Gå til innhold
Hundesonen.no

Sirkus


Benedicte

Recommended Posts

Kan jeg få lov til å være litt usmakelig her - er egentlig ikke sikker på om jeg er enig i det jeg skal si selv, men here goes:

De fleste dyrene som er på sirkus, i dyrehager o.l er jo faktisk født og avlet i fangenskap - ville det virkelig være så mye bedre for dem å slippe ut i jungelen igjen? Man har jo gjort forsøk på dette med å sette "temmede" dyr tilbake i vill tilstand igjen og det ender som regel med at de dør relativt raskt fordi de ikke er kapable til å finne føde og vann, og forsvare seg selv.

Jeg er selvfølgelig enig i at det er tragisk at lommeboka gjør at folk fyker ut i jungelen og skiller elefantmødre fra sine barn i ekte tragisk "start-på-disney-film-stil", men ville disse sirkusdyrene hatt det noe bedre på savannen? Jeg bare spør..

Du har en poeng der ja, om de hadde sluppet et dyr som hadde vært i fangen skap hele livet, tviler jeg på at det hadde greid seg noe særligt ettepå. Da de er vant til å bli matet osv av mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme kan man jo si om pelsdyr..men er det at en blårev ikke klarer seg ute i naturen et godt nok argument til å å holde de fanget i små bur av hønsenetting et helt liv? Det er ingen som snakker om å kjøre til savannen og slippe dumbo ut hos noen nye "venner"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme kan man jo si om pelsdyr..men er det at en blårev ikke klarer seg ute i naturen et godt nok argument til å å holde de fanget i små bur av hønsenetting et helt liv? Det er ingen som snakker om å kjøre til savannen og slippe dumbo ut hos noen nye "venner"..

Neida, du har forsåvidt et argument der - det er jo ingenting som tilsier at de ikke skal ha greie levevilkår når de først er født inn i en uverdig livssituasjon. Poenget mitt er vel delvis at jeg tror at når de ikke kjenner noe annet liv enn sirkuset så lengter de heller ikke til savannen, og på en eller annen grunn får jeg mer vondt i hjerterota av å se blårev i en kvadratmeters store bur enn ved å tenke på en elefant som lever sine dager i et sirkus...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det har mye med hvordan vi fra barndommen av ble presentert for de "glade" sirkusdyrene..

Selene som "elsket" å leke med badeballene og elefantene som "danset" i fortellingene fra barnebøker.Dyretragediene kommer ikke så klart frem.Dette er ikke dyr som er skapt til å være fanget i en boks mesteparten av dagen for så å bli pisket rundt i manesjen.Uansett om de er født inn i det eller ei..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyretragediene kommer ikke så klart frem.Dette er ikke dyr som er skapt til å være fanget i en boks mesteparten av dagen for så å bli pisket rundt i manesjen.Uansett om de er født inn i det eller ei..

Det har jeg da heller aldri sagt, mitt poeng var bare at det er nok bedre for "sirkus-avlede" dyr å bli i sirkuset enn å sette dem ut i villmarken. Når det er sagt er det helt sikkert mye som kunne vært bedret i levevilkårene til disse sirkusdyrene, og jeg skjønner ikke menneskene som står bak det - tror de er blant disse menneskene som ser på dyr som ting, ikke levende vesener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg da heller aldri sagt, mitt poeng var bare at det er nok bedre for "sirkus-avlede" dyr å bli i sirkuset enn å sette dem ut i villmarken.

Skjønte det da:P Men jeg tviler helt ærlig på at det er mulig å gi de dyrene et verdig liv og samtidig holde liv i næringen på en måte.. Men en død elefant er ingen ulykkelig elefant..og så finnes det jo dyrehager som tar inn pensjonerte sirkusdyr..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags sirkus er det dere har vært på - med pingviner?? Hva kan man få disse til å gjøre, da?

Er selvsagt helt enig med de fleste her - klart at dyr ikke har noe godt av å bli brukt kun som underholdning, og ikke noen tvil om at man får ikke en elefant, kamel eller forsåvidt en hest til å gjøre slike ting KUN ved bruk av klikker..

Men hunder tror jeg nok kunne klare et slikt liv ganske bra. Være sammen med eier/trener hele tiden, riktigknok må de jobbe endel - men det gjør jo LP/AG, slede-, fugle-hunder etc også - mange ganger i uken.

Løver, isbjørner og slikt har vi ikke her i landet (heldigvis), men det gjør det selvsagt ikke bedre for de som lever en sirkus-tilværelse.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om dyrene er født i fangenskap (og det er jo ille nok), så syns jeg de fortjener et bedre liv enn å bli brukt som underholdning. Det er klart at alt som står i hodet på folka er penger. Jeg har vært bak sirkus før, og sett hvordan hestene hadde det. 5 hester presset sammen i et stålbur, med litt høy i hjørnene. Gjett om de var stresset :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en mellomting mellom å være sirkuselefant og vandre rundt som et helt vilt dyr i Afrika eller India.

Sirkus har jeg ikke vært på siden barneskolen - da fikk vi gratisbilletter til Merano hvert år. Jeg syns det er helt feil måte å behandle dyr på. Greit nok med pudlene som får bo i campingvogna til eiern sin, en helt annen sak er elefantene, hestene og de andre dyrene som blir sperret inne i trange innhegninger (sp) og ikke akkurat klikkertrenes for å si det på den måten. Jeg sier overhodet ikke at man skal sende elefantene til Sahara, men det er jo helt klart bedre for dem å bo i store innhegninger med grønt gress under beina, et vann, trær osv enn å leve sirkuslivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...