Gå til innhold
Hundesonen.no

deppet hund.....?


linn-hege

Recommended Posts

:( HEI.Jeg lurte på om det er noen som kan hjelpe meg litt med et spørsmål eller to.Jeg har en utrolig kosete og god hund som har verdens beste lynne...eneste er nå at jeg har fått en liten en og han er blitt 1 år og hunden ser litt deprimert ut.Han får like mye oppmerksomhet og tur som før.Lurte faktisk på om jeg kanskje skulle ha skaffet meg en hund til sånn at han fikk selskap.Kanskje det vil hjelpe.Og om så hvilken hunderaser kan passe ypperlig som familiehund(må tåle litt riving i pels og sånn hehe)?Hilsen meg...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P HEI.Jeg lurte på om det er noen som kan hjelpe meg litt med et spørsmål eller to.Jeg har en utrolig kosete og god hund som har verdens beste lynne...eneste er nå at jeg har fått en liten en og han er blitt 1 år og hunden ser litt deprimert ut.Han får like mye oppmerksomhet og tur som før.Lurte faktisk på om jeg kanskje skulle ha skaffet meg en hund til sånn at han fikk selskap.Kanskje det vil hjelpe.Og om så hvilken hunderaser kan passe ypperlig som familiehund(må tåle litt riving i pels og sånn hehe)?Hilsen meg...

Orker du ny hund, når den lille er bare et år? Fryktlig aktive slike små og valp attpå... *skrekk* Klarer du å få til en times tid alene med hunden din? Slik at det bare er dere to. Det er jo ikke sikkert at han er er så lei seg da, kanskje det er du som har litt dårlig samvittighet. Er ikke ute etter å ta deg, vet utmerket godt hvordan det er å ha hund og små barn, den dårlige samvittigheten kommer å tar meg før klokken ringer om morgenen. Før du tenker på å skaffe deg hund nr to, ville jeg nok sett etter andre alternativer, som f.eks en times tid alene med han, trene litt, tusle tur eller bare leke. Du har godt av det du å :(

To hunder følels som 10 ganger mer, enn en hund. Jo mer jeg tenker på en liten en på 1 år, og en valp får jeg fullstendig angst hehe. Småtten din har igjen masse før h*n slutter å klatre i bokhyllene, teste fingre i stikkontakten, finne ut av hva som bor inne i ørene på hunden osv :P

Ingen hunder tåler i utgangspunktet å bli dratt i pelsen. De må ha et enormt godt gemytt og det er kun individ og ikke rase. Her i huset har jeg en av hver, den ene tåler enormt mye, før han reiser seg å går vekk. Den andre tåler fint lite før han brummer. Jeg må beskytte alle og det krever mye av meg. Jeg må ha øyne i nakken og sensor på hodet. Er aldri alene på do, og har alltid to hunder med meg i vaskemaskinen.

Vet ikke helt om Kali foreslår Border Collie, men styr for guds skyld unna den rasen! Det er ingen fam. hund og den trenger aktivitet, slik at den ikke skaffer seg egen jobb (helt klart individavhengig, men det er lengre mellom fam. vennlige individer der)

Mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mener ikke bokstavlig talt riving i pels da...derfor jeg skriver hehe og bak,Men det jeg mener er at noen hunder liker ikke at barn er borti pelsen mens andre hunder elsker å bli dillet med når det gjelder pels...er veldig forskjellig det der...selfølgelig skal ikke hunder bli revet i pelsen med hensikt...hilsen meg igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

vi har hatt to Rottwailere først ei tispe og nå en hanne, begge omplasserings hunder. tispen var 5 år når vi fikk henne hun var mellom 9 og 10 år da vi fikk hannen som var 4 år og som nå er 6 år. vi måtte ta henne da hun var litt over 10 år p.g.a. sykdom trist men sånn er det bare. kunne ikke hatt bedre hunder når det gjelder barn. vi fikk ett barnebarn for snart 4 år siden og begge hundene har passet så på henne, tispen ble litt grinete på slutten men aldri en gang at hun glefset eller bet uansett hva babyen gjorde. de lå nese mot snute og koste. etter at vi måtte ta henne overtok hannen oppsynet med barnebarnet, han adopterte barnebarnet med en gang men siden det var tispen som var eldst hadde hun førsteretten på ungen. han kan nesten være litt for beskyttende når det gjelder ungen, datteren min fikk seg samboer han fikk nesten ikke lov til å leke med ungen. og passet datteren min han fikk ikke samboeren lov til å ligge i sengen om natten hvis ikke datteren min sa at det var greit. snillere og mer hengivene hunder tror jeg nesten ikke at det fins, men det sier vel alle om sine hunderaser he he

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del syns at en hund burde tåle at en unge river den litt i pelsen.

