Gå til innhold
Hundesonen.no

Kooiker, info?


mokken

Recommended Posts

Skrevet

Driver å lurer litt på "neste" hund, er lenge til, men men...

Noen som har noen erfaring med kooiker, fortrinnsvis hannhund?

Hvordan fungerer de sosoialt sett, mener å ha hørt at de har noe svak psyke?

Treningsmessig? Da med tanke på LP, AG og blodspor.

Størrelse? Ser i standarden at det står 35-40 cm, er 40 da max hannhundstørrelse, eller..?

Er det mye pelsstell på rasen?

Noen spes sykdommer rasen er utsatt for?

Skrevet

Jeg har hørt at Kooikere kan være svært reserverte, har også opplevd det, men det kommer helt sikkert an på sosialiseringen og valg av foreldredyr.

Sånn AG-messig har jeg sett en kooiker gå agility, og den greide seg kjempebra.. :) Veldig sprettne hunder.

Det er alt jeg vet om rasen, bortsett fra at de er nydelige utseendemessig. Snuste på rasen før jeg bestemte meg for hund.

Guest cavkooik
Skrevet

Jeg har en kooikergutt på 8 år, så jeg har litt erfaring da, men bare med Emil. Ikke alle kooikere er som han! Men kooikeren kan være reservert overfor fremmede. Det er Emil, noe som av og til var litt problematisk på utstillinger, da han ikke likte at dommeren skulle se på tenner. Men han bare trakk seg unna, gjorde ikke noe ut av det. I lydighetsringen derimot fikk han toppkarakterer på tannvisning, så det var noe situasjonsbetinget også. Noen kooikere er veldig var på lyder. Det fikk jeg også opplyst da jeg fikk Emil. Og Emil er veldig var på lyder. Han er skuddredd, han er kjemperedd når det er tordenvær, han hater nyttårsaften, og var omtrent umulig å få med videre på tur en gang vi ble forbikjørt av en bil med problemer med eksospotta! Vi hadde også store problemer på en utstilling en gang da det nettopp hadde spraket veldig i høytaleranlegget før Emil skulle inn i ringen.

Emil har også deltat i lydighet og Agility. Kooikeren er en veldig lettlært hund, og de elsker å jobbe. Men litt tålmodighet og positiv innlæring, så kan man få en veldig god kooiker. Emil har ikke kommet så langt i lydighetsringen, men det er mye min feil. Dessverre har Emil vært i slosskamp noen ganger med andre hunder (det er ikke Emil som har startet), så jeg fikk etterhvert vegring mot fellesdekk, fordi jeg var redd andre hunder kunne gå bort til Emil. Og etter slosskampene har Emil lært at angrep er beste forsvar...

Vi har også prøvd oss på agility, og det har gått veldig bra. Dessverre er ikke treningsforholdene våre de beste, men jeg synes Emil har gjort det bra allikevel!

Emil har dessverre fått problemer med stoffskiftet, så de negative tingene er av og til litt mer synlig enn normalt (reservert og lydvar). Men Emil er kanskje ikke en helt gjennomsnittskooiker, så det er mest sannsynlig at ikke alle er som Emil.

Det er en eller to kooikere som er agilitychampioner - så det er absolutt en hund å trene med!

Du kan jo lese mer om kooikeren her: http://home.no.net/kooikern/

Guest cavkooik
Skrevet

Driver å lurer litt på "neste" hund, er lenge til, men men...

Noen som har noen erfaring med kooiker, fortrinnsvis hannhund?

Hvordan fungerer de sosoialt sett, mener å ha hørt at de har noe svak psyke?

Treningsmessig? Da med tanke på LP, AG og blodspor.

Størrelse? Ser i standarden at det står 35-40 cm, er 40 da max hannhundstørrelse, eller..?

Er det mye pelsstell på rasen?

Noen spes sykdommer rasen er utsatt for?

Svarer deg en gang til - har litt bedre tid nå, så jeg kan svare på spørsmålene dine.

