Gå til innhold
Hundesonen.no

Bra eller dårlig språk?


Toya

Recommended Posts

Guest Vicky

Er helt enig i at de bitestatistikkene er ikke riktige bestandig. Og det blir feil å jakte på en rase som media ofte gjør. Men jeg syns schæferens måte å være på er utrygg. Og ja, jeg har fått høre fra både instruktører og andre at schæfer er en usikker rase. Og jeg har sett og fått høre triste tilfeller. Er det rart i man lurer da? Og hvis tilfellet er at kun media drar det opp, hvorfor gjør ikke rasemiljøet noe!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 175
  • Created
  • Siste svar

Er helt enig i at de bitestatistikkene er ikke riktige bestandig. Og det blir feil å jakte på en rase som media ofte gjør. Men jeg syns schæferens måte å være på er utrygg. Og ja, jeg har fått høre fra både instruktører og andre at schæfer er en usikker rase. Og jeg har sett og fått høre triste tilfeller. Er det rart i man lurer da? Og hvis tilfellet er at kun media drar det opp, hvorfor gjør ikke rasemiljøet noe!?

de innstruktørene burde skamme seg...

nå er det ikke lenge igjen før det sprekker i huet mitt her altså...

kommer da klin gale bikkjer fra andre raser også.. det er ikke bare schæfer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på ingen måte enig i Vicky i forhold til Schäfer generelt, men hun har et poeng i forhold til dette med at det kanskje burde ringe en klokke hos oppdretterne(...)

mvh

HeliX

Veldig enig med deg og helt riktig det du skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kommer da klin gale bikkjer fra andre raser også.. det er ikke bare schæfer...

Akkurat det er da ikke noe argument til støtte for Schäfer? Hvis feks Schäferoppdrett sliter med useriøse oppdrettere (sier HVIS, dette er ment som et eksempel, ikke en påstand!), så er ikke løsningen å finne andre raser hvor det OGSÅ finnes useriøse oppdrettere - men heller bruke tiden sin på å arbeide for å rydde opp i oppdrettet som er noe galt med innen egen rase.

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har egentlig ikke fått intrykk av at det er så veldig mange useriøse schäferoppdrettere og jeg tror heller ikke det er dette som er hovedårsaken til "schäferproblemet". Det som jeg heller tror er en relevant årsak er dette med ukyndige eiere. Det skal ikke mye til for å få en fantastisk schäferhund, men det skal like lite til å få en skikkelig skrudd en hvis man går inn for dette eller rett og slett ikke har nok peiling på schäfer til å skaffe seg en. Mye av problemet (slik jag her opplevd det ) ligger også i mangel på sosialisering. Det er klart dette problemet vil øke dersom folk aldri er villig til å la hundene hilse på schäferhunder. Jeg mener ikke at man skal slippe bikkjen sin sammen med den "olme, lunefulle schäferen nedi gaten", men man er jo nødt til å ta tak i problemet fra flere hold, og ikke bare si at dette får oppdrettere/eiere av schäferhunder ordne opp i på egen hånd. Har møtt på en del "rasistschäfere" som ikke tåler trynet på andre raser enn sin egen fordi den ikke har fått hilse på andre hunder enn nettopp schäfere. Det er jo naturligvis mest opp til schäfereierne selv, men slike Vicky-prinsipper er jo ikke akkurat med på å bedre schäferens situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har egentlig ikke fått intrykk av at det er så veldig mange useriøse schäferoppdrettere og jeg tror heller ikke det er dette som er hovedårsaken til "schäferproblemet". Det som jeg heller tror er en relevant årsak er dette med ukyndige eiere. Det skal ikke mye til for å få en fantastisk schäferhund, men det skal like lite til å få en skikkelig skrudd en hvis man går inn for dette eller rett og slett ikke har nok peiling på schäfer til å skaffe seg en. Mye av problemet (slik jag her opplevd det ) ligger også i mangel på sosialisering. Det er klart dette problemet vil øke dersom folk aldri er villig til å la hundene hilse på schäferhunder. Jeg mener ikke at man skal slippe bikkjen sin sammen med den "olme, lunefulle schäferen nedi gaten", men man er jo nødt til å ta tak i problemet fra flere hold, og ikke bare si at dette får oppdrettere/eiere av schäferhunder ordne opp i på egen hånd. Har møtt på en del "rasistschäfere" som ikke tåler trynet på andre raser enn sin egen fordi den ikke har fått hilse på andre hunder enn nettopp schäfere. Det er jo naturligvis mest opp til schäfereierne selv, men slike Vicky-prinsipper er jo ikke akkurat med på å bedre schäferens situasjon.

