Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundespråk


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Hva er et godt språk? Når har hunden et dårlig språk? Er det mulig å rette på et dårlig språk? Hvor går grensa mellom et dårlig språk og en usikker/aggressiv hund?

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg må ærlig innrømme at jeg ganske ofte blir frustrert av mye "språksnakk" - litt sånn det er om og gjøre å forstå alt og tolke alt og den gjør ditt og den gjør datt og den har dårlig språk og den har godt språk - og av og til så har jeg tenkt "hvordan f*** vet de det"........ :)

Her i min verden har jeg valgt å trekke litt paralleller til oss folk jeg - og vårt språk. Jeg bruker ikke ordet "dårlig" i forbindelse med hundens språk - synes det er greiere å kalle det dialekter og eventuelt mangel på oppdragelse/dannelse.......

Altså - det er ikke gitt at jeg skjønner hva en figur fra Egersund babler om - det er en ****** innvikla dialekt - enda værre er det enkelte steder oppi dalom - det er kul kramp å fatte hva de babler om - så hva gjør jeg - jo, enten så blir jeg sittende å se ut som en tomsing å si "hæææh" for annenhver setning - eller jeg finner noen andre å prate med. Og hva skjer med motparten når du har sagt hæææh en 2-300 ganger i løpet av ett kvarter - jo motparten blir frustert og kanskje også sint osv.

Velger man å gå bort - ja, så kan det jo være at motparten følger etter og forsøker å fortsette samtalen - hvorpå jeg nok ville bli en smule irritert......

Ganske ofte så føler jeg at det er litt sånn hos firfotingene også - de holder kanskje ikke på med hææing i ett kvarter - men det blir litt det samme........ synes nå jeg da...

Så har du det med dårlig oppdragelse - det VÆRSTE jeg vet er når mine tantunger kommer elgende og røsker tak i meg mens jeg står i en annen samtale - da blir jeg ordentlig sur - når så de samme håpefulle i en gitt alder begynner å snakke en slang som tanta ikke fatter bæra av - ja, da er konflikten ett faktum.

Og føler jeg ofte at det er her i heimen om dagen..

Yngstemann er en travel og svært påhittig ung figur - alt går fort - veldig fort - og det er ikke lett selv for hans firfotede samboende å forstå hva han mener alltid - resultatet er at han får pryl - gamlefar blir sur fordi han er uoppdragen og ikke tar tilstrekkelig hensyn til de eldre og viser den ærbødighet man bør vise.

De yngre damene synes å ha problemer med å få med seg alt han sier - han snakker fort - veldig fort - nesten litt som en bergenser på speed - så de pryler han for å få han til å bli litt tydligere......

Nå snakker alle mine unntatt en samme dialekt - så her går det mest på den uoppdragne biten - men rottisen - vel, den snakker samme språket som gjengen her - men hun blir ofte missforstått av andre - rottweilere skal ikke snakke så fort - det blir lett utydelig da og så er missforståelsene i gang......

Altså - ikke dårlig språk - bare en annen dialekt - bland det med en smule uoppdragenhet og man er garantert det komplette kaos.

Vel - så har vi gamla da - alle her i heimen VET og forstår hva hun sier og handler ut ifra det - men hun har en noen odd dialekt som gjør bokstavene litt små i forhold til konsekvensene det får når andre ikke forstår henne - de som kjenner henne klarer seg - andre misser en og annen bokstav og får ikke med seg sammenhengen og vips så har de en belger på nakken.......... dette til tross for at hun FØR den utenforstående kommer bort har sagt "gå bort" sikkert 10 ganger...... det hjelper bare ikke når hun visker det med bittebittesmå bokstaver i lynende tempo .......

Skrevet

Jeg sammenlikner også litt med mennesker og vårt språk. Hunder er flinke til å lære "språk", eller å kommunisere med andre hunder inntil de er omkring 12 uker gammel. Etter det lærer de "språk" mye saktere og etterhvert som tiden går lærer de språk dårligere og dårligere.

Det blir det samme som oss mennesker det. Har du lært et språk før du er 8-10 år gammel, kan du snakke det uten aksent. Etter det kan man høre at det ikke er ditt morsmål. Og jo senere du lærer et språk, jo dårligere snakker du det. Men selvfølgelig er det variasjoner, noen mennesker har talent til å lære andre språk - og noen har ikke det.

Akkurat slik er det med hunder også :D

Skrevet

Er ikke dette språket temmelig forskjellig mellom rasene da - som "dialekter"? :unsure:

F.eks (den omdiskuterte) schäferen, som har et for meg vanskelig språk og lese, særlig i møtesituasjoner, hvor enkelte individer har kommet byksende rett på hunden min (veldig rett på sak). Mens min egen hund ofte legger seg ned og stirrer møtende hunder i senk, i likhet med mange andre settere vi møter, særlig hvis de er løse)...

Jeg tror i bunn og grunn at vi mennesker er veldig flinke til å overtolke og analysere hundene våre, jeg tror egentlig hunder er ganske enkle! :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...