Gå til innhold
Hundesonen.no

Kooiker, info?


mokken

Recommended Posts

Skrevet

Driver å lurer litt på "neste" hund, er lenge til, men men...

Noen som har noen erfaring med kooiker, fortrinnsvis hannhund?

Hvordan fungerer de sosoialt sett, mener å ha hørt at de har noe svak psyke?

Treningsmessig? Da med tanke på LP, AG og blodspor.

Størrelse? Ser i standarden at det står 35-40 cm, er 40 da max hannhundstørrelse, eller..?

Er det mye pelsstell på rasen?

Noen spes sykdommer rasen er utsatt for?

Skrevet

Jeg har hørt at Kooikere kan være svært reserverte, har også opplevd det, men det kommer helt sikkert an på sosialiseringen og valg av foreldredyr.

Sånn AG-messig har jeg sett en kooiker gå agility, og den greide seg kjempebra.. :) Veldig sprettne hunder.

Det er alt jeg vet om rasen, bortsett fra at de er nydelige utseendemessig. Snuste på rasen før jeg bestemte meg for hund.

Guest cavkooik
Skrevet

Jeg har en kooikergutt på 8 år, så jeg har litt erfaring da, men bare med Emil. Ikke alle kooikere er som han! Men kooikeren kan være reservert overfor fremmede. Det er Emil, noe som av og til var litt problematisk på utstillinger, da han ikke likte at dommeren skulle se på tenner. Men han bare trakk seg unna, gjorde ikke noe ut av det. I lydighetsringen derimot fikk han toppkarakterer på tannvisning, så det var noe situasjonsbetinget også. Noen kooikere er veldig var på lyder. Det fikk jeg også opplyst da jeg fikk Emil. Og Emil er veldig var på lyder. Han er skuddredd, han er kjemperedd når det er tordenvær, han hater nyttårsaften, og var omtrent umulig å få med videre på tur en gang vi ble forbikjørt av en bil med problemer med eksospotta! Vi hadde også store problemer på en utstilling en gang da det nettopp hadde spraket veldig i høytaleranlegget før Emil skulle inn i ringen.

Emil har også deltat i lydighet og Agility. Kooikeren er en veldig lettlært hund, og de elsker å jobbe. Men litt tålmodighet og positiv innlæring, så kan man få en veldig god kooiker. Emil har ikke kommet så langt i lydighetsringen, men det er mye min feil. Dessverre har Emil vært i slosskamp noen ganger med andre hunder (det er ikke Emil som har startet), så jeg fikk etterhvert vegring mot fellesdekk, fordi jeg var redd andre hunder kunne gå bort til Emil. Og etter slosskampene har Emil lært at angrep er beste forsvar...

Vi har også prøvd oss på agility, og det har gått veldig bra. Dessverre er ikke treningsforholdene våre de beste, men jeg synes Emil har gjort det bra allikevel!

Emil har dessverre fått problemer med stoffskiftet, så de negative tingene er av og til litt mer synlig enn normalt (reservert og lydvar). Men Emil er kanskje ikke en helt gjennomsnittskooiker, så det er mest sannsynlig at ikke alle er som Emil.

Det er en eller to kooikere som er agilitychampioner - så det er absolutt en hund å trene med!

Du kan jo lese mer om kooikeren her: http://home.no.net/kooikern/

Guest cavkooik
Skrevet

Driver å lurer litt på "neste" hund, er lenge til, men men...

Noen som har noen erfaring med kooiker, fortrinnsvis hannhund?

Hvordan fungerer de sosoialt sett, mener å ha hørt at de har noe svak psyke?

Treningsmessig? Da med tanke på LP, AG og blodspor.

Størrelse? Ser i standarden at det står 35-40 cm, er 40 da max hannhundstørrelse, eller..?

Er det mye pelsstell på rasen?

Noen spes sykdommer rasen er utsatt for?

Svarer deg en gang til - har litt bedre tid nå, så jeg kan svare på spørsmålene dine.