Du har sikkert et poeng, men hvis ukyndige eiere er hovedproblemet, så er det likevel noen alarmklokker som bør ringe hos oppdretterne. Er de kritiske nok når de velger kjøpere? Er de flinke nok til å videreføre kunnskap om rasen og evt hva "ferskere" hundeeiere bør vite og hvor de bør lete etter kunnskap? Er de flinke nok til å sosialisere valpene i valpetiden? Det er kanskje i hovedsak "dårlige eiere" som er hovedproblemet, men noen har oppdrettet og solgt valper til disse dårlige eierne..

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har sikkert et poeng, men hvis ukyndige eiere er hovedproblemet, så er det likevel noen alarmklokker som bør ringe hos oppdretterne. Er de kritiske nok når de velger kjøpere? Er de flinke nok til å videreføre kunnskap om rasen og evt hva "ferskere" hundeeiere bør vite og hvor de bør lete etter kunnskap? Er de flinke nok til å sosialisere valpene i valpetiden? Det er kanskje i hovedsak "dårlige eiere" som er hovedproblemet, men noen har oppdrettet og solgt valper til disse dårlige eierne..

mvh

HeliX

Og her er vi igjen tilbake til selve kjernen: Selv om jeg skulle komme i skade for å selge en valp til en relativt uerfaren, "blånd" og uoppmerksom valpekjøper så ville ikke valpen av min rase bli hysterisk utagerende, gneldrete, glefsete, og oppfattes som skummel og ekkel av omgivelsene. Visst er det en mulighet for at min valp ville kommet tilbake i 18 månedersalder, vill og gal, hoppende på folk, trekkende i båndet, det kan til og med være at han ville ha opponert om jeg forsøkte å kaste ham ut av sofaen - men han ville aldri blitt et frådende villdyr på trappa...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva er liksom "kjernen"?

At ulike raser er ulike? Vow.... det hadde vel neppe noen skjønt. Det er derfor noen raser anbefales fremfor andre som førstegangshund, fordi konsekvensene blir mindre hvis de kommer til en dusteeier, hvis det er null vakt, null av de klassiske brukshundegenskapene.

Jeg mener, selv australian shepherd er ingen god hund hos folk som ikke helt behersker dem på grunn av alder eller manglende erfaring, da begynner noen av dem tydeligvis å utagere.... ifølge en tidligere tråd her inne...

Brukshundene er da avlet med visse egenskaper. En mynde hos en dusteeier kan bli livsfarlig for alt som er av katter og småhunder i området, fordi den har med seg jaktegenskaper. Jeg har sett en småhund som terroriserte den eldre damen som eide ha, og klart å bli fryktet blant damene i teselskapet fordi han beit skikkelig - hvis han ikke fikk ri og herje på de strømpekledde gammeldameleggene..... overkåt og uoppdragen jævel som han var.

Usikre hannhunder kan bli et problem i ALLE store raser.... har da møtt en god del store "selskapshunder" - grand danois, ridgeback, borzoi, greyhounds, bullmastiff, dalmatiner - som ikke er morsomme med andre hunder, der tispene som regel er greie. Og det finnes da hunder av disse rasene som har skadd hardt eller drept andre hunder, for å si det slik... Og små raser: Dachser som dreper andre hunder har da også forekommet...

