Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd Cecilie!


Bambii88

Recommended Posts

Cecilie Lysholm er 34 år gammel, har en liten chiblanding og lider av sykdommen cystisk fibrose.

I april 2002 fikk hun nye lunger, og opplevde for første gang å kunne leve normalt.

Nå har hun fått diagnosen BOSS; dvs at kroppen har startet en avstøtningsprosess av hennes nye lunger.

Eneste håpet hun har for å kunne leve videre, er på nytt få en plass i organkøen, og håpe på at det dukker opp en donor som matcher henne slik at hun kan få et nytt sett med lunger.

Men hun får ikke engang plass i denne køen!

Siden hun har fått lunger før har hennes overlevelsesjanse sunket til rundt 50-60%, og det er ikke høyt nok til at de vil gi henne en plass i køen.

Alt Cecilie vil er å få en fair sjanse til å leve. Hun ønsker å få en plass i organkøen.

Cecilie har ikke tenkt å dø i stillhet. Hun vil saksøke Rikshospitalet og de ansvarlig fordi de nekter henne en mulighet til å leve.

Kunnskap, teknikk og operasjons-mulighetene er der. Det som mangler er vilje til å gi henne en sjanse.

Vi vil hjelpe Cecilie og signerer, fordi vi mener hun har full rett til å få en sjanse til et nytt liv. Hun fortjener en plass i organkøen !!

Her er Cecilies egen oppfordring til underskriftskampanjen:

(sakset fra et forum hun er aktiv på)

Her kommer min nye link dere gjerne må dele med hele verden og enda mer.

Håper å få til en skikkelig blest denne gangen også og som jeg har sagt til TV2 er jeg villig til å dø på dirkete TV i en dokumentar fordi jeg er så dritt lei at en lege er egenrådig som fagperson og kvalifisert til å bestemme om et menneske skal få livets rett ved nye organer.

Denne overlegen, velger å holde han anonym her inne fordi det er slik reglene er her, men han er en meget mektig mann nå det kommer til transplantasjoner i Norge. I mange år har han nå solt seg i glansen at vi har en av de beste overlevelses tallene på slike operasjoner, og det er sikkert artig for en kirurg å bli hedret for flott og fremragende innsats innlands og utlands på andre lege kongresser.

Problemet som gjør meg kvalm er at han ikke våger ta i bruk en del "nye" metoder som kanskje kunne reddet i hvertfall halvparten av mine døde venninner. (1 av 4 personer dør i donasjons kø)

Hans krav er at det skal være opp mot 90% overlevelses sjanse for at en transplantasjon (også kalt tx) skal godkjennes i Norge.

Statistikkene viser i dag hvor mange som er transplantert med de forskjellige organene og 90% lever etter 1 år og at hele 75% lever etter 6 år også. Det de tallene mangler er hvor mange som ble avvist pga for dårlig almenntilstand (hvorfor ikke da opereres før?) Noen blir tatt av listen underveis fordi de blir for syk og andre dør fordi de ikke finner rett donor pga størrelse.

Det finnes mange metoder i dag på en tx, man kan ta en lunge (vi vil puste bra med bare en, eller som de gjør i utlandet, deler lungen slik at den blir mindre i størrelse og kan passe inn i mindre personene som meg.

Men dette er altså bare noen metoder som brukes i hverdagen ute i Skandinavia og Europa og USA, men som denne overlegen da ikke vil begynne med siden den ikke har en 90% overlevelses statistikk.

Denne kirurgen lot meg vente på svar i over en uke, mens jeg lå inne på Riksen, jeg ba andre overleger om jeg kunne få dokumentere min side av saken, få ut min versjon og få argumentere med mitt eget liv, men fikk aldri svar før en vis overlege kommer inn til meg 1720 en fredag kveld. Setter seg ned sier at det ikke er noe galt med at lungene kan opereres på ny, jeg har ingen synlige arr etter siste operasjon, men pga dårlige nyrer vil han ikke operere meg for da falt plutselig overlevelses-statistikken hans ned til 50/50. Jeg ba om å få nyrer først da, slik at jeg kunne gå inn til en nyrets først så en lunge tx, men da fikk jeg bare til svar at så svake var ikke nyrene mine at jeg trengte å skifte dem. Dermed spurte jeg om å få kombinert lunge og nyre, men det mente han at jeg var for syk for?? Herregud, jeg har jo fortalt dem jeg har følt meg elendig i 7 mnd uten å bli hørt!!!

