Gå til innhold
Hundesonen.no

Rumpebruk - dempning eller dominans?


jaktlykke

Recommended Posts

Jeg har lagt merke til en egenskap ved Amigo. Når han skal hilse på andre bikkjer, så slenger han rumpa mot dem først. Ikke bare nye hunder heller forresten - det er gjerne våre egne bikkjer også under lek at han brått vender rumpa til og dytter borti dem... det er veldig avvæpnende og jeg lurer litt på hva dette egentlig er? Det virker å være dempende, men har aldri sett andre hunder gjøre dette.

I går f.eks var jeg på tur sammen med en jevngammel hannhund som er kjent for å være både stridig, dominerende og bøllete. Han pleier å legge enhver annen i bakken, men da han og Amigo kom sammen så skjedde det ikke. Amigo viste med hele sitt kroppsspråk at han ikke fant seg i noe tull og brukte rumpa systematisk. Og den andre hannen reagerte ved å bli smiskete og leken! Og dette hadde eieren aldri sett før. Amigo var klart den som var "i føringen" om man skal si det slik - men på en fin måte uten at han trengte å snakke i store ord for å roe ned bøllefrøet.

Men dette med bruk av rumpa - er det et dempende signal eller er det et tegn på dominans - eller en kombinasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

:)

Måtte bare le når jeg leste det. Blaze hilser på fremmede hunder på denne måten. Hun rygger mot dem med rumpen først og forparten lav (litt sånn "leke bukk", bare feil vei...)

Slik jeg ser det så er det ett dempende signal. Rompen kan ikke skade noen og dem stiller seg "åpen" for angrep. Div dem kan ikke skade motsatte part pga tenna er i andre enden. Det gir også ett signal om at "jeg er ikke farlig".

Hun kan også gjøre det mot hunder som er over henne. Springeren i huset gjør hun det ikke med, mens rottisen til en venn av meg treffe hun alltid på den måten. (den rottisen er ganske høy på pære!)

Faktisk så ser jeg på det som ett ganske posetivt signal! Blaze har enda ikke vært i bulk med fremmede hunder. Hun venter med å kjefte til hun kjenner dem litt bedre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner til den ja...Når damene blir sure på Loke fordi han har vært litt for lite subtil i sjekkinga så slenger han rumpa i fjeset dems før han prøver på nytt. Man kan da ikke være sint på en så snacksen rumpe vel ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var på tur i dag møtte vi en utrolig skjønn toller valp på 4 mnd. Kali lekte litt med, men så skulle den bort å hoppe på meg som spiste is. Da fikk den klar beskjed at det var noe man ikke skulle gjøre. Hver gang den hopte brukte hun munnen og fikk den vekk med litt knurring. Den datt en del ganger, men ga seg ikke. Til slutt klarte Kali å dytte den så langt vekk at den ikke brydde seg og da ville hun bare ha den med på leke.

Valpen hadde blitt ganske oppgira av bitingen til Kali og drev og beit henne i ørene og halsen. Da begynte hun å svinge rompa på den så den datt i bakken. Hver gang den beit gjorde hun det. Hun landa t.o.m oppå den. Det så skikkelig komisk ut, men det virka utrolig nok. Hun har aldri gjort dette før, men hun har løpetid så kanskje det har noe med det å gjøre..

Noen som vet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm gjør det samme når han leker med litt for intense hunder, som gjerne er litt hardhendte i tillegg. Han gjør det ofte ovenfor Vida eks, men aldri ovenfor Bogar. Han har også stoppa angrep fra andre hunder med å slenge rumpa til de, eller stille seg med sia til (som endte en gang med at den andre hunden stakk hylende vekk med halen mellom beina...).

Men mange ganger er det den mest selvsikre hunden som viser flest dempende signaler. Den tør å slippe en annen hund inn på seg. Den redde hunden viser mengder med avstandsøkende signaler - og eier står ofte og beundrer sin megatøffe hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...