ALLE oppdrettere bør ta hensyn til hvem de selger til. Så enkelt er det. At det finnes useriøse oppdrettere er et stort problem på alle raser, med ulike konsekvenser - fra gemytt som ikke holdes styr på, til voldsomme helseproblemer.

PS.

I min fremskredne alder (eldre enn 17...) så innser jeg at mens jeg var "verdensmester" i meninger - og forutinntatthet - som tenåring, ble jeg atskillig mer nyansert senere. Det jeg derimot ER litt umoden på, er at jeg fremdeles gidder å ta oppkjeftige småjenter på alvor, når de kommer med så mye tull som her. Egentlig burde man bare tenke "jaja, de vokser seg nok til" <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva er liksom "kjernen"?

At ulike raser er ulike? Vow.... det hadde vel neppe noen skjønt. Det er derfor noen raser anbefales fremfor andre som førstegangshund, fordi konsekvensene blir mindre hvis de kommer til en dusteeier, hvis det er null vakt, null av de klassiske brukshundegenskapene.

Jeg mener, selv australian shepherd er ingen god hund hos folk som ikke helt behersker dem på grunn av alder eller manglende erfaring, da begynner noen av dem tydeligvis å utagere.... ifølge en tidligere tråd her inne...

Brukshundene er da avlet med visse egenskaper. En mynde hos en dusteeier kan bli livsfarlig for alt som er av katter og småhunder i området, fordi den har med seg jaktegenskaper. Jeg har sett en småhund som terroriserte den eldre damen som eide ha, og klart å bli fryktet blant damene i teselskapet fordi han beit skikkelig - hvis han ikke fikk ri og herje på de strømpekledde gammeldameleggene..... overkåt og uoppdragen jævel som han var.

Usikre hannhunder kan bli et problem i ALLE store raser.... har da møtt en god del store "selskapshunder" - grand danois, ridgeback, borzoi, greyhounds, bullmastiff, dalmatiner - som ikke er morsomme med andre hunder, der tispene som regel er greie. Og det finnes da hunder av disse rasene som har skadd hardt eller drept andre hunder, for å si det slik... Og små raser: Dachser som dreper andre hunder har da også forekommet...

ALLE oppdrettere bør ta hensyn til hvem de selger til. Så enkelt er det. At det finnes useriøse oppdrettere er et stort problem på alle raser, med ulike konsekvenser - fra gemytt som ikke holdes styr på, til voldsomme helseproblemer.

PS.

I min fremskredne alder (eldre enn 17...) så innser jeg at mens jeg var "verdensmester" i meninger - og forutinntatthet - som tenåring, ble jeg atskillig mer nyansert senere. Det jeg derimot ER litt umoden på, er at jeg fremdeles gidder å ta oppkjeftige småjenter på alvor, når de kommer med så mye tull som her. Egentlig burde man bare tenke "jaja, de vokser seg nok til" <_<

Takk for komplimentet :P Nå er det et kvart århundre siden jeg var 17... - og jeg er fremdeles like lite imponert over temperamentet til de schæfrene jeg møter på vår vei som jeg var for 30 år siden.

Nei, kjernen er ikke at det er forskjell på raser - det vet enhver blondie etterhvert - det som er kjernen er at schæferen har fått et dårlig rykte blant folk flest både med og uten hund fordi de når de kommer i feil hender (og "riktige hender" synes det å være alt for få av i forhold til produksjonen) oppviser egenskaper som "vi vanlige folk" ikke er komfortable med å møte enten vi nå er ute med eller uten hund.

