Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundespråk


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Hva er et godt språk? Når har hunden et dårlig språk? Er det mulig å rette på et dårlig språk? Hvor går grensa mellom et dårlig språk og en usikker/aggressiv hund?

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg må ærlig innrømme at jeg ganske ofte blir frustrert av mye "språksnakk" - litt sånn det er om og gjøre å forstå alt og tolke alt og den gjør ditt og den gjør datt og den har dårlig språk og den har godt språk - og av og til så har jeg tenkt "hvordan f*** vet de det"........ :)

Her i min verden har jeg valgt å trekke litt paralleller til oss folk jeg - og vårt språk. Jeg bruker ikke ordet "dårlig" i forbindelse med hundens språk - synes det er greiere å kalle det dialekter og eventuelt mangel på oppdragelse/dannelse.......

Altså - det er ikke gitt at jeg skjønner hva en figur fra Egersund babler om - det er en ****** innvikla dialekt - enda værre er det enkelte steder oppi dalom - det er kul kramp å fatte hva de babler om - så hva gjør jeg - jo, enten så blir jeg sittende å se ut som en tomsing å si "hæææh" for annenhver setning - eller jeg finner noen andre å prate med. Og hva skjer med motparten når du har sagt hæææh en 2-300 ganger i løpet av ett kvarter - jo motparten blir frustert og kanskje også sint osv.

Velger man å gå bort - ja, så kan det jo være at motparten følger etter og forsøker å fortsette samtalen - hvorpå jeg nok ville bli en smule irritert......

Ganske ofte så føler jeg at det er litt sånn hos firfotingene også - de holder kanskje ikke på med hææing i ett kvarter - men det blir litt det samme........ synes nå jeg da...

Så har du det med dårlig oppdragelse - det VÆRSTE jeg vet er når mine tantunger kommer elgende og røsker tak i meg mens jeg står i en annen samtale - da blir jeg ordentlig sur - når så de samme håpefulle i en gitt alder begynner å snakke en slang som tanta ikke fatter bæra av - ja, da er konflikten ett faktum.

Og føler jeg ofte at det er her i heimen om dagen..

Yngstemann er en travel og svært påhittig ung figur - alt går fort - veldig fort - og det er ikke lett selv for hans firfotede samboende å forstå hva han mener alltid - resultatet er at han får pryl - gamlefar blir sur fordi han er uoppdragen og ikke tar tilstrekkelig hensyn til de eldre og viser den ærbødighet man bør vise.

De yngre damene synes å ha problemer med å få med seg alt han sier - han snakker fort - veldig fort - nesten litt som en bergenser på speed - så de pryler han for å få han til å bli litt tydligere......

Nå snakker alle mine unntatt en samme dialekt - så her går det mest på den uoppdragne biten - men rottisen - vel, den snakker samme språket som gjengen her - men hun blir ofte missforstått av andre - rottweilere skal ikke snakke så fort - det blir lett utydelig da og så er missforståelsene i gang......

Altså - ikke dårlig språk - bare en annen dialekt - bland det med en smule uoppdragenhet og man er garantert det komplette kaos.

Vel - så har vi gamla da - alle her i heimen VET og forstår hva hun sier og handler ut ifra det - men hun har en noen odd dialekt som gjør bokstavene litt små i forhold til konsekvensene det får når andre ikke forstår henne - de som kjenner henne klarer seg - andre misser en og annen bokstav og får ikke med seg sammenhengen og vips så har de en belger på nakken.......... dette til tross for at hun FØR den utenforstående kommer bort har sagt "gå bort" sikkert 10 ganger...... det hjelper bare ikke når hun visker det med bittebittesmå bokstaver i lynende tempo .......

Skrevet

Jeg sammenlikner også litt med mennesker og vårt språk. Hunder er flinke til å lære "språk", eller å kommunisere med andre hunder inntil de er omkring 12 uker gammel. Etter det lærer de "språk" mye saktere og etterhvert som tiden går lærer de språk dårligere og dårligere.

Det blir det samme som oss mennesker det. Har du lært et språk før du er 8-10 år gammel, kan du snakke det uten aksent. Etter det kan man høre at det ikke er ditt morsmål. Og jo senere du lærer et språk, jo dårligere snakker du det. Men selvfølgelig er det variasjoner, noen mennesker har talent til å lære andre språk - og noen har ikke det.

Akkurat slik er det med hunder også :D

Skrevet

Er ikke dette språket temmelig forskjellig mellom rasene da - som "dialekter"? :unsure:

F.eks (den omdiskuterte) schäferen, som har et for meg vanskelig språk og lese, særlig i møtesituasjoner, hvor enkelte individer har kommet byksende rett på hunden min (veldig rett på sak). Mens min egen hund ofte legger seg ned og stirrer møtende hunder i senk, i likhet med mange andre settere vi møter, særlig hvis de er løse)...

Jeg tror i bunn og grunn at vi mennesker er veldig flinke til å overtolke og analysere hundene våre, jeg tror egentlig hunder er ganske enkle! :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...