Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe og hannhund i samme hus....


Audhild

Recommended Posts

Skal kanskje begynne å passe en golden hannhund på 5 år. Har selv en tispe på 1 år.

I dag var han på besøk for første gang. Gikk egentlig ikke så voldsomt bra.... Han ridde på henne nesten konstant og gikk ikke av selv om hun bjeffet og viste tydelig at hun ikke likte det. Han ble selvfølgelig superstressa...stakkar!

Han var vanligvis ikke slik sa eieren. Han var ofte på tur med andre tisper uten at han drev på sånn. Dette er faktisk noe jeg har hørt før om andre hannhunder også.... De klarer liksom ikke la Chana være i fred! Skikkelig lekker hu der! :P Men, fra spøk til alvor..... hvorfor tror dere at hannhundene oppfører seg slik mot henne? Hun hadde løpetid i november.

Hva bør jeg/vi gjøre for å få han til å slutte å ri? Noen forslag!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min yngste hannhund (snart 2) reagerer veldig likt som på løpetid på tisper og kastrater med analkjertelbetennelse (lukten) og urinveisinfeksjon og en hadde livmorbetennelse. Han har to ganger "oppdaget" (dvs han var helt bananas,- fråding, piping, "flørting" etc) dette før hundeeieren fant det ut. Et par ganger han også har reagert "spesielt" har hundeeieren fortalt at tispen har innbilt svangerskap (og hadde flere ivrige beilere). Dyrlegen sa det var normalt at hanner kunne reagere på slike lukter. Vet ikke om det er relevant her, men :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min yngste hannhund (snart 2) reagerer veldig likt som på løpetid på tisper og kastrater med analkjertelbetennelse (lukten) og urinveisinfeksjon og en hadde livmorbetennelse. Han har to ganger "oppdaget" (dvs han var helt bananas,- fråding, piping, "flørting" etc) dette før hundeeieren fant det ut. Et par ganger han også har reagert "spesielt" har hundeeieren fortalt at tispen har innbilt svangerskap (og hadde flere ivrige beilere). Dyrlegen sa det var normalt at hanner kunne reagere på slike lukter. Vet ikke om det er relevant her, men :unsure:

Det har jeg allerede undersøkt, for da Chana var litt mindre slet hun fælt med urinveisproblemer og da hadde hun også mange gutter som var helt vill etter henne! Men jeg var hos dyrlegen og han syns det såg fint ut altså.... Så da tviler jeg på at det er noe sånnt.

Kristina.... Du sier det er strengt forbudt i ditt hus, men hva gjør du når han rir da?

Trenger forslag til hva jeg bør gjøre...hvordan jeg skal håndtere situasjonen! :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannene er jo ikke vant til å være sammen med tisper på den måten, men etterhvert vil de lære seg til at de ikke skal jokke. Hannhunden min jokker aldri på tispa mi, han gjorde det litt i begynnelsen men etterhvert så er ikke det av interesse, til og med udner løpetiden er det sjelden han gjør det :P Gjør han det sier jeg bare strengt nei og han gir seg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er Buster som han heter kommet for å bo hos oss 2 uker.

Her er hundene superstressa!!! Noen som kan hjelpe meg med hvordan jeg bør håndtere situasjonen?

De er ikke sammen akuratt nå, jeg er på datarommet med Chana og samboeren min er i stuen med Buster. Jeg har prøvd å ha dem sammen, men da klikker det helt for dem og de stresser seg opp. Buster rir på Chana og så rir Chana på Buster!! STRESS!!

Jeg har barnegrind som skiller stuen og gangen og jeg prøvde å ha dem på hver sin side, men det funket ikke så veldig bra det heller. Chana var i stuen, så hun roet seg ned å gikk å la seg, men Buster som var i gangen gikk rundt hele tiden.

Trenger råd og det fort! Håper noen kan hjelpe!!!!

Ps. en annen ting...hva kan jeg gjøre når han markerer inne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville i hvert fall hatt bånd på ham inne, da får du mer kontroll, du kan begrense plassen han er på og han tvinges til å være i ro. I og med han ikke skal være der permanent kan det være en løsning.

Er jo lov å håpe at han roer seg innen et par dager. Hvor oppdragen/hvor mye kontroll har eier på ham da? Er han vant til grensesetting/å være i ro inne eller har han fått styre som han vil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganja hadde tendens til å være litt pågående på Lunah de første dagene. Men med en gang han begynte var det NEI! også måtte han i bur, evt bindes i bånd.

Når han roa seg fikk han komme løs igjen.

I dag har han faktisk bare vært litt pågående en gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har ikke markert noe mer enn to ganger og det var med en gang han kom til meg! Heldigvis!

Jeg er ikke sikker på hvilken kontroll eieren har på ham, men hun sa at han var rolig å snill hjemme. Han kan grunnleggende øvelser som sitt, ligg, på plass o.l

Jeg kan jo i grunnen forstå at han er stresset..... nytt hus, nye folk, tispe og katt..... men mye av problemet blir at stresset hans stresser opp min hund! Så..... det er litt slitende.... Hvertfall når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med situasjonen!

De rir på hverandre nesten med en gang de kommer sammen.... Begynner med å leke...så begynner de å ri! Har prøvd med å si strengt "NEI"!! Tatt den ene hunden i ett annet rom...men de begynner så snart de kommer sammen igjen...

Har også prøvd å ha Chana i bånd...siden hun er den som begynner lekinga, men det hjelper heller ikke...

D.A.P er innkjøpt, men det kan jo ta noen dager før det hjelper...

Ute går det fint.... da er de opptatt av annet...

Kommer til å gi det en sjans til i morgen ut på dagen...blir det ikke bedre da, får eieren bare hente ham igjen! Synd, for jeg hadde håpet det kunne gå! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal kanskje begynne å passe en golden hannhund på 5 år. Har selv en tispe på 1 år.

I dag var han på besøk for første gang. Gikk egentlig ikke så voldsomt bra.... Han ridde på henne nesten konstant og gikk ikke av selv om hun bjeffet og viste tydelig at hun ikke likte det. Han ble selvfølgelig superstressa...stakkar!

Han var vanligvis ikke slik sa eieren. Han var ofte på tur med andre tisper uten at han drev på sånn. Dette er faktisk noe jeg har hørt før om andre hannhunder også.... De klarer liksom ikke la Chana være i fred! Skikkelig lekker hu der! :) Men, fra spøk til alvor..... hvorfor tror dere at hannhundene oppfører seg slik mot henne? Hun hadde løpetid i november.

Hva bør jeg/vi gjøre for å få han til å slutte å ri? Noen forslag!?

Har du ikke "gå og legg deg" kommando på de?

Å la de holde på sånn, blir jo helt håpløst.. både for de og deg/dere.

Ta vekk hannhunden når han rir, og be de gå å legge seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...