Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har lest disse bøkene?


Wheaten terrier

Recommended Posts

Har bare lest Kontaktkontraktet, og den kan anbefales på det varmeste.

Det er ikke en klikkerbok (selv om bruk av klikker så vidt blir nevnt i et kapittel eller to), og handler ikke så mye om "dressur".

Den handler derimot mye om ulike måter man kan bedre kontakten med hunden på i stedet for å komme i konflikt med den. Veldig bra bok, full av sånne aha-øyeblikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Rasekunnskap

Har boken og ble litt skuffet når jeg leste den. Den er meget overfladisk og tar for seg grupper av hunder eks: apporterene som en gruppe støtende fuglehunder som en gruppe osv

Helt ok om du skal holde kurs og skal ha en kjapp innføring i grupper du ikke har peiling på. Men litt for overfladisk etter min smak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasekunnskap:

En lettlest, liten bok som går litt i dybden på hva som ligger i hundene i de forskjellige rasegruppene. Men det er jo selvfølgelig en grense for hvor mye man får stappet inn av kunnskap på 100sider. Men helt klart en fin bok å ha i bokhylla og lese for de som vil lære litt mer om bakgrunnen til de forskjellige rasene uten å måtte lese leksikon tykke rasebøker.

Kontaktkontraktet:

For meg som har bokhyller fulle av hunde/ulvebøker og går instruktørskole og studerer psykologi så var ikke dette den mest dype boka. Men jeg vil absolutt anbefale den. Synes den var bra og den tar for seg veldig mye på en måte jeg liker hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Jeg ble litt skuffet over kontaktkontrakten, i motsettning til nesten "alle" andre. For å kunne gjöre mange av de "övelsene" som blir foreslått synes jeg det krevs at du enten har en valp (da funker det sikkert bra...) eller en hund som du allerede har rimelig bra kontakt med. Har forsökt endel de siste 3 mnd med diverse "triks" som blir foreslått med min unghund, men det funker ikke så veldig bra. Ser self at mye av det kan väre min feil, men endog...

Jeg kan liksom ikke leke "indianer-övelsen" (gjemme seg for hunden) fordi det krever at den er lös, og når han er lös, og ofte ellers, er jeg det desidert minst intressante han vet. Han er over alle hauger för han merker at han ikke kan se meg, noe som ikke er helt heldig (särlig nå i båndtvangs-tider)...

Comic

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns begge var ok. Lettleste (rasekunnskap er vel knapt en bok, mer et hefte med perm rundt?), overfladiske og basic, men ok. Jeg forventet i grunnen også mer av Kontaktkontrakten.

ARGON: har du planer om å bruke psykostudiet til å jobbe med hund? banana Spør fordi jeg enda ikke har møtt noen eller hørt om noen i Norge. (Har selv gått embeds/profesjonstudiet i Oslo)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns begge var ok. Lettleste (rasekunnskap er vel knapt en bok, mer et hefte med perm rundt?), overfladiske og basic, men ok. Jeg forventet i grunnen også mer av Kontaktkontrakten.

ARGON: har du planer om å bruke psykostudiet til å jobbe med hund? banana Spør fordi jeg enda ikke har møtt noen eller hørt om noen i Norge. (Har selv gått embeds/profesjonstudiet i Oslo)

Ehm... jeg vil vel si jeg på en måte bruker det nå alt. Går hundeinstruktørskole og der har jeg god nytte av psykologistudiet. Begge disse studiene styrker/utdyper hverandre.

Først og fremst er psykologi/pedagogikk studiet beregnet til at jeg skal jobbe med barn når jeg er ferdig om 2 år, men hvis jeg begynner å jobbe mer med hunder så er det jo umulig å ikke bruke det jeg har lært der også. Mennesker og hunder er jo begge pattedyr og flokkdyr, og har samme type utviklingslære osv. samme Primære adferder, stressrelaterte faktorer, helse, klassisk betinging, operant betinging, forsterkninger osv osv...

Har du forresten ikke hørt om noen i norge som bruker "menneske" studier (f.eks psykologi) i arbeid med hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Rasekunnskap var veldig bra. Den er kort, konsis og går ikke så veldig i dybden, men den gir en kjapp oversikt og en kort og konsis innføring i bakgrunn og litt facts om de forskjellige rasene og gruppene. Så kan man heller kjøpe seg bøker med mer spesialkunnskap om de hunderasene man interesserer seg mer for. Kjekt å få litt oppdatering om de rasene man vet lite om, men har du lest deg opp på en rase vil neppe "Rasekunnskap" komme med så mye nytt - det er mer enn oversikt og kan ikke sammenlignes med de store "hundeleksikonene". Kort, basic, lettlest og sammenfattet info, litt om det meste men ikke mye om noe.