Nå mener ikke jeg at den skal ligge og vente på at ungen skal bli ferdig med å rive av den underullen, men skal virkelig ikke en hund tåle at en unge kan gripe fatt i litt pels og dra til uten å knurre???

Isåfall så har min hund UFATTELIG godt gemytt da siden hun tåler det!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del syns at en hund burde tåle at en unge river den litt i pelsen.

Nå mener ikke jeg at den skal ligge og vente på at ungen skal bli ferdig med å rive av den underullen, men skal virkelig ikke en hund tåle at en unge kan gripe fatt i litt pels og dra til uten å knurre???

Isåfall så har min hund UFATTELIG godt gemytt da siden hun tåler det!!

Det at jeg skrev enormt var nok i drøyeste laget ja. De bør ha et godt gemytt og tåle litt ekstra. Jeg står fortsatt på at ingen hunder tåler i utgangspunktet å bli dratt i pelsen, men de kan lære seg å tolerere det. Likevel, det handler om individ og ikke rase. En golden kan si i fra den å, det ser vi på statestikkene, like sikkert om som et annet individ av din rase kan si i fra skarpt. En grande kan tåle å bli ridd på en annen takler det ikke osv.

Jeg har vokst opp i et hundespann. Nesten alle tolererte meg, bortsett fra ett individ. Denne ene som ikke tålte at jeg pillet for mye, var bror til en som tålte mye av meg. Så igjen, min fanesak, vi snakker individ og ikke rase. Uannsett hva vil ha av en hund, så handler det om individ.

Mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forventer tydeligvis alt for mye av mine hunder, for jeg mener bestemt at et uhell en gang i blandt (som riving i pels, tråkk på labber, fall over kropper osv), det bør de jaggu tåle uten å bite eller slutte å tåle unger.. Hvis ikke så har den ikke noe i en familie å gjøre, og bør omplasseres til folk uten barn..

Men, for å svare på det det blir spurt om, så tror jeg ikke hunden din blir mindre "deppa" av at du kjøper en hund til, da får den jo enda en den må dele oppmerksomheten din/deres med.. Hva med å heller sette av litt "bare hunden"-tid? For det er antagligvis det den "depper" for, at det er for lite kos og tur.. Hvorfor ikke putte barnet i vogna og tusle en lang tur med hunden i bånd hver dag? Sunt for dere alle det.. ;) Å kjøpe en hund til når du allerede syns du har for lite tid til den hunden du har, syns ihvertfall jeg er en dårlig ide ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du ikke burde fått deg en hund til, nei. Men jeg hvis du likevel skal ha en ny hund så ville jeg anbefalt labrador, utrolig greie familiehunder.

Hva er en god familiehund? Veldig mange labradorer lider av høyt stressnivå, spesielt som unghunder. Og en aktiv/hyper labrador blir fort for voldsom for små barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er en god familiehund? Veldig mange labradorer lider av høyt stressnivå, spesielt som unghunder. Og en aktiv/hyper labrador blir fort for voldsom for små barn.

Snakker bare av det jeg har erfart med labradorer fra henholdsvis 8 uker og opp til 10 år. De aller fleste hunder har jo et relativt høyt aktivitets-/ stressnivå når de er unghunder. Og det jeg har opplevd er disse hundene slapper veldig godt av rundt barn. Jeg vet ikke hva du har opplevd, jeg snakker bare ut i fra egen erfaring og prøver å komme med et konstruktivt forslag. Det er vel kanskje en grunn til at det er så mange som velger labrador som familiehund, det er jo en allsidig og lettrent rase som er grei å forholde seg til, eller mener du noe annet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakker bare av det jeg har erfart med labradorer fra henholdsvis 8 uker og opp til 10 år. De aller fleste hunder har jo et relativt høyt aktivitets-/ stressnivå når de er unghunder. Og det jeg har opplevd er disse hundene slapper veldig godt av rundt barn. Jeg vet ikke hva du har opplevd, jeg snakker bare ut i fra egen erfaring og prøver å komme med et konstruktivt forslag. Det er vel kanskje en grunn til at det er så mange som velger labrador som familiehund, det er jo en allsidig og lettrent rase som er grei å forholde seg til eller mener du noe annet?

Jo, labradoren er venlig og allsidig, og det er nok en av grunnene til at den er så populær. Men labrador er en veldig sosial rase, og jeg har erfart at labrador unghunder er mer "villbasser" enn andre raser jeg har hatt med å gjøre. De er jo bare full av glede, men kan fort overfalle et lite barn bare for å hilse.

Jeg har hørt om flere småbarnsfamilier som ahr skaffet seg labrador som til slutt har endt opp på omplasseringshjem i en alder rundt 10 mnd. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, labradoren er venlig og allsidig, og det er nok en av grunnene til at den er så populær. Men labrador er en veldig sosial rase, og jeg har erfart at labrador unghunder er mer "villbasser" enn andre raser jeg har hatt med å gjøre. De er jo bare full av glede, men kan fort overfalle et lite barn bare for å hilse.

