Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør du for å etablere ønsket respons i utfordrende situasjoner?


ida

Recommended Posts

Tenkte jeg skulle prøve å fomulere noen tanker, etter å ha fulgt noen tråder de siste dagene der ulike synspunkter på grensesetting/avstraffelse i ulike situasjoner, har dukket opp. For å gi et innblikk i bakgrunnen for mitt syn, kommer jeg med noen eksempler som ikke dreier seg om hund.

Det er forbudt å gi barn fysisk avstraffelse. Det er risikosport å undergrave barna med spydigheter, trusler, kjefting og annen respektløs atferd. Ønsker du at barna dine skal vokse opp til å bli velfungerende, selvstendige mennesker, lærer du dem sosiale ferdigheter og bygger selvtillitt, ved å være annerkjennende og inkluderende. Hvis barnet ditt blir traumatisert på noen måte, ville du vel aldri "kurere" det med å straffe det? F.eks. Gutten din har fått juling av noen store gutter på skoleveien flere ganger. En dag ser ham dem (eller noen som likner) og tar en stein og kaster den på en av dem. Du ser det hele og fillerister gutten din. Tror du det hjelper? Mål: Du skal være trygg på at gutten din sin skolevei er trygg for både ham og andre!

Når du skal temme en hest, eller ri den inn, gjør du deg fortjent til hestens tillitt, ved å møte den der den er, og fader inn de kjedene som er nødvendig for å kunne bruke hesten. Hvis hesten din blir traumatisert på noen måte ville du vel aldri "kurere" den ved å straffe den? F.eks. Hesten din blir skikkelig skremt av en sykkel som velter i det du passerer den og går "bananas" bare den ser en sykkel etter dette. Ville du spore og piske hesten din forbi en sykkel og tro at det hjelper? Mål: Du skal være trygg på at dere kan møte sykler med slakke tøyler og slapp kjeve!

Og så får du en hund........

Her hadde det vært interessant å se om det kom inn noen tenkte (eller erfarte) eksempler på problemstillinger dere har med situasjoner med hunden deres og hvordan dere ville løse dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund har ett eller annet med biler. Vet ikke om hun er redd/heit/jager eller hva hun driver med, men hun hopper hvertfall etter dem. Jeg kunne sikkert nappet til med et strupehalsbånd, kløpet henne i øret eller noe sånt noe o tvunget henne til å fortvinge reaksjonen sin, men jeg vil heller at hun skal bli trygg på bilene. Eller slutte å jage dem, det er samme for meg hva hun driver med så lenge hun lærer å slutte med det ;) Så jeg gir henne sittkommando, og masse godbiter når det kommer bil. Og later som ingenting.

Var det noe slikt du tenkte på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ble hjernetrim detta.. ;)

her er en situasjon jeg og ask befant oss i for noen mnd tilbake:

Vi var på tur og ruslet langs fortauet. det var lørdagskveld og egentlig altfor seint til å lufte hunden alene. mørkt var det å.plutselig kommer det en bil ut av intet med en fart som absolutt ikke sa seg enig i 40km skiltet i veikanten. føreren av bilen spiller så høy musikk at jeg er sikker på at alle i husene rundt våknet. den tok en skarp høyresving, skrenest med en lyd som ikke lignet noe, og forsvant. Jeg og ask gikk videre, jeg iakttok han, men det så på det tidspunktet ikke ut som han hadde blitt redd.

men neste dag måtte vi igjenn passere stedet, og det sto en del bilder der, siden dette var utenfor den lokale pizza-resturanten. Ask nøler og jeg ser det, og senker farten. Han setter seg. stritter mot med hele kroppen da jeg forsiktig legger vekt på båndet. Hadde jeg bare dradd han videre her, eller nykket han i båndet til han kom seg forbi bilene hadde jeg ike løst noen ting. Han ville tvert i mot bare blitt enda reddere. vi brukte en og en halv time tilsammen den dagen med de bilene. brukte godbiter å hev de vesidenav bilene, roste rolig når han tok dem. jeg gikk bort til bilene og snakket til dem, og tok på dem så han skjønte at det egentlig ikke var farlig. Til slutt kom vi frobi bilene, og ask var ikke like redd lenger. men han er fremdeles skeptisk til å passere biler på nært hold, men har ingenting i mot å kjøre bil. Slik vi trente denne dagen trener vi enda. mange av turene våre går til parkeringsplasser med masse biler.

