Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som trener hunden aktivt


Renate A

Recommended Posts

Må være heldig med de jeg kjenner skjønner jeg :)

Men da skjønner jeg ikke logikken..Ville nå tro at en hund i god fysisk form og med god utholdenhet ville gjøre det bedre i agility og lydighet enn en som aldri var utenfor apellplass? :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må være heldig med de jeg kjenner skjønner jeg :)

Men da skjønner jeg ikke logikken..Ville nå tro at en hund i god fysisk form og med god utholdenhet ville gjøre det bedre i agility og lydighet enn en som aldri var utenfor apellplass? :o

Ja, det er jeg helt enig i...

Men det nytter ikke å gi råd til dem som vet best, så det holder ihvertfall jeg meg unna :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hører stadig vekk folk som trener hundene sine i LP og Agility at det å gå tur med hunden sin i skogen er "bortkastet" "de blir jo ikke slitne av det" får jeg ofte høre.

Jeg har veldig lyst til å høre grunnene, også kan jeg kanskje komme med grunner for HVORFOR etterpå.

Så får kanskje mange seg en stor overraskelse. :)

Kan nok ikke hjelpe deg med ønsket om grunner til ikke å gå tur. Tur i ulendt terreng er viktig for å trene balanse som er viktig i agility. Vi trener gjerne litt både det ene og det andre mens vi går tur, vi. Det er veldig lurt. Ikke minst er det lurt for meg å røre på meg. Tenker ikke så mye på å bygge muskler og sånt. Da hadde jeg vel gått i helsestudio og tatt med meg bikkja :o . Men det er jo en grei bonus å ikke være en pingle! B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett, så går jeg alltid tur med bikkja, greit nok at dem blir fortere sliten av å drive med LP / Agility trening & søk osv. Men da vil den ikke trene musklene på samme måte som i en skog. Og vill sansynligvis legge på seg, vil jeg tro da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det hørtes ut som de du har snakket med har funnet seg "fine" unnskyldninger til å ikke gå tur i skogen jeg.. :)

Jeg tror de er i mindretall da, kjenner mange aktive hundefolk i agility og lydighet og alle går tur i skogen eller sørger i det minste for at hunden får fysisk mosjon på andre måter. Det er liten tvil om at hvis en hund skal fungere mentalt så må den også være i god fysisk form.

Når det er sagt så blir ikke mine hunder særlig slitne av tur i skogen heller, jeg blir sliten lenge før dem! Prøver ikke engang å slite dem ut med tur, det hadde jeg ikke klart allikvel. En av de få gangene Bris har blitt litt sliten av en tur var nå i vinter da vi hadde gått to timer i 70 cm dypsnø! Da var hun bittelitt sliten mens jeg holdt på å omkomme! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal man SLITE ut hundene på død og liv? Mener da at både trening og tur skal være hyggelig, interessant og givende - for både meg og bikkja. De "må" da ikke ligge stuptrøtte og "daue" etter en tur- eller treningsøkt?

Trenger man å "slite" ut hunden, så har man vel EGENTLIG en hund som ikke klarer å roe seg - og da er DET problemet, og ikke turens lengde eller hva slags mental trening man legger ned i det. Og det er det viktig å skille mellom.... og ikke "normalisere".

Jeg har en hund som aldri blir sliten, men som er fullstendig rolig og fin inne, har vært det alltid. Flott brukshund, flott innehund, flott turhund. Den er utrolig bra til å VENTE, da maser den ikke. For meg er det lik en hensiktsmessig brukshund, for den bruker ikke opp energien sin på tull..... og hun kunne nok vært en arbeidshund som kunne jobbet hele dagen.

Nå har jeg kuttet ut trening og konkurranse en god stund, og hunden er like lykkelig - ikke minst på lange turer, ikke bare lange som i lengde, men av varighet. Sitter jeg stille og hundene er løse, så pusler de litt rundt - de snuser og ordner, leker litt med hverandre, eller bare gjør ingenting, annet enn å sitte og stirre utover. Jeg slenger ut noen kongler i høyt gress som de kan lete etter, eller de må apportere ting fra vannet, og det er de riktig så tilfredse med.

Tenker tilbake, og innser at det blir mer tur nå enn da jeg også trente aktivt. For i helgene var man i sving i bruks hele dagen, to dager til ende, og det ble mye bil- og trestammesitting på hundene. Å gå tur da, etter sju timers aktivitet i skauen, det ble ikke det helt store. Og i ukedagene trente man kanskje to ganger, og med full jobb pluss et par timers hundetrening, da ble det heller ikke tur. Så det ble mange dager uten "ordentlig" tur, det... Og slik jeg kjenner det idag, vil jeg ikke tilbake dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går 1-2 timer i skogen med Pito å ofte jeg kan. Og hun blir sliten av det. For hun har med nesa i bakken en over. Hun løper aldri på tur, hun snuser og snuser og snuser og snuser. Så hun er helt kjørt når vi kommer hjem igjen. Men hun går ofte mange timer tur i skogen uten problemer med da er hun som sagt sliten pga all snusingen.