Det hele koker ned til at jeg ikke lenger har en 90%overlevelses statistikk og da har jeg altså ikke livets rett fordi en mann setter prisen på sine tall så høyt at det er mennesker som kunne blitt reddet men som dør og aldri kommer frem i noen statistikk.

Han skylder på organmangel og at han ikke kan "sløse" bort organer på meg når jeg ikke har den % han ønsker.

En kan bli eitrende forbanna at et menneske, et lite fagmiljø i Oslo, eller hele Norge kan ha så mye makt, over menneskeliv og livetsrett.' Spesielt når jeg vet at det handler om kun gode statistikker for denne

mannen som han kan presentere for verden og politikerne på Stortinget. Han er nemlig pålagt en viss overlevelses tall på dette for å få midler av staten hvert år og her kommer min andre sinne ut.

Politikere står i media og hyler ut at Ola Nordmann må bli flink og ta en avgjørelse, skrive på donorkort og være mere behjelpelige med donasjon. Men saken er at Ola Nordmann ER flink, hvis de bare blir spurt!!

Det er også myndighetene som har krevet at disse donor kortene ikke er juridisk bindende og at det er pårørende som vil bli spurt og respektert. (Ergo er kortet et ledd for å få familier til å snakke, men ikke juridisk korrekt, pga person loven og datatilsynets trange syn!!!) Hovedproblemet er jo at sykepleiere og leger på disse donor sykehusene ofte ikke orker å sette i gang en slik prosess fordi den er tidskrevende og økonomisk belastende for det aktuelle sykehuset. En donasjonsprosess koster ca 100 000 og med trang budsjetter blir dette nedprioritert.. Hadde politikere gått inn og dekket den summen, samtidig som det var et krav at pårørende ble spurt ville vi fått langt flere organer enn i dag. I dag er det frivillig om man spør!!

Jeg kunne lesset dere ned med tall og statistiker på absolutt alt fordi jeg har tilgang til alle tall, men poenget mitt er at dette kun har to problemer:

1-Politikere som er livredde for å ta opp saken fordi de kan forlite, klarer ikke prate for seg og ikke vil gi ut mer penger. De er redde for å bli upopulære ved å nevne disse temaene og snakker heller om barnehage plasser og 6 t arbeidsdag ..klart det er lettere å smile for sånt.

2- Overlegen ved Kirurgisk avd. på Riksen er forgudet pga høye overlevelsestall og blitt satt på en pidestall som en Gud og som er så flink, men så lenge han kun utfører helt enkle uten komplikasjoner der det er 90% overlevelses-statistikk, mener jeg at det kun går på hans ære og han trives med å bli hedret som en stor lege.

Den dagen han tar tak i det reelle problemet rundt transplantasjon og våger å ta noen risikoer skal også jeg hedre han.

Den fredagskvelden han kom inn til meg satt han der i 20 min, nektet å høre på min historie og det var ikke snakk om jeg skulle få nye organer av noe slag. Han så på meg og sa, rett før han gikk ut av øra og forlot meg alene- Cecilie, det er noe som heter å dø med verdighet i behold?

Herregud, verdighet? Det livet jeg lever nå? Ligger på sofaen, bruker morfin preparater for smerter, pustemedisiner døgnet rundt, sover i respirator, få pusteanfall og kramper slik at jeg til tider bare ligger og rister og jeg tisser og gjør på meg mens jeg kaster opp, er det et verdig liv til ei kvinne på 34?

Jeg prøvde å få inn, en stille setning før han gikk, om han hørte den vet jeg ikke, men for, meg hadde det vært verdig å få dø på et operasjonsbord der har jeg i det minste en sjanse til et liv... Jeg er sendt hjem, de følger meg ikke opp, og her jeg ligger dag ut og dag inn, føles det som om de har sendt meg hjem for å dø.

Jeg nekter å gi opp, jeg har nå time hos advokat, legger frem historien min i media og håper at dette blir en dokumentasjon.

Jeg nekter å dø for at en lege skal få ha sin ære i behold!!

Jeg trenger underskrift kampanje, jo flere som mener jeg bør få en ny sjanse jo større press får de på seg. jeg skal nemlig til Danmark eller Sverige for en second opinion samtidig som vi saksøker denne legen og Riksen..

Håper dere kan hjelpe.. Tusen tusen takk...

Vi vil hjelpe Cecilie og signerer, fordi vi mener hun har full rett til et nytt liv, at mennesker, så lenge de er syke og trenger en operasjon som er tilgjengelig, kan man ikke forskjellsbehandle mennesker.

