Gå til innhold
Hundesonen.no

kattebæsj!


Recommended Posts

Skrevet

Vi har problemer med at Lissi alltid spiser kattebæsj når vi kommer over det. Det skjer til og med uten at vi ser det! Jeg vet at det er giftig og at hundene kaster opp og sånt, men skulle tro det var godteri! Det kan være så plagsomt midt på natten at hun har kasta opp, så må vi vaske ... Noen forslag til å stoppe dette?

Skrevet

avføring fra katter er ikke giftig og hunder ser på dette som en delikatesse spør du meg barfy

hvis hunden kommer over noe avføring som den spiser så kan det være en fordel å gi den litt mat så en slipper oppkast av avføring, for det lukter pyton.

selv har jeg tatt hundene mine på fersken i kattedoen, der koser de ræva av seg med masse god bæsj, og jeg kan love deg at hundene føler seg rimelig dum når det pluttselig kommer en fot og tupper dem i rumpe og en stemme som sier strengt FY.

Jeg har alltid puffet til hundene i rompa når de finner noe avføring som lukter godt og sier usj til dem og etter noen ganger så kan jeg bare si det slik at da slutter hundene mine å spise avføring i hvertfal. :wink:

Skrevet
Jo! Det er giftig, Grunn: Kattefôr. F. eks. så er ikke hestebæsj farlig fordi de spiser gress!

Men allikevel et problem med kattmøkka!!

kattemat ekke giftig da. Jeg bruker det som godbiter jeg. vetrinæren også :wink:

Skrevet

at kattefor er giftig er bare noe stort tull da skulle jo kattene ha dauet av det da vell? eller?

hundene mine spiser kattefor hvis de får sjangsen men de har aldrig blitt syke av det, de er no fremdeles her hoss oss like friske og fine som vanlig.

grunnen til at hunder ikke skal spise kattefor er forde at det er for mye proteiner i det (eller noe i den duren) grunnen til det er at normale katter som er ute om dagene bruker mere energi for å jakte og andre ting enn hva en hund gjør som bare går på turer med eieren sin.

så kattefor er ikke giftig for da hadde vi aldrig brukt dette til kattene heller så enkelt er det, tror jeg heller gir hundene mine ordentlig kattefor (fra dyrebutikk) enn å gi dem hundeforet fra Labb, for det foret blir mine hunder dårlig i magen av, men ikke av kattemat.

at hunden spyr oppigjen katte avføring kan jo gjerne ha noe med at det er avføring og ikke mat, tror nokk jeg også hadde spydd hadde jeg spist avføring. :wink:

Skrevet
Vel det var iallefall en sånn på lydighetskurset som sa det! :?

Om noen har fortalt deg det, så er det på tide at den personen sjekker opp litt hva han uttaler seg om... Det er IKKE giftig, men det som ofte kan skje når hunder eter det er at de kan få makk/bendelorm. Og som Lazita sreiv så skal man være forsiktig med å gi hunden kattefor fordi der er for mye proteiner i det og det igjen kan føre til allergi hos hunden. Eg har og hund som gjerne spiser avføringen til kattene og har aldri klart å venne den av med det... Må bare passe ekstra godt på for hunden eter det med kvar en mulighet.

Skrevet

Det var det også mente, men kanskje ikke i all mat? Fordi Kristina bruker det jo som belønning .... :?

Som jeg skrev tidligere her hunden dauer ikke av å spise kattemat, men ja de finnes noe som vi kaller proteiner i kattematen og mengden av disse proteinene er høyere enn hva den er i hundenmaten.

Derfor er det annbefalt at hunder ikke får kattemat, men setter du frem mat til kattene og hunden stjeler det så er det ikke akkurat verdens undergang heller.

Mine hunder har titt og ofte stjelt kattemat (når vi hadde katt i hus) men har da aldrig tatt skade av det og har aldri blitt syke av det, så noe ekstremt farlig er ikke det om hunden spiser hverken kattemat eller avføring fra katter. :wink:

Skrevet

Som jeg skrev tidligere her hunden dauer ikke av å spise kattemat, men ja de finnes noe som vi kaller proteiner i kattematen og mengden av disse proteinene er høyere enn hva den er i hundenmaten.

Derfor er det annbefalt at hunder ikke får kattemat, men setter du frem mat til kattene og hunden stjeler det så er det ikke akkurat verdens undergang heller.

Mine hunder har titt og ofte stjelt kattemat (når vi hadde katt i hus) men har da aldrig tatt skade av det og har aldri blitt syke av det, så noe ekstremt farlig er ikke det om hunden spiser hverken kattemat eller avføring fra katter. :wink:

Bra at det ikke er giftig - får bare leve med oppkastet da :)

Skrevet

Bra at det ikke er giftig - får bare leve med oppkastet da :)

ja enten det eller å plukke av hunden kattebæsj spisingen det går jo an det då.

har jeg klart å få mine hunder til å slutte å gå i bosset så klarer du sikkert fint å få hunden til å holde seg unna avføring etter katter også.

mine hunder kan jeg bare si usj til når de snuser på en annens avføring så bare går de videre så det er jo mulig å lære opp hunden til ikke å spise det. :wink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...