Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd Cecilie!


Bambii88

Recommended Posts

Må faktisk si meg veldig enig... Alle har rett til å leve, selvfølgelig, men alle kan ikke få organer på én gang. Noen må nødvendigvis vente...

Så klart kan ikke alle bli reddet, men her er det ikke snakk om at hun fortjener det mer enn dem, men at hun burde få bli stilt i køen om transplantasjon, sånn at hun i alle fall har en sjanse til å leve. Men fordi at hun har 50-60% overlevelsessjanse, så får hun ikke en sjanse i det hele tatt.

Det synes jeg er dårlig, å ikke en gang sette pasienten i donasjonskøen sånn at hun har en sjanse til å leve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så klart kan ikke alle bli reddet, men her er det ikke snakk om at hun fortjener det mer enn dem, men at hun burde få bli stilt i køen om transplantasjon, sånn at hun i alle fall har en sjanse til å leve. Men fordi at hun har 50-60% overlevelsessjanse, så får hun ikke en sjanse i det hele tatt.

Det synes jeg er dårlig, å ikke en gang sette pasienten i donasjonskøen sånn at hun har en sjanse til å leve.

Dette er et utrolig vanskelig dilemma. For - det som skjer hvis en person med feks 50% sjanse blir satt inn i køen - så kanskje denne personen får lungene som personen bak i køen med 90% overlevelsessjanse ville ha fått. Resultatet kan bli at denne med 50% sjanse får lungene, og likevel dør, mens den som var tilnærmet garantert å overleve dør i køen, fordi noen med lav sjanse fikk lungene h*n trengte.

Vanskelig sak, men jeg skjønner Cecilie godt som vil prøve alt - og det støtter jeg henne i - hvem ville ikke prøvd alt når det sto om livet? Håper hun får seg en operasjon i utlandet om de nekter henne det i Norge. Jeg både forstår og støtter enkeltmennesket, men om man tenker prinsipielt på det, er jeg nok desverre enig med overlegen - sålenge det er mangel på donorer, sålenge mange dør i organkø, bør de få tilgjengelige organer gå til personer man tror kommer til å overleve med operasjon.

Rotete innlegg, rotete sak og vanskelig å mene noe om det uten å høres kynisk ut.

HeliX'en

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utangspunktet har jeg liten lyst til å skrive dette i denne sammenheng, fordi det er en enkeltperson det er snakk om, som er klar over at de faktisk skal dø i løpet av kort tid (sammenliknet med andre 34-åringer). MEN; nå som det først er lagt ut, så får man jo tåle litt også, da. Særlig når man er sånn i tonen selv.

Dette mennesket har allerede fått nye organer. Er det liksom legens feil at kroppen hennes frastøter dem? Nei. Hun, som har vært heldig og få leve så lenge med denne sykdommen, bør innse at det er folk der ute som kommer til å dø i svært ung alder fordi de ikke rekker å få nye organer. Og så skal hun komme her og kreve et nytt sett? Hva om disse også frastøtes? SKal hun ha enda ett par? Nei, det får være måte på.

Ytterligere kommentarer har jeg, men vil ikke skrive dem ned, ettersom det som sagt er en person som må "come to terms" med sin egen død, og derfor kanskje handler/taler ut fra sine reaksjoner på det. Og slikt bør man holde seg for god til å kritisere.

Jeg håper ingen medier finner på å ta hennes tilbud om å dø på direkten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Blåser nytt liv i tråden og kan informere alle om at Ccilie Lysholm døde på Rikshospitalet i dag.

Hvil i fred Cecilie, håper ikke din kamp var forgjeves. :)

Ang denne saken så er det svært få som ville nådd Cecilie opp til leggen når det gjelder pågangsmot og styrke i en slik situasjon. Du kan spørre deg selv, ville DU klart å styre media, tenke fremover selv om du vet at enden nærmer seg? Tviler!

Vær inderlig glad for at en 100-dels personer går så langt, i stedet for å dø i stillhet.

Cecilie ba bare om 1 eneste sjanse, istedet blir hun mottat med spørsmål om hvilket liv som er mest verdt..? Hun ville bare få en ny sjanse etter en mislykket operasjon.