vet ikke helt om det var slik du så for deg svarene, men skjønte ikke helt hva du spurte etter :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ble hjernetrim detta.. ;)

vet ikke helt om det var slik du så for deg svarene, men skjønte ikke helt hva du spurte etter :D

Hjernetrim er lurt, har jeg hørt. He he..

Utgangspunktet for tråden var at det har kommet fram litt forskjellige synspunkter på grensesetting/ avstraffelse i forskjellige tråder. Ville gjerne se eksempler på hvordan effekt dere har, eller ønsker å ha, ved bruk av ulike metoder. Så ditt svar var midt i blinken, det. Burde kanskje klargjøre dette i tråden. Redigerer litt, jeg. :rolleyes:

Lurt det du gjorde med biler, syns jeg :D .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs veldig...i situasjonen med Ask så ville jeg høyest sannsynlig bare dratt med meg bikkja eventuellt sluppet båndet og gått videre så fikk han komme etter hvis han tok til fornuft..Det er alltid en fare for at man kan bekrefte frykten til bikkja ved¨å "dille" for mye med han...Jeg skal tenke ut et mer fornuftig svar når jeg kommer hjem fra jobb ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kommer med et eksempel med hest jeg, der straff i gitt situasjon ikke løste noe:

Billy, en av sportsponniene ved ridesenteret hadde begynt å bråstoppe å rygge bakover. dette kunne enten være i full galopp eller i de andre gangartene. etter en del knall og fall ble billy tatt ut av rideskolen for at de skulle få bukt med ryggingen hans. Det de gjorde, og det de fikk alle elevene som i ettertid red han til å gjøre, var å piske å sparke helt til han gikk framover igjenn. stakkars billy, ble jo bare værre å værre. til slutt ble han tatt helt ut av skolen og satt ut for salg. Nå var det opp til forvertene og ri han, ellers fikk han ikke mosjon. jeg og min daværende bestevenn i stallen bestemte oss for at vi skulle droppe alt som het pisk og spark, og heller slakke helt på tøylene og lette rumpa litt opp fra salen de gangene han bråstoppet å rygget. på dette tidspunktet hadde billy også lagt inn både bukking og sparking i ryggingen sin. Det tok tid, lang tid, men til slutt etter måneder med jobbing og tillitstrening med billy, var han igjen den fødte ridehest. Vi viste va vi hadde utrettet med han til ledelsen på senteret å han ble igjenn satt inn i skolen. Der fortsatte stoppingen, piskingen og sparkingen. Billy ble igjenn satt over på meg og vennina mi, og etter at vi igjenn hadde jobbet utelukkende uten pisk og straff i lang tid, ble han solgt til privat bruk. vi fikk aldri mer tilbakemeldinger om at han stoppet, steilet eller bukket. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

;) Det må da ha vært noen usedvanlige store kronidioter på det ridesenteret? Unnskyld at jeg sier det men :D

Å slakke på tøylene (og ev.lene seg fremover hvis man rir) er "det eneste" som virker på hester som rygger, det er allmenn kjent i trav miljøet i det minste... Like elementært som å gi ut på tommen når hesten er redd for biler feks..

