades for ofte. Det holder altså med et bad når man føler for det (og før utstilling da). Hvis pelsen blir møkkete, spesielt slik det er nå på våren, så er pelsen like ren igjen så fort hunden har tørket. En veldig grei pels, har enda til gode å finne floker i pelsen til Emil. Og han er 8 år.

Kooikerhunden er en veldig liten rase i Norge enda. Så det er ikke oppdaget noen spesielle sykdommer som går igjen. Men før de brukes i avl, skal de blant annet ha en DNA-test for kontroll av en blødersykdom. Ellers har jeg ikke hørt om noen spesielle sykdommer som kooikeren er plaget med. Emil har lavt stoffskifte, men jeg har ikke hørt om andre kooikere som har det.

Er noe usikker på om jeg ville anbefalt en kooiker som førstegangs hund. Men har man erfaring fra før, så er kooikeren en kjempefin rase som kan brukes til det meste - bare de får positiv innlæring!

Skrevet

Takk for svar alle sammen, har vært "nettløs" siste uken (j**la nextgentel...) derfor litt treig med tilbakemelding :P

Skrevet

Men er det sant at hvis en Kooiker får kjeft og straff én gang så kan hunden være ødelagt for resten av livet??

det har nemlig jeg hørt...

Skrevet

Men er det sant at hvis en Kooiker får kjeft og straff én gang så kan hunden være ødelagt for resten av livet??

det har nemlig jeg hørt...

Jeg har trent ganske lenge med to forskjellige kooikere, og de er ganske spesielle hunder syntes jeg. Begge er veldig myke, og jeg ser ikke for meg at noen av de trenger å bli hverken kjeftet på eller tatt i fysisk..Den jeg har trent med nå det siste året, holder det med et lite kremt til. Og ja, jeg tror at man kan ødelegge mye hvis man tar denne typen hunden hardt fysisk engang, og det er vel derfor denne "advarselen" blir fortalt til folk som vil ha kooiker. Nå er det jo garantert individ forskjeller her også da.

Ellers såvidt jeg har skjønt trenger kooikere mye miljøtrening, da de lett blir usikre og har lett for å utagere i sånne situasjoner...

Ellers kan du se her , det er hjemmeside til en som har to kooikere og trener aktivt agility.

Skrevet

Men er det sant at hvis en Kooiker får kjeft og straff én gang så kan hunden være ødelagt for resten av livet??

det har nemlig jeg hørt...

Pyrren kan faktisk være sånn..

Skrevet

ok, jeg bare lurte for jeg har lest det an annen plass før. Pappa var på jakt etter hund en stund og tenkte lenge på kooiker, men da vi leste det så droppet han det pga han trener nok "tradisjonelt" enda

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...