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Per Jostein Matre er den jeg kommer på.... en dyktig fyr.

Per Jostein Matre er utdannet pedagog, cand. mag. og cand. polit, med hovedfag i sosialt arbeid fra Høgskolen i Oslo (HiO) i 1998. Fra 2005 begynner han en to - årig utdannelse i kognitiv terapi.

De siste årene har han arbeidet heltid med utviklingsarbeid, evaluering, veiledning, konsultasjon, undervisning, fagkyndig arbeid og som sakkyndig. Per Jostein har mer enn 20 års erfaring fra barne- og ungdomspsykiatri, barnevern, pedagogisk-psykologisk tjeneste og høgskoleundervisning.

De 12 siste årene har han arbeidet fast som lærer ved videreutdanning i veiledning ved HiO. Per Jostein har stått sentralt i utviklingen av en 60-studiepoengs videreutdanning innen analytisk praksis ved HiO. Han er godkjent veileder i Fellesorganisasjonen, seksjon for sosionomene, og har gjennomført den to-årige sakkyndigutdanningen i regi av Barne- og familiedepartementet. De siste fem årene har han også arbeidet internasjonalt i regi av FN i forbindelse med evaluering av mineryddingsvirksomhet og med den statlige bistandsorganisasjonen, Svenske Redningsverket, knyttet til deres internasjonale operasjoner.

Per-Jostein Matre, cand. polit., redaktør og forfatter av boken “Hund og menneske, - atferd, læring & samspill

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm... jeg vil vel si jeg på en måte bruker det nå alt. Går hundeinstruktørskole og der har jeg god nytte av psykologistudiet. Begge disse studiene styrker/utdyper hverandre.

Først og fremst er psykologi/pedagogikk studiet beregnet til at jeg skal jobbe med barn når jeg er ferdig om 2 år, men hvis jeg begynner å jobbe mer med hunder så er det jo umulig å ikke bruke det jeg har lært der også. Mennesker og hunder er jo begge pattedyr og flokkdyr, og har samme type utviklingslære osv. samme Primære adferder, stressrelaterte faktorer, helse, klassisk betinging, operant betinging, forsterkninger osv osv...

Har du forresten ikke hørt om noen i norge som bruker "menneske" studier (f.eks psykologi) i arbeid med hunder?

Kult da. B) :D

Har hørt om flere/ mange i Usa, noen i Sverige, men ingen i Norge, bare som du/ dere skrev hovedfag med psykologi som del av cand.mag graden. (sammen med f.eks biologi eller pedagogikk eller irrelevante ting.) aldri rent psykologiløp (profesjonsstudiet, cand.psychol). Det er jo ekstremt nyttig og relevant, så jeg har lurt på hvorfor ikke flere bruker det. Særlig mtp. at gjennomsnittslønnen i Norge vel er ganske lik for hundetrenere vs terapeuter/forskere. :rolleyes: Og hund er jo mye morsommere. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har lest rasekunnskap, men den skuffet meg, siden det var så overfladisk.. kan hende det bare er meg som syntes den var det, en ganske dårlig bok i mine øyne...

Tja - men er den ikke akkurat hva den lover - en kort, lettlest oversikt som ikke pløyer dypt inn i materien, men som gir en kort sammenfatning om rasene? Skal du ha noe som går mere spesifikt inn på raser, så bør du selvsagt over på både tykkere og mer "spesialiserte" bøker, men den er da bra som en oversikts-bok?

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasekunnskap (Agneta Geneborg, Åsa Ahlbom)

Kontaktkontraktet (Eva Bodfält)

Hva synes dere om dem? Spesielt den raseboka er jeg nysgjerrig på...

Og den andre boka, er det en slags klikkerbok?

Syns begge to er fine bøker, står i hyllen her og blir plukket fram ved ujevne mellomrom. Sistnevnte er svensk men relativt lettforståelig likevel. Uansett retning man trener så er den vel verdt å pløye gjennom!

Rasekunnskap er også lettlest, lettforståelig og gir en bra oversikt uten å gå grundig gjennom hver hunderase (det er jo heller ikke det den er ment for), bøker med raseoversikter finnes jo "alle veier". Burde vel egentlig vært et must for alle som tenker på å jobbe som feks instruktør på kurs med flere raser/grupper enn bare ens egen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...