Gå til innhold
Hundesonen.no

Vokteren


Guest Vicky

Recommended Posts

Skrevet

Det er kun den ene av hundene mine som har vokting i seg, og det er malamute/akita-mixen Aika. Hun vokter aldri overfor mennesker, men andre hunder bør holde seg langt unna matfatet hennes. De andre to i flokken er det vanligvis ikke noe problem med, men når hun er i pelsfelling eller løpetid så er hun litt mer opp og ned i humøret og kan slenge med leppa til de også. Eldstehunden min går i stor bue forbi henne da, mens Amigo driter idet og legger seg rett ned ved siden av matfatet og glor på henne. Litt slitsomt til tider, og dermed forsvinner maten raskt vekk dersom jeg oppdager at hun er i det hjørnet. For det vil jeg ikke ha noe av.

Dersom noen virkelig ville gjort meg noe ille, så er jeg overbevist om at hele gjengen hadde kommet løpende og lagt vedkommende i bakken (om enn bare for å slikke dem i ansiktet..) dersom jeg hadde ropt på hjelp.

Skrevet

Vokte er ikke bare vokte - det er i min erfaring nærmest endel av språket til en hund.

Når eldste hunden her synes en valp er slitsom, så tar den en eller annen gjenstand - om det så bare er et løv - og legger seg til med å "vokte" det. Da får den fred fra valpen, som gjerne får med seg dette med bytterespekt - eventuelt en liten opplæring i det, men uten at den voksne hunden her trenger å være ubehagelig mot valpen. Da bruker den nærmest voktingen som et "redskap" i kommunikasjonen.

Den yngste, hannen, liker å vokte - det passer selvfølelsen hans. Det han eier, det eier han. Men også han "gjør det med hensikt" - det er en del av spillet.

Dem imellom kan de hygge seg endeløst med å vokte og ordne og styre, det er en del av den sosiale omgangen dem imellom.

Men det MÅ IKKE ta overhånd. Sjekk denne ut, kjempeinteressant - og det er altså da hjemmesiden til den kjente hundetreneren Karen Overall det er snakk om. Se bildene:http://dvm.adv100.com/dvm/article/articleDetail.jsp?id=143615

Der ser du bilder av hvordan forholdet mellom to hunder utvikler seg, og der er mye vokting involvert. Mye annet bra i artiklene her også, anbefales :P

Det jeg ser, særlig på den ene og på endel andre hunder vi kjenner, er at de tidvis også velger vokting av usikkerhet... at de tyr til vokting for å finne en "gjenkjennelig rolle", dersom de for eksempel er usikker på andre hunder litt mer generelt.

Jeg er veldig streng på det at INGEN hund får vokte MEG - verken når jeg har mat i lomma, står stille eller de vet jeg har leken deres. ALDRI! Ikke mot folk, ikke mot dyr. Det er veldig viktig, jeg har kjent hunder som har skambitt andre - fordi den voktingen der har tatt overhånd.

Turid Rugaas har blant annet i en artikkel omtalt hvordan man nærmest lærer/roser frem adferden om å "dele" - altså at det at det kommer en annen hund bort skal være = nå blir det ekstra hyggelig, da får BEGGE godbit. For langt å gjenta her, men det er verdt å passe på - siden andre hunder nå engang gjerne VIL komme bort til andre hunders eiere, når man går i parker og på hundetreff.

Det er lett å føle seg litt "smigret", at hunden er så glad i en at den gjerne vil "passe på", men det er egentlig ganske interessant å se på som et tegn på at det kan ligge noe usikkerhet der.

Guest Vicky
Skrevet

Mona vokter ikke over noe som helst, hverken for mennesker eller dyr :P Bortsett fra maten sin, for andre hunder, men det er vel naturlig. Hun er jo ikke vant til å dele den med noen. Mennesker kan selvfølgelig fint komme bort til skålen.

vokting er helt naturlig. Men ikke for alle raser. Tror ikke det er så mye vaktinnstinkt på mynder. Men på hyrde og gjeterhunder er det ofte en del.