Det er nok en del individuelt hvordan kooikeren fungerer sosialt sett. Min kooiker fungerte veldig godt sosialt da han var valp og unghund. Men etter at han dessverre havnet i flere slosskamper (ikke hans feil), endret han holdning til at angrep er beste forsvar. Derfor fungerer han ikke så godt sosialt lenger blant hunder han ikke kjenner. Men gamle kjente fra hans barndom er fortsatt gode kamerater. Har også to cavalierer sammen med han, og det fungerer helt fint. Det samme med folk. De han kjenner er ok. I forhold til barn stoler jeg ikke på han, for han har veldig humørsvingninger, pga stoffskifteproblemer. Men han gjør veldig forskjell på folk. Noen kan få komme inn uten problemer, andre trenger ikke prøve å gå inn døra en gang...

Kooikeren er en veldig fin hund å bruke både i agility, lydighet og spor. Emil har gått lydighet og noe agility. Han har også prøvd seg på spor, men han syntes ikke noe om blodspor. Men det er sikkert også individuelt. Emil foretrakk menneskespor. Da vi var på blodsporkurs, syntes han det var mer kult med menneskesporet som hadde krysset blodsporet han gikk. Og skanken i enden av blodsporet var da ikke noe morsomt. Men en tennisball i enden av et menneskespor er kjempekult! Men det blir jo hva man trener på.

Tror vel egentlig at hannhundene er noe større enn 40 cm. Emil er i underkant av 40 cm, men han er en liten hannhund. Det var faktisk en dommer en gang som trodde jeg kom med ei tispe inn i åpen klasse hannhund på utstilling...

Kooikeren har en veldig enkel pels. Den er selvrensende, og skal ikke bades for ofte. Det holder altså med et bad når man føler for det (og før utstilling da). Hvis pelsen blir møkkete, spesielt slik det er nå på våren, så er pelsen like ren igjen så fort hunden har tørket. En veldig grei pels, har enda til gode å finne floker i pelsen til Emil. Og han er 8 år.

Kooikerhunden er en veldig liten rase i Norge enda. Så det er ikke oppdaget noen spesielle sykdommer som går igjen. Men før de brukes i avl, skal de blant annet ha en DNA-test for kontroll av en blødersykdom. Ellers har jeg ikke hørt om noen spesielle sykdommer som kooikeren er plaget med. Emil har lavt stoffskifte, men jeg har ikke hørt om andre kooikere som har det.

Er noe usikker på om jeg ville anbefalt en kooiker som førstegangs hund. Men har man erfaring fra før, så er kooikeren en kjempefin rase som kan brukes til det meste - bare de får positiv innlæring!

Skrevet

Takk for svar alle sammen, har vært "nettløs" siste uken (j**la nextgentel...) derfor litt treig med tilbakemelding :P

Skrevet

Men er det sant at hvis en Kooiker får kjeft og straff én gang så kan hunden være ødelagt for resten av livet??

det har nemlig jeg hørt...

Skrevet

Men er det sant at hvis en Kooiker får kjeft og straff én gang så kan hunden være ødelagt for resten av livet??

det har nemlig jeg hørt...

Jeg har trent ganske lenge med to forskjellige kooikere, og de er ganske spesielle hunder syntes jeg. Begge er veldig myke, og jeg ser ikke for meg at noen av de trenger å bli hverken kjeftet på eller tatt i fysisk..Den jeg har trent med nå det siste året, holder det med et lite kremt til. Og ja, jeg tror at man kan ødelegge mye hvis man tar denne typen hunden hardt fysisk engang, og det er vel derfor denne "advarselen" blir fortalt til folk som vil ha kooiker. Nå er det jo garantert individ forskjeller her også da.

Ellers såvidt jeg har skjønt trenger kooikere mye miljøtrening, da de lett blir usikre og har lett for å utagere i sånne situasjoner...

Ellers kan du se her , det er hjemmeside til en som har to kooikere og trener aktivt agility.

Skrevet

Men er det sant at hvis en Kooiker får kjeft og straff én gang så kan hunden være ødelagt for resten av livet??

det har nemlig jeg hørt...

Pyrren kan faktisk være sånn..

Skrevet

ok, jeg bare lurte for jeg har lest det an annen plass før. Pappa var på jakt etter hund en stund og tenkte lenge på kooiker, men da vi leste det så droppet han det pga han trener nok "tradisjonelt" enda

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...