Gå til innhold
Hundesonen.no

kattebæsj!


Recommended Posts

Skrevet

Vi har problemer med at Lissi alltid spiser kattebæsj når vi kommer over det. Det skjer til og med uten at vi ser det! Jeg vet at det er giftig og at hundene kaster opp og sånt, men skulle tro det var godteri! Det kan være så plagsomt midt på natten at hun har kasta opp, så må vi vaske ... Noen forslag til å stoppe dette?

Skrevet

avføring fra katter er ikke giftig og hunder ser på dette som en delikatesse spør du meg barfy

hvis hunden kommer over noe avføring som den spiser så kan det være en fordel å gi den litt mat så en slipper oppkast av avføring, for det lukter pyton.

selv har jeg tatt hundene mine på fersken i kattedoen, der koser de ræva av seg med masse god bæsj, og jeg kan love deg at hundene føler seg rimelig dum når det pluttselig kommer en fot og tupper dem i rumpe og en stemme som sier strengt FY.

Jeg har alltid puffet til hundene i rompa når de finner noe avføring som lukter godt og sier usj til dem og etter noen ganger så kan jeg bare si det slik at da slutter hundene mine å spise avføring i hvertfal. :wink:

Skrevet
Jo! Det er giftig, Grunn: Kattefôr. F. eks. så er ikke hestebæsj farlig fordi de spiser gress!

Men allikevel et problem med kattmøkka!!

kattemat ekke giftig da. Jeg bruker det som godbiter jeg. vetrinæren også :wink:

Skrevet

at kattefor er giftig er bare noe stort tull da skulle jo kattene ha dauet av det da vell? eller?

hundene mine spiser kattefor hvis de får sjangsen men de har aldrig blitt syke av det, de er no fremdeles her hoss oss like friske og fine som vanlig.

grunnen til at hunder ikke skal spise kattefor er forde at det er for mye proteiner i det (eller noe i den duren) grunnen til det er at normale katter som er ute om dagene bruker mere energi for å jakte og andre ting enn hva en hund gjør som bare går på turer med eieren sin.

så kattefor er ikke giftig for da hadde vi aldrig brukt dette til kattene heller så enkelt er det, tror jeg heller gir hundene mine ordentlig kattefor (fra dyrebutikk) enn å gi dem hundeforet fra Labb, for det foret blir mine hunder dårlig i magen av, men ikke av kattemat.

at hunden spyr oppigjen katte avføring kan jo gjerne ha noe med at det er avføring og ikke mat, tror nokk jeg også hadde spydd hadde jeg spist avføring. :wink:

Skrevet
Vel det var iallefall en sånn på lydighetskurset som sa det! :?

Om noen har fortalt deg det, så er det på tide at den personen sjekker opp litt hva han uttaler seg om... Det er IKKE giftig, men det som ofte kan skje når hunder eter det er at de kan få makk/bendelorm. Og som Lazita sreiv så skal man være forsiktig med å gi hunden kattefor fordi der er for mye proteiner i det og det igjen kan føre til allergi hos hunden. Eg har og hund som gjerne spiser avføringen til kattene og har aldri klart å venne den av med det... Må bare passe ekstra godt på for hunden eter det med kvar en mulighet.

Skrevet

Det var det også mente, men kanskje ikke i all mat? Fordi Kristina bruker det jo som belønning .... :?

Som jeg skrev tidligere her hunden dauer ikke av å spise kattemat, men ja de finnes noe som vi kaller proteiner i kattematen og mengden av disse proteinene er høyere enn hva den er i hundenmaten.

Derfor er det annbefalt at hunder ikke får kattemat, men setter du frem mat til kattene og hunden stjeler det så er det ikke akkurat verdens undergang heller.

Mine hunder har titt og ofte stjelt kattemat (når vi hadde katt i hus) men har da aldrig tatt skade av det og har aldri blitt syke av det, så noe ekstremt farlig er ikke det om hunden spiser hverken kattemat eller avføring fra katter. :wink:

Skrevet

Som jeg skrev tidligere her hunden dauer ikke av å spise kattemat, men ja de finnes noe som vi kaller proteiner i kattematen og mengden av disse proteinene er høyere enn hva den er i hundenmaten.

Derfor er det annbefalt at hunder ikke får kattemat, men setter du frem mat til kattene og hunden stjeler det så er det ikke akkurat verdens undergang heller.

Mine hunder har titt og ofte stjelt kattemat (når vi hadde katt i hus) men har da aldrig tatt skade av det og har aldri blitt syke av det, så noe ekstremt farlig er ikke det om hunden spiser hverken kattemat eller avføring fra katter. :wink:

Bra at det ikke er giftig - får bare leve med oppkastet da :)

Skrevet

Bra at det ikke er giftig - får bare leve med oppkastet da :)

ja enten det eller å plukke av hunden kattebæsj spisingen det går jo an det då.

har jeg klart å få mine hunder til å slutte å gå i bosset så klarer du sikkert fint å få hunden til å holde seg unna avføring etter katter også.

mine hunder kan jeg bare si usj til når de snuser på en annens avføring så bare går de videre så det er jo mulig å lære opp hunden til ikke å spise det. :wink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...