Gå til innhold
Hundesonen.no

Rumpebruk - dempning eller dominans?


jaktlykke

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lagt merke til en egenskap ved Amigo. Når han skal hilse på andre bikkjer, så slenger han rumpa mot dem først. Ikke bare nye hunder heller forresten - det er gjerne våre egne bikkjer også under lek at han brått vender rumpa til og dytter borti dem... det er veldig avvæpnende og jeg lurer litt på hva dette egentlig er? Det virker å være dempende, men har aldri sett andre hunder gjøre dette.

I går f.eks var jeg på tur sammen med en jevngammel hannhund som er kjent for å være både stridig, dominerende og bøllete. Han pleier å legge enhver annen i bakken, men da han og Amigo kom sammen så skjedde det ikke. Amigo viste med hele sitt kroppsspråk at han ikke fant seg i noe tull og brukte rumpa systematisk. Og den andre hannen reagerte ved å bli smiskete og leken! Og dette hadde eieren aldri sett før. Amigo var klart den som var "i føringen" om man skal si det slik - men på en fin måte uten at han trengte å snakke i store ord for å roe ned bøllefrøet.

Men dette med bruk av rumpa - er det et dempende signal eller er det et tegn på dominans - eller en kombinasjon?

Skrevet

jeg tror nok dette er et sterkt dempende signal. jeg har nettopp lest den boka "dempende signaler" ut fra den så tror jeg det er et forsterka dempende signal... men jeg vet ikke!

Guest Jonna
Skrevet

:)

Måtte bare le når jeg leste det. Blaze hilser på fremmede hunder på denne måten. Hun rygger mot dem med rumpen først og forparten lav (litt sånn "leke bukk", bare feil vei...)

Slik jeg ser det så er det ett dempende signal. Rompen kan ikke skade noen og dem stiller seg "åpen" for angrep. Div dem kan ikke skade motsatte part pga tenna er i andre enden. Det gir også ett signal om at "jeg er ikke farlig".

Hun kan også gjøre det mot hunder som er over henne. Springeren i huset gjør hun det ikke med, mens rottisen til en venn av meg treffe hun alltid på den måten. (den rottisen er ganske høy på pære!)

Faktisk så ser jeg på det som ett ganske posetivt signal! Blaze har enda ikke vært i bulk med fremmede hunder. Hun venter med å kjefte til hun kjenner dem litt bedre ;)

Skrevet

Kjenner til den ja...Når damene blir sure på Loke fordi han har vært litt for lite subtil i sjekkinga så slenger han rumpa i fjeset dems før han prøver på nytt. Man kan da ikke være sint på en så snacksen rumpe vel ;)

Skrevet

Da jeg var på tur i dag møtte vi en utrolig skjønn toller valp på 4 mnd. Kali lekte litt med, men så skulle den bort å hoppe på meg som spiste is. Da fikk den klar beskjed at det var noe man ikke skulle gjøre. Hver gang den hopte brukte hun munnen og fikk den vekk med litt knurring. Den datt en del ganger, men ga seg ikke. Til slutt klarte Kali å dytte den så langt vekk at den ikke brydde seg og da ville hun bare ha den med på leke.

Valpen hadde blitt ganske oppgira av bitingen til Kali og drev og beit henne i ørene og halsen. Da begynte hun å svinge rompa på den så den datt i bakken. Hver gang den beit gjorde hun det. Hun landa t.o.m oppå den. Det så skikkelig komisk ut, men det virka utrolig nok. Hun har aldri gjort dette før, men hun har løpetid så kanskje det har noe med det å gjøre..

Noen som vet?

Skrevet

sean hilser sånn på både andre hunder og menesker, unger brukeer bare å si "æsj han viser rompa til oss"

Skrevet

Nirm gjør det samme når han leker med litt for intense hunder, som gjerne er litt hardhendte i tillegg. Han gjør det ofte ovenfor Vida eks, men aldri ovenfor Bogar. Han har også stoppa angrep fra andre hunder med å slenge rumpa til de, eller stille seg med sia til (som endte en gang med at den andre hunden stakk hylende vekk med halen mellom beina...).

Men mange ganger er det den mest selvsikre hunden som viser flest dempende signaler. Den tør å slippe en annen hund inn på seg. Den redde hunden viser mengder med avstandsøkende signaler - og eier står ofte og beundrer sin megatøffe hund...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...