For å skrive under, kan du gå inn på denne linken:

http://www.opprop.no/opprop.php?id=cecilie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nær slekting av meg/oss har CF. Man er dømt til å dø med mindre man får nye lunger som fungerer, eldste mennesket som har overlevd sykdommen ble par og tredve tror jeg.

Folkens: husk å si fra til familie og pårørende om dere bestemmer dere for å gi vekk organer om noe skjer dere, det kan redde mange, mange liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En nabo jeg kjenner godt lider av CF. Hadde stort prosjekt om sykdommen for et par mnd. siden, og vet hvordan Cystisk Fibrose påvirker kroppen, og kan en del om sykdommen nå. Forstår godt den vanskelige situasjonen til denne jenta.

Men hun er langt i fra den eneste som trenger nye organer, desverre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke ta dette ille opp, men hva gir henne større grunn til å komme inn i den køen enn de som allerede er der? Alle i den køen er der for en grunn, og mange av dem har like liten eller mindre sjansj til å overleve om de ikke får hjelp nå.

Vi hadde en stor diskusjon i klassen i forrige uke der vi drøftet om en røyker eller en ikkerøyker skulle få lungetransplantasjon først. Det var delte meninger, men etter to timer med krangling og diskusjon, mente mesteparten at ikkerøykeren sto først og noen mente at den som opprinnelig sto først i køen frår først. Alle var derimot enige om at ikkerøykeren kunne for dette selv. nå til dags vet alle hvor farlig røyking er osv. Nå ser jeg at det ikke er røyking denne tråden gjelder, men bare til refleksjon på hvem som "fortjener" en plass i en slik kø.

jeg mener at cecilie ikke har mer grunn til en transplantasjon enn noen andre i den køen. tragisk, ja, men det de menneskene i den køen har til felles er at de er i samme båt.

man kan ikke redde alle, men det er kun de personene som står fram slik cecilie gjør som blir lagt merke til virker det som. om hun trur at litt meidadekning skal få henne inn i den køen, vel, da håper jeg hun tar feil. jeg synes nesten det er egoistisk å gå ut slik. Hun er ikke alene om å være i den situasjonen.

Nå virker jeg både kald og kynisk, men det er meningen min :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke ta dette ille opp, men hva gir henne større grunn til å komme inn i den køen enn de som allerede er der? Alle i den køen er der for en grunn, og mange av dem har like liten eller mindre sjansj til å overleve om de ikke får hjelp nå.

Vi hadde en stor diskusjon i klassen i forrige uke der vi drøftet om en røyker eller en ikkerøyker skulle få lungetransplantasjon først. Det var delte meninger, men etter to timer med krangling og diskusjon, mente mesteparten at ikkerøykeren sto først og noen mente at den som opprinnelig sto først i køen frår først. Alle var derimot enige om at ikkerøykeren kunne for dette selv. nå til dags vet alle hvor farlig røyking er osv. Nå ser jeg at det ikke er røyking denne tråden gjelder, men bare til refleksjon på hvem som "fortjener" en plass i en slik kø.

jeg mener at cecilie ikke har mer grunn til en transplantasjon enn noen andre i den køen. tragisk, ja, men det de menneskene i den køen har til felles er at de er i samme båt.

man kan ikke redde alle, men det er kun de personene som står fram slik cecilie gjør som blir lagt merke til virker det som. om hun trur at litt meidadekning skal få henne inn i den køen, vel, da håper jeg hun tar feil. jeg synes nesten det er egoistisk å gå ut slik. Hun er ikke alene om å være i den situasjonen.

Nå virker jeg både kald og kynisk, men det er meningen min :D

Vet du.. Er faktisk veldig enig i det du sier Marie. Skjønner synspunktene dine uten at jeg synes du virker kynisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke ta dette ille opp, men hva gir henne større grunn til å komme inn i den køen enn de som allerede er der? Alle i den køen er der for en grunn, og mange av dem har like liten eller mindre sjansj til å overleve om de ikke får hjelp nå.

Vi hadde en stor diskusjon i klassen i forrige uke der vi drøftet om en røyker eller en ikkerøyker skulle få lungetransplantasjon først. Det var delte meninger, men etter to timer med krangling og diskusjon, mente mesteparten at ikkerøykeren sto først og noen mente at den som opprinnelig sto først i køen frår først. Alle var derimot enige om at ikkerøykeren kunne for dette selv. nå til dags vet alle hvor farlig røyking er osv. Nå ser jeg at det ikke er røyking denne tråden gjelder, men bare til refleksjon på hvem som "fortjener" en plass i en slik kø.

jeg mener at cecilie ikke har mer grunn til en transplantasjon enn noen andre i den køen. tragisk, ja, men det de menneskene i den køen har til felles er at de er i samme båt.

man kan ikke redde alle, men det er kun de personene som står fram slik cecilie gjør som blir lagt merke til virker det som. om hun trur at litt meidadekning skal få henne inn i den køen, vel, da håper jeg hun tar feil. jeg synes nesten det er egoistisk å gå ut slik. Hun er ikke alene om å være i den situasjonen.

