Gå til innhold
Hundesonen.no

Er bekymret for Milo's ben


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Lykke til, Christine! Jeg håper virkelig det går bra!

Takk...

Gikk forresten en tur med han i sta nå.:Veldig ivrig da men..... Hadde langline på han, s¨datt jeg, og bikkja for :huh:

Han som skulle hodle seg ro :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Gjorde som du sa Renate...Strøyk forsiktig litt over beinene/ ryggen...

DEN reaksjonen har jeg ALDRI ventet meg :)

Ryggen knakk sammens i en slags bøy, og Milo gikk bort fra meg..

Huff og huff.. ;)

Ringer dyrlegen i morgen ...

m vi får komme inn fort, så tar jeg meg fri fra skolen, fordi jeg lar ikke Milo ligge alene hjemme en hel dag med narkose eller no..

Edit: Når jeg tenker meg om, begynenr bitene og falle på plass..Milo har putselig ikke lyst til å hoppe opp i bilen mer, har ike tenkt det over ordentlig før nå. Nå som jeg fikk alle bitene på et ark..

Hm...det hender de reagerer sånn, de går bort fra det som er ubehagelig, det er normalt.

Men ikke gjør noe mer med han før du har vært hos vetten. Lykke til! :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg håper du kommer avgårde til veterinær veldig raskt - det som skjer med hunden din er ikke normalt og han må ha store problemer, og er sikkert redd/usikker også.

Av det du forteller om at han reagerer når dere klapper/tar borti hoftebena så kan det tyde på at han har noe som plager ham der... Men av beskrivelsen av at alle fire bena svikter, at han ramler forover og er "svak" i beina tenker jeg i retning et sentralnervøst problem (wobbler, svulst på hjernen, el lign).

Prøv å få tatt hunden din til veterinær idag, det er ingen grunn til å utsette det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hei, og takk for alle omtanker.. :)

Har ikke vært til dyrlegen enda, pappa har ringt, men jeg har ikke snakket med han enda..Strinda er nå stengt, og de åpner ikke før klokken 4.

Det som Lotta sier, kan også være sant. Engelsk Settere har sine problem, hvor et av de er hjernesvinn.

Hunden er nå en levende hormonbombe, som ikke får løpe løs, til vi har svaret..Gikk en runde i sta nå, og han trakk litt, men samtlidlig så så det ut som om han hadde litt vondt.

Nei, skal få oss oppover i dag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Huff virkelig leit å lese dette her ;)

Håper alt går bra til slutt, husk å fortelle hvordan det gikk da :)

Jeg håper også alt går bra...

Kommer som sagt til å skrive med engang jeg får tid.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper også alt går bra...

Kommer som sagt til å skrive med engang jeg får tid.. :)

Venter spent på resultater fra dyrelegen ;) og krysser fingrene for at det ikke er for gale og at det er noe som lett kan fikses :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Ja, nå har vi vært til dyrlegen, og det hørtes ikke heelt positivt ut.. :)

Hun spurte om diverse spørsmål, og jeg ga hun bare negative svar...

Har han mistet interessen for maten? Ja, det har han

Har han sluttet å hoppe inn å ut av bilen? Ja, det ha han også.

Virker han mye slapp? Ja, det gjør han

Henger han alltid like mye med hodet? Nei,ikke så mye som de siste dagene

Hva som ellers skjer da? Når han springer så svikter bena, også flyr han bare på trynet..

Veterinæren: Hjelp..Det låter IKKE bra...Dette må vi få sjekket FORTEST mulig...

Takk for den støtten liksom...

Milo fikk bli prioritert, og vi ksal kjøre han opp i morgen tidlig. Da får han full narkose, og de skal ta røngten av hoftene, gjøre noe med ryggen, nakken, bena og hodet...

Det hørtes sykt dyyrt ut. men jeg har satt inn alle bursdags pengene mine ;)

Håper virkeligt det går bra..

Fra 10.tiden - 6 tiden blir Milo gutten borte for meg..Ikke vet jeg om det kommer til å gå bra heller...Nei, jeg gruer meg..

Som veterinæren sa: Dette høres IKKE bra ut...

De ordene går igjenn i hodet mitt.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Takk folkens :)

Det værste var at jeg måtte TVINGE; og TRUE pappa til å dra..Han mente jobben var viktigere en MILO...En time bort fra jobbenm viktigere enn Milo?

SÅNNT skuffer meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Klem skal gis..Skal nok på de to første timene, så skal jeg til veterinæer, så trur jeg ikke at jeg klarer mer..Blir så bekymret vetty..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de sa de skulle finne noe ;)

Jeg spør meg selv..: Hvorfor meg?

Midt i kreften til mamma og greier :P

Nei, livet er ikke lett...

Uffda, det også ja... Nei, livet er ikke lett nei. De sier at alt som ikke dreper deg gjør deg sterkere, men jeg vet ikke jeg. Føles aldri sånn når man er midt i det *trøsteklem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...