Gå til innhold
Hundesonen.no

Rumpebruk - dempning eller dominans?


jaktlykke

Recommended Posts

Jeg har lagt merke til en egenskap ved Amigo. Når han skal hilse på andre bikkjer, så slenger han rumpa mot dem først. Ikke bare nye hunder heller forresten - det er gjerne våre egne bikkjer også under lek at han brått vender rumpa til og dytter borti dem... det er veldig avvæpnende og jeg lurer litt på hva dette egentlig er? Det virker å være dempende, men har aldri sett andre hunder gjøre dette.

I går f.eks var jeg på tur sammen med en jevngammel hannhund som er kjent for å være både stridig, dominerende og bøllete. Han pleier å legge enhver annen i bakken, men da han og Amigo kom sammen så skjedde det ikke. Amigo viste med hele sitt kroppsspråk at han ikke fant seg i noe tull og brukte rumpa systematisk. Og den andre hannen reagerte ved å bli smiskete og leken! Og dette hadde eieren aldri sett før. Amigo var klart den som var "i føringen" om man skal si det slik - men på en fin måte uten at han trengte å snakke i store ord for å roe ned bøllefrøet.

Men dette med bruk av rumpa - er det et dempende signal eller er det et tegn på dominans - eller en kombinasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

:)

Måtte bare le når jeg leste det. Blaze hilser på fremmede hunder på denne måten. Hun rygger mot dem med rumpen først og forparten lav (litt sånn "leke bukk", bare feil vei...)

Slik jeg ser det så er det ett dempende signal. Rompen kan ikke skade noen og dem stiller seg "åpen" for angrep. Div dem kan ikke skade motsatte part pga tenna er i andre enden. Det gir også ett signal om at "jeg er ikke farlig".

Hun kan også gjøre det mot hunder som er over henne. Springeren i huset gjør hun det ikke med, mens rottisen til en venn av meg treffe hun alltid på den måten. (den rottisen er ganske høy på pære!)

Faktisk så ser jeg på det som ett ganske posetivt signal! Blaze har enda ikke vært i bulk med fremmede hunder. Hun venter med å kjefte til hun kjenner dem litt bedre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner til den ja...Når damene blir sure på Loke fordi han har vært litt for lite subtil i sjekkinga så slenger han rumpa i fjeset dems før han prøver på nytt. Man kan da ikke være sint på en så snacksen rumpe vel ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var på tur i dag møtte vi en utrolig skjønn toller valp på 4 mnd. Kali lekte litt med, men så skulle den bort å hoppe på meg som spiste is. Da fikk den klar beskjed at det var noe man ikke skulle gjøre. Hver gang den hopte brukte hun munnen og fikk den vekk med litt knurring. Den datt en del ganger, men ga seg ikke. Til slutt klarte Kali å dytte den så langt vekk at den ikke brydde seg og da ville hun bare ha den med på leke.

Valpen hadde blitt ganske oppgira av bitingen til Kali og drev og beit henne i ørene og halsen. Da begynte hun å svinge rompa på den så den datt i bakken. Hver gang den beit gjorde hun det. Hun landa t.o.m oppå den. Det så skikkelig komisk ut, men det virka utrolig nok. Hun har aldri gjort dette før, men hun har løpetid så kanskje det har noe med det å gjøre..

Noen som vet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm gjør det samme når han leker med litt for intense hunder, som gjerne er litt hardhendte i tillegg. Han gjør det ofte ovenfor Vida eks, men aldri ovenfor Bogar. Han har også stoppa angrep fra andre hunder med å slenge rumpa til de, eller stille seg med sia til (som endte en gang med at den andre hunden stakk hylende vekk med halen mellom beina...).

Men mange ganger er det den mest selvsikre hunden som viser flest dempende signaler. Den tør å slippe en annen hund inn på seg. Den redde hunden viser mengder med avstandsøkende signaler - og eier står ofte og beundrer sin megatøffe hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...