Gå til innhold
Hundesonen.no

Markering ved funn


millemonk

Recommended Posts

Jeg driver med litt kong-søk for moro skyld med hunden min, som en start. Mulig blir det enten bruks, redning eller forsvaret senere, så jeg vil gjerne gjøre det riktig fra starten av.

Vel, når jeg gjemmer kongen inni skuffen, og han finner den - så begynner han å krafse med beinet. Hvordan lærer man inn alternativ atferd her, f.eks. hals? Eller dekk, for den saks skyld.

Noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  millemonk skrev:

SUKK, jeg blir av og til litt oppgitt over meg selv. Skriver før jeg tenker.

Hovedspørsmålet her bør jo være om jeg trenger tenke på dette enda i det hele tatt!

Hei!

Nei, dette trenger du ikke tenke på nå. Hvis du begynner å trener bruks der du enten trenger halsmelding eller bringkobbelmelding, så vil og må du ( og alle andre..) ha hjelp av figuranter.

Hvis du vil gjemme leker/godbiter inne, så kan du jo det, eller ute i gresset.

Søk er uansett godt for hunden ; ) Men jeg ville ha lagt leken slik at han kunne nå den, ikke slik at han måtte markere, siden du ikke vet hvilken markeringsform du skal velge.

Men det er jo noe du kan "trene" på hvis du tenker på bruks senere.

Det ene er å finne en forsterker/belønning eller to som hunden vil "gå gjennom ild og vann for". Denne leken skal kun brukes ved belønning, ikke ligge rundt hjemme.

Du kan trene lydighet, spesiellt apportering og innkalling, det kreves også i bruks/redning.

Du kan miljøtrene. Dvs oppsøk plasser med mye bråk, mye folk, ta bussen, osv.. Alt i passe doser til din hund. Så ut som hunden din var voksen ? Voksne tåler jo mer av slikt enn valper, men vær obs hvis han/hun er usikker i noen miljø. Da må du gradvis tilvenning til.

Og jo tidlig du kommer med i miljøet, jo bedre er det. Oppsøk miljøene du tenker på og se hva de driver med og spør om råd til hva du kan trene, og hvorfor ikke begynne treningen med en gang ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Edith! (Synger du like bra? ;) )

Vi har trent mye godbitsøk, hvor jeg hiver ut godbiter på et lite område. Bli imidlertid litt lei av det samme hele tiden, så jeg prøver litt andre varianter - andre forslag mottas med takk...

Han er litt over året nå, så vi burde helt klart begynt å trene hvis vi skal inn i et miljø - men jeg har ikke tilgang til bil, og da er det veldig vanskelig. Derfor trener vi lydighet nå, men jeg vil gjerne legge til rette for at han kan prøve seg litt om det skulle bli aktuelt senere en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vi leker samboersøk når vi er i skogen, det er ganske morsomt.. Du og hunden blir igjen og ser en annen vei, mens en mamma eller samboer løper inn i skogen og gjemmer seg. Vi startet i en øde skog, og med korte avstander, og nå kan vi gå og lete i byen en time etter vår kjære har gått. Men vi gjør det bare for gøy da.. Blodspor er også morsomt, vi hadde ett lite problem når det var vår kjære som la ut sporet siden elsklingen gikk etter hans lukt, men begynte med fremmede og ryttere som sprutet litt blod mens de red tur. Også gøy, for både oss og hunden, siden vi gjerne ikke vet hvor vi skal og hugo får bestemme helt selv.

Dette var kanskje ikke svar på spørsmålet ditt, men vi synes også det ble litt kjedelig med godbitsøk, og synes dette er mye morsommere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ei tispe på 10 måneder  fra hu var 5 måneder gammel , ble hun plutselig redd for å bevege seg på alle slags type gulv.. men det var mye av og på, ene dagen gikk hun normalt andre dagene står hun bare på gulvet og piper.. vi har vært hos dyrlegen når hu var 5 måneder gammel , da hu slo ut på blodprøve på lever, tatt CT da dyrlegen mistenkte shunt. Men ingen funn.. så forsvant symptomene litt igjen.. så fikk hun symptomer igjen etter noen uker , og ville heller ikke bevege seg.. tok røntgen av mage , uten noe funn.. Noen dager etter kastet hu opp et  (helt) ben som hu ikke har fått siden hu var 5 måneder gammel ..  som mest sannsynlig var slukt.. dyrlegen tok nye prøver , og det slo ut på bukspyttkjertelbetennelse gjennom en test.. men det som er rart , er at hu ikke har noen symptomer på det ? Utenom at hu noen ganger tviler når hu går inne på gulv.. Det gjelder alle typer gulv. gikk så noen uker til, der hu kom seg veldig og følte seg plutselig trygg på de fleste gulv.. De nærmeste som har fulgt hun siden hu var valp, spurte oss « hva har skjedd med hun? Siden hu oppførte seg plutselig helt normal og bevegde seg normalt på gulvene» Nå igjen har det oppstått symptomer der hun ikke vil bevege seg og tviler på gulvene igjen. hun har ikke noen andre symptomer .. annet enn noen dager vil hu ikke ha godbiter og går dårligere, andre dager er hun normal..  Noen tips på hva det kan være? har tenkt også det kan være spøkelsesalder , men det er igjen rart hu skal slå ut på prøver hos dyrlegen og dyrlegen mistenker at det er noe.. blir litt forvirret av det her. jeg har vært i kontakt med oppdretter , men oppdretter sier at hun er frisk, men hu har ikke sett hvordan hu har oppført seg på de dårlige dagene , vi sees heller ikke så ofte..
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...