Men til trådstarters spørsmål. Det som skiller hunder fra barn og hest er at hesten er stor og dermed livsfarlig hvis den får panikk og barna kan etterhvert fortelle hvordan ting føles. Hunder derimot er sin egen værste fiende, de responderer ofte svært bra på å bli straffet fysisk (i motsetning til hesten som reagerer med flukt) og de oppfører seg jo rett etterpå som om de forguder deg i motsetning til barna som hyler og skriker og gjerne løper inn på rommet sitt. Altså det får ingen negative konsekvenser for eier og tilsynelatende ingen for hunden (som jo er den eneste arten som liker å bli straffet iflg veldig mange) og dermed er det ikke verdt å reflektere mer over... Med mindre man en dag plutselig sitter med en hund som ikke gir den ventede responsen eller som lar seg ødlegge totalt. Eller den dagen hunden plustelig lar det gå utover poden...Men da er det jo stort sett bikkja det er noe i veien med... :rolleyes:

I de fleste situasjonen som er nevnt hadde jeg som sagt bare dratt hunden med meg med en positiv og selvfølgelig mine (jeg har belger...), med mindre frykten allerede var befestet.Da ville jeg ha jobbet med å gjøre den mer selvsikker før jeg igjenn lot den møte hva det nå var den var redd for og da ville jeg latt den nærme seg i sitt tempo og brukt små økter av gangen.

Eks:hunden er redd for en tunnel.

Jeg trener ev balanse, spor og miljø med den før jeg tar den med på samme plassen og lar den bare løpe rundt som den vil en stund. Jeg lar den eventuellt få et godbitsøk rundt tunnelen el i nærheten før jeg gir meg for dagen..Neste dag setter jeg meg kanskje oppå tunnelen når hunden løper rundt å snuser etc..jeg lokker den aldri med godbiter, jeg prøver aldri å presse den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
    • Jeg ble anbefalt Trikem MaxRelax (Hööks) for å lindre stress. Er selv litt skeptisk til å gi melatonin på dagtid, men folk skryter av produktet. Ashwaganda skal også ha vitenskapelig dokumentert effekt mot stress i hunder.  Lavendelduft er dokumentert å ha effekt. Veterinærklinikken vår bruker det konsekvent. Omega-3  tilskudd i riktige doser er visst supert mot det meste, inkludert stress.  L-theanin isolert fra grønn te e dokumentert effektivt.  Kamille og vendelrot påstås å hjelpe, men er ikke studert nok til å kunne kalle det dokumentert effektivt ennå.  MaxRelax inneholder magnesium, men dersom du er som meg og ønsker holde melatonin til kveld og natt, så er det viktig å gi riktig form av magnesium på morgenen, hvor -glycinat er mest skånsomt for magen og -sitrat er et billigere alternativ. Unngå andre former, fordi de har lav biotilgjengelighet sett mot laksativ virkning.  Å trene stresset hund er fåfengt. Ingenting fester seg for den er bare opptatt av å komme seg ut av situasjonen. Å bruke tid på å la hunden roe seg ned i situasjonen er mer teoretisk enn praktisk, mener jeg. En kan sitte en time og slappe av og vibbe zen og gni på ører og stryke som valpemor slikker valpene gi den T-strokes massage og hunden roer seg ikke ordentlig ned i det hele tatt - kun midlertidig mens en stryker på den - og så spretter den på få sekunder rett opp i skyhøyt stress på den minste trigger, som at en beveger seg for å begynne trene på å forlate den alene. Min blir kumulativt stresset av å trene fører ute av syne. Han blir ikke beroliget og begeistret av at jeg kommer tilbake med ros og glede og belønninger og er imponert av ham. Han blir mer og mer engstelig for hver repetisjon og fokuserer på det at jeg forsvinner ut av syne mer enn å føle mestring av sin egen impulskontroll - slik han gjør i *leave it* med mat, hvor han tydelig er stolt av å mestre og synes belønningen er verdt det. Han er mer opptatt av at vi må være sammen enn hva han kan få ut av å tilbringe sekunder fra hverandre. EN repetisjon av fører ute av syne er alt min er villig til å kjempe litt kamp med seg selv for å tåle at jeg utsetter ham for. Det finnes tross alt andre veier til godis og lek og ros og kos. No need for that abusive abandonment crap behavior ^^ ..så jeg har ingen treningstips utover kosttilskuddene for å få til å trene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...