Gå til innhold
Hundesonen.no

Kooiker, info?


mokken

Recommended Posts

Driver å lurer litt på "neste" hund, er lenge til, men men...

Noen som har noen erfaring med kooiker, fortrinnsvis hannhund?

Hvordan fungerer de sosoialt sett, mener å ha hørt at de har noe svak psyke?

Treningsmessig? Da med tanke på LP, AG og blodspor.

Størrelse? Ser i standarden at det står 35-40 cm, er 40 da max hannhundstørrelse, eller..?

Er det mye pelsstell på rasen?

Noen spes sykdommer rasen er utsatt for?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt at Kooikere kan være svært reserverte, har også opplevd det, men det kommer helt sikkert an på sosialiseringen og valg av foreldredyr.

Sånn AG-messig har jeg sett en kooiker gå agility, og den greide seg kjempebra.. :) Veldig sprettne hunder.

Det er alt jeg vet om rasen, bortsett fra at de er nydelige utseendemessig. Snuste på rasen før jeg bestemte meg for hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest cavkooik

Jeg har en kooikergutt på 8 år, så jeg har litt erfaring da, men bare med Emil. Ikke alle kooikere er som han! Men kooikeren kan være reservert overfor fremmede. Det er Emil, noe som av og til var litt problematisk på utstillinger, da han ikke likte at dommeren skulle se på tenner. Men han bare trakk seg unna, gjorde ikke noe ut av det. I lydighetsringen derimot fikk han toppkarakterer på tannvisning, så det var noe situasjonsbetinget også. Noen kooikere er veldig var på lyder. Det fikk jeg også opplyst da jeg fikk Emil. Og Emil er veldig var på lyder. Han er skuddredd, han er kjemperedd når det er tordenvær, han hater nyttårsaften, og var omtrent umulig å få med videre på tur en gang vi ble forbikjørt av en bil med problemer med eksospotta! Vi hadde også store problemer på en utstilling en gang da det nettopp hadde spraket veldig i høytaleranlegget før Emil skulle inn i ringen.

Emil har også deltat i lydighet og Agility. Kooikeren er en veldig lettlært hund, og de elsker å jobbe. Men litt tålmodighet og positiv innlæring, så kan man få en veldig god kooiker. Emil har ikke kommet så langt i lydighetsringen, men det er mye min feil. Dessverre har Emil vært i slosskamp noen ganger med andre hunder (det er ikke Emil som har startet), så jeg fikk etterhvert vegring mot fellesdekk, fordi jeg var redd andre hunder kunne gå bort til Emil. Og etter slosskampene har Emil lært at angrep er beste forsvar...

Vi har også prøvd oss på agility, og det har gått veldig bra. Dessverre er ikke treningsforholdene våre de beste, men jeg synes Emil har gjort det bra allikevel!

Emil har dessverre fått problemer med stoffskiftet, så de negative tingene er av og til litt mer synlig enn normalt (reservert og lydvar). Men Emil er kanskje ikke en helt gjennomsnittskooiker, så det er mest sannsynlig at ikke alle er som Emil.

Det er en eller to kooikere som er agilitychampioner - så det er absolutt en hund å trene med!

Du kan jo lese mer om kooikeren her: http://home.no.net/kooikern/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest cavkooik

Driver å lurer litt på "neste" hund, er lenge til, men men...

Noen som har noen erfaring med kooiker, fortrinnsvis hannhund?

Hvordan fungerer de sosoialt sett, mener å ha hørt at de har noe svak psyke?

Treningsmessig? Da med tanke på LP, AG og blodspor.

Størrelse? Ser i standarden at det står 35-40 cm, er 40 da max hannhundstørrelse, eller..?

Er det mye pelsstell på rasen?

Noen spes sykdommer rasen er utsatt for?

Svarer deg en gang til - har litt bedre tid nå, så jeg kan svare på spørsmålene dine.

Det er nok en del individuelt hvordan kooikeren fungerer sosialt sett. Min kooiker fungerte veldig godt sosialt da han var valp og unghund. Men etter at han dessverre havnet i flere slosskamper (ikke hans feil), endret han holdning til at angrep er beste forsvar. Derfor fungerer han ikke så godt sosialt lenger blant hunder han ikke kjenner. Men gamle kjente fra hans barndom er fortsatt gode kamerater. Har også to cavalierer sammen med han, og det fungerer helt fint. Det samme med folk. De han kjenner er ok. I forhold til barn stoler jeg ikke på han, for han har veldig humørsvingninger, pga stoffskifteproblemer. Men han gjør veldig forskjell på folk. Noen kan få komme inn uten problemer, andre trenger ikke prøve å gå inn døra en gang...

Kooikeren er en veldig fin hund å bruke både i agility, lydighet og spor. Emil har gått lydighet og noe agility. Han har også prøvd seg på spor, men han syntes ikke noe om blodspor. Men det er sikkert også individuelt. Emil foretrakk menneskespor. Da vi var på blodsporkurs, syntes han det var mer kult med menneskesporet som hadde krysset blodsporet han gikk. Og skanken i enden av blodsporet var da ikke noe morsomt. Men en tennisball i enden av et menneskespor er kjempekult! Men det blir jo hva man trener på.

Tror vel egentlig at hannhundene er noe større enn 40 cm. Emil er i underkant av 40 cm, men han er en liten hannhund. Det var faktisk en dommer en gang som trodde jeg kom med ei tispe inn i åpen klasse hannhund på utstilling...

Kooikeren har en veldig enkel pels. Den er selvrensende, og skal ikke bades for ofte. Det holder altså med et bad når man føler for det (og før utstilling da). Hvis pelsen blir møkkete, spesielt slik det er nå på våren, så er pelsen like ren igjen så fort hunden har tørket. En veldig grei pels, har enda til gode å finne floker i pelsen til Emil. Og han er 8 år.

Kooikerhunden er en veldig liten rase i Norge enda. Så det er ikke oppdaget noen spesielle sykdommer som går igjen. Men før de brukes i avl, skal de blant annet ha en DNA-test for kontroll av en blødersykdom. Ellers har jeg ikke hørt om noen spesielle sykdommer som kooikeren er plaget med. Emil har lavt stoffskifte, men jeg har ikke hørt om andre kooikere som har det.

Er noe usikker på om jeg ville anbefalt en kooiker som førstegangs hund. Men har man erfaring fra før, så er kooikeren en kjempefin rase som kan brukes til det meste - bare de får positiv innlæring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det sant at hvis en Kooiker får kjeft og straff én gang så kan hunden være ødelagt for resten av livet??

det har nemlig jeg hørt...

Jeg har trent ganske lenge med to forskjellige kooikere, og de er ganske spesielle hunder syntes jeg. Begge er veldig myke, og jeg ser ikke for meg at noen av de trenger å bli hverken kjeftet på eller tatt i fysisk..Den jeg har trent med nå det siste året, holder det med et lite kremt til. Og ja, jeg tror at man kan ødelegge mye hvis man tar denne typen hunden hardt fysisk engang, og det er vel derfor denne "advarselen" blir fortalt til folk som vil ha kooiker. Nå er det jo garantert individ forskjeller her også da.

Ellers såvidt jeg har skjønt trenger kooikere mye miljøtrening, da de lett blir usikre og har lett for å utagere i sånne situasjoner...

Ellers kan du se her , det er hjemmeside til en som har to kooikere og trener aktivt agility.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok, jeg bare lurte for jeg har lest det an annen plass før. Pappa var på jakt etter hund en stund og tenkte lenge på kooiker, men da vi leste det så droppet han det pga han trener nok "tradisjonelt" enda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...