Jada, enhvilken som helst feil oppdratt hund kan bli ekkel - men de færreste andre raser leveres med en garanti om at så vil bli resultatet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Schæferene har etterhvert blitt "kjent" for å ha et ikke helt lettlest språk mot andre hunder. Misforstått usikkerhet, busing, brøling, alt det gjør det vanskelig for andre hunder å lese den, være seg voksne eller valper. Skaffer man seg en Schæfer bør man være klar over dette på forhånd og ta sine forhåndsregler. Å tro at "alle andre" burde vite at jomen-den-bare-er-sånn blir litt lettvindt. Det er ikke dermed sagt at det ikke finnes Schæfere som funker i lag med andre hunder, det krever ofte bare litt mer arbeid og innsikt fra eiers/førers side."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, Lotta, det var jo ikke ment til gamle damer som deg, men det vet du jo allerede.

Igjen: At DU ikke liker schäfere, er greit. Jeg vet ikke hva du lar deg "imponere" av, men det er også en helt personlig mening.

Og "dårlig rykte" - hva er det? Vet om MANGE andre raser som kan sies å ha "dårlig rykte", enten det er i media, i en liten by, eller i visse miljøer - fordi det har vært noen dårlige eiere med hunder som ikke har oppført seg som de skulle. Jeg hadde med gamlerasen til en liten by engang, der folk skvatt unna - vel, der hadde det bodd en oppdretter av samme rase med redselsfulle bikkjer som hoppet over gjerder og beit folk og dyr, så ja, der hadde rasen "dårlig rykte". Og mine hunder ble knapt trodd, der de gikk og var snille og greie.

I media?

Tja, der er schäfer og rottweiler og den kjente rasen "kamphund" og "polarhund" lett identifiserbare hunder som er bra å trekke frem. Selv raser langt fra disse kan havne i samme sekk, hvis de "ligner". Sånn er det bare. Det er vel ikke lenge siden greyhounds ble fremstilt som blodtørstige monstre, etter en coursingrunde i Irland? Så hva som er "sannhet" eller ikke... og hva som er "rykter", det velger man vel å tro på etter egne og subjektive preferanser og erfaringer.

Hvorfor ikke heller ta utgangspunkt i mentalitetstester, et meget godt redskap som blir mer objektivt? Der kom forøvrig "de vakre" ridgebackene så dårlig ut, noe som stod referert i Hundesport for et par år siden - at det er rart at Hundebitt.no ikke kastet seg på forbudslinja øyeblikkelig.

Forøvrig er det litt artig at hundefolk velger å gå etter LYD, med "gneldrende schäfere" i bakhager som det grusomme eksempel på hvor fæl rasen er... når mange raser kan være like "ekle", men langt mer lydløse. Det er ikke nødvendigvis bjefferen som er "den onde", ser det i parken - der er det noen stirrende, utrolig provoserende, stivbeinte d...bikkjer som setter både den ene og den andre i gang med utagering og adferd trigget av redsel og usikkerhet, mens eierne mener deres gullebarn er såååå uskyldig i det hele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, Lotta, det var jo ikke ment til gamle damer som deg, men det vet du jo allerede.

Igjen: At DU ikke liker schäfere, er greit. Jeg vet ikke hva du lar deg "imponere" av, men det er også en helt personlig mening.

Jeg antar at vi alle her gir uttrykk for våre personlige meninger? Eller uttaler du deg på vegne av en "større forsamling", gruppe, klubb eller menighet?

Og "dårlig rykte" - hva er det? Vet om MANGE andre raser som kan sies å ha "dårlig rykte", enten det er i media, i en liten by, eller i visse miljøer - fordi det har vært noen dårlige eiere med hunder som ikke har oppført seg som de skulle. Jeg hadde med gamlerasen til en liten by engang, der folk skvatt unna - vel, der hadde det bodd en oppdretter av samme rase med redselsfulle bikkjer som hoppet over gjerder og beit folk og dyr, så ja, der hadde rasen "dårlig rykte". Og mine hunder ble knapt trodd, der de gikk og var snille og greie.

Ja, det er mange raser som har dårlig rykte - og ofte er det ingen røyk uten ild. Men selv i de mest opphetede kamphund-diskusjoner vil du finne forkjempere for rasen(e) som aldri selv har eid et eksemplar, eller eiere av andre raser som synes det er helt OK med pitbull og dogo canario...