Jeg har hørt om flere småbarnsfamilier som ahr skaffet seg labrador som til slutt har endt opp på omplasseringshjem i en alder rundt 10 mnd. <_<

Ja, men alternatrivet for en familie med så små barn er jo gjerne å få seg en voksen hund. Men vill er jo de fleste raser som folk velger å holde som familiehund, som f.eks. golden, boxer eller rottweiler. Alternativet vil jo være en liten og da er det jo barna som kan bli for voldsom med denne.

Labradoren er heller ikke den mest omplasserte rasen her i landet. Den kommer f.eks. langt etter golden, schäfer og border collie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Å denne tråden er ett skrekkens eksempel på hvorfor mange bør holde kjeft heller enn å svare.........

Altså - her har man ett menneske med små barn som føler at man har bittelitt lite tid til hunden og at den ser litt deprimert ut og dermed lurer på om man ikke bør skaffe en til.......???

Hva er galt med dette bildet? Og hva i all verdens land og rike feiler det dere som ukritisk begynner å anbefale raser? Hallo???

Om hunden på ett år ser deprimert ut så vil jeg anta at det kommer av at den får altfor lite oppmerksomhet - sett heller av en time eller to til hunden alene en tre fire kvelder i uka - ta den med på trening, meld dere på kurs, gå ett spor, osv. Gi den litt kvalitetstid..........

Når du ikke har tid til den - gi den en kong med litt godter i eller noe annet den kan bryne seg på......... ta den med når du triller tur med barnevogna selvsagt - men pass også på at den får alenetid.

Gå for all del ikke hen å kjøp en hund til................. da får du plutselig to hunder som ikke får nok..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å denne tråden er ett skrekkens eksempel på hvorfor mange bør holde kjeft heller enn å svare.........

Altså - her har man ett menneske med små barn som føler at man har bittelitt lite tid til hunden og at den ser litt deprimert ut og dermed lurer på om man ikke bør skaffe en til.......???

Hva er galt med dette bildet? Og hva i all verdens land og rike feiler det dere som ukritisk begynner å anbefale raser? Hallo???

Om hunden på ett år ser deprimert ut så vil jeg anta at det kommer av at den får altfor lite oppmerksomhet - sett heller av en time eller to til hunden alene en tre fire kvelder i uka - ta den med på trening, meld dere på kurs, gå ett spor, osv. Gi den litt kvalitetstid..........

Når du ikke har tid til den - gi den en kong med litt godter i eller noe annet den kan bryne seg på......... ta den med når du triller tur med barnevogna selvsagt - men pass også på at den får alenetid.

Gå for all del ikke hen å kjøp en hund til................. da får du plutselig to hunder som ikke får nok..

Hvis du har fått det med deg så er det mange som faktisk bare har svarer på det som blir spurt om. Og hvis du leser litt nøye gjennom innleggene så skriver de fleste at de kan være lurt å stå over et evt kjøp av ny hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orker du ny hund, når den lille er bare et år? Fryktlig aktive slike små og valp attpå... *skrekk* Klarer du å få til en times tid alene med hunden din? Slik at det bare er dere to. Det er jo ikke sikkert at han er er så lei seg da, kanskje det er du som har litt dårlig samvittighet. Er ikke ute etter å ta deg, vet utmerket godt hvordan det er å ha hund og små barn, den dårlige samvittigheten kommer å tar meg før klokken ringer om morgenen. Før du tenker på å skaffe deg hund nr to, ville jeg nok sett etter andre alternativer, som f.eks en times tid alene med han, trene litt, tusle tur eller bare leke. Du har godt av det du å :P

To hunder følels som 10 ganger mer, enn en hund. Jo mer jeg tenker på en liten en på 1 år, og en valp får jeg fullstendig angst hehe. Småtten din har igjen masse før h*n slutter å klatre i bokhyllene, teste fingre i stikkontakten, finne ut av hva som bor inne i ørene på hunden osv :barfy:

Ingen hunder tåler i utgangspunktet å bli dratt i pelsen. De må ha et enormt godt gemytt og det er kun individ og ikke rase. Her i huset har jeg en av hver, den ene tåler enormt mye, før han reiser seg å går vekk. Den andre tåler fint lite før han brummer. Jeg må beskytte alle og det krever mye av meg. Jeg må ha øyne i nakken og sensor på hodet. Er aldri alene på do, og har alltid to hunder med meg i vaskemaskinen.

Vet ikke helt om Kali foreslår Border Collie, men styr for guds skyld unna den rasen! Det er ingen fam. hund og den trenger aktivitet, slik at den ikke skaffer seg egen jobb (helt klart individavhengig, men det er lengre mellom fam. vennlige individer der)

Mvh

Margrete

Jeg mente collie.

Tror du ikke jeg vet forskjell på collie og border collie? :P;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...