Det er nok en del individuelt hvordan kooikeren fungerer sosialt sett. Min kooiker fungerte veldig godt sosialt da han var valp og unghund. Men etter at han dessverre havnet i flere slosskamper (ikke hans feil), endret han holdning til at angrep er beste forsvar. Derfor fungerer han ikke så godt sosialt lenger blant hunder han ikke kjenner. Men gamle kjente fra hans barndom er fortsatt gode kamerater. Har også to cavalierer sammen med han, og det fungerer helt fint. Det samme med folk. De han kjenner er ok. I forhold til barn stoler jeg ikke på han, for han har veldig humørsvingninger, pga stoffskifteproblemer. Men han gjør veldig forskjell på folk. Noen kan få komme inn uten problemer, andre trenger ikke prøve å gå inn døra en gang...

Kooikeren er en veldig fin hund å bruke både i agility, lydighet og spor. Emil har gått lydighet og noe agility. Han har også prøvd seg på spor, men han syntes ikke noe om blodspor. Men det er sikkert også individuelt. Emil foretrakk menneskespor. Da vi var på blodsporkurs, syntes han det var mer kult med menneskesporet som hadde krysset blodsporet han gikk. Og skanken i enden av blodsporet var da ikke noe morsomt. Men en tennisball i enden av et menneskespor er kjempekult! Men det blir jo hva man trener på.

Tror vel egentlig at hannhundene er noe større enn 40 cm. Emil er i underkant av 40 cm, men han er en liten hannhund. Det var faktisk en dommer en gang som trodde jeg kom med ei tispe inn i åpen klasse hannhund på utstilling...

Kooikeren har en veldig enkel pels. Den er selvrensende, og skal ikke bades for ofte. Det holder altså med et bad når man føler for det (og før utstilling da). Hvis pelsen blir møkkete, spesielt slik det er nå på våren, så er pelsen like ren igjen så fort hunden har tørket. En veldig grei pels, har enda til gode å finne floker i pelsen til Emil. Og han er 8 år.

Kooikerhunden er en veldig liten rase i Norge enda. Så det er ikke oppdaget noen spesielle sykdommer som går igjen. Men før de brukes i avl, skal de blant annet ha en DNA-test for kontroll av en blødersykdom. Ellers har jeg ikke hørt om noen spesielle sykdommer som kooikeren er plaget med. Emil har lavt stoffskifte, men jeg har ikke hørt om andre kooikere som har det.

Er noe usikker på om jeg ville anbefalt en kooiker som førstegangs hund. Men har man erfaring fra før, så er kooikeren en kjempefin rase som kan brukes til det meste - bare de får positiv innlæring!

Skrevet

Takk for svar alle sammen, har vært "nettløs" siste uken (j**la nextgentel...) derfor litt treig med tilbakemelding :P

Skrevet

Men er det sant at hvis en Kooiker får kjeft og straff én gang så kan hunden være ødelagt for resten av livet??

det har nemlig jeg hørt...

Skrevet

Men er det sant at hvis en Kooiker får kjeft og straff én gang så kan hunden være ødelagt for resten av livet??

det har nemlig jeg hørt...

Jeg har trent ganske lenge med to forskjellige kooikere, og de er ganske spesielle hunder syntes jeg. Begge er veldig myke, og jeg ser ikke for meg at noen av de trenger å bli hverken kjeftet på eller tatt i fysisk..Den jeg har trent med nå det siste året, holder det med et lite kremt til. Og ja, jeg tror at man kan ødelegge mye hvis man tar denne typen hunden hardt fysisk engang, og det er vel derfor denne "advarselen" blir fortalt til folk som vil ha kooiker. Nå er det jo garantert individ forskjeller her også da.

Ellers såvidt jeg har skjønt trenger kooikere mye miljøtrening, da de lett blir usikre og har lett for å utagere i sånne situasjoner...

Ellers kan du se her , det er hjemmeside til en som har to kooikere og trener aktivt agility.

Skrevet

Men er det sant at hvis en Kooiker får kjeft og straff én gang så kan hunden være ødelagt for resten av livet??

det har nemlig jeg hørt...

Pyrren kan faktisk være sånn..

Skrevet

ok, jeg bare lurte for jeg har lest det an annen plass før. Pappa var på jakt etter hund en stund og tenkte lenge på kooiker, men da vi leste det så droppet han det pga han trener nok "tradisjonelt" enda

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...