Skrevet

vokting er helt naturlig. Men ikke for alle raser. Tror ikke det er så mye vaktinnstinkt på mynder. Men på hyrde og gjeterhunder er det ofte en del.

Nei, jeg vet jo det? Mynder er jo hetshunder (de fleste av dem hvertfall), ikke vokter- eller gjeterhunder :P

Guest Vicky
Skrevet

Nei, jeg vet jo det? Mynder er jo hetshunder (de fleste av dem hvertfall), ikke vokter- eller gjeterhunder :P

Bra du vet det da :P

Skrevet

Bra du vet det da :P

Jeg vet jo hva slags type hund jeg kjøper meg, i likhet med andre oppegående mennesker :P Alle andre her har jo svart på om deres hund vokter, så jeg gjorde det jeg også.

Guest Vicky
Skrevet

Jeg vet jo hva slags type hund jeg kjøper meg, i likhet med andre oppegående mennesker :P Alle andre her har jo svart på om deres hund vokter, så jeg gjorde det jeg også.

Bare hørtes som du mente vokting utenom matskåla var uvanlig. hehe

Skrevet

Bare hørtes som du mente vokting utenom matskåla var uvanlig. hehe

Eneste jeg skrev var at hun ikke vokter på annet enn matskåla for andre hunder? Ikke hva som er normalt og unormalt for alle andre. For Mona er det normalt å passe på maten sin, men hun har ikke noe vokteforhold til noe annet, som leker, meg, klær, gårdsplassen eller noe :P

Guest Vicky
Skrevet

Jaja :P men du skrev "det er vel normalt". Som om det andre ikke var normalt. :P men det er jo avklart så :P

Skrevet

Ja, det er vel normalt for hunder at de ikke vil dele maten sin med alle andre hunder? Skjønner ikke hva det er du er ute etter jeg nå :P

Guest Vicky
Skrevet

Ja, det er vel normalt for hunder at de ikke vil dele maten sin med alle andre hunder? Skjønner ikke hva det er du er ute etter jeg nå :P

nei nei, det bare hørtes ut som du mente at annen vokting enn det er unormalt. Men sånn var det jo ikke :P Så jeg vet ikke hva du er ute etter nå ... hehe

Skrevet

nei nei, det bare hørtes ut som du mente at annen vokting enn det er unormalt. Men sånn var det jo ikke :P Så jeg vet ikke hva du er ute etter nå ... hehe

For MONA ville det vært rart og unormalt å vokte på f.eks meg eller andre ting. Jeg er ikke ute etter noe. Jeg skjønner bare ikke hvorfor jeg er den eneste du kommenterer.

Guest Vicky
Skrevet

For MONA ville det vært rart og unormalt å vokte på f.eks meg eller andre ting. Jeg er ikke ute etter noe. Jeg skjønner bare ikke hvorfor jeg er den eneste du kommenterer.

hehehe, jeg kan godt kommentere andre jeg innlegg jeg :P

Skrevet

Søte småpikene mine, kan dere ikke ta det der pm? Er det rart dere har 6-7000 innlegg :P

God helg til begge to forresten!

Joda, neste gang kan du bare sende meg en PM Astrid, så trenger vi ikke gå OT i tråden :P

God helg til deg også, Maria :P

PS: Jeg får innleggene mine på andre måter :P

Skrevet

Vår vokter ingenting for andre hunder -det er jeg glad for og håper det holder slik når hun er voksen. Skjønt det kan forandre seg når valpen kommer :P

Eneste hun "vokter" er huset, med et gromt boff før hun legger seg igjen :P

Skrevet

Hvis han har noe godt å tygge på gir han raskt beskjed hvis noen "fremmede" nærmer seg! hehe! Folk viser faktisk han lille knotten respekt også! :P

Skrevet

Gizmo passer på huset han veldig beskyttende når det kommer folk på døra ja...Da er han snar med å gi beskjed ja.. Og om Gizmo har fått bein eller andre godiser og katte nermer seg , ja da gir han beskje den lille tassen :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...