Selv du må jo synes det er betenkelig at så mange - også "gamle" hundetanter med noen tiårs fartstid i hunderiet - har så lite til overs for den gemene schæferhop, at vi er mange som har dårlige erfaringer i (ufrivillige) møter med dem og at vi er mange som finner det uaktuelt å la egne hunder "omgås" Hvermannsens schæfer, uansett kjønn og alder? Jeg finner det uhyre interessant å lese denne tråden, og særlig tankene andre "oldiser" har gjort seg over tid.

I media?

Tja, der er schäfer og rottweiler og den kjente rasen "kamphund" og "polarhund" lett identifiserbare hunder som er bra å trekke frem. Selv raser langt fra disse kan havne i samme sekk, hvis de "ligner". Sånn er det bare. Det er vel ikke lenge siden greyhounds ble fremstilt som blodtørstige monstre, etter en coursingrunde i Irland? Så hva som er "sannhet" eller ikke... og hva som er "rykter", det velger man vel å tro på etter egne og subjektive preferanser og erfaringer.

Nå har ikke jeg dannet meg noen oppfatning om "schæfer" ved å lese om rasen i "media" (greit å ha media som syndebukk, forresten...?) - jeg har gjort meg opp en oppfatning gjennom et uttall møter med sure, utagerende og ukontrollerte (ukontrollerbare?) schæferhunder i alle aldre og av begge kjønn gjennom flere tiår. Jeg har fått min egen hund bitt over ryggen da han hoppet inn i vår egen bil, av en rabiat schæfer ute av kontroll, jeg har fått valper skremt på utstillinger av glefsende og huggende schæfrer, og jeg har blitt gneldret og bjeffet til av snerrende schæfrer fra biler, trapper, og torg (antagelig pga mitt frastøtende oppsyn :P ) - og for å si det som det er - jeg er ikke bare "lite imponert" - jeg misliker rasen generelt og unngår dem hvis jeg kan.

Hvorfor ikke heller ta utgangspunkt i mentalitetstester, et meget godt redskap som blir mer objektivt? Der kom forøvrig "de vakre" ridgebackene så dårlig ut, noe som stod referert i Hundesport for et par år siden - at det er rart at Hundebitt.no ikke kastet seg på forbudslinja øyeblikkelig.

Dere kan så gjerne bruke "mentalitetstester" - be my guest, i min rase er det langt fra vanlig - og den eneste hannen jeg vet om som har tatt (og bestått en slik) (med flying colours visstnok) er av de siste bikkjene i verden jeg ville ha brukt, nettopp pga temperamentet... (atal, og drittsur, gjør utfall mot andre hunder på utstillinger helt uprovosert (ganske lik mange schæfere jeg har møtt, når jeg tenker meg om?).

Forøvrig er det litt artig at hundefolk velger å gå etter LYD, med "gneldrende schäfere" i bakhager som det grusomme eksempel på hvor fæl rasen er... når mange raser kan være like "ekle", men langt mer lydløse. Det er ikke nødvendigvis bjefferen som er "den onde", ser det i parken - der er det noen stirrende, utrolig provoserende, stivbeinte d...bikkjer som setter både den ene og den andre i gang med utagering og adferd trigget av redsel og usikkerhet, mens eierne mener deres gullebarn er såååå uskyldig i det hele.

Ja, at jeg ikke har tenkt på det før - det er VÅR skyld at schæferne glefser etter oss. Jeg skal prøve å ta meg sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du viser desverre bare mer mangel på kunnskap når du skriver australsk kelpie. Tror nok du mener Working Kelpie! Det er ikke mange Australske kelpier som brukers til gjeting skjønner du :P

Er du snill å fortelle meg hvor på NKKs sider jeg finner standarden til "Working Kelpie"?

