Gå til innhold
Hundesonen.no

Rumpebruk - dempning eller dominans?


jaktlykke

Recommended Posts

Jeg har lagt merke til en egenskap ved Amigo. Når han skal hilse på andre bikkjer, så slenger han rumpa mot dem først. Ikke bare nye hunder heller forresten - det er gjerne våre egne bikkjer også under lek at han brått vender rumpa til og dytter borti dem... det er veldig avvæpnende og jeg lurer litt på hva dette egentlig er? Det virker å være dempende, men har aldri sett andre hunder gjøre dette.

I går f.eks var jeg på tur sammen med en jevngammel hannhund som er kjent for å være både stridig, dominerende og bøllete. Han pleier å legge enhver annen i bakken, men da han og Amigo kom sammen så skjedde det ikke. Amigo viste med hele sitt kroppsspråk at han ikke fant seg i noe tull og brukte rumpa systematisk. Og den andre hannen reagerte ved å bli smiskete og leken! Og dette hadde eieren aldri sett før. Amigo var klart den som var "i føringen" om man skal si det slik - men på en fin måte uten at han trengte å snakke i store ord for å roe ned bøllefrøet.

Men dette med bruk av rumpa - er det et dempende signal eller er det et tegn på dominans - eller en kombinasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

:)

Måtte bare le når jeg leste det. Blaze hilser på fremmede hunder på denne måten. Hun rygger mot dem med rumpen først og forparten lav (litt sånn "leke bukk", bare feil vei...)

Slik jeg ser det så er det ett dempende signal. Rompen kan ikke skade noen og dem stiller seg "åpen" for angrep. Div dem kan ikke skade motsatte part pga tenna er i andre enden. Det gir også ett signal om at "jeg er ikke farlig".

Hun kan også gjøre det mot hunder som er over henne. Springeren i huset gjør hun det ikke med, mens rottisen til en venn av meg treffe hun alltid på den måten. (den rottisen er ganske høy på pære!)

Faktisk så ser jeg på det som ett ganske posetivt signal! Blaze har enda ikke vært i bulk med fremmede hunder. Hun venter med å kjefte til hun kjenner dem litt bedre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner til den ja...Når damene blir sure på Loke fordi han har vært litt for lite subtil i sjekkinga så slenger han rumpa i fjeset dems før han prøver på nytt. Man kan da ikke være sint på en så snacksen rumpe vel ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var på tur i dag møtte vi en utrolig skjønn toller valp på 4 mnd. Kali lekte litt med, men så skulle den bort å hoppe på meg som spiste is. Da fikk den klar beskjed at det var noe man ikke skulle gjøre. Hver gang den hopte brukte hun munnen og fikk den vekk med litt knurring. Den datt en del ganger, men ga seg ikke. Til slutt klarte Kali å dytte den så langt vekk at den ikke brydde seg og da ville hun bare ha den med på leke.

Valpen hadde blitt ganske oppgira av bitingen til Kali og drev og beit henne i ørene og halsen. Da begynte hun å svinge rompa på den så den datt i bakken. Hver gang den beit gjorde hun det. Hun landa t.o.m oppå den. Det så skikkelig komisk ut, men det virka utrolig nok. Hun har aldri gjort dette før, men hun har løpetid så kanskje det har noe med det å gjøre..

Noen som vet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm gjør det samme når han leker med litt for intense hunder, som gjerne er litt hardhendte i tillegg. Han gjør det ofte ovenfor Vida eks, men aldri ovenfor Bogar. Han har også stoppa angrep fra andre hunder med å slenge rumpa til de, eller stille seg med sia til (som endte en gang med at den andre hunden stakk hylende vekk med halen mellom beina...).

Men mange ganger er det den mest selvsikre hunden som viser flest dempende signaler. Den tør å slippe en annen hund inn på seg. Den redde hunden viser mengder med avstandsøkende signaler - og eier står ofte og beundrer sin megatøffe hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...