Nå virker jeg både kald og kynisk, men det er meningen min :D

Må faktisk si meg veldig enig... Alle har rett til å leve, selvfølgelig, men alle kan ikke få organer på én gang. Noen må nødvendigvis vente...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart det kan virke rart, og jeg synes selvfølgelig synd på denne dama, men må jo si at jeg skjønner legene her også. Det er like tungt for familien til den som i såfall blir havnende bak Cecilie i køen, og som mister en kjær en pga at noen mener at alle burde få flere sjanser. Jeg sier ikke nødvendigvis at jeg er enig med legene, men jeg ser deres poeng. Vanskelig dilemma.

Det som uansett er viktig å få ut av dette er at alle burde tenke over organdonasjon dersom noe skulle hende med dem - det kan redde mange liv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette blir for dumt, her legger jeg ut et innlegg for at folk som mener at cecilie har rett til å leve skal kunne skrive under. Ikke for at folk som synes det er egoistisk skalkunne rakke ned på at hun vil ut med historien sin til alle. som hun skriver selv, så vil hun ikke dø i stillhet!

spurte ikke hva dere mente om saken. cecilie er innom hundesonen, og tror ikke det gjør hun bedre at dere ikke mener hun fortjener en plass i køen.

tenk før dere skriver, takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun vil jo alltid havne foran noen..

Men da får hun hvertfall en sjanse, akkurat som alle de andre i køen...

dette blir for dumt, her legger jeg ut et innlegg for at folk som mener at cecilie har rett til å leve skal kunne skrive under. Ikke for at folk som synes det er egoistisk skalkunne rakke ned på at hun vil ut med historien sin til alle. som hun skriver selv, så vil hun ikke dø i stillhet!

spurte ikke hva dere mente om saken. cecilie er innom hundesonen, og tror ikke det gjør hun bedre at dere ikke mener hun fortjener en plass i køen.

tenk før dere skriver, takk.

Enig, hva er egoistisk med å ville leve liksom :rolleyes: <_<

Håper virkelig hun får plass i køen og får lungene som hun trenger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dessverre mange i kø og få organer.

Dessverre er det alt for få som velger å donere bort organer i Norge. Oppfordrer alle til å snakke med sine nærmeste om dette temaet. Veldig få organer kan brukes. Ofte er ofre etter ulykker de organene som er "best" å bruke fordi organene er friske og "i live" dersom man ikke dør momentant. Men et dødsfall etter ulykke er et sjokk for pårørende og de sier ofte nei om de blir spurt om de vil donere bort organene på sine kjære. ikke så rart for det er mye på en gang.

Fyll ut et donorkort og ha i lommeboka og snakk med dine kjære om det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke ta dette ille opp, men hva gir henne større grunn til å komme inn i den køen enn de som allerede er der?

Man kan og bør diskutere plassering i køen. Hvem bør komme først etc. Men synes du ikke hun har rett til i det minste å komme INN i køen? Å få et håp, enn så lite det er?

En annen ting: det er for få organer som blir donert bort i Norge, men det hadde vært enda færre uten Cecilie. Hun har kjempet for organ-donor saken i mange år allerede, et arbeid som har ført til en økning av tilgjengelige organer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Han skylder på organmangel og at han ikke kan "sløse" bort organer på meg når jeg ikke har den % han ønsker.

Akkurat dette er jo desverre veldig sant. men hun burde jo i det minste få en plass i køen...

men jeg tror ikke rette måten å gjøre dette på er å saksøke en lege som faktisk har reddet mange liv! det må da være bedre å prøve å opplyse folk om organmangelen, og få folk til å velge å bli donor!

jeg har snakket med mamma om dette og vi har sagt til hverandre at vi vil donere organer når vi dør!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes cecilie virkelig fortjener og stå på listen og at det blir får dumt at de kan nekte henne og stå på liste. Tenk med dere selv om dere var i samme sitvasjonen, og hun må bare stå på, som hun kommer til og gjøre! Helse norge kan være helt på tryne enkelte ganger. Alle som trenger det fortjener faktisk og stå på en donnor liste. Om man kommer inn på listen er det alltid ett håp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...