Alt jeg vil si i denne triste stunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste gjennom denne tråden .. har fulgt med en stund hvordan det har gått med cecilie..

Kjenner henne ikke. snakket så vidt med henne over nettet. Men virket som en super jente.

Jeg synes det nesten er litt flaut jeg... Tenk å komentere slik som noen av dere har gjort.

Hun hadde ikke planer om å snike forran noen i køen eller noe lignende..

HUN KJEMPET FAKTISK FOR Å FÅ STÅ I DEN KØEN...

For å få flere år å leve. HVorfor skulle ikkie hun fotjene det..

Det er jo mange som fortjener det like mye som henne..

Men hun fikk jo ikke stå i køen en gang.

Jeg mener det det ikke en gang går ann å diskutere emnet en gang jeg..

Tenkt deg du kjemper for livet da.. Også nei du får ikke stå i køen du for du har så liten kjangse for å overleve.

Denne tråden ble laget for å STØTTE en person.. ikke diskitere om hun skulle få en kjangse til for å LEVE ... :)

Hvil i fred Cecilie..

Kondolerer med familie og venner.

Enda større varme tanker til Tiger. En liten tøff krabat som ga mye glede i Cecilies hverdag.

Og er ganske sikker på at han støttet sin mat mor hele løpet ut. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Er faktisk enig med de som mente at Cecilie hadde fått sin sjanse, og at det kanskje er andre som "fortjente" de lungene mer enn henne)

Men selvsagt, trist at hun døde...

det der var litt unødvendig sagt nå som dama er borte da...

alle fortjener den lista... det er min mening, jeg kjente henne ikke, men jeg syntes man skla ha nok respekt for venner og etterlatte at man ikke kommer emd de konentarene der nå som dama faktisk ikke er blant oss lengre..

hvem er det som egentlig skal bestemme hvem som fortjener og ikke fortjener en ny sjanse.. det blir bare dumt å spekulere i hvem som fortjener.. alle mennesker fortjener...

Kondolerer til venner og familie, dette her var trist lesning..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det der var litt unødvendig sagt nå som dama er borte da...

alle fortjener den lista... det er min mening, jeg kjente henne ikke, men jeg syntes man skla ha nok respekt for venner og etterlatte at man ikke kommer emd de konentarene der nå som dama faktisk ikke er blant oss lengre..

hvem er det som egentlig skal bestemme hvem som fortjener og ikke fortjener en ny sjanse.. det blir bare dumt å spekulere i hvem som fortjener.. alle mennesker fortjener...

Kondolerer til venner og familie, dette her var trist lesning..

Vel, Tini skrev et hissig innlegg over her, så synes det var på sin plass at jeg ytret min mening som alle andre :) Forstår jo at alle vil kjempe for livet sitt til siste slutt, men det er mange som venter på organer og hun fikk sin sjanse som dessverre ikke gikk så bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvil i fred cecilie..

nå hadde jeg egentlig tenkt å sette meg på fingrene mine, men tenkte bare at jeg skulle si fra om at jeg ikke er enig med at der er respektøst overfor noen i denne sammenhengen og ytre sin mening, om vi så mener hun ikke hadde mer "rett" til å komme inn i køen som andre. :)

Det er selfølgelig trist, men av og til, en skjeden gang, må man bare innse at ens stemme ikke er høy nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cecilie var en utrolig flott jente med mye mer pågangsmot enn noen annen jeg kjenner. Hun hjalp meg når jeg hadde det som verst og lærte meg å kjempe. Uansett hvor vondt hun hadde det var hun ikke villig til å gi opp. Legene mente at hennes mot gjorde henne sterkere og at en "svakerer" person som hadde gitt opp ikke ville ha levd det siste året hun gjorde.

Vi snakket mye sammen over nett og møttes på chihuahuatreff. Hun og Tiger adde en enorm kontakt og jeg håper og tror at Tiger får det like bra hos søsteren til Cecilie som hos Cecilie.

Hvil i Fred, kjære Cecilie<3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare legge til at i følge min far(som er lege) er det egentlig nok organer, men for få som vil donere dem bort! Nå for tiden finnes det brosjyrer om organdonasjon(med kort) på de fleste legekontor osv, så oppfordrer folk til å "benytte" seg av dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...