Pito blir veldig fort mentalt sliten. Hvis vi er på agility (hvor det er masse nye intrykk hver gang), hundetreff i byn osv så er hun KJØRT når vi kommer hjem. hvis jeg hadde begynt å trene med henne da hadde jeg bare plaget henne, vi hadde ikke fått så mye ut av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pito er jo den kuleste lille hunden jeg har sett tror jeg også er hun heldig og har en mamma som skjønner seg på det at små hunder også trenger trening.

MEN det jeg skal frem til er at man trenger ikke nødvendigvis måtte gå i skogen for å slite ut hunden, men for å hjelpe kroppen med å stabilisere muskler, sener og skjellett, samt mentale roen.

Ok, noen fungere ikke i skogen, blir stresset av det, men det blir som Jeanette sier, man må venne hunden til det.

----litt om min erfaring:

Chicka elsker å gå i skogen, der "leser hun avisen" (genialt uttrykk) til flere forskjellige dyre arter, hun løper rundt trær, balanserer på stier og hopper over små hindre.

-når Chicka ble skadet så sa vetten at jeg skulle være glad for at hunden min var godt og "allsidig" muskulert, for da ville hun komme seg fortere etter skaden.

Og det var sant, nå 4mnd etter skaden er hun nesten rehablitert og lever et lykkelig liv.

Hun hadde heldigvis bygget opp støttemuskler som kunne ta over når den jobbende musklen ble skadet.

-------

Kroppen får jobbe på en mer naturlig måte i skogen og man får en sterkere hund som vil ha det bedre med treningen på feks en Agility bane når den har alle støtte musklene i orden også.

-ofte er det sånn at man ikke får jobbet så mye med støttemusklene når hunden gjør mye ensidig arbeid (og iallefall ikke de innerste støttemusklene), da blir den arbeidende musklen sliten og hunden får en skade.

En hund har ikke godt av å bli trent så mye ensidig og samtidig ikke få lov til å jobbe på sin naturlige måte, å få hunden til å jobbe på sin naturlige måte og få den til å bruke hele kroppen er bankers i skogen. :)

Hvor mange strekker hunden ut etter trening feks?

Og hvor mange setter en varm hun rett inn i en bil og kjører hjem?

Brrr..stakkars musklatur... <_<

Jeg tror vi har blitt veldig trene, trene, trene og skal ha en sliten hund som ikke maser, men tenker vi på hva som er bra for hunden og dens kropp oppi alt dette?

Noen av hundene våre blir trent nesten på høyden av en idrettsutdøver, og vi vet hvor stort støtte apparat en mennesklig indrettsutdøver har til å se etter kroppen sin, både når det gjelder fysikk, ernæring og mentalt.

Alt dette trenger hunden også for å oppnå et bra resultat på banen og samtidig ha en god kropp å bo i.

Jeg lager ikke denne tråden for å være belærende, men for å få opp et lys for mange om hvor viktig kroppen til hunden er for at vi skal få gode resultater, fungerer ikke kroppen og er den ikke god så kan man også glemme gode resultater.

For uten en god kropp så kan man også glemme at hunden er ajour i det mentale også.

Hunden trenger pusterom i treningen (som heldigvis de fleste her på sonen får, man blir jo litt knyttet til hundene og menneskene her inne), den trenger å få være kun HUND, når hunden får være kun hund så bygger den selvtillit, får en avslappet kroppsholdning (det dannes da et antistress hormon i kroppen blabla bla) og en mental psyke som gjør hunden glad og lykkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener aktivt og mener bestemt at en hund ikke kan yte sitt beste uten fysisk god kondisjon. God kondisjon = god mental utenholdenhet. Så derfor lufter jeg mine hunder 1-2 timer daglig, gjerne da i skogen så de får beveget seg over stokker og stein, snørekjører, svømmer og sykler med dem. Ja takk til muskuløse, veltrimmede hunder. Som bonus for tur, får man igjen en variert muskelmasse, som igjen kan komme til nytte uannsett gren man er i. For all del, jeg traver ikke ute i flere timer, bare slik at jeg vet de har fått sin mengde med fysisk mosjon. Klart det også blir fridager, hvor jeg ikke får luftet like godt.

Noen som har hørt noen gode argumenter for å _ikke_ gå turer? Jeg har da hørt argumenter, men ingen som jeg kjøper. Hehe, ikke slitne av tur. Neivel, dem om det.

Mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lager ikke denne tråden for å være belærende, men for å få opp et lys for mange om hvor viktig kroppen til hunden er for at vi skal få gode resultater, fungerer ikke kroppen og er den ikke god så kan man også glemme gode resultater.

For uten en god kropp så kan man også glemme at hunden er ajour i det mentale også.

Hunden trenger pusterom i treningen (som heldigvis de fleste her på sonen får, man blir jo litt knyttet til hundene og menneskene her inne), den trenger å få være kun HUND, når hunden får være kun hund så bygger den selvtillit, får en avslappet kroppsholdning (det dannes da et antistress hormon i kroppen blabla bla) og en mental psyke som gjør hunden glad og lykkelig.

Søren at jeg ikke ventet litt med å skrive da :) Du sier jo det jeg mener. Så hear hear. Det er utrolig viktig å ha en allsidig musklatur.

Mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener aktivt og mener bestemt at en hund ikke kan yte sitt beste uten fysisk god kondisjon. God kondisjon = god mental utenholdenhet. Så derfor lufter jeg mine hunder 1-2 timer daglig, gjerne da i skogen så de får beveget seg over stokker og stein, snørekjører, svømmer og sykler med dem. Ja takk til muskuløse, veltrimmede hunder. Som bonus for tur, får man igjen en variert muskelmasse, som igjen kan komme til nytte uannsett gren man er i. For all del, jeg traver ikke ute i flere timer, bare slik at jeg vet de har fått sin mengde med fysisk mosjon. Klart det også blir fridager, hvor jeg ikke får luftet like godt.

Noen som har hørt noen gode argumenter for å _ikke_ gå turer? Jeg har da hørt argumenter, men ingen som jeg kjøper. Hehe, ikke slitne av tur. Neivel, dem om det.

Mvh

Margrete

Jeg har også hørt den at de ikke blir sliten av tur, men da har de jo missforstått helt..musklene har jo jobbet!!

Også har jeg hørt at det ikke er noe motiverende å gå tur..for hvem?? hund eller eier??

Jeg får så lyst til å slå meg i hodet og rive meg i håret av sånne kommentarer iallefall når man ser de flotte hunden som kan bli ødelagte og som lever kun et liv etter eiers ambisjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal man SLITE ut hundene på død og liv? Mener da at både trening og tur skal være hyggelig, interessant og givende - for både meg og bikkja. De "må" da ikke ligge stuptrøtte og "daue" etter en tur- eller treningsøkt?

Trenger man å "slite" ut hunden, så har man vel EGENTLIG en hund som ikke klarer å roe seg - og da er DET problemet, og ikke turens lengde eller hva slags mental trening man legger ned i det. Og det er det viktig å skille mellom.... og ikke "normalisere".

Akela, der sa du akkurat det jeg satt og tenkte på mens jeg leste gjennom denne tråden. Poenget er vel å ha en harmonisk hund, ikke nødvendigvis en sliten hund?

Jeg driver ikke aktivt med AG eller LP med hundene mine, men vi holder på med lydighetsøvelser og hjernetrim for moro skyld. Har gått noen kurs i lydighet tidligere, men ikke konkurrert. Hvor slitne hundene mine blir etter en tur kommer helt an på hva som har skjedd på turen, fremfor hvor eller hvor langt vi har gått. Etter en passe lang tur i skogen, hvor de har fått lov til å utforske omgivelsene, er de fornøyde og avslappede. De sover godt, men er ikke helt utslitte. Det samme hvis vi har vært ute i parken sammen med andre hunder. Og når vi går i skogen er det ikke for å bli slitne, men fordi det gjør godt for både psyken og fysikken.

Den ene hunden min var ganske propell da han var yngre. (Han er ikke helt typisk havanais av utseende og jeg pleide å fleipe med at han måtte være halvt border collie :) ) Han ble ikke sliten av søk eller lydighetstrening. Han hadde - og har - veldig godt av å få bruke hodet sitt, men hvis han ikke får brukt kroppen i fri utfoldelse er han ikke fornøyd.

Det viktigste er vel å finne den rette balansen mellom mental trening, morsjon og fri utfoldelse. Hvor mye hunden trenger av hva kommer an på rase og individ.

For meg høres det ikke ut som noe godt hundeliv å aldri oppleve noe annet enn trening og konkurranse. Hunder trenger å bare være hunder også, og skogen er vel et av de bedre stedene å "bare være hund".

En hund har ikke godt av å bli trent så mye ensidig og samtidig ikke få lov til å jobbe på sin naturlige måte, å få hunden til å jobbe på sin naturlige måte og få den til å bruke hele kroppen er bankers i skogen. :o

:P Fatter ikke at noen kan påstå noe annet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...