Australian kelpie har standard nummer 293 - men jeg er jammen ikke i stand til å finne noen rase som heter "working kelpie" (det kan åpenbart ikke bero på annet enn manglende kunnskap fra min side, og jeg vil gjerne ha rettet opp det så snart som mulig.)

På forhånd takk for hjelpen,

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg har jo sagt at jeg mener ikke hele rasen er hele rasen. Et grass-strå blir jo til en eng når man sier noe her!

Men jeg unngår helst situasjoner med schæfere for for å være på den sikre siden. Og jeg har ikke fått min mening pga media, men pga triste hendelsr. Og etter slike triste hendelser er det normalt at jeg tenker litt når en eller annen jeg kjenner helt tilfeldig sier eller nevner at nå er schæferen på toppen av listen over hundebitt og angrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En avgrunnen til at den eldre garde er skeptisk til rasen er vel assosiasjonene til politihund og tysker hund under krigen.I andre land der politiet ikke er så greie som her tenker man også på shæferen som mindre snill.

Altså : ikke direkte rasen, men hva man forbinder med den i fortiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg plumper? Dette er harde fakta.

VAR er noe helt annet enn ER. Selvsagt var den en gjeter. Men det er den desidert ikke den dag idag. Og gjeting har ikke noe med jakt å gjøre. Det er 100% sikkert.

Forskjellige definisjoner her: Og mange hunder kan "gjete" med å jage. Men det er ikke ekte gjeting. Nå i disse dager er det vel omtrent kun Borderen og Australsk Kelpie som har bevart gjeteregenskapene. Er kun små minoriteter av andre raser som har snev av gjeterinstinkt. Og dette er minimale minoriteter. Og Schæferen har jeg hørt ikke engang har noen minoriteter med egenskapene. Men spørs jo på definisjon. For hvis du mener jaging og jakting er det samme som "gjeting" kan det være det. Men EKTE gjeting er det ikke.

"

Bare å si en ting hm, du er nok ute på jordet, ja jeg er en av dem som faktisk har brukt schæferhunden som gjeterhund, og den gjorde en utmerket jobb, har til og med film av det. fysj for en negativ holdning da :D Schæferhunden er en såkalt linje gjeter, som presser flokken sammen og holder dem samlet, denne atferden har jeg sett hos flere schæfere den dag i dag. I vår famile brukte vi schæferhunden til finne flokken og samle dem og dette gjorde den uten problemer, den ble også brukt til å søke opp en ungstut en gang som hadde stukket av fra beite og var blitt temmelig sky, vanskelig å få tak i men ved hjelp av schæferen som forørig het Kazan , så klarte vi å få jaget den inn i en inhegning og slapp å skyte den. Så for all del, det finnes mange hunderaser i dag, som hadde/har en bruksfunksjon, men som idag er arbeidsledige på grunn av urbanisering av samfunn. Du finner ikke mange hester i skogsarbeid idag heller, men det er ingen som tviler på at hesten kunne vært brukanes idag, av den grunn. Og en ting til det er jo nettopp jaktlysten som igjen er blitt kanalisert til gjeting som er utgangspunktet for gjetingen.

Tenk igjennom hva som skjer egentlig, hva er det schæferhunden egentlig gjør ofte sammen med andre hunder? den løper etter og henger seg i nakken, altså den jakter/gjeter?. Den legger seg på lur og lusker,

Så har man voktingen . bråker og buster , bøllete enkelte.

Kazan som ble brukt som gjeterhund hjemme på gården, gjorde aldri noe sånt han var rett og slett fiksert på sau og kaniner, han kunne løpe og gjete kaniner hele dagen. Var kaninene i bur kunne han sitte der hele dagen og bare stirre. Men ellers snill og grei litt pinnegal da. Han varslet selvsagt når noen kom, men var hyggelig og blid mot alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Greit, men jeg hadde aldri tort å slippe en schæfer på mine sauer hvis jeg hadde. Fint for dere som driver med gjeting med schæfer! Det er kjempemorro å høre om hvertfall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit, men jeg hadde aldri tort å slippe en schæfer på mine sauer hvis jeg hadde. Fint for dere som driver med gjeting med schæfer! Det er kjempemorro å høre om hvertfall :P

:P Helt greit det, men du ville nok ikke sluppet en utrent bC heller håper jeg <_< En uoppdragen Bc kan gjøre stor skade i en saueflokk den , som vilken som helst uoppdragen hund ville ha gjort. B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Er du snill å fortelle meg hvor på NKKs sider jeg finner standarden til "Working Kelpie"?

