Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundespråk


Mirai

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Jeg må ærlig innrømme at jeg ganske ofte blir frustrert av mye "språksnakk" - litt sånn det er om og gjøre å forstå alt og tolke alt og den gjør ditt og den gjør datt og den har dårlig språk og den har godt språk - og av og til så har jeg tenkt "hvordan f*** vet de det"........ :)

Her i min verden har jeg valgt å trekke litt paralleller til oss folk jeg - og vårt språk. Jeg bruker ikke ordet "dårlig" i forbindelse med hundens språk - synes det er greiere å kalle det dialekter og eventuelt mangel på oppdragelse/dannelse.......

Altså - det er ikke gitt at jeg skjønner hva en figur fra Egersund babler om - det er en ****** innvikla dialekt - enda værre er det enkelte steder oppi dalom - det er kul kramp å fatte hva de babler om - så hva gjør jeg - jo, enten så blir jeg sittende å se ut som en tomsing å si "hæææh" for annenhver setning - eller jeg finner noen andre å prate med. Og hva skjer med motparten når du har sagt hæææh en 2-300 ganger i løpet av ett kvarter - jo motparten blir frustert og kanskje også sint osv.

Velger man å gå bort - ja, så kan det jo være at motparten følger etter og forsøker å fortsette samtalen - hvorpå jeg nok ville bli en smule irritert......

Ganske ofte så føler jeg at det er litt sånn hos firfotingene også - de holder kanskje ikke på med hææing i ett kvarter - men det blir litt det samme........ synes nå jeg da...

Så har du det med dårlig oppdragelse - det VÆRSTE jeg vet er når mine tantunger kommer elgende og røsker tak i meg mens jeg står i en annen samtale - da blir jeg ordentlig sur - når så de samme håpefulle i en gitt alder begynner å snakke en slang som tanta ikke fatter bæra av - ja, da er konflikten ett faktum.

Og føler jeg ofte at det er her i heimen om dagen..

Yngstemann er en travel og svært påhittig ung figur - alt går fort - veldig fort - og det er ikke lett selv for hans firfotede samboende å forstå hva han mener alltid - resultatet er at han får pryl - gamlefar blir sur fordi han er uoppdragen og ikke tar tilstrekkelig hensyn til de eldre og viser den ærbødighet man bør vise.

De yngre damene synes å ha problemer med å få med seg alt han sier - han snakker fort - veldig fort - nesten litt som en bergenser på speed - så de pryler han for å få han til å bli litt tydligere......

Nå snakker alle mine unntatt en samme dialekt - så her går det mest på den uoppdragne biten - men rottisen - vel, den snakker samme språket som gjengen her - men hun blir ofte missforstått av andre - rottweilere skal ikke snakke så fort - det blir lett utydelig da og så er missforståelsene i gang......

Altså - ikke dårlig språk - bare en annen dialekt - bland det med en smule uoppdragenhet og man er garantert det komplette kaos.

Vel - så har vi gamla da - alle her i heimen VET og forstår hva hun sier og handler ut ifra det - men hun har en noen odd dialekt som gjør bokstavene litt små i forhold til konsekvensene det får når andre ikke forstår henne - de som kjenner henne klarer seg - andre misser en og annen bokstav og får ikke med seg sammenhengen og vips så har de en belger på nakken.......... dette til tross for at hun FØR den utenforstående kommer bort har sagt "gå bort" sikkert 10 ganger...... det hjelper bare ikke når hun visker det med bittebittesmå bokstaver i lynende tempo .......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sammenlikner også litt med mennesker og vårt språk. Hunder er flinke til å lære "språk", eller å kommunisere med andre hunder inntil de er omkring 12 uker gammel. Etter det lærer de "språk" mye saktere og etterhvert som tiden går lærer de språk dårligere og dårligere.

Det blir det samme som oss mennesker det. Har du lært et språk før du er 8-10 år gammel, kan du snakke det uten aksent. Etter det kan man høre at det ikke er ditt morsmål. Og jo senere du lærer et språk, jo dårligere snakker du det. Men selvfølgelig er det variasjoner, noen mennesker har talent til å lære andre språk - og noen har ikke det.

Akkurat slik er det med hunder også :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke dette språket temmelig forskjellig mellom rasene da - som "dialekter"? :unsure:

F.eks (den omdiskuterte) schäferen, som har et for meg vanskelig språk og lese, særlig i møtesituasjoner, hvor enkelte individer har kommet byksende rett på hunden min (veldig rett på sak). Mens min egen hund ofte legger seg ned og stirrer møtende hunder i senk, i likhet med mange andre settere vi møter, særlig hvis de er løse)...

Jeg tror i bunn og grunn at vi mennesker er veldig flinke til å overtolke og analysere hundene våre, jeg tror egentlig hunder er ganske enkle! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...