Australian kelpie har standard nummer 293 - men jeg er jammen ikke i stand til å finne noen rase som heter "working kelpie" (det kan åpenbart ikke bero på annet enn manglende kunnskap fra min side, og jeg vil gjerne ha rettet opp det så snart som mulig.)

På forhånd takk for hjelpen,

Lotta

Pga FCI aldri kommer til å få innsendt en standar på rasen fra oppdretterene av Working Kelpie. Dem er ikke intressert i eksteriør. Gå inn på Dogweb du så ser du at dem registreres som to raser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pga FCI aldri kommer til å få innsendt en standar på rasen fra oppdretterene av Working Kelpie. Dem er ikke intressert i eksteriør. Gå inn på Dogweb du så ser du at dem registreres som to raser...

- Jeg skulle gjerne likt å visst hvorfor noen skulle ønske å dele en brukshundrase i to...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

- Jeg skulle gjerne likt å visst hvorfor noen skulle ønske å dele en brukshundrase i to...

Den delingen ble gjort forholdsvis tidlig i rasens hjemmland. (dette er jo en ung rase) I norden kom det skillet meget sent. Ønsker du å lese mer om hvorfor den delingen ble gjort i hjemmlandet så kan du lese her. og her. Jeg sitter ikke på noe fasit svar, jeg var ikke tilstede ved starten av delingen.... det var før min tid. (og dem fleste som er i live i dag, siden det hele begynte på 1900 tallet)

Men det jeg kan fortelle er at dem i Australia rekner den Australske Kelpien i norden som meget spesiell pga den har så bra bevart arbeids egenskaper. Det har den ikke i Australia, der er Australsk Kelpie ren "Show" og Working brukes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

men angående australsk kelpie. Jeg leste litt om den tidligere, og så aldri noen forskjell på working og vanlig. Synd rasen blir delt på den måten :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

men angående australsk kelpie. Jeg leste litt om den tidligere, og så aldri noen forskjell på working og vanlig. Synd rasen blir delt på den måten ;)

Working Kelpie avles kun på gjeteregenskaper. Dem har ingen standar og kommer i alle farger med og uten oppreiste ører. Dem generelt mer høyreiste enn Australsk Kelpie og mye slankere/lettere av utseende. Dem har bare en ting i hode: JOBBE-JOBBE-JOBBE

Australsk Kelpie er godkjent av FCI, den har en standar registrert der. Her vektlegges bruksegenskaper innen Nordiske programet/Lp/AG. (dermed også skudd fasthet mm) Egenskapene er noe varrierende alt etter hva oppdretteren velger å veklegge... (Desverre begynner trenden å bli ren eksteriør på dårlig arbeidshunder)

En som har hatt både working og Australsk Kelpie uttalte at den største forsjellen var av og på knappen. Working lå konstant å ventet og voktet på at noe skulle hende. Australske Kelpien slapte av når ikke noe hendte. Mye pga WK er en renavlet gjeterhund som bør bli mye brukt.

Working Kelpie:

Fane2korr.jpg

judyrose2.jpg

Auwk2.jpg

Australsk Kelpie kan du bla se bilder av på min hjemmeside. Eller via linker der. Da ser du nok den store forjellen. Den største er selvsagt avlsmålene.

Lurer du på flere forjeller så finner du det nok om du bare søker litt på nett. (Du finner det ikke i hundebøker) Eller sende meg en mail ettersom dette begynner å bli litt ot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar




  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...